Arne Sortevik (FrP): Jeg har et spørsmål
til utdanningsministeren:
«Kvalitetsreformen
av høyere utdanning omfatter også overgang
til bokstavkarakterer
med fem beståtte trinn, A-E, og F for
stryk. Dette er også i tråd med European
Credit Transfer System (ECTS) som gjør
utveksling og sammenligning
lettere. Men en overgang fra tallkarakterer
med tiendedeler og 31 ulike
beståttkarakterer til fem bokstavkarakterer
kan resultere i likebehandling av
studenter med svært ulikt resultat.
Hva gjør statsråden
for å sikre at innføring
av bokstavkarakterer
ikke medfører tilfeldig
behandling?»
Statsråd Kristin Clemet: Spørsmålet
om hvilke vurderingsuttrykk
som skal brukes i høyere utdanning,
har ikke vært lovregulert
før i forbindelse med Kvalitetsreformen.
Det er tidligere blitt brukt ulike
karakterskalaer – den
vanligste har vært skalaen
fra 1,0 til 4,0, som med tidelsintervaller har gitt 31 ulike
beståttkarakterer. Bruken av denne
karakterskalaen
har variert mellom fag og studiesteder,
og mange har i praksis brukt bare en mindre del
av skalaen.
Nytt karaktersystem
er innført ut fra ønsket om
et enklere og mer samordnet
system for karaktergivning
i norsk høyere utdanning.
En av målsettingene
er at samme karakter i større
grad enn tidligere skal være
et uttrykk for en felles forståelse
av hvilket nivå kandidatenes
prestasjoner ligger på,
enten det er norske eller utenlandske
læresteder eller
arbeidslivet som skal vurdere
det.
Universitets-
og høgskolerådet
har utarbeidet generelle,
kvalitative beskrivelser
for de nye karaktertrinnene som
de anbefaler universiteter
og høyskoler å legge
til grunn. Samtidig må konkretiseringen
av hva som kjennetegner besvarelser
som kvalifiserer til de
ulike karaktertrinn, forankres
i fagmiljøene. Her har de nasjonale
fakultetsmøtene
og fagrådene, som skal samordne
høyere utdanning og forskning
innenfor sine fagområder,
vært viktige organer.
I forhold til tidelsskalaen gir det
nye karaktersystemet en
grovere rangering av studentenes
kunnskaper. Vurderingen
av kunnskap innebærer et
element av subjektivt skjønn.
Bruken av en karakterskala
med tidels trinn kan gi inntrykk av en sikkerhet
i vurderingen av kandidatene som
kan diskuteres. En mindre
nøyaktig angivelse
av studentenes prestasjoner
vil derfor kunne resultere
i en like riktig og rettferdig vurdering
av studentenes innbyrdes
prestasjoner.
Institusjonene
har fått fullmakt til å fastsette
hvilke kriterier som skal legges
til grunn for rangering av studentene
for opptak til videre studier.
Når det gjelder studier der mange
ikke kommer inn, oppstår det alltid
et dilemma ved valg av kriterier.
Jeg forutsetter at institusjonene
selv velger kriterier ut fra hensynet
til at de faglig beste studentene
skal gå videre, men uten å oppmuntre
til lengre anvendt studietid.
Samtidig er det viktig at opptakskriteriene
har legitimitet blant søkere
og i fagmiljøene.
Etter loven er det institusjonenes
ansvar å praktisere det
nye karaktersystemet
slik at det virker rettferdig mellom
studentene og tjener til å fremme
faglig kvalitet. Departementet
har bedt Norges forskningsråd
forestå en omfattende
uavhengig evaluering av
Kvalitetsreformen, der
også effektene av nye evalueringsordninger
vil bli gjennomgått. Stortinget
har bedt om å få seg forelagt resultatene
når reformen har virket i
tre år, og det vil bli gjort.
Arne Sortevik (FrP): Jeg takker for svaret.
For dem som er ute i utdanningssystemet
i dag, er det jo klart at situasjonen
som bl.a. er omtalt i Bergens Tidende
for litt siden, om ren loddtrekning,
oppfattes som alt annet enn rettferdig.
Det er også slik at i forbindelse med
St.meld. nr. 27 for 2000-2001, om nettopp kvalitetsreform
av høyere utdanning, ble
det sagt noe under komitebehandlingen.
I en merknad fra Fremskrittspartiet
og Høyre ble det understreket
i forbindelse med karakterer:
«Disse
medlemmer vil understreke
at ønsket om «etterprøvbarhet» og
likebehandling av studentene også forutsetter
et system som ivaretar studentenes mulighet
til å klage over evalueringen
på en tilfredsstillende
måte.»
Loddtrekning gir ikke mulighet
for etterprøvbarhet
og slett ikke likebehandling.
Hvordan vil statsråden i
tiden frem til man får denne evalueringen – for
det vil det jo gå litt tid før man får – følge
opp denne presiseringen,
som Fremskrittspartiet og
Høyre faktisk var enige om?
Statsråd Kristin Clemet: Jeg tror vi står overfor
to typer problemer her. Det ene er
knyttet til visse ulemper ved en overgang
fra et karaktersystem til
et annet. Jeg erkjenner at det kan
være slike ulemper, og noen studenter har
jo reagert, de følte at det gamle
karaktersystemet
var bedre enn det nye. Det vil alltid kunne
være slike omstillingsproblemer.
Jeg mener at de omstillingsproblemene må veies
mot de store fordelene studentene
vil ha av at vi får et karaktersystem
som gjør det mye enklere både
for arbeidsgivere og utdanningsinstitusjoner
både i Norge og i andre land å tolke
studentenes kvalifikasjoner
for videre arbeid og utdanning.
Det andre settet av problemstillinger
her er det som representanten
Sortevik mer presist er inne på,
nemlig opptak til høyere
studier, altså ikke opptak
til grunnutdanningen, som
vi regulerer nasjonalt,
men hvor institusjonene
selv bestemmer opptakskriterier
når det er oversøkning. Dette
er opp til institusjonene.
Jeg registrerer det representanten
Sortevik sier om en type av inntaksreglement,
nemlig loddtrekning. Jeg for min del
vil bare gjenta det jeg sa i mitt første svar,
at det er viktig at institusjonene
finner frem til opptaksreglementer
som har legitimitet, samtidig
som de ikke appellerer til en senere progresjon
enn nødvendig.
Arne Sortevik (FrP): Slik jeg oppfatter det,
er ikke situasjonen som er beskrevet
i eksemplet fra Bergen, enestående.
Det er tvert imot slik at flere institusjoner
i samme situasjon, altså med
oversøkning til høyere
grad, vurderer å løse problemet
sitt med loddtrekning.
Vil statsråden
gi institusjonene
anbefalinger eller
retningslinjer om å etablere
vurderinger i tillegg til
ren bokstavkarakter der
bokstavkarakterene
alene åpenbart ikke gir en sortering
som er etterprøvbar, og som
sikrer likebehandling?
Statsråd Kristin Clemet: Det har vært forutsatt,
og det er et forskriftsutkast på høring
som eksplisitt fastslår, at
institusjonene
selv skal bestemme opptakskriterier
når det gjelder videre studier,
altså ikke selve grunnutdanningen
i høyere utdanning. Jeg synes
ikke det er riktig at jeg intervenerer
i forhold til hva institusjonene
gjør her, men jeg regner med at institusjonene
selv gjør seg erfaringer nå,
bl.a. ut fra det eksemplet representanten
Sortevik var inne på. Jeg synes
selv at jeg har gitt uttrykk for noe som er viktig
og betydningsfullt i svaret
mitt, nemlig at det er viktig at slike
opptaksreglementer
også har legitimitet.
Presidenten: Det er mer Sortevik lurer på i dag.