Heidi Sørensen (SV): Jeg har et spørsmål til fiskeriministeren:
«Ifølge Finnmark Dagblad
har Kystverket valgt å innføre påbudte
seilingsleder for farlig trafikk kun på strekningen fra
Nordkapp til grensen til Russland. Langs resten av kysten
er det fritt fram for oljetankerne til å velge seilingsleder
nærmere land. Kystverkets begrunnelse er at normaltrafikken
går lenger ut enn 12 nautiske mil, og at det derfor ikke
er behov for seilingsleder.
Er statsråden enig i at det er klokt å la
oljetankerne selv få bestemme hvor
nært kysten de vil gå?»
Statsråd Svein Ludvigsen: For det første er jeg litt overrasket
over at dette kommer som en overraskelse gjennom et oppslag i Finnmark
Dagblad. Dette har jo vært diskutert i mange sammenhenger.
Det er ikke et entydig svar på om
skipsfart med farlig last skal gå lengst mulig ut fra kysten.
Utvidelsen av territorialfarvannet ved årsskiftet er et
viktig tiltak, og det gav oss det handlingsrommet som skulle til
for å få økt kontroll og regulering av
den økende trafikken. Seilingsleder er et av
flere tiltak som Regjeringen har iverksatt, slik det har vært
redegjort for ved mange anledninger her i Stortinget, og som vi
har fått positive tilbakemeldinger fra Stortinget om.
Kystdirektoratet har så med virkning
fra 1. januar 2004, som vi har sagt mange ganger i Stortinget, fastsatt ny
forskrift om påbudte seilingsleder i territorialfarvannet
for skipstrafikk som representerer en miljørisiko på strekningen mellom
Vardø og Nordkapp.
Forskriften fastsetter minimumsavstand fra
kysten for farlige og forurensende transporter. Det er selvfølgelig fritt
for fartøyene å gå lenger
ut enn denne minimumsavstanden.
Det er på strekningen Nordkapp–Vardø at
tankskipstrafikken til og fra Nordvest-Russland har seilt nærmest kysten
opp til nå. Det har derfor vært ansett som viktigst først å etablere
en minimumsseilingsavstand på denne strekningen.
Lenger vest og sydover har trafikken
erfaringsmessig seilt lenger ut fra kysten enn den strekningen som
jeg nevnte i sted. Vest av Lofoten og Vesterålen
og ved Stad går trafikken noe nærmere land, men
de fleste seiler utenfor territorialgrensen, dvs. lenger ut enn
12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Fra Røst og til Stad
seiler skipene erfaringsmessig godt utenfor territorialgrensen.
En eventuell etablering av påbudte
seilingsleder i territorialfarvannet for risikotransporter vest
og syd for Nordkapp på de strekningene hvor trafikken erfaringsmessig
kommer nærmest land, vil være et viktig element i
de vurderingene som Fiskeridepartementet og Kystverket arbeider
med når det gjelder innføring av seilingsleder.
Vi finner det imidlertid helt nødvendig å gjøre
en grundig jobb, som sikrer at vi iverksetter tiltak som gir en
god effekt, alle forhold tatt i betraktning.
Derfor tar vi sikte på når
vi legger fram stortingsmeldingen om oljevern i løpet av
2004, å komme tilbake til en nærmere vurdering
av disse spørsmålene, bl.a. knyttet til seilingsleder
i eller utenfor territorialfarvannet.
Heidi Sørensen (SV): Overraskelsen var ikke at seilingsledene
ble innført, men at de ble innført bare
fra Vardø og til Nordkapp. Jeg tror mange av oss har tenkt
at når det først skulle skje, skulle man også ta
med de to områdene som statsråden selv nevner,
som har vært utsatt for trafikk som har gått nær
kysten, nemlig Røst og Stad.
Jeg forstod også Kystverket
dit hen at man ikke trengte seilingsleder andre
steder, og jeg er derfor glad for at statsråden nå sier
noe annet, at spørsmålet om seilingsleder også utenfor
Lofoten og utenfor Stad vil bli vurdert videre. Jeg ser da fram
til å få den bebudede stortingsmeldingen. Vi får håpe
at den kommer tidlig i 2004 og ikke sent i 2004, for det
er klart at dette vedrører spørsmål som
fort kan bli akutte, og som et minimum bør vi vel ha som
målsetning å få de seilingsledene på plass
før neste vintersesong.
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg er enig i at vi bør få lagt
fram den stortingsmeldingen så tidlig som mulig, men samtidig
er det omfattende og kompliserte problemstillinger, som Stortinget
og Regjeringen er enige om, som bør belyses der. Derfor
synes jeg det er viktig at vi bruker den tid som er nødvendig,
slik at vi får en kvalitativt god melding som legger et
løp for en framtidig oppskalering av tiltak, hvis det er
det vi kommer fram til. Her oppfatter jeg at vi er enige: Vi vil
gjerne ha det tidlig, men det skal samtidig være
kvalitet.
Så er det da slik at vi vurderer seilingsleder,
og noe av det vi har funnet nødvendig å vurdere
før en innføring i andre soner, er hvordan
vi skal oppveie dette med reaksjonstid, som har noe med hvor nær
vi er i forhold til strømforholdene, sannsynlig drivbane
for forurensning m.m. Dette er kompliserte problemstillinger
som jeg synes det er viktig at vi får bedømt før
vi fører trafikken videre. Vi har gjort et skikkelig arbeid
for det området der dette er innført. For øvrig
er beredskapen meget høy langsmed kysten på denne
trafikken, uavhengig av hvor farleder og grenser måtte
gå.
Heidi Sørensen (SV): I den siste uken har vi vært vitne
til et tragisk skipsforlis som også har medført
at menneskeliv har gått tapt. Når det gjelder
den tragedien, har vi også fått med
oss at skipet førte for så vidt beskjedne 500–600
tonn olje, og vi har også sett hvilke relativt
omfattende problemer en så liten mengde olje
har hatt. Vi har også sett norsk oljevernutstyr
som ikke har vært i stand til verken i noen
særlig grad å begrense skaden eller
til å få oljen opp av vannet, selv om vi har hatt
bortimot optimale forhold, blikkstille og greit vær, for å kunne
operere det utstyret vi har.
Er statsråden fornøyd
med den beredskapen vi har for oljevern på kysten, og som
vi nå på tragisk vis har fått en liten
test på i forbindelse med det tragiske forliset utenfor Bergen?
Statsråd Svein Ludvigsen: Jeg tror det er for tidlig å ta en
evaluering av dette. Vi må konstatere
at rutinene og ressursene var til stede. Vi må konstatere
at ethvert oljeutslipp er et problem å håndtere.
Kvaliteten på oljen, strøm, vær, klimatiske
forhold spiller inn, og selvfølgelig hvor omfattende oljemengden
er. Så evalueringen tror jeg vi skal utsette. Jeg tror alle
parter er tjent med at vi tar evalueringen etter hvert,
og vi må se på hvordan de enkelte aktørene,
IUA-ene og Kystverkets beredskapsavdeling har fungert.
Men jeg har lyst til å si allerede
nå at jeg er imponert over den innsatsen som våre
folk i Kystverket har gjort i denne jobben, og også over alle
de andre som har vært engasjert i dette. Jeg
tror at vi skal la dem få lov til å fullføre
arbeidet, og så skal vi evaluere det.
Men den innsatsen som folk har gjort i et særdeles dramatisk
og tragisk tilfelle, er beundringsverdig.
Presidenten: Spørsmålene 17
og 18 er allerede besvart.