Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg har et spørsmål til vår ærede
landbruksminister:
«Grensehandelslekkasjen for økologiske
varer øker. Mens man må lete med lys og lykte etter
miljøvarer i norske butikker, tilbyr svenskene
et stort utvalg innen kjøtt-, meieri- og bakervarer
i tillegg til et antall pleieprodukter. Til tross for betydelig
støtte til økologisk produksjon
selges mellom 60 og 80 pst. av kjøttet og melka
i Norge som ordinære butikkvarer.
Hva vil statsråden foreta seg i saken?»
Statsråd Lars Sponheim: Jeg er ikke kjent med at grensehandelen
i noen vesentlig grad er knyttet opp mot økologiske
varer. Det er imidlertid min klare holdning at norske
forbrukere, på samme måte som forbrukerne
i våre naboland, skal ha anledning til å velge mellom
et mangfold av ulike matvarer og -kvaliteter, herunder økologiske
produkter. Det er en målsetting at 10 pst. av
jordbruksarealet skal være økologisk
drevet innen 2010, forutsatt at det er et fungerende marked
for økologiske produkter. Dette målet legges til
grunn for departementets arbeid.
Fra det offentliges side arbeides
det derfor aktivt mot alle ledd i verdikjeden for å øke både
produksjon og omsetning av økologiske
varer. Som representanten Hedstrøm påpeker, ser
det fremdeles ut til at utviklingen på markedssiden er
den største flaskehalsen for ønsket
utvikling. Vår innsats er derfor i økende grad
blitt fokusert mot å løse denne utfordringen.
I dette arbeidet har vi en aktiv dialog med markedsaktørene
for å finne fram til mest mulig omforente og effektive
tiltak. Blant annet mener vi det offentlige har et spesielt
ansvar for å bidra til mer informasjon til forbrukerne
om økologisk landbruk. Dette har vi etter oppfordring
fra markedsaktørene tatt spesielt tak i. Erfaringer
fra høstens informasjonskampanje på TV og på nett
viser lovende resultater når det gjelder forbrukeroppslutning
og markedsinteresse. I 2004 vil informasjonsarbeidet videreføres
og utvikles i dialog med markedsaktørene, og
vil bl.a. kunne legge et grunnlag for at markedsaktører
i større grad kan følge opp med egen produktspesifikk
informasjon. Utover dette er det igangsatt en rekke markedsrettede
prosjekter der hele verdikjeden fra jord til bord knyttes
sammen. Det er også igangsatt flere økologiske
prosjekter innenfor verdiskapingsprogrammet
for mat. Jeg kan også nevne spesielt
at det er innført en midlertidig premieringsordning for
kjøtt med støtte til aktører som bidrar
til at den økologiske kjøttproduksjonen kommer
helt ut til butikkene. Dette er gjort nettopp for å møte
utfordringene knyttet til omsetning av lave produksjonsvolumer
av økologisk kjøtt.
Jeg vil imidlertid understreke at det fra det
offentliges side ikke er mulig å regulere
fram en mer forsvarlig produksjon og omsetning
av økologiske varer. Vi er helt avhengig av markedsaktørenes
innsats og forbrukernes etterspørsel.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for svaret.
Det er ingen tvil om at svenske butikker
har et langt bedre utvalg av miljømerkede økologiske
produkter. Man kan få kjøpt økologisk
frossen pizza, økologisk øl, økologisk
melkesjokolade og lakris, og man kan vaske håret med svanemerket
sjampo og balsam. I Strømstad har man en konsumforretning
som er én av flere hundre miljømerkede
butikker i Sverige som har et vell av utvalg, der også nordmenn
i større grad strømmer til på grunn av
at de ikke får tilfredsstilt sitt behov i norske
butikker i nærområdet. Det man legger merke til – jeg
har selv vært der – er at produktene ikke bare
er lett tilgjengelige, men de har et fristende utseende og en god
smak. I Sverige, for å ta et eksempel, er 20 pst.
av det totale antall liter melk som selges, økologisk melk.
I Norge tror jeg det ligger mellom 1 pst.
og 2 pst. Det er jo et bevis på at svenskene har
hatt suksess. Er det ikke nå på tide
at vi i Norge, hvis disse informasjonsprogrammene og premieringstiltakene
som statsråden nevnte, ikke har det tilsiktede
resultat – dette er jo ikke et nytt problem, da
vi behandlet landbruksmeldingen i 2000, var jo dette et kjent problem – nå forsøker å gå nye
veier for å få resultater?
Statsråd Lars Sponheim: Jo, jeg tror vi er helt avhengig av å gå nye
veier, for vi har ikke suksess med å få opp
den forbruksøkningen for økologiske produkter
som vi ønsker. Nå er det slik at vi produserer
mange økologiske produkter, men det er også slik
at norske forbrukere ikke etterspør
disse i stor nok grad. I alle fall burde vi solgt mye
mer som økologiske produkter. Det kan være mange årsaker
til dette. Vi har nok en mistanke om at en del av omsetningskanalene – de
store foredlingsleddene – ikke er helhjertet
i sin interesse av å markedsføre
og bringe dette fram til butikkene. Jeg er også helt
enig i at vi har et for dårlig tilbud rundt omkring i de
dagligvarebutikkene vi bruker. Det arbeider
vi med, og det gjør også at vi når
vi til våren skal ha forhandlinger om jordbruksavtalen,
kommer til å fokusere på hele den økologiske
siden for å se om vi ikke her må flytte
virkemidler og trykk over på det å få økologiske
produkter ut i butikkene.
Det kan være – om
jeg skal gjøre meg en refleksjon om
hvorfor Sverige og kanskje også Danmark
ligger foran oss når det gjelder dette, og det er nok rett – at
spennvidden mellom økologisk produksjon
og den tradisjonelle landbruksproduksjonen, som er klart mer industrielt preget
i de landene, gjør at folk kanskje knytter enda større
tillit til økologiske produkter i de landene enn i den småskala
og lokale matproduksjonen som vi har i Norge i konvensjonelt
landbruk.
Øystein Hedstrøm (FrP): Jeg takker statsråden for tilleggssvaret
og har bare en kort kommentar til dette.
Vi får da se frem mot hva som kommer
av forslag på dette området i samband med jordbruksoppgjøret
og avtalen til våren. Det er betydelige tilskudd og støtteordninger
knyttet til økologisk produksjon i
Norge, og man kan jo da sette spørsmålstegn ved
hvor riktig det er å avsette de store beløpene
til dette, når over halvparten av produksjonen selges som
ordinær vare. Jeg håper jo at man – ikke
minst av hensyn til dem som driver med det, og motivasjonen til
dem som driver med det – finner frem til mer praktikable
løsninger også i Norge, i likhet med
hva man har klart å komme frem til i Sverige.
Statsråd Lars Sponheim: Dette er jeg helt enig i. Vi har lyktes ganske
bra i å øke arealene. Nå er de økologiske
arealene økt til 3,7 pst.
Vi har sagt at det er god økonomi å legge om,
men vi klarer ikke å ordne markedssiden, og norske
forbrukere etterspør ikke nok. Jeg er helt enig
i at det ikke er bærekraftig over tid å satse
så store ressurser på å få fram
en økologisk produksjon, hvis det er sånn at norske
forbrukere ikke vil ha det. Derfor har vi behov for å gjøre
en kraftanstrengelse der,
for det er ingen grunn til å tro at det ikke
skulle være like stor interesse
for dette i Norge som det er hos våre
naboer i øst og syd. Derfor har vi behov for å tenke
litt annerledes og kanskje ta nye grep, og det arbeider departementet
med.