Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Steinar Bastesen til utenriksministeren, vil bli besvart av finansministeren på vegne av utenriksministeren.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har et spørsmål til utenriksministeren, som presidenten sa vil bli besvart av finansministeren:

«WTO-forhandlinger mellom Russland og Norge har ført til reduksjon i toll på fisk til Russland fra 15–20 til 3–4 pst.

Hvordan kan WTO brukes til å få redusert EUs og andre lands toll på norsk fisk?»

Statsråd Per-Kristian Foss: Forhandlingene mellom Norge og Russland som representanten Bastesen viser til, er en del av Russlands tiltredelsesforhandlinger til WTO. Disse forhandlingene er ennå ikke sluttført, og det er derfor for tidlig å si hva som vil bli det endelige resultatet, herunder også hva som blir størrelsen på eventuelle tollreduksjoner.

Når det gjelder å få redusert EUs og andre lands toll på norsk fisk, er dette vesentlig for vårt arbeid i den pågående forhandlingsrunden i WTO. Reduksjon, og på sikt også eliminering, av tollsatsene er en sentral målsetting i forhandlingene om markedsadgang for industrivarer, som også omfatter fisk. For Norge er det derfor svært viktig at reelle forhandlinger i WTO nå videreføres, og at vi kan oppnå et resultat som ikke skyves for langt ut i tid. Vi bidrar aktivt for å få forhandlingene tilbake på sporet igjen.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg har følgende tilleggsspørsmål: Blir Norge møtt med krav om lavere toll på landbruksvarer eller reduksjon av landbruksstøtte når vi fremmer ønsket om lavere fisketoll? Hvordan forholder vi oss til disse koblingene?

Statsråd Per-Kristian Foss: Jeg vil for det første si når representanten i sitt spørsmål viser til forhandlingene med Russland, at disse er jo ikke avsluttet. Vanlig praksis i internasjonale forhandlinger tilsier at konkret informasjon av den typen som det her refereres til, altså prosenttallene som spørsmålet bruker, behandles konfidensielt av forhandlingspartnerne inntil forhandlingene er avsluttet. Derfor kan jeg verken bekrefte eller avkrefte de konkrete tallstørrelsene som det refereres til.

Det er med andre ord for tidlig å si noe om det konkrete resultat av disse forhandlingene mellom Russland og WTO. Derfor er det også vanskelig på det nåværende tidspunkt å påberope seg disse tallene i forhandlinger for Norge innenfor WTO-området. Det er Regjeringens erfaring at alle spørsmål henger sammen med alt når det forhandles om ulike deler av WTO-forhandlingene, men den direkte sammenkobling som spørreren henviser til, er ikke nødvendigvis den riktige.

Steinar Bastesen (Kp): Jeg konstaterer at jeg ikke har fått svar på spørsmålet. Jeg takker jo for det da.

Det er nå en gang slik at i internasjonale forhandlinger, både med WTO og med EU, blir vi møtt med krav når det gjelder landbruksvarer. Men jeg konstaterer, som sagt, at jeg ikke har fått svar på spørsmålet som jeg stilte.

Det andre jeg vil si, er at liberaliseringen av handelen med industrivarer er kommet langt. Når fisk er definert som industrivare i WTO, må det vel bety at også fisketollen står for fall?

Presidenten: Presidenten vil bemerke at takknemlighet er en dyd. Men det er første gang presidenten har hørt at den har vært drevet så langt at man har takket for at man ikke har fått svar.

Statsråd Per-Kristian Foss:     Det har en naturlig sammenheng med at det å svare på hva som foregår i forhandlinger som ikke foregår, kan være vanskelig. Spørreren stiller spørsmål om hva som vil skje i de kommende WTO-forhandlinger. Som kjent er vi nå i en prosess hvor partene tar sikte på å tilpasse sine krav slik at det muliggjør en gjenopptakelse av prosessen.

Det er ikke ukjent at Norge er blant de land som utsettes for en del kritikk for sin høye beskyttelsestoll på landbruksvarer fra en del av industrilandene, for ikke å snakke om en stor gruppe av u-landene. Så at landbruksvarer er et tema i WTO-forhandlingene, er ingen spesiell nyhet, men det gjelder jo ikke bare for Norges vedkommende.