Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:22:13]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til miljøvernministeren:

«Norge har ratifisert Århuskonvensjonen om retten til miljøinformasjon, og Stortinget vedtok i fjor en ny lov, miljøinformasjonsloven (Ot.prp. nr. 116 (2001-2002)), som trådte i kraft f.o.m. 1. januar i år.

Kan SFT etter denne loven nekte offentligheten innsyn i hvilke kjemikalier som slippes ut ved Snøhvit, og hvordan har statsråden i så fall tenkt å sørge for å få håndhevet og verifisert målet om nullutslipp fra anlegget?»

Statsråd Børge Brende [12:22:44]: Den nye miljøinformasjonsloven og samtidige endringer i produktkontrolloven innebærer at allmennheten er gitt en utvidet rett til informasjon om miljøet både fra offentlige organer og fra offentlige og private virksomheter, som også representanten var inne på.

I utgangspunktet vil informasjon om utslipp av ulike stoffer fra en virksomhet være miljøinformasjon som allmennheten har rett til å få innsyn i. Fra denne hovedregelen finnes det imidlertid unntak. Blant annet kan det gjøres unntak fra innsyn for opplysninger som er underlagt taushetsplikt, f.eks. fordi det gjelder forretningshemmeligheter. Offentliggjøring av et produkts nøyaktige sammensetning kan være en slik forretningshemmelighet. Unntak fra hovedregelen om innsyn må i så fall alltid begrunnes.

I sin søknad om utslippstillatelse til Statens forurensningstilsyn har Statoil oppgitt hvilke kjemiske produkter de ønsker å benytte i sin virksomhet på Snøhvit, og forventede utslipp til sjø av disse. Denne søknaden har vært på høring. I høringen ble det fremsatt krav om at det må gis nærmere detaljerte opplysninger om de kjemiske produktene som benyttes. I forbindelse med oversendelsen av høringsuttalelsene til Statoil bad derfor SFT Statoil om å gjøre informasjonen tilgjengelig for høringsinstansene, f.eks. gjennom offentliggjøring av HMS-datablad for de aktuelle produktene. HMS, altså helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladene, gir bl.a. informasjon om innhold av stoffer i produktene og helse- og miljøfare knyttet til disse. Som en følge av dette har Statoil nå lagt ut de aktuelle HMS-databladene på sin hjemmeside, som gir mer uttømmende informasjon.

Regjeringens målsetting om nullutslipp fra petroleumsvirksomheten innebærer at det som hovedregel ikke skal slippes ut miljøfarlige stoffer, og at man skal minimere risikoen for miljøskade forårsaket av utslipp av andre kjemiske stoffer. Gjennom sin behandling av utslippstillatelser fra petroleumsindustrien har SFT god kunnskap om utslippsforhold. Arbeidet med nullutslipp blir fulgt opp gjennom operatørenes årlige utslippsrapportering og som en del av tilsynsarbeidet til SFT. Selskapenes årlige rapportering til SFT inneholder informasjon om hvilke stoffer eller kategorier av stoffer som slippes ut til miljøet, og er offentlig tilgjengelig.

Dersom det rettes en forespørsel til SFT om ytterligere informasjon, vil denne bli vurdert av SFT. Vedtak vil eventuelt kunne påklages til Miljøverndepartementet. Som nevnt vil informasjon om utslipp av kjemikalier som hovedregel være offentlig tilgjengelig informasjon.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:25:28]: Jeg vil først takke statsråden for svaret. Jeg vil også i tillegg gratulere han med Sellafield-seieren, selv om jeg synes det er litt paradoksalt at det synes som om vi har bedre kontroll med utslipp i England enn det vi har i Norge.

Jeg ser poenget med den generelle informasjonen som er gjort tilgjengelig fra SFT, men dette er et spesielt tilfelle, og det må være mulig for allmennheten å få vite eksplisitt hvilke kjemikalier som slippes ut ved Snøhvit-feltet. Kan statsråden bekrefte at den typen informasjon, om kjemikaliene som slippes ut ved Snøhvit, nå vil bli gjort tilgjengelig for offentligheten, i tråd med det som er intensjonen bak både Århuskonvensjonen og den nye miljøinformasjonsloven?

Statsråd Børge Brende [12:26:22]: Først vil jeg takke for at representanten også understreker viktigheten av at Storbritannia i dag har fastslått at de vil slutte med sine radioaktive utslipp av technetium 99 fra Sellafield.

Jeg synes, med all respekt, at representantens sammenligning her i forhold til hva som skal gis av informasjon om bruk av kjemiske stoffer, ikke var helt god – i hvert fall ikke når jeg også i mitt svar til representanten fastslo at Statoil nå har imøtekommet henvendelsen fra SFT om å gjøre tilgjengelig informasjon som tidligere ikke var tilgjengelig, også informasjon som ikke var tilgjengelig på det tidspunkt representanten stilte spørsmålet. Helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladene gir bl.a. informasjon om innholdet av stoffene i produktene og helse- og miljøfare knyttet til disse. Dette er nå lagt ut på Statoils hjemmeside.

Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:27:31]: Jeg er glad for at statsråden er såpass tydelig på at denne typen informasjon nå skal offentliggjøres. Jeg vil derfor stille statsråden et spørsmål: Har han tenkt å følge opp denne praksisen når det gjelder håndhevelse av miljøinformasjonsloven – at utslipp av kjemikalier og den eksakte sammensetningen av disse skal gjøres tilgjengelig for offentligheten – i og med at dette er en sak som kan danne presedens videre for hvordan man skal tolke og forstå loven som trådte i kraft fra 1. januar i år?

Statsråd Børge Brende [12:28:11]: Det er helt riktig at Miljøverndepartementet har lagt stor vekt på at man skal bli kjent med de rettighetene med hensyn til miljøinformasjon som miljøinformasjonsloven og Århuskonvensjonen gir. Derfor har vi også gått ut med en kampanje, til og med på TV, i forhold til de nye rettighetene som man har. Miljøinformasjonsloven har også virket positivt i den aktuelle saken, hvor Statoil på sine hjemmesider har lagt ut betydelig økt informasjon knyttet til de kjemikaliene som bl.a. brukes på Snøhvit.

Når det gjelder rene forretningshemmeligheter – altså hvordan de ulike kjemiske stoffene er satt sammen, det kan være et produkt som du nærmest har tatt patent på – håper jeg representanten har forståelse for at norske bedrifter ikke kan gå ut med det. Man skal bli kjent med miljøvirkningene av de utslippene som er.