Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:22:13]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til miljøvernministeren:
«Norge har ratifisert Århuskonvensjonen
om retten til miljøinformasjon, og Stortinget
vedtok i fjor en ny lov, miljøinformasjonsloven (Ot.prp.
nr. 116 (2001-2002)), som trådte i kraft f.o.m. 1. januar
i år.
Kan SFT etter denne loven nekte offentligheten
innsyn i hvilke kjemikalier som slippes ut ved Snøhvit,
og hvordan har statsråden i så fall tenkt å sørge
for å få håndhevet og verifisert målet
om nullutslipp fra anlegget?»
Statsråd Børge Brende [12:22:44]: Den nye miljøinformasjonsloven og
samtidige endringer i produktkontrolloven innebærer
at allmennheten er gitt en utvidet rett til informasjon om miljøet både
fra offentlige organer og fra offentlige og private virksomheter,
som også representanten var inne på.
I utgangspunktet vil informasjon om utslipp
av ulike stoffer fra en virksomhet være miljøinformasjon
som allmennheten har rett til å få innsyn i. Fra
denne hovedregelen finnes det imidlertid unntak. Blant annet kan
det gjøres unntak fra innsyn for opplysninger som er underlagt taushetsplikt,
f.eks. fordi det gjelder forretningshemmeligheter. Offentliggjøring
av et produkts nøyaktige sammensetning kan være
en slik forretningshemmelighet. Unntak fra hovedregelen om innsyn
må i så fall alltid begrunnes.
I sin søknad om utslippstillatelse
til Statens forurensningstilsyn har Statoil oppgitt hvilke
kjemiske produkter de ønsker å benytte
i sin virksomhet på Snøhvit, og forventede utslipp
til sjø av disse. Denne søknaden
har vært på høring. I høringen
ble det fremsatt krav om at det må gis nærmere
detaljerte opplysninger om de kjemiske produktene som benyttes.
I forbindelse med oversendelsen av høringsuttalelsene til
Statoil bad derfor SFT Statoil om å gjøre
informasjonen tilgjengelig for høringsinstansene, f.eks.
gjennom offentliggjøring av HMS-datablad for de aktuelle
produktene. HMS, altså helse-, miljø- og sikkerhetsdatabladene,
gir bl.a. informasjon om innhold av stoffer i produktene og helse-
og miljøfare knyttet til disse. Som en følge av
dette har Statoil nå lagt ut de aktuelle HMS-databladene
på sin hjemmeside, som gir mer uttømmende informasjon.
Regjeringens målsetting om nullutslipp
fra petroleumsvirksomheten innebærer at det som
hovedregel ikke skal slippes ut miljøfarlige
stoffer, og at man skal minimere risikoen for miljøskade
forårsaket av utslipp av andre kjemiske stoffer.
Gjennom sin behandling av utslippstillatelser fra petroleumsindustrien
har SFT god kunnskap om utslippsforhold. Arbeidet med nullutslipp
blir fulgt opp gjennom operatørenes årlige utslippsrapportering
og som en del av tilsynsarbeidet til SFT. Selskapenes årlige
rapportering til SFT inneholder informasjon om hvilke stoffer eller
kategorier av stoffer som slippes ut til miljøet, og er
offentlig tilgjengelig.
Dersom det rettes en forespørsel
til SFT om ytterligere informasjon, vil denne bli vurdert av SFT.
Vedtak vil eventuelt kunne påklages til Miljøverndepartementet. Som
nevnt vil informasjon om utslipp av kjemikalier som hovedregel være
offentlig tilgjengelig informasjon.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:25:28]: Jeg vil først takke statsråden
for svaret. Jeg vil også i tillegg gratulere han
med Sellafield-seieren, selv om jeg synes det er litt paradoksalt
at det synes som om vi har bedre kontroll med utslipp
i England enn det vi har i Norge.
Jeg ser poenget med den generelle informasjonen
som er gjort tilgjengelig fra SFT, men dette er et spesielt
tilfelle, og det må være mulig for allmennheten å få vite
eksplisitt hvilke kjemikalier som slippes ut ved Snøhvit-feltet.
Kan statsråden bekrefte at den typen informasjon, om kjemikaliene
som slippes ut ved Snøhvit, nå vil bli gjort tilgjengelig
for offentligheten, i tråd med det som er intensjonen bak både
Århuskonvensjonen og den nye miljøinformasjonsloven?
Statsråd Børge Brende [12:26:22]: Først vil jeg takke for at representanten også understreker
viktigheten av at Storbritannia i dag har fastslått at
de vil slutte med sine radioaktive utslipp av technetium
99 fra Sellafield.
Jeg synes, med all respekt, at representantens
sammenligning her i forhold til hva som skal gis av informasjon
om bruk av kjemiske stoffer, ikke var helt god – i hvert
fall ikke når jeg også i mitt
svar til representanten fastslo at Statoil nå har
imøtekommet henvendelsen fra SFT om å gjøre
tilgjengelig informasjon som tidligere ikke var tilgjengelig, også informasjon
som ikke var tilgjengelig på det tidspunkt representanten
stilte spørsmålet. Helse-, miljø- og
sikkerhetsdatabladene gir bl.a. informasjon om innholdet av stoffene
i produktene og helse- og miljøfare knyttet til disse.
Dette er nå lagt ut på Statoils hjemmeside.
Ingvild Vaggen Malvik (SV) [12:27:31]: Jeg er glad for at statsråden er såpass
tydelig på at denne typen informasjon nå skal
offentliggjøres. Jeg vil derfor stille statsråden
et spørsmål: Har han tenkt å følge
opp denne praksisen når det gjelder håndhevelse
av miljøinformasjonsloven – at utslipp av kjemikalier
og den eksakte sammensetningen av disse skal gjøres tilgjengelig
for offentligheten – i og med at dette er en sak som kan
danne presedens videre for hvordan man skal tolke og forstå loven
som trådte i kraft fra 1. januar i år?
Statsråd Børge Brende [12:28:11]: Det er helt riktig at Miljøverndepartementet
har lagt stor vekt på at man skal bli kjent med de rettighetene
med hensyn til miljøinformasjon som miljøinformasjonsloven
og Århuskonvensjonen gir. Derfor har vi også gått
ut med en kampanje, til og med på TV, i forhold til de
nye rettighetene som man har. Miljøinformasjonsloven har også virket
positivt i den aktuelle saken, hvor Statoil på sine
hjemmesider har lagt ut betydelig økt informasjon knyttet
til de kjemikaliene som bl.a. brukes på Snøhvit.
Når det gjelder rene forretningshemmeligheter – altså hvordan
de ulike kjemiske stoffene er satt sammen, det kan være
et produkt som du nærmest har tatt patent på – håper
jeg representanten har forståelse for at norske
bedrifter ikke kan gå ut med det. Man skal bli
kjent med miljøvirkningene av de utslippene som er.