Stortinget - Møte onsdag den 19. mai 2004 kl. 10

Dato: 19.05.2004

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 2

Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Harald T. Nesvik til helseministeren, vil bli besvart av sosialministeren på vegne av helseministeren, som er bortreist.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:12:41]: Jeg vil få stille følgende spørsmål til helseministeren:

«I henhold til opplysninger gitt av Statens helsetilsyn er det en bekymringsfull mangel på utarbeidelse av individuelle planer knyttet til behandlingskjeden innen det psykiske helsevesenet. Mangelfulle planer viser seg å gjelde innen snart alle ledd i behandlings- og oppfølgningskjeden.

Hva vil statsråden foreta seg slik at en er sikker på at arbeidet med utarbeidelse av individuelle planer blir tatt på alvor?»

Statsråd Ingjerd Schou [12:13:09]: Forskrift om individuelle planer trådte i kraft 1. juli 2002. Individuelle planer er et viktig samarbeidsverktøy for å sikre at mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal få et helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud. Rapporter og tilbakemeldinger har imidlertid vist at arbeidet med individuelle planer for nettopp mennesker med psykiske lidelser ennå ikke har kommet godt nok i gang. Dette var bakgrunnen for at Regjeringen i tilknytning til budsjettet for 2004 varslet behov for ytterligere intensivering av innsatsen på dette området.

Som en direkte følge av dette har Sosial- og helsedepartementet innledet et samarbeid med SINTEF Helse og Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering – omtalt som SKUR – om et toårig prosjekt om individuelle planer. Samarbeidsprosjektet vil ta form av opplegg for innføring av planverktøy for individuelle planer for mennesker med psykiske lidelser.

Prosjektet vil etablere og kurse et nettverk av kontaktpersoner i hvert fylke, der spesialisthelsetjenesten, den kommunale helse- og sosialtjeneste samt brukerne deltar som likeverdige partnere. Videre skal det gjennom prosjektet tilbys en lokal veiledning og konsultasjon overfor både kommuner og helseforetak. Målsettingen for prosjektet er at de fylkesvise nettverkene er etablert og har startet opp sin aktivitet i inneværende år. Det er en klar målsetting at flere kommuner og helseforetak skal være i gang med individuelle planer for mennesker med psykiske lidelser i løpet av dette året. Prosjektets endelige målsetting er at samtlige kommuner og helseforetak skal være i gang med dette arbeidet i løpet av 2005.

De regionale helseforetakene er i styringsdokumentet for 2004 pålagt å sørge for at plikten til å utarbeide individuelle planer for pasienter med kroniske og sammensatte lidelser ivaretas. Det skal samarbeides med kommunene om dette arbeidet.

Kommunerundskrivet for 2004 presiserer viktigheten av samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten og at det utarbeides individuelle planer for dem som har behov for koordinerte og langvarige tjenester.

Landets fylkesmenn er i embetsoppdraget for 2004 bedt om å gi råd og veiledning, spesielt om å formidle kunnskap og erfaringer og følge med i kommunenes arbeid med å implementere forskriften om individuelle planer.

Som jeg nevnte innledningsvis, er individuelle planer et viktig samarbeidsverktøy for å sikre et helhetlig og individuelt tilpasset tjenestetilbud til mennesker med behov for koordinerte tjenester. Tilbakemeldingene om mangelfull implementering av dette arbeidet i kommuner og helseforetak blir tatt alvorlig. I brev av 3. mai i år til Sosial- og helsedirektoratet bad derfor Helsedepartementet om å få en oppsummering og statusrapport med hensyn til hvor langt dette arbeidet nå er kommet i kommuner og helseforetak. Departementet vil følge utviklingen nøye.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:16:20]: Jeg takker statsråden for et grundig svar. Men jeg kan ikke si meg helt fornøyd med det tempoet som man legger opp til når det gjelder selve gjennomføringen av hvordan vi skal få flest mulige kommuner til å følge opp det kravet de faktisk har på seg til å utarbeide individuelle planer, for det viser seg i veldig stor grad at det er førstehåndsleddet som skal utarbeide planene, og at det følges ikke opp i tilstrekkelig grad.

Jeg er også kjent med at det er utarbeidet en veileder for kommunene når det gjelder utarbeidelse av individuelle planer. Men det ser åpenbart ut til at dette ikke fungerer.

Statsråden sa i sitt svar at målsettingen er at flere kommuner skal ha innført dette i løpet av året, og samtlige i løpet av 2005. Så vidt jeg vet, er det allerede lovfestet at det skal utarbeides individuelle planer. Da er spørsmålet mitt til statsråden: Synes ikke statsråden at det da er vel passivt når målsettingen er at loven ikke skal følges opp i alle kommuner før i 2005?

Statsråd Ingjerd Schou [12:17:23]: Som representanten påpeker, er det slik at det er førsteinstansen, uavhengig av hvor vedkommende henvender seg, som har plikt til å ta det første initiativet til at en slik individuell plan blir utarbeidet og iverksatt. Men når det gjelder oppfølgingen, særlig i forhold til helse, som jo dette spørsmålet omhandler, har vi sett at det har variert veldig hvordan dette har vært implementert ute i Kommune-Norge. Derfor har også departementet og helseministeren vært veldig offensive i forhold til at dette skal på plass. Det tas inn både i styringsdokumentet til helseforetakene, det er etablert et eget prosjekt i forhold til SINTEF Helse og kommunene, det er lagt en tidsplan i forhold til når dette skal være etablert, og det er tatt inn i kommunerundskrivet. I tillegg er også fylkesmennene gitt i embetsoppdrag å følge med.

Jeg skulle veldig gjerne ha sett at dette var på plass med én gang, og at man kunne si: Nå gjelder loven. Slik vet vi at det ikke er. Det tar tid å etablere prosesser for å få dette på banen, men med det løpet som nå er lagt i forhold til alle de involverte om å få dette på plass, har jeg gode forhåpninger om at målsettingen nås i flere kommuner i 2004, og at alle har dette på plass i 2005.

Harald T. Nesvik (FrP) [12:18:49]: Jeg takker statsråden nok en gang for svaret. Men jeg må nok en gang få bemerke at jeg synes at man har en holdning som ikke er offensiv nok. Jeg respekterer selvfølgelig at det tar tid. Men jeg skulle ønske at man hadde en målsetting som var litt mer offensiv enn bare «i løpet av 2005».

Årsaken er veldig enkel, for dette gjelder veldig ofte personer med sammensatte behov. Det kan være rusmiddelmisbrukere, som har både rusmiddelproblemer og psykiske problemer. Og det er en rekke andre sammensatte lidelser der det er veldig viktig å fokusere på hele behandlingskjeden, slik at pasienten kan få raskest mulig hjelp til å takle sine problemer. Derfor er det viktig at planene utarbeides.

Spørsmålet mitt til statsråden blir: Vil statsråden nå i hvert fall sørge for at man sikrer at de veilederne som allerede er utarbeidet, blir godt nok kjent, og at man også sørger for ytterligere å følge opp det kommunikasjonsmessige ut til kommunene?

Statsråd Ingjerd Schou [12:19:56]: Alle disse tiltakene som vi har vært inne på her, er iverksatt eller blir iverksatt. Dette med veiledere er også et viktig tiltak i så måte. Og så er det jo nettopp ut fra en erkjennelse av at man ennå ikke har kommet godt nok i gang, at man har denne offensive holdning fra departementets side.

Jeg er helt enig med representanten. Selvfølgelig må det være slik at i den skoleringen som veldig mange gjør overfor kommunene, må også veilederen være en del av bildet.

Jeg har lyst til å understreke: Særlig i forhold til mennesker med psykiske lidelser, som var utgangspunktet for representantens spørsmål, er det et skille i regelverket når det gjelder individuelle planer, nemlig at det skal være slik at alle har rett på at det utarbeides individuelle planer, men for det som går på det tunge psykiske helsevernet, gjelder dette også uavhengig av pasientens samtykke.

Presidenten: Vi går da til spørsmål 12.