Presidenten: Dette spørsmålet,
fra representanten Bendiks H. Arnesen til landbruksministeren, vil
bli besvart av justisministeren på vegne av landbruksministeren.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:13:31]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål:
«Avliving av dyr på gården
blir betegnet som et dyrevelferdsmessig ledd i nisjeproduksjon og
verdiskaping.
Har statsråden planer om å iverksette
løsninger slik at god dyrevelferd, optimal kjøttkvalitet
og bærekraftig verdiskaping kan gjenspeiles
i lokalsamfunnet og dermed kunne gi forbrukerne tilgang på kortreist
mat alle steder i landet?»
Statsråd Odd Einar Dørum [11:14:02]: Avliving og slakting for omsetning skal skje
på godkjent slakteri, enten dette gjelder et ordinært
slakteri eller et mindre anlegg. Ved siden av
regelverk som skal sikre god hygiene under slakting,
har vi også bestemmelser som sikrer dyrevelferd
på slakteriet. Det er videre fastsatt forskrifter for transport
av dyr som bl.a. regulerer transporttider. Vi kommer ikke
utenom at det store flertallet av dyr som slaktes her i landet,
må transporteres, men også her skal dyr
beskyttes og behandles best mulig.
I dag er det slakteriforskriften som regulerer
slakting av storfe, småfe og svin. Slakting av fjørfe,
oppdrettet vilt og viltlevende vilt reguleres av andre
forskrifter. I tillegg er slakting av alle dyr på slakterier
regulert av «Forskrift om dyrevern i slakterier».
Slakting for omsetning, uansett om det skjer i tilknytning til gården eller
ikke, må skje i lokaler som oppfyller disse kravene, og
for øvrig være i samsvar med forskriftene.
Slakting av dyr på gården til bonden og hans/ hennes
husstand omfattes ikke av de nevnte forskriftene.
For slakterier med såkalt begrenset
kapasitet anvendes mindre strenge krav som gir mulighet
for noen forenklinger.
Nye hygienebestemmelser for hele
matområdet er under utvikling og vil gjelde fra januar
2006.
Et overordnet mål med de nye bestemmelsene
er innenfor en fleksibel ramme å sikre
et høyt nivå av mattrygghet
og dyrevelferd ved transport og slakting.
Det nye regelverket
fra 2006 skal være fleksibelt og nyansert. Forenklet
regelverk vil gjelde for enkelte typer produkter som kun omsettes
på det lokale markedet. Landbruksdepartementet vil i særlig
grad søke å tilpasse dette regelverket
til norske tradisjonelle produkter, hvor det kreves særlige
løsninger for produksjon, bearbeiding og distribusjon.
Videre vil det søkes å imøtekomme behovene
til virksomheter som driver under vanskelige geografiske forutsetninger,
for, blant flere hensyn, å redusere dyras transporttider
i spredtbygde deler av landet.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:15:53]: Jeg takker statsråden for svaret.
Nå har jeg merket meg at Regjeringen
i forslag til revidert budsjett vil kutte i verdiskapingsprogrammet
for landbruket, men jeg håper jo at verdiskapingsprogrammet
blir videreført. Og skal det videreføres, må noe
gjøres med slakteristrukturen og muligheten for slakting nærmest
mulig bruket.
Jeg hører statsråden si at
det er endringer på gang her, og det hilser jeg velkommen.
Men de bør komme fort.
Jeg har også merket meg
at i Østerrike finnes det 5 000 gårdsslakterier,
og i Tyskland er det 9 000 gårdsslakterier. Dette
er småskalaslakterier som så absolutt ville kunne
tjene verdiskapingsprogrammet også her hos oss.
Er vi strengere når det gjelder EU/EØS-reglene, eller er
det slik at Østerrike og Tyskland bryter disse bestemmelsene?
Statsråd Odd Einar Dørum [11:16:55]: Det er mange som kan hente inspirasjon og kunnskap
fra andre land innen matproduksjon. Her gir
representanten eksempler på det.
Som jeg har nevnt tidligere, har regelverket noen åpninger
for småskalaproduksjon. Da gjelder det å kjenne til
og utnytte de mulighetene som ligger der. Det er også riktig
at mange EU-land gjennom årtier har hatt en sammenhengende
tradisjon med småskalaproduksjon, og for forvaltningen
i disse landene er ikke problemstillinger knyttet til
slik produksjon noe nytt. Som jeg nå har
brakt i kunnskap, synes det ikke å være
så stor forskjell på kravene i regelverket. Det
er vel heller slik at det er tradisjonen, kunnskapen og forståelsen
for slik produksjon som er annerledes. Det kan
virke som om forvaltningen i de landene det ble vist til, har vist
større evne til regelverkfortolkning. Som følge
av dette har myndighetene i mange av landene sett at det er nødvendig å følge
opp med mye tilsyn og rettledning. Disse spørsmålene
vil i tiden framover også bli fulgt
opp i Mattilsynet. Det er etablert et eget prosjekt for å følge
opp disse spørsmålene i Norge.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:17:54]: Jeg har et lite tilleggsspørsmål.
Det er mange oppegående nisjeprodusenter rundt om i landet.
Blant annet har det vært jobbet med å få etablert
topp moderne slaktebiler, hvor man kjører ut på gården,
avliver og utvommer dyret og tar det inn til et foredlingsanlegg.
Det har hittil blitt stoppet av regelverket. Vil også slike
løsninger bli vurdert når nytt regelverk skal
etableres?
Statsråd Odd Einar Dørum [11:18:27]: Tidligere var det bare rein som ble
tillatt slaktet på såkalte mobile slakterier.
Forhenværende Statens næringsmiddeltilsyn godkjente
i 2003 planene for et mobilt anlegg for slakting av småfe,
storfe og svin. Slakting ved mobile anlegg kan være et
alternativ til slakting ved store industrielle slakteanlegg og små faste
installasjoner. Felles for alle disse typene slakterier
er at dyrevelferden og mattryggheten skal være
god. Slakting ved små anlegg vil erfaringsmessig falle
dyrere ut enn slakting ved større anlegg.
Jeg tror jeg til slutt vil gjenta det jeg sa
på vegne av landbruksministeren, nemlig at det nye regelverket
for 2006 skal være fleksibelt og nyansert. Forenklet regelverk
vil gjelde for enkelte typer produkter som kun omsettes på det
lokale marked. Landbruksdepartementet vil i særlig grad søke å tilpasse
dette regelverket til norske tradisjonelle
produkter hvor det kreves særlige løsninger ved
produksjon, bearbeiding og distribusjon.