Arne Sortevik (FrP) [11:17:13]: Mitt spørsmål lyder slik:
«I desember 2004 ble det lagt frem
en omfattende sluttrapport til evaluering av
Manifest mot mobbing 2002-2004. 23. september 2002 lovet statsministeren sammen
med utdanningsministeren at det om to år, altså i 2004,
skal være nullforekomst av mobbing og plaging i norsk skole.
En bred allianse stilte seg bak Manifest mot mobbing. Nå foreligger
evalueringen. Økning i forekomst av mobbing i skolen er
stoppet, men mobbing er fortsatt omfattende.
Hvordan vil statsråden følge
opp rapporten i arbeidet mot mobbing i skolen?»
Statsråd Kristin Clemet [11:17:59]: Rogalandsforskning la i desember 2004 frem
sluttrapporten om evalueringen av Manifest mot mobbing 2002-2004.
Forskerne konkluderte med at manifestarbeidet mot mobbing ser ut
til å ha styrt utviklingen i positiv retning. Forskerne konkluderer
videre med at manifestet har ført til en økt bevisstgjøring
rundt mobbeproblematikken, og at det er iverksatt en rekke
lokale tiltak som oppfølging av manifestet.
Evalueringen av Manifest mot mobbing har vært
todelt. En del har tatt for seg forekomsten av mobbing, mens den
andre delen har sett på realiseringen av selve
Manifest mot mobbing og ulike tiltak som har blitt iverksatt
for å motvirke mobbing.
Mobbing er ikke noe som forekommer
i skolen alene, og arbeidet for nulltoleranse mot mobbing har derfor også vært
rettet mot bl.a. barnehage og fritidsmiljø. Evalueringen
viser at foreldrene er blitt mer inkludert i lokalt samarbeid og
i utviklingen av et bedre sosialt miljø for
barn og unge generelt.
Alle grunnskoler har i manifestperioden
blitt invitert til å delta i Olweus-programmet mot mobbing
og antisosial atferd i skolen eller i Senter for atferdsforsknings
mobbeprogram ZERO. Til sammen har over 800 skoler tatt i bruk ett
av disse programmene. Evalueringer viser at programmene har effekt
og reduserer forekomsten av mobbing på de skolene som bruker
dem systematisk. Dette er positivt.
Når det gjelder forekomsten av mobbing,
viser nye målinger at omfanget av mobbing er redusert,
særlig blant gutter. Det er imidlertid riktig, som representanten
Sortevik påpeker, at det fortsatt er for mye mobbing i
skolen. Rogalandsforsknings undersøkelse viser at ca. 5
pst. av elevene på barneskolen, ca. 4–5 pst. av
elevene på ungdomstrinnet og ca. 3 pst. av elevene på videregående
skole mobbes ukentlig eller oftere. Dette er jeg selvsagt ikke fornøyd
med, og jeg ønsker derfor å videreføre
arbeidet som har vært gjennomført i manifestperioden.
Sammen med de andre manifestpartene
har vi diskutert hvordan vi best kan videreføre arbeidet
mot mobbing, og evalueringen fra Rogalandsforskning har vært
et viktig bidrag i så måte. Flere tiltak vil bli
videreført og nye tiltak vil iverksettes:
Arbeidet mot mobbing vil bli videreført,
og alle manifestpartene er innstilt på å delta.
Skoler vil fortsatt få tilbud om deltakelse i programmer
som har dokumentert effekt mot mobbing.
Det skal arbeides for en videreføring av lokal
forankring av manifestet i kommuner og skoler,
og fortsatt skal skoler utfordres til å jobbe med dette
temaet.
Et internasjonalt nettverk om vold og mobbing
i skolen i regi av OECD er under etablering. Norge
vil være koordinator for dette nettverket.
Innsatsen mot mobbing må ses i sammenheng
med det langsiktige og helhetlige arbeidet for et godt, trygt og
inkluderende lærings- og oppvekstmiljø for barn
og unge, herunder også forebygging av uro og
disiplinproblemer i skolen.
Arne Sortevik (FrP) [11:20:37]: Jeg takker statsråden for svaret.
Det er for det første gledelig
at vi har fått en evaluering såpass
raskt etter et toårig program. For
det andre er det gledelig at vi får fremvist gode
tendenser i den evalueringen, men det er altså fortsatt
et omfattende mobbeproblem i norsk skole.
Rogalandsforskning, som har laget rapporten, sier
bl.a. at
«skoler
og lærere opptrer nokså beskyttende i forhold til
de systemer, praksiser og tiltak som de har hatt lenge før
Manifestet i sitt arbeid mot mobbing. Blant lærere var
det også en uttrykt mening at mobbing i skolen
er noe som alltid kommer til å være».
Mener statsråden at slike holdninger
fra lærere til mobbing i skolen er akseptable? Vil man
ta dette opp i forbindelse med videreføring av manifestet?
Og vil man også ta det opp i forbindelse med
kompetanseheving for lærere, som det nå satses
bredt og stort på, slik at man får gjort noe med
angivelig påviste holdninger fra lærere til mobbeproblemet,
slik som dette sitatet bærer frem? Det håper jeg
statsråden vil bekrefte.
Statsråd Kristin Clemet [11:21:46]: Jeg skal neste uke ha møte
med manifestpartene, og jeg tror det da kan være
grunn til både å gå igjennom
evalueringen av det vi har gjort, se på videre tiltak,
og også se på mulige utvidelser av arbeidet
til kanskje også i større grad å omfatte
lærere og relasjonen mellom lærere, mellom
lærer og elev, begge veier.
Det er også viktig og riktig,
som representanten var inne på, at dette er vesentlig
i lærerutdanningen og i forhold til kompetanseheving, for
dette har med lærernes profesjonsrolle å gjøre,
nemlig læreren som leder og som tydelig og myndig
voksen. Så dette med holdninger synes jeg absolutt bør være
med – det er noe som vi bør gripe fatt i. Jeg
tror det er veldig mye som er bra, men allikevel er det sikkert
noe å gjøre hos noen hver, også hos
oss voksne som har tilknytning til skolen på annen måte
enn å være lærer – det
synes jeg er vesentlig.
Det kan virke vel visjonært å si
at en skal fjerne all mobbing. Vi har vel ikke akkurat
uttrykt det slik. Men jeg synes det er veldig vesentlig at man har
null toleranse for mobbing. Og vi arbeider henimot nullforekomst,
for vi kan jo ikke si at vi aksepterer litt mobbing. Hvert
barn som mobbes, er et tilfelle for mye.
Arne Sortevik (FrP) [11:22:56]: Mobbingen går i mange retninger.
Jeg siterer igjen fra professor Olweus, som også statsråden
har referert til:
«Det
er foreløpig lite systematisk kunnskap om mobbing
der lærer er involvert, selv om mange er kjent med lærermobbing
som foreteelse.»
Som statsråden nevnte, har Olweus
utarbeidet et av de antimobbeprogrammene som brukes – det
er vel faktisk det eneste som gikk gjennom evalueringen. Men dette programmet
fokuserer ikke på lærernes mobbing av
elever. Hvordan kan lærere lede arbeidet mot
mobbing, dersom de selv mobber? Hva vil statsråden gjøre
for å belyse dette og bekjempe lærere som mobber
elever? Mitt siste tilleggsspørsmål er: Hvor er
tilsynsmyndighetene i denne sammenheng, hvis det er slik at det
er bastante og manifesterte holdninger hos lærere som faktisk
aksepterer mobbing, og hvor det faktisk også er
klare tendenser som tyder på at lærerne selv aktivt
mobber?
Statsråd Kristin Clemet [11:24:03]: Da vi startet dette arbeidet, som synes å være
et dugnadsarbeid, hvor vi kanskje ikke så for
oss veien fremover til punkt og prikke da vi
startet, men hvor jeg synes det har utviklet seg veldig positivt,
var det enighet om at vi i første omgang skulle konsentrere
oss om mobbing mellom elever.
Det er riktig, som representanten Sortevik
er inne på, at det også forekommer
mobbing mellom lærer og elev, dvs. lærere
kan mobbe elever, og elever kan mobbe og utøve
vold, faktisk, mot lærere. Begge disse tingene er alvorlige,
og jeg har til hensikt på det møtet vi skal ha
til uken, å ta opp med de andre partene om det
er hensiktsmessig at vi bringer også disse temaene
inn i arbeidet og belyser dem på en bedre måte.
Vi har ikke nok kunnskap. Vi må regne med at
det er mørketall. Men det er alvorlig, fordi det angår
dette temaet også, selv om det er voksne involvert – eller
kanskje ikke minst fordi det er voksne involvert. Og lærerne
har også, for å ta det motsatte perspektiv, rett
til en trygg arbeidsplass.