Stortinget - Møte onsdag den 9. februar 2005 kl. 10

Dato: 09.02.2005

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 5

Elsa Skarbøvik (KrF) [11:09:54]: Jeg vil stille følgende spørsmål til utviklingsministeren:

«Nepal er et av våre samarbeidsland. Kongen av Nepal har nylig sparket regjeringen og erklært unntakstilstand. Demokratiets utvikling er i fare. Norge bidrar med bistand til Nepal, bl.a. til skoleprogram.

Hvordan kan Norge som utviklingsaktør bidra til å påvirke utviklingen i en demokratisk og fredelig retning?»

Statsråd Hilde Frafjord Johnson [11:10:26]: Nepals kong Gyanendra orienterte den 1. februar befolkningen om at han hadde avsatt statsminister Deuba og hans koalisjonsregjering. Kongens begrunnelse var at regjeringen ikke hadde klart å gjennomføre sine oppgaver med hensyn til å starte en fredsprosess og avholde valg. Kongen opplyste at han vil beholde makten i tre år, inntil de demokratiske institusjoner kan gjenetableres. Det er erklært unntakstilstand.

Media er under streng kontroll. Sentrale politikere sitter i husarrest, og menneskerettighetsaktivister har gått i dekning. Sikkerhetsstyrkene stanser tilløp til demonstrasjoner umiddelbart, med unntak av støttedemonstrasjoner for kongen. Kongen har utnevnt en ny regjering, som han selv vil lede.

Norge vil sterkt beklage de tiltakene kongen har iverksatt. Tiltakene er et alvorlig tilbakeslag for demokratiet i landet, og tilsidesetter landets lovlig valgte myndigheter. Vi har sluttet oss til EUs uttalelse med kritikk av kongens inngripen. Bekymring for situasjonen er også uttrykt under bilaterale møter vår ambassadør hadde med utenriksministeren og med finansministeren den 7. februar i år.

Norge støtter opp om et flerpartidemokrati og konstitusjonelt monarki, og har ved flere anledninger uttrykt alvorlig bekymring for innskrenkning av menneskerettighetene. Vi har sammen med andre giverland og det internasjonale samfunn for øvrig arbeidet aktivt for å bidra til en normalisering av den politiske situasjonen i Nepal.

Utviklingssamarbeidet mellom Norge og Nepal omfatter styresett og menneskerettigheter, grunnutdanning og energi samt fredsbyggende tiltak. I alt beløp dette seg til 143 mill. kr i 2003. Norge har de siste årene dreid utviklingssamarbeidet med Nepal i større grad mot tiltak som støtter opp om godt styresett, bekjempelse av korrupsjon, bedre offentlig finansforvaltning og økt respekt for menneskerettighetene. Norge støtter sammen med andre givere også Nepals program for grunnutdanning. All norsk bistand til Nepal er rettet mot eller tar hensyn til konflikten i landet.

FNs høykommissær for menneskerettigheter sendte den 4. februar i år et sterkt kritisk brev til kongen under henvisning til samtalen de to hadde for kort tid siden i Katmandu. Brevet legger et godt grunnlag for oppfølgingen lokalt av menneskerettighetsspørsmålene, som oppleves som de mest akutte i øyeblikket. Det arbeides nå med en felles giverlandsuttalelse.

Sammen med andre giverland arbeidet Norge i 2004 aktivt overfor den nepalske kongen for å bidra til gjeninnsettelse av landets regjering. Vi er nå i tett kontakt med andre giverland, og vurderer løpende hva som kan gjøres. Det tas sikte på et møte med andre giverland om dette i nær framtid.

Fra norsk side vil vi videreføre de nære kontaktene med andre giverland for å vurdere hvilke konsekvenser kongens maktovertakelse bør få for utviklingssamarbeidet, som ledd i anstrengelsene for å løse den nåværende situasjonen. Det er uansett klart at ensidige norske tiltak vil ha liten eller ingen virkning. Samtidig er det nødvendig å videreføre vår humanitære bistand i landet.

Elsa Skarbøvik (KrF) [11:13:37]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg er enig i at det som nå skjer, er et tilbakeslag for demokratiet i dette vakre landet, Nepal. Men jeg er glad for at Norge fortsatt vil støtte med bistand. Det trengs i et av verdens aller fattigste land.

Det jeg også vet, er at det lenge har vært et skjørt demokrati i landet. At norsk bistand nå tar hensyn til denne konflikten og vil ha et møte med andre giverland, synes jeg er veldig flott.

Jeg vil spørre statsråden om hvordan hun nå vurderer mulighetene for å samordne nettopp en felles standard fra giverlandene, slik at dette kan bli et påtrykk i forhold til situasjonen.

Statsråd Hilde Frafjord Johnson [11:14:24]: Det er nettopp målet for alle disse giverlandskonsultasjonene som vi nå foretar i Katmandu, men som også vil finne sted i et eget møte. Disse konsultasjonene har nettopp til hensikt å frambringe en felles posisjon fra internasjonale giverlands side, både når det gjelder hvordan vi kan påvirke den kritiske situasjonen som er i landet, og når det gjelder hva slags konsekvenser dette bør få for utviklingssamarbeidet i de ulike giverlandene. Begge disse forholdene vil bli drøftet, og det er ønskelig at vi har en felles opptreden fra alle de ulike giverlandene.

Elsa Skarbøvik (KrF) [11:15:06]: Nettopp dette tror jeg er veldig viktig. Etter selv å ha bodd i landet i tre år vet jeg hvor viktig særlig skoler er, og vi er jo sterkt inne i forhold til skoleprogram. Jeg leser nå i avisene og hører at skoler blir stengt, f.eks. Det jeg videre vil spørre statsråden om, er: Hvordan når da norsk bistand fram til dem det virkelig gjelder, også utenfor Katmandu? Vi vet at maoistgeriljaen er der, og vi vet at kongen nå har eneveldig makt i landet. Hvordan påvirker dette skolene?

Statsråd Hilde Frafjord Johnson [11:15:51]: Grunnutdanningsbistanden vår er blant de ting som har kommet best ut i evaluering av samarbeidet med Nepal. Vi har fått gode resultater fra samarbeidet, både institusjonelt med departementet og også med å levere skolegang for de fattige i landet, både jenter og gutter. Foreløpig løper dette programmet. Men vi skal selvfølgelig, som en del av hele vurderingen i forhold til utviklingssamarbeidet, også se på hva slags konsekvenser eventuelt dette vil få i forhold til dette programmet.

Når det gjelder stenging av skoler, kjenner ikke jeg til konkrete eksempler. Så jeg kjenner ikke forhistorien, men jeg vil anta at det foregår en betydelig stenging av skoler i de områdene som er rammet av konflikt, der maoistgeriljaen rår, og der man har problemer med sikkerhet. Det er ikke noe godt svar på hva man kan gjøre i en slik situasjon. Når det er krig, er det vanskelig å drive skoler. Det er forhold som vi også må ta med i vurderingen når vi nå skal se på situasjonen.