Stortinget - Møte onsdag den 6. april 2005 kl. 10

Dato: 06.04.2005

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 11

May Hansen (SV) [12:03:57]: Jeg vil få stille et spørsmål til moderniseringsministeren:

«Ved behandling av St.meld. nr. 17 (2002-2003) Om statlige tilsyn inngikk regjeringspartiene, Arbeiderpartiet og SV en avtale i 6 punkter. Punkt 5 omhandler ansattes vilkår og rettigheter. Dette ble presisert i årets budsjettbehandling og støttet av samme partier. Regjeringens mål var at flest mulig ansatte skulle velge å flytte med og avtalen presiserer at det skal legges opp til ekstra stimuleringstiltak for å få dette til. Dette ivaretas ikke godt nok, og de ansatte behandles ulikt.

Hva gjøres for å følge opp avtalen?»

Statsråd Morten Andreas Meyer [12:04:49]: Regjeringen ønsker at det ved utflytting av tilsyn blir slik at flest mulige av de ansatte flytter med. Det er derfor lagt opp til et bredt spekter av ulike økonomiske virkemidler for de ansatte nettopp for å nå dette målet. Bevilgningen over statsbudsjettet til den enkelte tilsynsflytting er basert på en kostnadsmodell som skal ivareta de ulike tilsynenes utfordringer og egenart, f.eks. i forhold til alders- og utdanningsprofil og i forhold til avstand til ny geografisk plassering, tilpasset de ulike forutsetningene som tilsynene har i den prosessen de står foran.

Mitt departement har som overordnet arbeidsgiverinstans inngått en sentral særavtale med hovedsammenslutningene i staten som regulerer bruk av virkemidler ved geografisk flytting av virksomheter. Det finnes bl.a. ulike løsninger for pendlerordninger, lønnstilskudd for å stå i stilling, dekning av flytteutgifter, dekning av utgifter til visningstur og ekstra boliglån i Statens Pensjonskasse. Det er også mulig for ansatte som ikke kan flytte med, å få sluttvederlag og studiestønad. For arbeidstakere som gis fritak for flytteplikten, er det mulig å søke om ventelønn. Dette gjelder i hovedsak de eldste arbeidstakerne, som blir vurdert som lokale arbeidssøkere i samsvar med Aetats regelverk.

Moderniseringsdepartementet har, i samråd med hovedsammenslutningene i staten, lagt som forutsetning at det er arbeidsgiveren i de enkelte tilsynene som bestemmer hvordan de ulike økonomiske virkemidlene best kan benyttes innenfor de sentralt gitte rammene.

Moderniseringsdepartementet har i tillegg lagt opp til et eget program med karriereutvikling, som er et tilbud til samtlige ansatte i tilsynene som er under utflytting. Tiltaket er delvis finansiert over Moderniseringsdepartementets budsjett. Tilsynenes personalsjefer har fått eget tilbud og oppfølging i nettverk. Bruk av karriereutvikling som verktøy skal bidra til at den enkelte ansatte får bedre grunnlag for beslutninger om videre jobbvalg. Tiltaket er blitt meget godt mottatt.

Moderniseringsdepartementet har fra de ulike tilsynene fått bekreftet at prosessene går etter oppsatte fremdriftsplaner, og at det for tilsynene nå ikke er alvorlige problemer med å beholde og nyrekruttere medarbeidere. I tilfeller der det oppstår helt spesielle utfordringer, slik som det f.eks. har gjort i forhold til Luftfartstilsynet, vil forholdene bli forelagt Stortinget som egen sak.

May Hansen (SV) [12:07:44]: Jeg vil takke for svaret.

Vi får ulike henvendelser fra ansatte i de ulike tilsynene som sier at man deles opp i nøkkelpersonell, ikke nøkkelpersonell og ikke ønsket medflytterpersonell. Det er jo klart det er billigere for disse tilsynene å ansette f.eks. kontorpersonell på de ulike stedene. Det er ikke vanskelig å rekruttere, og det blir billigere ved utflytting.

Vi er ganske opptatt av dette, og dette har vi presisert to ganger ved et flertall, og vi presiserte dette på nytt i komiteen ved behandlingen av årets budsjett. Vi har helt klart sagt at her skal man stimulere til at alle skal kunne flytte med, uavhengig av om man er nøkkelpersonell eller ikke nøkkelpersonell. Jeg vil utfordre statsråden: Kan statsråden si helt eksplisitt at dette er et tilbud til alle ansatte?

Statsråd Morten Andreas Meyer [12:08:36]: Jeg understreker at ved utflytting av tilsyn er det et klart mål at flest mulig medarbeidere skal flytte med. Det er et betydelig virkemiddelapparat som er stilt tilgjengelig for tilsynene nettopp for å få dette til. Det vil i en slik prosess alltid være noen større utfordringer for enkeltmedarbeidere, men jeg har altså all mulig grunn til å ha tillit til de lederne som står for utflyttingen av disse tilsynene. Jeg har all mulig tillit til at medarbeideres interesser blir godt ivaretatt, og at virkemidlene blir brukt slik Stortinget har forutsatt. Det betyr ikke at enhver medarbeider kan forvente – skal vi si – en likebehandling. Det er jo helt nødvendig å tilpasse virkemidlene til den aktuelle enkeltmedarbeideren, og det handlingsrommet har selvfølgelig etatslederne. Jeg har som sagt tillit til at etatslederne bruker det virkemiddelapparatet godt og med medarbeiderens interesser for øye.

May Hansen (SV) [12:09:50]: Takk for svaret.

Det er likevel slik at vi helt klart har sagt i et flertall, i en avtale, at de ansatte skal ha muligheten til å flytte ut, ha like muligheter, og at det skal stimuleres, og det er statsrådens ansvar.

Vi sa også at fortrinnsretten må gjøres reell, slik Stortinget lovet i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 17 for 2002-2003. Saken ble tatt opp av LO Stat med den gang Arbeids- og administrasjonsdepartementet, nå Moderniseringsdepartementet, i juni 2004. En partssammensatt gruppe vurderte om fortrinnsretten i staten kunne forbedres. Uansett hva denne hovedsammenslutningen foreslo, ble forslagene totalt avvist av departementet. Jeg kunne godt tenke meg å høre hvorfor det fungerte på denne måten.

Statsråd Morten Andreas Meyer [12:10:44]: Mitt inntrykk er at det underveis i denne prosessen har utviklet seg et svært godt samarbeid mellom hovedsammenslutningene og mitt departement som overordnet arbeidsgiverdepartement, og at prosessene tilknyttet tilsynsutflyttingene nå er inne i et godt spor med relativt små problemer, problemer som i hvert enkelt tilfelle er håndterbare. Jeg understreker at der hvor det eventuelt skulle oppstå utfordringer som har et større omfang, vil selvfølgelig Stortinget bli orientert om det. Jeg tror vi nå er ved en korsvei hvor vi kan glede oss over oppfølgingen av et viktig vedtak, hvor vi sprer viktige kompetansearbeidsplasser til hele Norge. Jeg tror vi gjør et arbeid nå som innebærer at denne tilsynsutflyttingen vil bli karakterisert som vellykket og forhåpentligvis vil være en ytterligere spore til å videreføre denne politikken.