Trond Giske (A) [11:18:35]: Jeg har følgende spørsmål
til utdannings- og forskningsministeren:
«I ski-VM i Oberstdorf gjorde det
norske laget stor suksess med hele 19 medaljer,
hvorav sju gull. Mange av utøverne har en bakgrunn fra
landslinjer ved de videregående skolene.
Regjeringen foreslo å fjerne tilskuddet til disse linjene
i budsjettet for 2005. Flertallet på Stortinget sikret
imidlertid drift av linjene første halvår
i år, men tilbudet står fortsatt i fare
for å bli lagt ned til høsten.
Vil statsråden endre syn
og gå inn for at landslinjene får tilskudd også til
høsten?»
Statsråd Kristin Clemet [11:19:10]: Regjeringen vil i revidert nasjonalbudsjett
fremme forslag om en bevilgningsøkning slik at ordningen
med landslinjer kan videreføres med det omfanget den har
i dag. Dette er en oppfølging bl.a. av budsjettavtalen mellom
regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Samtidig arbeider vi videre med varige løsninger
som på en bedre måte kan ivareta
det behovet landslinjene i dag dekker, og som kan skape større
forutsigbarhet. Jeg minner i den forbindelse om at det ikke
er første gang det er blitt foreslått
kutt i landslinjene. I regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett
for 2002 ble tilskuddet, som var på om lag 140 mill. kr,
foreslått avviklet helt.
Trond Giske (A) [11:19:50]: Jeg takker for svaret.
Nå ble det sagt av statsråden
at hun skulle se på varige løsninger, dvs. muligens
endringer også i framtiden. Problemet
for disse linjene er jo at man lever nærmest fra halvår
til halvår. Nå er det første gang vi
i Stortinget får høre fra Regjeringen
at man ønsker å revurdere sitt syn på å kutte
tilskuddet fra høsten. Vi kjenner det fra media også, etter
at dette spørsmålet var fremmet. Men søknadsfristen
for disse skolene gikk ut 1. mars for veldig mange elever, og da
søknadsfristen gikk ut, var man i fylkene usikre
på om dette tilbudet i det hele tatt kom til å stå ved lag.
Og den type usikkerhet skaper problemer
og vansker ikke bare for dem som skal planlegge
hvilket skoletilbud man skal ha, men ikke minst for elevene
som skal planlegge hvilket studietilbud de skal søke
på. Så mitt spørsmål er: På hvilken måte
vil statsråden sørge for at man får den nødvendige
tryggheten, slik at man kan ha en langsiktig planlegging innenfor
dette området?
Statsråd Kristin Clemet [11:20:54]: Jeg er enig i at det er uheldig med den uforutsigbarheten,
og der har vi jo et felles ansvar, ettersom tidligere utdanningsminister Giske
selv har bidratt til det før han gikk av, ved å foreslå et
totalt kutt på landslinjene. Jeg mener at vi
nå må skape denne forutsigbarheten ved at vi opprettholder
denne ordningen, men at vi samtidig arbeider frem bedre
ordninger, og jeg tror det er bred enighet om at det finnes bedre
ordninger.
Jeg vil peke på noen
muligheter – for det første systemet med landsdekkende
linjer, som er et utmerket system, hvor fylkene samarbeider om små og
sjeldne tilbud som man ikke kan ha i hvert enkelt fylke.
Man kan tenke seg forpliktende gjesteelevsoppgjør. Man
kan også tenke seg friere skolevalg over fylkesgrensene,
hvor det er avtaler mellom fylkene. I den forbindelse
tillater jeg meg å vise til en odelstingsproposisjon
som Regjeringen nylig har fremmet for Stortinget, og som nettopp
omhandler en hjemmel bl.a. for friere skolevalg.
Trond Giske (A) [11:21:51]: Da takker jeg for svaret, men jeg ble nesten
litt mindre beroliget nå enn jeg var etter
det første svaret, så jeg angrer meg
egentlig litt for at jeg stilte oppfølgingsspørsmål.
For nå snakker man igjen om landsdekkende linjer, man snakker
om fylkesoppgjør osv. Altså er man igjen inne
på tankegangen om at det øremerkede statstilskuddet
til landslinjene skal avvikles og inn i en fylkeskommunal
regi. Jeg skulle gjerne ha det bekreftet fra statsråden,
hvis det er riktig forstått.
Dette er ganske smale linjer, det
er ikke så veldig mange toppidrettsutøvere
vi har i Norge. Det er ikke mulig for hvert enkelt fylke å gi
dette tilbudet, og det er en veldig praktisk ordning. Det har også tilknytning
til den fylkeskommunale økonomien, som mange steder oppleves
som veldig trang. Vi vet f.eks. at de private toppidrettsgymnasene
har en solid og sikker inntektskilde
direkte fra staten. Og jeg har lyst til å spørre
statsråden om hun synes det er rimelig at det offentlige
tilbudet, som skal være gratis og tilgjengelig
for alle, skal være så mye dårligere
finansiert enn det private toppidrettsgymnastilbudet.
Statsråd Kristin Clemet [11:22:54]: Regjeringen har ikke foreslått å avvikle
dette tilskuddet til landslinjene. Det er det tidligere utdanningsminister
Trond Giske og Stoltenberg-regjeringen som har gjort. Vi foreslo
en reduksjon, men dette ble delvis reversert av Stortinget, samtidig
som Fremskrittspartiet og regjeringspartiene
ble enige om at vi skulle komme tilbake til saken, og det gjør
vi nå. Jeg bekrefter at vi skal reversere resten av dette
kuttet i revidert for å skape forutsigbarhet.
Så sier jeg at vi tar sikte
på å opprettholde
denne ordningen. Men jeg mener at ordningen som system
betraktet ikke er så god for å ivareta
formålet, nemlig små og sjeldne tilbud som ikke
hvert fylke kan dekke opp. Der mener jeg det finnes andre
ordninger som fungerer bedre, og vi kan også arbeide
oss frem til ordninger som ikke har sett dagens lys til
nå. Jeg har en god dialog med fylkeskommunene,
bl.a. representert ved fylkesråd Roger Ingebrigtsen, om
hvordan fylkene seg imellom kan drøfte seg frem til varige
ordninger som på varig basis skaper større forutsigbarhet.
Men inntil vi har kommet dit, sier jeg altså at vi ønsker å reversere
det kuttet som gjenstår, som er betydelig mindre
enn det tidligere utdanningsminister Giske selv foreslo.