Elsa Skarbøvik (KrF) [11:24:16]: Jeg vil stille følgende spørsmål til utdannings- og forskningsministeren:

«Regjeringen har som svar på FNs menneskerettighetskomites uttalelse om KRL-faget foreslått en rekke endringer i faget. I Regjeringens avgjørelse er det gitt uttrykk for at endringene gir behov for styrket kompetanse hos lærerne, og at en vil starte kompetanseutviklingen umiddelbart når ny læreplan foreligger. Endringene skal iverksettes høsten 2005.

Hva vil departementet konkret gjøre for å sikre lærerne økt kompetanse i faget?»

Statsråd Kristin Clemet [11:24:48]: For å følge opp uttalelsen fra FNs menneskerettighetskomite har Regjeringen besluttet å foreslå endringer i opplæringslovens bestemmelser om KRL-faget og om fritak fra deler av opplæringen. Det er også besluttet å utvikle ny læreplan i faget som del av arbeidet med nye læreplaner i forbindelse med Kunnskapsløftet. Begge prosesser er i gang.

KRL-faget skal formidles gjennom varierte og engasjerende arbeidsmåter, på samme måte som alle andre fag i grunnopplæringen. Arbeidsmåter som av noen kan oppfattes som å ligge tett opptil religionsutøvelse, krever spesiell varsomhet fra lærernes side. Det er viktig å komme enkeltelever i møte gjennom tilpasset opplæring. Mye tyder på at det er praksis i skolene som avgjør om undervisningen i KRL-faget oppfyller menneskerettighetene. Kompetanseutvikling for lærerne er et viktig virkemiddel for å bedre skolenes praksis.

Regjeringen vil derfor satse på særskilte kompetansehevingstiltak for å gjøre skolene bedre i stand til å undervise i samsvar med intensjonene for KRL-faget. I dette arbeidet er det to forhold som må ivaretas. Universiteter og høyskoler må ha muligheter for å gi tilbud, og skoleeierne må ha mulighet for å la lærerne utnytte tilbudene.

Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag om å investere i et betydelig kompetanseløft for å realisere de sentrale målsettingene som er varslet i St.meld. nr. 30 for 2003-2004, Kultur for læring. Både bedre tilpasset opplæring og nye læreplaner er blant de prioriterte områdene.

Fordi KRL-planen tas i bruk før de andre læreplanene, vil Regjeringen vurdere å fremskynde bruk av de statlige kompetansemidlene hva angår KRL-faget. Dette vil jeg bl.a. komme tilbake til i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen.

Elsa Skarbøvik (KrF) [11:26:23]: Jeg takker for svaret, og det er veldig oppmuntrende at man vil framskynde denne prosessen, for man ser jo at dette skal starte allerede nå til høsten.

KRL er et forholdsvis nytt fag, og jeg er enig i at kompetanseutvikling for lærerne er viktig for å styrke skolenes praksis i KRL. At Regjeringen nå vil satse på kompetansehevingstiltak spesielt også for KRL, er positivt. Men f.eks. revidert kommer ikke før i mai og vedtas i juni, og vi vet at da kommer sommerferien. Og så skal lærerne være klare i august til en ny læreplan som er vedtatt skal tas i bruk allerede da, ett år før de andre. Lærerne må vite hva de går til, de er avhengige av trygghet for å være gode lærere og av å ha kunnskap om sitt fag. Det som står i læreplanen, er veldig mye å ta hensyn til – være en møteplass osv. Når kan lærerne i KRL bli kjent med tilbudet om etterutdanning? Hvordan vil departementet gjøre kjent for skolene og også skoleeierne at det skal satses på KRL-lærerne?

Statsråd Kristin Clemet [11:27:27]: Vi må være helt åpne her på at vi har litt dårlig tid – litt uforskyldt dårlig tid som en følge av denne uttalelsen fra FN-komiteen. For vi har ønsket å imøtekomme den så snart som mulig, dvs. at vi vil iverksette ny læreplan fra høsten 2005. Denne læreplanen er ikke kommet lenger enn at den nå er på høring. Så dette kan vi ikke legge skjul på.

Men jeg vil legge til at dette nå ligger åpent ute og kan bedømmes av enhver. Det er dessuten allerede bevilget betydelige midler til dette kompetanseløftet, 500 mill. kr er allerede bevilget for 2005. Vi har et veletablert nettverk der 18 universiteter og høyskoler deltar og tilbyr etter- og videreutdanning i KRL-faget, og disse følger naturligvis godt med på det som skjer i kjølvannet av FN-komiteens uttalelse. Vi har en god kompetanseutviklingsstrategi, som er en slags kontrakt mellom departement, KS og lærer- og skolelederorganisasjoner om hvordan vi nå skal gjennomføre dette kompetanseløftet.

Så jeg ser det slik at det vil være mulig å komme tilbake til dette ikke bare i forbindelse med ordinære budsjetter, men bl.a. i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen.

Elsa Skarbøvik (KrF) [11:28:33]: Jeg takker for svaret. Jeg er klar over at det ligger ute hos høyskolene nå og også gjennom dette nettverket en føring på at det skal satses på KRL-faget. Men det ligger også til kommunene å vurdere hva lærerne trenger av kompetanse.

Regjeringen sier at en ønsker et samlende KRL-fag, og at dagens fordeling av sentralt lærestoff opprettholdes. Og så skal det vises romslighet i forhold til foreldrenes ønske om tilpasset opplæring. Skole–hjem-samarbeid er altså veldig viktig her – det å kjenne hjemmene gjør også lærerne tryggere i sin rolle. Det sies at foreldreretten og minoritetsvernet ivaretas i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser, slik at fritaksretten skal være forenklet. Hvordan vil da departementet sikre at også skole–hjem-samarbeid blir en del av kompetanseløftet for lærerne, og at det nå kommer ut direkte til skoleeierne, eventuelt i rundskrivs form eller på annen måte, at det er viktig nå å satse på en fornyet plan i KRL-faget?

Statsråd Kristin Clemet [11:29:43]: Det er helt klart at det må gjennomføres informasjonstiltak av ulik art overfor både skoleeierne og hjemmene osv. i forbindelse med den nye situasjonen med KRL-faget. Jeg synes også når det gjelder kompetanseutvikling for KRL, at praksis er veldig viktig, og inkludert i praksis vil jeg si at dialogen med hjemmene er veldig viktig.

Nå har det tradisjonelt vært sånn at mye av kompetanseutviklingen som har skjedd i skolene, har vært tilbudsstyrt, i den forstand at man har tatt den etter- og videreutdanningen som det har vært tilbud om. Nå har vi blitt enig med organisasjonene om at det i noe større grad skal være etterspørselsstyrt, altså etter behovene på den angjeldende skole. Men i dette tilfelle vil jeg anta at dette nettverket er så opplagt kompetent til å forestå mye av denne kompetanseutviklingen at dialogen antakelig vil være god mellom skoler og lærere som trenger det, og dette nettverket.