Elsa Skarbøvik
(KrF) [11:24:16]: Jeg vil stille følgende spørsmål
til utdannings- og forskningsministeren:
«Regjeringen har som svar på FNs
menneskerettighetskomites uttalelse om KRL-faget foreslått
en rekke endringer i faget. I Regjeringens avgjørelse er
det gitt uttrykk for at endringene gir behov for styrket kompetanse hos
lærerne, og at en vil starte kompetanseutviklingen umiddelbart
når ny læreplan foreligger. Endringene skal iverksettes
høsten 2005.
Hva vil departementet konkret gjøre
for å sikre lærerne økt kompetanse
i faget?»
Statsråd Kristin Clemet [11:24:48]: For å følge opp uttalelsen
fra FNs menneskerettighetskomite har Regjeringen besluttet å foreslå endringer
i opplæringslovens bestemmelser om KRL-faget og om fritak
fra deler av opplæringen. Det er også besluttet å utvikle
ny læreplan i faget som del av arbeidet med nye læreplaner
i forbindelse med Kunnskapsløftet. Begge prosesser er i
gang.
KRL-faget skal formidles gjennom varierte og
engasjerende arbeidsmåter, på samme måte
som alle andre fag i grunnopplæringen.
Arbeidsmåter som av noen kan oppfattes som å ligge
tett opptil religionsutøvelse, krever spesiell varsomhet
fra lærernes side. Det er viktig å komme enkeltelever
i møte gjennom tilpasset opplæring.
Mye tyder på at det er praksis i skolene som
avgjør om undervisningen i KRL-faget oppfyller menneskerettighetene. Kompetanseutvikling
for lærerne er et viktig virkemiddel for å bedre
skolenes praksis.
Regjeringen vil derfor satse på særskilte
kompetansehevingstiltak for å gjøre skolene bedre
i stand til å undervise i samsvar med intensjonene for
KRL-faget. I dette arbeidet er det to forhold som må ivaretas.
Universiteter og høyskoler må ha muligheter for å gi
tilbud, og skoleeierne må ha mulighet for å la
lærerne utnytte tilbudene.
Stortinget har sluttet seg til Regjeringens
forslag om å investere i et betydelig kompetanseløft
for å realisere de sentrale målsettingene som
er varslet i St.meld. nr. 30 for 2003-2004, Kultur for læring. Både
bedre tilpasset opplæring og nye læreplaner
er blant de prioriterte områdene.
Fordi KRL-planen tas i bruk før de
andre læreplanene, vil Regjeringen vurdere å fremskynde
bruk av de statlige kompetansemidlene hva angår KRL-faget.
Dette vil jeg bl.a. komme tilbake til i forbindelse med den ordinære budsjettprosessen.
Elsa Skarbøvik
(KrF) [11:26:23]: Jeg takker for svaret, og det er veldig oppmuntrende
at man vil framskynde denne prosessen, for man ser jo at dette skal
starte allerede nå til høsten.
KRL er et forholdsvis nytt fag, og jeg er enig
i at kompetanseutvikling for lærerne er viktig for å styrke
skolenes praksis i KRL. At Regjeringen nå vil satse på kompetansehevingstiltak
spesielt også for KRL, er positivt.
Men f.eks. revidert kommer ikke før i mai og
vedtas i juni, og vi vet at da kommer sommerferien. Og så skal
lærerne være klare i august til en ny
læreplan som er vedtatt skal tas i bruk allerede da, ett år
før de andre. Lærerne må vite hva
de går til, de er avhengige av trygghet for å være gode lærere
og av å ha kunnskap om sitt fag. Det som står
i læreplanen, er veldig mye å ta hensyn til – være
en møteplass osv. Når kan lærerne i KRL
bli kjent med tilbudet om etterutdanning? Hvordan vil departementet
gjøre kjent for skolene og også skoleeierne
at det skal satses på KRL-lærerne?
Statsråd Kristin Clemet [11:27:27]: Vi må være helt åpne
her på at vi har litt dårlig tid – litt
uforskyldt dårlig tid som en følge av denne uttalelsen
fra FN-komiteen. For vi har ønsket å imøtekomme
den så snart som mulig, dvs. at vi vil iverksette
ny læreplan fra høsten 2005. Denne læreplanen
er ikke kommet lenger enn at den nå er på høring.
Så dette kan vi ikke legge skjul på.
Men jeg vil legge til at dette nå ligger åpent
ute og kan bedømmes av enhver. Det er dessuten
allerede bevilget betydelige midler til dette kompetanseløftet,
500 mill. kr er allerede bevilget for 2005. Vi har et veletablert
nettverk der 18 universiteter og høyskoler deltar
og tilbyr etter- og videreutdanning i KRL-faget, og disse følger
naturligvis godt med på det som skjer i kjølvannet
av FN-komiteens uttalelse. Vi har en god kompetanseutviklingsstrategi, som
er en slags kontrakt mellom departement, KS og lærer-
og skolelederorganisasjoner om hvordan vi nå skal gjennomføre
dette kompetanseløftet.
Så jeg ser det slik at det vil være
mulig å komme tilbake til dette ikke bare
i forbindelse med ordinære budsjetter, men bl.a. i forbindelse
med den ordinære budsjettbehandlingen.
Elsa Skarbøvik
(KrF) [11:28:33]: Jeg takker for svaret. Jeg er klar over at
det ligger ute hos høyskolene nå og også gjennom
dette nettverket en føring på at det skal satses
på KRL-faget. Men det ligger også til
kommunene å vurdere hva lærerne trenger av kompetanse.
Regjeringen sier at en ønsker
et samlende KRL-fag, og at dagens fordeling av sentralt
lærestoff opprettholdes. Og så skal det vises
romslighet i forhold til foreldrenes ønske om
tilpasset opplæring. Skole–hjem-samarbeid er altså veldig
viktig her – det å kjenne hjemmene gjør også lærerne
tryggere i sin rolle. Det sies at foreldreretten og minoritetsvernet
ivaretas i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser,
slik at fritaksretten skal være forenklet. Hvordan
vil da departementet sikre at også skole–hjem-samarbeid
blir en del av kompetanseløftet for lærerne, og at
det nå kommer ut direkte til skoleeierne, eventuelt
i rundskrivs form eller på annen måte,
at det er viktig nå å satse på en fornyet
plan i KRL-faget?
Statsråd Kristin Clemet [11:29:43]: Det er helt klart at det må gjennomføres
informasjonstiltak av ulik art overfor både skoleeierne
og hjemmene osv. i forbindelse med den nye situasjonen med KRL-faget.
Jeg synes også når det gjelder kompetanseutvikling
for KRL, at praksis er veldig viktig, og inkludert i praksis vil
jeg si at dialogen med hjemmene er veldig viktig.
Nå har det tradisjonelt vært
sånn at mye av kompetanseutviklingen som har skjedd i skolene,
har vært tilbudsstyrt, i den forstand at man har tatt den
etter- og videreutdanningen som det har vært tilbud om.
Nå har vi blitt enig med organisasjonene om at det i noe
større grad skal være etterspørselsstyrt,
altså etter behovene på den angjeldende skole.
Men i dette tilfelle vil jeg anta at dette nettverket
er så opplagt kompetent til å forestå mye
av denne kompetanseutviklingen at dialogen antakelig vil være
god mellom skoler og lærere som trenger det,
og dette nettverket.