Olemic Thommessen (H) [14:00:44]: Jeg har tillatt meg å stille følgende
spørsmål til likestillings- og forbrukerministeren:
«Ifølge Justisdepartementets
voldsmåling i juni ble 2 000 barn i Norge
utsatt for vold i familien på en uke. Dette viser at vold
mot barn i familien er et stort problem. Barnevernet har
blitt kritisert for at de ikke i flere saker har gått til
anmeldelse av forhold de oppdager, og at samarbeidet mellom
barnevern, politi og familiekontor ikke er tilfredsstillende.
Hva vil statsråden gjøre
for å styrke barns vern mot vold i nære
relasjoner?»
Statsråd Karita Bekkemellem [14:01:25]: Samfunnets arbeid med å beskytte barn
mot vold i nære relasjoner er en svært
viktig, men av flere grunner også en krevende oppgave.
Dette skyldes bl.a. at det kan være vanskelig å oppdage
at et barn er utsatt for vold i familien. Derfor er det viktig at
vi skaper arenaer også utenfor familien der barn
blir sett! Barn kan ha et sammensatt og variert symptombilde som også kan
ha andre årsaker enn at barnet har blitt utsatt
for vold. Arbeid med voldsutsatte barn stiller i tillegg store krav
til samarbeid og koordinering mellom de
involverte tjenestene og instansene. I denne forbindelse har jeg
i samarbeid med justisministeren allerede initiert
et arbeid for å styrke samarbeidet mellom
familievoldskoordinatorene i politiet, i barnevernet og i familievernet.
Kvinnevoldsutvalgets rapport «Retten
til et liv uten vold» gir en omfattende beskrivelse av
utfordringer og problemstillinger
knyttet til arbeidet med vold i nære relasjoner.
Statlige myndigheter har fulgt opp problemstillingene gjennom de
tverrdepartementale planene «Vold i nære
relasjoner» og «Strategi mot seksuelle og fysiske overgrep
mot barn». Tiltaket som mest direkte er innrettet mot det
aktuelle spørsmålet som blir reist nå,
er prosjektet «Barn som lever med vold i familien» – et
samarbeidsprosjekt mellom Alternativ til Vold og Senter
for Krisepsykologi. Prosjektets målgruppe er barn som utsettes
for vold i familien, enten ved at barnet selv er utsatt for vold
og mishandling, eller ved at barnet er vitne til vold.
Hovedmålsettingen for prosjektet er å framskaffe
ny faglig dokumentasjon og innsikt om voldens skadevirkninger. Prosjektet
har som mål at hjelpen når fram til flest mulig
barn gjennom nasjonal kunnskapsformidling til
familievernet, barnevernet, krisesentrene, barne- og ungdomspsykiatrien,
helsestasjonene og andre. Innsatsen her vil bli videreført
i 2006.
Til hjelp for praksisfeltet gav Barne- og familiedepartementet
i juni 2005 ut veilederen «Formidling av opplysninger
og samarbeid der barn utsettes for vold i familien». Et
av de viktigste formålene med denne
veilederen er å gi aktuelle tjenester og instanser nettopp
kunnskap om mulighetene for samarbeid i slike
saker, f.eks. mellom barnevernet, politiet
og familievernkontorene. Det er i veilederen understreket at det
i de fleste tilfellene, av hensyn til barnet, vil være
nødvendig for barnevernstjenesten å anmelde en
mistanke om at et barn er utsatt for alvorlige overgrep i hjemmet.
Det er også presisert at barnevernstjenesten
da skal anmelde dette forholdet. Det ligger her en klar oppfordring
til barnevernet om å anmelde flere slike saker til politiet.
Departementet vil følge nøye
med på hvordan de føringene som er gitt i veilederen,
blir fulgt opp av de tjenestene og instansene som arbeider med og
har ansvaret for voldsutsatte barn.
Regjeringen har sendt over Ot.prp. nr. 111
for 2004–2005, der det foreslås at også krisesentrene
skal ha en plikt til å melde fra der det er mistanke om
vold mot barn.
Jeg vil også nevne at departementet
er i ferd med å utarbeide en veileder om barnevernets rolle
ved overgrep ved samvær hos barnets foreldre. Et av hovedformålene vil
da bli å gi veiledning om forholdet mellom barnevernstjenesten
og andre tjenester og instanser i slike saker. Veilederen
vil bli ferdig i løpet av våren neste år.
Helt til slutt vil jeg nevne at Helse- og omsorgsdepartementet
i 2005 satte i gang et arbeid for å etablere
fem regionale ressurssentre på volds-
og traumefeltet, både for voksne og for barn.
Etablering av disse sentrene skjer i 2006, og denne satsingen går
på tvers av departementene.
Lodve Solholm hadde
her teke over presidentplassen.
Olemic Thommessen (H) [14:05:33]: Jeg vil takke statsråden for en bredt
anlagt og god besvarelse i forhold til en rekke gode tiltak
som skal føres videre. Jeg vil særlig peke
på de to veilederne som er beskrevet, som jeg tror kan
være hensiktsmessige og nødvendige.
Nå har likestillings- og forbrukerministeren
tidligere – jeg viser til et oppslag i Aftenposten for noen
tid siden – pekt på nødvendigheten av å styrke
kompetansen i barnevernet, og det kan det vel også være
på andre områder nettopp
når det gjelder dette. Hun var selv inne på at
dette er ganske krevende å forholde seg til.
Mitt spørsmål er om statsråden kanskje
litt mer konkret kan peke på hva hun
da eventuelt tenkte på, eller si noe
om hvilke tanker hun har for kompetanseheving framover.
Statsråd Karita Bekkemellem [14:06:38]: Jeg vil si til spørreren at jeg er
veldig glad for å bli utfordret på dette feltet.
Som jeg sa innledningsvis, legger jeg ikke skjul på at
dette er et meget krevende tema å ta tak i, der
vi skal være klar over at barnevernet i dag gjør
en fantastisk innsats. Men det er også vanskelig.
Derfor er det viktig at de som jobber i barnevernet, har nødvendig
kompetanse i forhold til de viktige beslutningene de tar.
Om noe skulle gå galt, er jo det noe
av det mest intime og følsomme som kan skje i en families
liv. Derfor er det også så viktig at
vi gjør alt for å sikre at kvaliteten
på de beslutningene som barnevernet tar, er best mulig.
Det hjelper ikke om vi har et fantastisk godt lovverk
som er vedtatt i Stortinget, hvis ikke tryggheten for
de ansatte er sånn at de klarer å gå inn
og gjøre det de skal. Derfor satser vi på kompetanseoppbygging.
Og jeg har lyst til å rose forgjengeren min på det
området – her ble det satt i gang et viktig arbeid,
som vi vil følge opp.
Olemic Thommessen (H) [14:07:44]: Jeg merket meg at statsråden i sitt
svar i betydelig grad refererer til instanser som ligger under eget
departement. Dette er jo et område som også impliserer
andre, og jeg er glad for det initiativ som
er tatt overfor justisministeren.
Jeg har lyst til kanskje særlig å peke
på at det i skoleverket er betydelige utfordringer
som en lærer kan stå overfor når det
gjelder akkurat disse spørsmålene. Det kan også være
i barnehager eller i andre arenaer der utenverdenen
treffer barn, der det er betydelig behov for kompetanse. Vil statsråden
ta initiativ på tvers av departementene
for å få disse spørsmålene i
fokus, også når det gjelder andre
som måtte være involvert på dette
området?
Statsråd Karita Bekkemellem [14:08:44]: Jeg kan bekrefte at det spørreren
nå tar opp, er usedvanlig viktig. Barn er jo på mange
ulike arenaer, og skolen er en av de arenaer der de i dag bruker
mest tid. I tillegg er det viktig at vi fokuserer på barne-
og ungdomsorganisasjonenes arbeid når vi snakker om disse
problemstillingene.
Det jeg kan love, er at jeg vil gjøre
mitt ytterste for at vi skal gå inn
på alle aktuelle områder
for å se hva vi kan gjøre i denne viktige saken.
Men vi trenger litt tid. Jeg har i hvert fall fått gode
signaler fra mine kollegaer om at dette er en sak som hele
Regjeringen vil ta tak i i tiden som kommer.
Presidenten: Spørsmål 31 er allereie
svara på.