Finn Martin Vallersnes (H) [11:26:19]: «Kambodsja har mottatt mye støtte etter
kommunistgeriljaens fall i 1979, også fra Norge.
I 2004 fikk landet besøk av HKH Kronprinsen samt bistand
til helsetiltak. De siste månedene har vi sett en klar
svekking av rettsstaten. Ledende menneskerettighetsaktivister som
Pa Nguon Tieng, Kem Sokha og Yeng Virak er fengslet. FNs menneskerettskommissær,
Human Rights Watch og Amnesty er bekymret.
Hvilke muligheter har Regjeringen til å øve
innflytelse på myndighetene i Kambodsja
i denne saken, gjerne sammen med andre land?»
Utenriksminister Jonas Gahr
Støre [11:27:08]: Først og fremst er jeg glad for å kunne
fortelle at de tre menneskerettighetsaktivistene som representanten
Vallersnes viser til, og dessuten journalisten Mom Sonando og
fagforeningslederen Rong Chhun, ble løslatt i midten av
januar i år.
Regjeringen deler like fullt bekymringen
for den negative politiske utviklingen i Kambodsja
og de alvorlige bruddene på menneskerettighetene som har
funnet sted i den siste tiden.
Hvilke muligheter har så Regjeringen
til å øve innflytelse på myndighetene
i Kambodsja? La meg nevne noen eksempler
på arbeidsformer og virkemidler:
Norge har i lang tid vært
engasjert i tiltak for å støtte og verne menneskerettighetsforsvarere,
og vi samarbeider nært med andre land på dette
området. Det er først og fremst et fortsatt samlet
internasjonalt press som kan styrke og verne om menneskerettighetene
i dette landet.
Fra vår side har vi nylig
utarbeidet en veiledning til våre utenriksstasjoner
som bl.a. forteller om konkrete tiltak og samarbeidsformer som kan
benyttes i menneskerettighetsarbeid og støtte til menneskerettighetsforkjempere.
Norges ambassadør til Thailand hadde
i midten av januar et møte med sin kambodsjanske
kollega hvor vår bekymring for ytringsfriheten i Kambodsja
generelt og situasjonen til menneskerettighetsforkjempere
spesielt ble understreket. Slike kontakter vil bli videreført, også i internasjonale
fora.
På samme tid sluttet Norge
seg til en EU-erklæring om den forverrede politiske situasjonen
i landet.
Jeg kan også legge til at Norge
har bidratt med i alt 6,6 mill. kr til Røde
Khmer-tribunalet, som etableres som en ekstraordinær enhet
innenfor Kambodsjas eksisterende domstolsvesen,
som en blanding av en nasjonal domstol og
et internasjonalt tribunal. Dette såkalte United Nations Assistance
to the Khmer Rouge Trials, UNAKRT, vil utgjøre et viktig,
normsettende instrument for rettsoppgjør og forsoning i
Kambodsja – til støtte for
rettsstaten og til fremme av respekten for menneskerettighetene.
Eirin Faldet hadde
her overtatt presidentplassen.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:29:05]: Jeg vil takke utenriksministeren for svaret
og redegjørelsen. Jeg håper at det er et engasjement
som er generelt uansett hvor disse landene ligger på kloden,
og hvilket forhold vi har til de politiske systemene.
Selvfølgelig er det gledelig med den
løslatelsen som har skjedd, og som jeg skjønner
skjedde omtrent på den tiden da vi leverte inn dette spørsmålet.
Men hendelsen står jo likevel ved lag – en
blir fengslet for fredelige meningsytringer. Som tidligere lege
har jeg sans for slike lignelser, og jeg ser det som et symptom
på en sykelig tilstand i dette landet.
Kan utenriksministeren gi en vurdering av om
han er av den oppfatning at utviklingen i demokratisk retning er i
riktig retning, eller om det nå går
feil vei?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:30:01]: La meg først si at det humanitære
engasjementet i Kambodsja har vært
i en utfasing for Norges del siden 2001. Vi gir ikke midler
direkte til landets myndigheter, men via FN, Røde Kors,
osv.
Utviklingen i Kambodsja
har visse særtrekk av et styresett som har sittet lenge,
og der utskiftningene og fornyelsen kan synes å mangle.
Jeg tror samtidig at det å holde et internasjonalt press
på et land som har vært gjennom store belastninger,
intern krig og krig og ustabilitet i regionen, er den veien
vi må gå. Statsminister Hun Sen uttalte ifølge
BBC nylig at man skal trekke tilbake anklagene mot de fem løslatte
personene som representanten stilte spørsmål om.
Jeg tror det er et uttrykk for at internasjonalt press i slike saker
faktisk nytter, og at det må være veien å gå,
nemlig å holde Kambodsja ansvarlig.
Vi må ha øye for at landet
har en historie som gjør at vi ikke
kan forvente endring like fort som i andre
land, men dette landet er så integrert i regionen
og verden at internasjonalt press faktisk kan nytte.
Finn Martin Vallersnes (H) [11:31:09]: Jeg deler langt på vei den vurderingen
av utviklingen i Kambodsja. FN organiserte valg der i 1993. Så gikk
det ti år til en fikk forbud mot alle typer demonstrasjoner,
og nå ser vi at en fengsler politiske motstandere og menneskerettighetsforkjempere.
Det er selvfølgelig gledelig å se
at internasjonalt press ser ut til å ha en virkning, men
det gjenstår å se den langsiktige utviklingen.
Oppgaven nå må være å holde oppe
engasjementet i det internasjonale samfunnet, både
diplomatisk og knyttet til vurderinger
av bistand og utviklingshjelp. Skal det være
et reelt demokrati, må vi forvente at innbyggerne kan
føle seg trygge for at de ikke blir fengslet
for meningsytringer.
Jeg oppfatter utenriksministeren slik at Norge
vil opprettholde sitt press både
gjennom internasjonale kanaler og gjennom vurderinger av de direkte
norske tiltakene i Kambodsja.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:32:13]: Jeg kan bekrefte det som representanten Vallersnes
oppfordrer oss til, at vi vil ha et slikt engasjement, både
gjennom våre bilaterale kontakter med Kambodsja,
som ikke er mange, og gjennom våre
kanaler i regionen.
Jeg tror den regionale
utviklingen her blir veldig viktig. Vi vet at vi her har en region
som for 20–30 år siden var gjennom store tumulter
og krig. Vi hadde håpet tidlig på 1990-tallet,
som representanten viste til, men nå er det tegn på at
den demokratiske impulsen som kom i 1993, ser ut til å bli
utmattet. Det må vi sette på dagsordenen regionalt
gjennom FN og i de bilaterale kontaktene vi har.