Finn Martin Vallersnes (H) [11:26:19]: «Kambodsja har mottatt mye støtte etter kommunistgeriljaens fall i 1979, også fra Norge. I 2004 fikk landet besøk av HKH Kronprinsen samt bistand til helsetiltak. De siste månedene har vi sett en klar svekking av rettsstaten. Ledende menneskerettighetsaktivister som Pa Nguon Tieng, Kem Sokha og Yeng Virak er fengslet. FNs menneskerettskommissær, Human Rights Watch og Amnesty er bekymret.

Hvilke muligheter har Regjeringen til å øve innflytelse på myndighetene i Kambodsja i denne saken, gjerne sammen med andre land?»

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:27:08]: Først og fremst er jeg glad for å kunne fortelle at de tre menneskerettighetsaktivistene som representanten Vallersnes viser til, og dessuten journalisten Mom Sonando og fagforeningslederen Rong Chhun, ble løslatt i midten av januar i år.

Regjeringen deler like fullt bekymringen for den negative politiske utviklingen i Kambodsja og de alvorlige bruddene på menneskerettighetene som har funnet sted i den siste tiden.

Hvilke muligheter har så Regjeringen til å øve innflytelse på myndighetene i Kambodsja? La meg nevne noen eksempler på arbeidsformer og virkemidler:

Norge har i lang tid vært engasjert i tiltak for å støtte og verne menneskerettighetsforsvarere, og vi samarbeider nært med andre land på dette området. Det er først og fremst et fortsatt samlet internasjonalt press som kan styrke og verne om menneskerettighetene i dette landet.

Fra vår side har vi nylig utarbeidet en veiledning til våre utenriksstasjoner som bl.a. forteller om konkrete tiltak og samarbeidsformer som kan benyttes i menneskerettighetsarbeid og støtte til menneskerettighetsforkjempere.

Norges ambassadør til Thailand hadde i midten av januar et møte med sin kambodsjanske kollega hvor vår bekymring for ytringsfriheten i Kambodsja generelt og situasjonen til menneskerettighetsforkjempere spesielt ble understreket. Slike kontakter vil bli videreført, også i internasjonale fora.

På samme tid sluttet Norge seg til en EU-erklæring om den forverrede politiske situasjonen i landet.

Jeg kan også legge til at Norge har bidratt med i alt 6,6 mill. kr til Røde Khmer-tribunalet, som etableres som en ekstraordinær enhet innenfor Kambodsjas eksisterende domstolsvesen, som en blanding av en nasjonal domstol og et internasjonalt tribunal. Dette såkalte United Nations Assistance to the Khmer Rouge Trials, UNAKRT, vil utgjøre et viktig, normsettende instrument for rettsoppgjør og forsoning i Kambodsja – til støtte for rettsstaten og til fremme av respekten for menneskerettighetene.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Finn Martin Vallersnes (H) [11:29:05]: Jeg vil takke utenriksministeren for svaret og redegjørelsen. Jeg håper at det er et engasjement som er generelt uansett hvor disse landene ligger på kloden, og hvilket forhold vi har til de politiske systemene.

Selvfølgelig er det gledelig med den løslatelsen som har skjedd, og som jeg skjønner skjedde omtrent på den tiden da vi leverte inn dette spørsmålet. Men hendelsen står jo likevel ved lag – en blir fengslet for fredelige meningsytringer. Som tidligere lege har jeg sans for slike lignelser, og jeg ser det som et symptom på en sykelig tilstand i dette landet.

Kan utenriksministeren gi en vurdering av om han er av den oppfatning at utviklingen i demokratisk retning er i riktig retning, eller om det nå går feil vei?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:30:01]: La meg først si at det humanitære engasjementet i Kambodsja har vært i en utfasing for Norges del siden 2001. Vi gir ikke midler direkte til landets myndigheter, men via FN, Røde Kors, osv.

Utviklingen i Kambodsja har visse særtrekk av et styresett som har sittet lenge, og der utskiftningene og fornyelsen kan synes å mangle. Jeg tror samtidig at det å holde et internasjonalt press på et land som har vært gjennom store belastninger, intern krig og krig og ustabilitet i regionen, er den veien vi må gå. Statsminister Hun Sen uttalte ifølge BBC nylig at man skal trekke tilbake anklagene mot de fem løslatte personene som representanten stilte spørsmål om. Jeg tror det er et uttrykk for at internasjonalt press i slike saker faktisk nytter, og at det må være veien å gå, nemlig å holde Kambodsja ansvarlig.

Vi må ha øye for at landet har en historie som gjør at vi ikke kan forvente endring like fort som i andre land, men dette landet er så integrert i regionen og verden at internasjonalt press faktisk kan nytte.

Finn Martin Vallersnes (H) [11:31:09]: Jeg deler langt på vei den vurderingen av utviklingen i Kambodsja. FN organiserte valg der i 1993. Så gikk det ti år til en fikk forbud mot alle typer demonstrasjoner, og nå ser vi at en fengsler politiske motstandere og menneskerettighetsforkjempere.

Det er selvfølgelig gledelig å se at internasjonalt press ser ut til å ha en virkning, men det gjenstår å se den langsiktige utviklingen.

Oppgaven nå må være å holde oppe engasjementet i det internasjonale samfunnet, både diplomatisk og knyttet til vurderinger av bistand og utviklingshjelp. Skal det være et reelt demokrati, må vi forvente at innbyggerne kan føle seg trygge for at de ikke blir fengslet for meningsytringer.

Jeg oppfatter utenriksministeren slik at Norge vil opprettholde sitt press både gjennom internasjonale kanaler og gjennom vurderinger av de direkte norske tiltakene i Kambodsja.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:32:13]: Jeg kan bekrefte det som representanten Vallersnes oppfordrer oss til, at vi vil ha et slikt engasjement, både gjennom våre bilaterale kontakter med Kambodsja, som ikke er mange, og gjennom våre kanaler i regionen.

Jeg tror den regionale utviklingen her blir veldig viktig. Vi vet at vi her har en region som for 20–30 år siden var gjennom store tumulter og krig. Vi hadde håpet tidlig på 1990-tallet, som representanten viste til, men nå er det tegn på at den demokratiske impulsen som kom i 1993, ser ut til å bli utmattet. Det må vi sette på dagsordenen regionalt gjennom FN og i de bilaterale kontaktene vi har.