Laila Dåvøy
(KrF) [13:48:10]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Jeg opplever fra flere hold at man ikke
er fornøyd med trygdeetatens behandling av søknader
om individuell refusjon av legemidler, og henviser til behandlingen
av legemiddelmeldingen, jf. St.meld. nr. 18 for 2004-2005.
Hvor langt er Rikstrygdeverket kommet i arbeidet
med å gjennomgå rutinene for den individuelle
søknadsbaserte refusjonsordningen for legemidler med sikte
på å vurdere tiltak som kan effektivisere saksbehandlingen,
herunder oppdatering og utvikling av retningslinjer for trygdeetatens
skjønnsutøvelse?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:48:46]: I 2004 økte antall søknader
om individuell refusjon for utgifter til legemidler. Saksbehandlingstida økte også og
var da på 4,8 uker i gjennomsnitt. Det var en vanskelig
situasjon for både pasienter, leger og trygdeetat.
I september 2004 satte derfor Rikstrygdeverket i gang et prosjekt
for å søke å løse disse
problemene. Målet var å bygge ned restansene og
få raskere saksbehandling med god kvalitet. Stortinget
bevilget, som representanten helt sikker er kjent med, ekstra midler
til formålet.
Rikstrygdeverket satte i gang flere tiltak.
Det innebar bl.a. å øke bemanninga på disse
sakene. Retningslinjene ble gjennomgått og lagt ut på Internett,
slik at det skulle være mer synlig for folk.
Saksbehandlerne har fått bedre opplæring,
og kvaliteten på arbeidet følges nå bedre
opp. Leger og brukere sender søknadene direkte til et legemiddelkontor
i sitt fylke, og ikke til det lokale trygdekontoret, slik
at man kutter den omveien.
De viktigste resultatene
av dette er
en kraftig reduksjon
i saksbehandlingstida – og det er jeg veldig glad for,
den ble nesten halvert fra 2004 til 2005
at restansene er bygd ned og nå tilsvarer ca. 8
dagers saksbehandlingstid
at det er blitt høyere kvalitet i saksbehandlinga
Veksten i søknadene har ikke
fortsatt etter 2004, og jeg opplever at trygdeetaten nå har
god kontroll med situasjonen. Prosjektet ble avsluttet i 2005, men
Rikstrygdeverket vil følge opp videre for å sikre
at saksbehandlingstida ikke øker igjen – og
det er viktig. Det vil bli en utfordring fordi
NAV-reformen også vil stille store krav til etaten. Jeg
vil derfor ha dette under oppsikt og arbeide for at trygdeetaten
kan opprettholde disse positive resultatene
når det gjelder behandlingstid.
Laila Dåvøy
(KrF) [13:50:35]: Jeg takker for et godt og positivt svar i forhold
til at Rikstrygdeverkets prosjekt faktisk har gitt god effekt akkurat
på dette. Samtidig som Rikstrygdeverket fikk dette oppdraget
med å gjennomgå rutinene til trygdeetaten når
det gjelder saksbehandlingen, ble det også tatt
initiativ til å overføre enkelte
legemidler fra individuell refusjon til forhåndsgodkjent
refusjon. Det var også et ønske
om å forenkle systemet som lå bak.
Det uttrykkes nå bekymring for at dette arbeidet tar tid,
og at det er dårlig progresjon.
Jeg har derfor lyst til å spørre
statsråden om også dette arbeidet blir
prioritert, slik sosialkomiteen bad om i sin innstilling til denne
saken.
Statsråd Sylvia Brustad
[13:51:26]: Jeg er ikke kjent med at det skal være
dårlig progresjon i dette arbeidet. Det er klart at det
skal gå raskt, enten det er forhåndsgodkjente eller
individuelle søknader vi har med å gjøre. Men
det skal jeg selvfølgelig sjekke opp. Jeg bare
gjentar at vi fortsatt skal ha under oppsikt at saksbehandlingstida er
så kort som mulig, til beste for brukerne, på alle
typer søknader innenfor dette området.
Laila Dåvøy
(KrF) [13:51:53]: Det er betryggende. Min hensikt med å ta
opp denne saken er nettopp å sikre at
man vil holde et øye med dette, og at det vil gå raskt, for
det kommer faktisk en del henvendelser til Stortinget om dette.
Jeg har også lyst til å nevne
at mange av de legemidlene som helsemyndighetene planlegger å overføre
fra § 10a til § 9, som jeg nevnte i mitt forrige
spørsmål, er legemidler som kan forebygge sykehusinnleggelser
og gi pasienter et mer stabilt sykdomsforløp. Jeg har lyst
til å forsikre meg om at også de menneskelige
og samfunnsmessige, og ikke bare de rent økonomiske
kostnadene blir tatt hensyn til i denne vurderingen ved overføring
av disse legemidlene.
Statsråd Sylvia Brustad [13:52:42]: Det kan jeg bekrefte. Det er selvfølgelig
først og fremst vurderingen av hva som er bra for folk,
som er førende for hvorfor vi gjør ting – ikke økonomien
alene, på ingen måte.
Det er klart at folk skal sikres den medisinen
som passer for dem. Men noe av problemet – og
jeg kan ikke snakke generelt nå, men innenfor
noen områder – har vært at
folk har fått feil medisiner. Vi må sikre
at folk får de riktige medisinene. Så må vi
ha et system som gjør at det går så enkelt
som mulig, og at ventetida er så kort som mulig. Det er
det vi prøver å følge opp.
Når det gjelder diskusjonen om hvem
som skal ligge innenfor §§ 9
og 10, mener jeg at det hører under de årlige rundene
vi har i Stortinget når vi behandler budsjettet for hvert
enkelt år. Det vi har gjort for inneværende år,
har vi fått tilslutning til i Stortinget. Så får
vi se hva som skjer i framtida. Det er en vurdering av hva som er
best for folk som er det førende for hva vi gjør.