Jan Bøhler (A) [14:02:15]: Spørsmålet mitt lyder: «Hvordan følger Regjeringen opp den norsksponsede alkoholresolusjonen i WHO i 2005, og kan Norge gjøre mer for å sørge for at norske og nordiske interesser i alkoholpolitikken sikres i denne prosessen, og hvordan kan det nordiske samarbeidet i alkoholpolitikken videreføres og utvikles internasjonalt slik at en styrker forståelsen for en effektiv alkoholpolitikk?»

Statsråd Sylvia Brustad [14:02:41]: Verdens 58. helseforsamling vedtok i mai 2005 en resolusjon om problemer forårsaket av skadelig bruk av alkohol. Resolusjonen inneholder en rekke operative punkter. De fleste er rettet mot WHOs sekretariat. Det forventes at WHOs generaldirektør vil legge fram grunnlaget for en ny resolusjonstekst til helseforsamlingen i 2007 hvor bl.a. ulike tiltak for å redusere skadene vil bli gjennomgått og vurdert i forhold til effekten av det.

Norge har i samarbeid med de andre nordiske land i mange år vært med på å få større oppmerksomhet i WHO om alkoholrelaterte problemer. Det er særlig innen WHOs regionalkomite for Europa at spørsmålet har vært viet oppmerksomhet. I 2005 vedtok regionalkomiteen et eget rammeverk for alkoholpolitikken i Europa.

Høsten 2004 tok Norge initiativ til et nordisk samarbeid om alkoholpolitiske spørsmål. Under det nordiske helse- og sosialministermøtet i København i oktober 2004 ble det vedtatt en ministerdeklarasjon der det oppfordres til

«en styrking av det nordiske samarbeidet for å redusere bredden og dybden i alkoholrelaterte problemer og skader».

I ministerdeklarasjonen vedtok man å arbeide for at alkohol skulle komme opp som et selvstendig resolusjonspunkt på helseforsamlingen i 2005.

Jeg vil peke på særlig tre forhold som grunnlag for det nordiske initiativet. For det første representerer – som spørreren også er særdeles opptatt av, vet jeg – alkohol en betydelig risikofaktor i forhold til helse. Ifølge WHOs egne tall for 2000 står alkoholrelaterte dødsfall og uførhet for 4 pst. av den totale sykdomsbyrden. På verdensbasis forårsaker alkohol omtrent like mye helsetap i form av tapte leveår som tobakk, og alkohol var den femte viktigste av 26 risikofaktorer som ble undersøkt.

For det andre innebærer den alminnelige internasjonalisering med økt reisevirksomhet, flytting osv., at effekten av ensidig tiltak på nasjonalt nivå reduseres. Dette betyr behov for økt internasjonalt samarbeid både om hvilke virkemidler en setter i verk, og om hvilke problemer som faktisk er.

For det tredje har de nordiske EU-medlemmene fått svekket effekten av egen avgiftspolitikk som følge av EUs innførselsregler, noe som har bekymret alle de nordiske EU-medlemmene. Dette har ikke direkte relevans for WHO, men har bidratt til økt interesse i alle de nordiske hovedstedene for et samarbeid på dette området.

Regjeringa vil videreføre det nordiske samarbeidet på det alkoholpolitiske området. Det er en løpende kontakt på nordisk embetsmannsnivå om forberedelsene til helseforsamlingen i 2007. I denne sammenheng vil det også bli vurdert kontakt med medlemsland fra andre WHO-regioner. Det kan nevnes at i forbindelse med utviklingen av det norsk-franske helsesamarbeidet har vi fra norsk side foreslått at alkoholpolitiske spørsmål bringes inn som et av temaene allerede i 2006.

Det pågår et løpende samarbeid om alkoholrelaterte problemer på tjenestemannsnivå i Europa. Det gjelder både i WHO-regionens regi og i EU-regi. I EU er dette knyttet til kommisjonens arbeid med utarbeidelsen av en såkalt kommisjonskommunikasjon om alkoholpolitikk. Norge deltar også i en ekspertkomite i Det helse- og sosialpolitiske partnerskap under EUs nordlige dimensjon. Jeg vil også trekke fram at Helse- og omsorgsdepartementet, i nært samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet, har i gang et arbeid for å få fram prosjekter om alkohol- og narkotikarelaterte problemer i nye EU-land, gjennom EØS-finansieringsordningene.

Regjeringa legger vekt på aktiv norsk deltakelse i alle disse prosessene for å sikre at norske og nordiske interesser blir ivaretatt, og at man på lengre sikt kan utvikle bredere internasjonale strategier for å få redusert alkoholrelaterte skader.

Jan Bøhler (A) [14:06:40]: Jeg takker for et grundig og godt svar.

Det jeg er redd for, er at det som skjer i Verdens Helseorganisasjon etter at den gode resolusjonen ble vedtatt på bl.a. initiativ fra den norske regjeringen i 2005, er at det er sterke motlobbyister, altså sterke krefter fra alkoholindustrien, som nå jobber for å bremse opp for at det kommer tiltak, og at det settes i gang en mer omfattende offensiv.

Jeg vet at den egentlige planen med denne resolusjonen var å iverksette tiltak før den nye generalforsamlingen i 2007. Hvis det igjen kommer en ny resolusjon om tiltak, lurer jeg på om det har vært aktuelt å yte prosjektstøtte til Verdens Helseorganisasjon for å iverksette tiltak og komme utover resolusjonsstadiet. Det er hele tiden et spørsmål om det fins midler, om det fins tilgjengelige ressurser, og om det fins land som står på, som allierer seg med andre for å presse igjennom tiltak.

Statsråd Sylvia Brustad [14:07:44]: Jeg er helt enig med representanten Bøhler i at det helt klart finnes motkrefter som ikke vil den veien som vi ønsker. Fra Regjeringas side er vi opptatt av å få tiltak som er så operative som mulig. Det er det som er hele målsettinga. I den sammenheng tar jeg med meg innspillet fra representanten om eventuell prosjektstøtte eller andre egnede virkemidler, for å se på om det også kan være et bidrag.

Det vil jo være litt av en fallitterklæring hvis en på en måte ikke kommer noe videre. Men internasjonalt arbeid er ikke gjort på en dag eller en natt. Det tar tid. Det skal i hvert fall ikke herske noen tvil om at vi i Regjeringa, på alle de fronter der vi kan jobbe med dette, gjør det vi kan for å sørge for å samle mest mulig oppslutning om konkrete tiltak, slik at vi kan få gjort noe med dette – dessverre store – problemet.

Jan Bøhler (A) [14:08:38]: Trass i motkreftene er det likevel en positiv utvikling i det internasjonale arbeidet for reduksjon av alkoholbruk.

Det som skjer i EU, er at de økte minsteavgiftene med 22 pst.–23 pst. forrige sommer, og at de skal legge fram en alkoholpolitisk strategi til høsten. Det er veldig viktig at den strategien blir preget av det nordiske initiativet, av de nordiske holdningene til f.eks. forslaget om å halvere innførselskvotene – som jo ligger i det nordiske initiativet.

Jeg lurer på om Regjeringen vil ta initiativ til en innspurt for en sterk nordisk strategi i sluttfasen av EUs arbeid med sin alkoholpolitiske strategi, som kommer til høsten.

Statsråd Sylvia Brustad [14:09:31]: For det første vil jeg bare kvittere ut at jeg er helt enig i at til tross for at det er noen motkrefter, skjer det utrolig mye positivt. Det har skjedd mange endringer i løpet av ganske kort tid.

Det er også helt avgjørende at vi greier å få på plass nordiske føringer i det som EU nå holder på med, som er positivt. Regjeringa er villig til å sette inn den sluttspurten som er nødvendig for å prøve å bidra til å få på plass så mange konkrete tiltak som mulig. Det skal vi følge opp.