Stortinget - Møte onsdag den 1. mars kl. 10

Dato: 01.03.2006

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 3

Gunnar Kvassheim (V) [11:37:23]: «Irlands regjering arbeider med full tyngde for å få stengt atomgjenvinningsanlegget i Sellafield. Blant annet har den irske regjering bestemt at den vil bringe Sellafield-saken inn for EU-domstolen. Norge samarbeidet godt med Irland for å få renset technetiumutslippene fra dette atomgjenvinningsanlegget.

Hvordan vil Regjeringen nå bistå Irland i arbeidet for å få avviklet dette anlegget, som representerer en stor miljø- og sikkerhetsmessig risiko også for Norge?»

Statsråd Helen Bjørnøy [11:38:04]: Allerede i 2001 reiste Irland sak mot Storbritannia for FNs havrettstribunal på grunnlag av påstand om at britene hadde tilbakeholdt informasjon Irland mente å ha rett på i forbindelse med oppstarten av den såkalte MOX-fabrikken i Sellafield. I 2003 trakk EU-kommisjonen Irland inn for EU-domstolen, fordi de mente at saken hørte inn under EUs kompetanseområde.

Det som nå har skjedd, er at EU-domstolens rådgiver har kommet fram til at Irland ikke kan føre saken for havrettstribunalet. Saken er ikke endelig avgjort, men slike råd følges vanligvis av domstolen, slik at Irland neppe vil kunne gå videre med saken.

Irland har naturlig nok uttalt skuffelse over dette, og fra regjeringshold er det bl.a. uttalt at dersom Irland avskjæres fra å føre saken for havrettstribunalet, må EU-kommisjonen følge opp Sellafield-anleggets miljø- og sikkerhetsmessige sider på en mer håndfast måte. Den irske miljøvernministeren har også uttalt at Irland vil fortsette å benytte alle diplomatiske og rettslige muligheter for å sikre at Sellafield nedlegges. Det er imidlertid uvanlig at et EU-land trekker et annet EU-land inn for domstolen.

Norge og Irland har hatt og har fortsatt gjensidig nytte av hverandres arbeid i Sellafield-saken. Ikke minst nyter Irland godt av at technetiumutslippene nå er stanset, hovedsakelig som følge av et massivt norsk press på saken. Utslipp som berører norske områder og interesser, er etter dette sterkt redusert. Norske myndigheter har en løpende kontakt og dialog med britiske myndigheter om sikkerheten ved Sellafield-anlegget, og ikke minst om det forestående arbeidet med å avvikle gamle anlegg og rydde opp i de betydelige lagrene av avfall og nedlagte installasjoner som britene nå har startet opp. Det er også tatt initiativ til å styrke varslingsrutinene ved hendelser som kan ha betydning for Norge.

Fra norsk side har vi også gitt klart uttrykk for at vi ikke ønsker en gjenåpning av anlegget THORP i Sellafield, som har vært stengt siden det ble oppdaget lekkasje i april i fjor. Dette har først og fremst sammenheng med vår bekymring for sikkerheten ved dette anlegget, og det store utslippspotensialet anlegget representerer dersom det skulle inntreffe en alvorlig hendelse. I likhet med Irland er vi opptatt av at også EU tar et mer håndfast grep om de sikkerhetsmessige sidene ved virksomheten i Sellafield og andre atomanlegg innenfor EU.

Vi vil også fortsatt ha god kontakt med irske myndigheter om disse viktige spørsmål.

Gunnar Kvassheim (V) [11:41:31]: Jeg takker for svaret og for en beskrivelse av de faktiske forhold, som jeg langt på vei er enig i.

Når jeg har stilt dette spørsmålet, er det fordi Norge hadde god nytte av støtten fra Irland da vi fikk stoppet technetiumutslippene. Men selv om anlegget har redusert utslippene, utgjør det fortsatt en sikkerhets- og miljørisiko også for Norge.

Mitt oppfølgingsspørsmål er om statsråden kan bekrefte at hun fortsatt oppfatter anlegget som en sikkerhetsmessig og miljømessig risiko som angår Norge, og at det derfor er viktig at en holder trykket oppe i denne saken. Ser statsråden for seg at en fra norsk side kan søke å få til et nordisk initiativ, slik at en med tyngde kan ytre seg til fordel for Irlands videre engasjement? Og kan statsråden bekrefte at hun i sine samtaler med kollegaene fra Storbritannia og Irland vil understreke Norges engasjement i denne saken?

Statsråd Helen Bjørnøy [11:42:29]: Jeg kan bekrefte at dette er et tema som står på dagsordenen når nordiske ministre møtes. Jeg kan også bekrefte at Regjeringen fortsatt vil holde kontakt med kollegaene både innenfor EU og i nordiske sammenhenger. Det gjør at vi stadig holder et sterkt trykk på saken.

Jeg vil også understreke at det de siste årene har vært god kontakt mellom de norske myndighetene og myndighetene i både Storbritannia og Irland, som gjør at vi følger utviklingen nøye. På grunn av det engasjementet som både norske og andre lands myndigheter har vist, har heldigvis sikkerheten ved anlegget kommet sterkere i fokus.

Gunnar Kvassheim (V) [11:43:29]: Jeg registrerer at statsråden sier at en vil følge det som skjer, nøye, og at en vil ha kontakt.

Det jeg etterlyste, er en mer offensiv innsats, et engasjement som er tydeligere, og som gjør at Norge ikke bare deltar på linje med andre, men påtar seg en lederrolle i arbeidet for å støtte opp om Irlands engasjement. Her synes jeg ikke svaret fra statsråden er godt nok. Jeg vil igjen spørre om det kan være aktuelt å ta et nordisk initiativ som er enda tydeligere på at en støtter Irland i den offensiven som nå er bebudet.

Stoltenberg I-regjeringen utmerket seg ved at statsministeren ikke gjorde det han sa han skulle gjøre, nemlig å ta dette opp i sine samtaler med Tony Blair. Det gjorde Bondevik da han overtok, og det var det engasjementet fra den forrige regjeringen som gav resultatet. Jeg vil derfor be statsråden bekrefte at dette er et tema som også statsministeren vil ta med seg når han skal ha sine samtaler med sin britiske og sin irske kollega.

Statsråd Helen Bjørnøy [11:44:28]: Dette engasjementet for sikkerheten ved Sellafield har vært delt av mange tidligere statsministre og også av nåværende regjering.

Det ble sendt et brev til EUs energikommisær fra tidligere miljøvernminister Hareide, som understreket nødvendigheten av at vi skulle ha en tett dialog og følge utviklingen nøye. Jeg har purret på svar fra EU på den henvendelsen som den forrige regjering ved miljøvernminister Hareide tok, og på den måten også satt et nytt engasjement bak saken.

Jeg har lyst til å understreke at det er viktig for Norge å følge med på det som skjer ved Sellafield-anlegget. Stortinget skal være helt trygg på at dette følges nøye, ved både mitt engasjement og hele Regjeringens engasjement.