Gunnar Kvassheim (V) [11:37:23]: «Irlands regjering arbeider med full
tyngde for å få stengt atomgjenvinningsanlegget
i Sellafield. Blant annet har den irske regjering bestemt
at den vil bringe Sellafield-saken inn for EU-domstolen. Norge
samarbeidet godt med Irland for å få renset
technetiumutslippene fra dette atomgjenvinningsanlegget.
Hvordan vil Regjeringen nå bistå Irland
i arbeidet for å få avviklet dette anlegget, som
representerer en stor miljø- og sikkerhetsmessig
risiko også for Norge?»
Statsråd Helen Bjørnøy [11:38:04]: Allerede i 2001 reiste Irland sak mot Storbritannia
for FNs havrettstribunal på grunnlag av påstand
om at britene hadde tilbakeholdt informasjon Irland mente å ha
rett på i forbindelse med oppstarten av den såkalte
MOX-fabrikken i Sellafield. I 2003 trakk EU-kommisjonen Irland inn
for EU-domstolen, fordi de mente at saken hørte inn under
EUs kompetanseområde.
Det som nå har skjedd, er at EU-domstolens
rådgiver har kommet fram til at Irland ikke kan
føre saken for havrettstribunalet. Saken er ikke
endelig avgjort, men slike råd følges
vanligvis av domstolen, slik at Irland neppe vil kunne gå videre
med saken.
Irland har naturlig nok uttalt skuffelse over
dette, og fra regjeringshold er det bl.a. uttalt at dersom Irland
avskjæres fra å føre saken
for havrettstribunalet, må EU-kommisjonen følge
opp Sellafield-anleggets miljø- og sikkerhetsmessige
sider på en mer håndfast måte. Den irske
miljøvernministeren har også uttalt
at Irland vil fortsette å benytte alle diplomatiske
og rettslige muligheter for å sikre at Sellafield
nedlegges. Det er imidlertid uvanlig at et EU-land trekker et annet
EU-land inn for domstolen.
Norge og Irland har hatt og har fortsatt
gjensidig nytte av hverandres arbeid i Sellafield-saken. Ikke
minst nyter Irland godt av at technetiumutslippene nå er
stanset, hovedsakelig som
følge av et massivt norsk press på saken. Utslipp
som berører norske områder
og interesser, er etter dette sterkt redusert. Norske
myndigheter har en løpende kontakt og dialog
med britiske myndigheter om sikkerheten ved Sellafield-anlegget,
og ikke minst om det forestående arbeidet med å avvikle
gamle anlegg og rydde opp i de betydelige lagrene av avfall og nedlagte
installasjoner som britene nå har startet opp. Det er også tatt
initiativ til å styrke varslingsrutinene
ved hendelser som kan ha betydning for Norge.
Fra norsk side har vi også gitt
klart uttrykk for at vi ikke ønsker
en gjenåpning av anlegget THORP i Sellafield, som har vært
stengt siden det ble oppdaget lekkasje i april i fjor. Dette har
først og fremst sammenheng med vår bekymring for
sikkerheten ved dette anlegget, og det store utslippspotensialet
anlegget representerer dersom det skulle inntreffe en alvorlig hendelse.
I likhet med Irland er vi opptatt av at også EU
tar et mer håndfast grep om de sikkerhetsmessige sidene
ved virksomheten i Sellafield og andre atomanlegg
innenfor EU.
Vi vil også fortsatt ha
god kontakt med irske myndigheter om disse viktige spørsmål.
Gunnar Kvassheim (V) [11:41:31]: Jeg takker for svaret og for en beskrivelse
av de faktiske forhold, som jeg langt på vei er enig i.
Når jeg har stilt dette spørsmålet,
er det fordi Norge hadde god nytte av støtten
fra Irland da vi fikk stoppet technetiumutslippene. Men selv om
anlegget har redusert utslippene, utgjør det fortsatt en
sikkerhets- og miljørisiko også for
Norge.
Mitt oppfølgingsspørsmål
er om statsråden kan bekrefte at hun fortsatt oppfatter
anlegget som en sikkerhetsmessig og miljømessig
risiko som angår Norge, og at det derfor er viktig at en
holder trykket oppe i denne saken. Ser statsråden
for seg at en fra norsk side kan søke å få til et
nordisk initiativ, slik at en med tyngde kan ytre seg
til fordel for Irlands videre engasjement? Og kan statsråden bekrefte
at hun i sine samtaler med kollegaene fra Storbritannia
og Irland vil understreke Norges engasjement i denne saken?
Statsråd Helen Bjørnøy [11:42:29]: Jeg kan bekrefte at dette er et tema
som står på dagsordenen når nordiske ministre
møtes. Jeg kan også bekrefte at Regjeringen
fortsatt vil holde kontakt med kollegaene både
innenfor EU og i nordiske sammenhenger. Det
gjør at vi stadig holder et sterkt trykk på saken.
Jeg vil også understreke
at det de siste årene har vært god kontakt mellom
de norske myndighetene og myndighetene i både
Storbritannia og Irland, som gjør at vi følger utviklingen
nøye. På grunn av det engasjementet som både
norske og andre lands myndigheter har vist,
har heldigvis sikkerheten ved anlegget kommet sterkere i fokus.
Gunnar Kvassheim (V) [11:43:29]: Jeg registrerer at statsråden sier
at en vil følge det som skjer, nøye, og at en vil
ha kontakt.
Det jeg etterlyste, er en mer offensiv innsats,
et engasjement som er tydeligere, og som gjør at Norge ikke bare deltar
på linje med andre, men påtar seg en lederrolle
i arbeidet for å støtte opp om Irlands engasjement.
Her synes jeg ikke svaret fra statsråden er godt
nok. Jeg vil igjen spørre om det kan være
aktuelt å ta et nordisk initiativ som er enda
tydeligere på at en støtter Irland i den offensiven som
nå er bebudet.
Stoltenberg I-regjeringen utmerket
seg ved at statsministeren ikke gjorde det han sa han
skulle gjøre, nemlig å ta dette opp i sine
samtaler med Tony Blair. Det gjorde Bondevik da han overtok,
og det var det engasjementet fra den forrige regjeringen
som gav resultatet. Jeg vil derfor be statsråden bekrefte
at dette er et tema som også statsministeren
vil ta med seg når han skal ha sine samtaler med
sin britiske og sin irske kollega.
Statsråd Helen Bjørnøy [11:44:28]: Dette engasjementet for sikkerheten ved Sellafield
har vært delt av mange tidligere statsministre og også av
nåværende regjering.
Det ble sendt et brev til EUs energikommisær
fra tidligere miljøvernminister Hareide, som understreket
nødvendigheten av at vi skulle ha en tett dialog
og følge utviklingen nøye. Jeg har purret på svar
fra EU på den henvendelsen som den forrige regjering
ved miljøvernminister Hareide tok,
og på den måten også satt et
nytt engasjement bak saken.
Jeg har lyst til å understreke at
det er viktig for Norge å følge med
på det som skjer ved Sellafield-anlegget. Stortinget skal være
helt trygg på at dette følges nøye, ved både
mitt engasjement og hele Regjeringens engasjement.