Bård Hoksrud (FrP) [12:08:41]: Først vil jeg gjerne få lov
til å gjøre oppmerksom på en feil. Det
står i spørsmålet at det er undertegnede
som har vært og vist bilen syv ganger. Det er ikke
riktig. Det er en bilforhandler som måtte vise
bilen syv ganger på trafikkstasjonen.
Jeg tillater meg da å stille følgende
spørsmål til samferdselsministeren – i
rettet versjon:
«En bilforhandler måtte vise
bilen syv ganger på trafikkstasjonen. Dette er bare
ett eksempel i tillegg til rekken av andre
oppslag som vitner om at trafikkstasjoner og Statens vegvesen arbeider
med et forskrifts- og regelverk som er umulig å forstå.
Mange som skal registrere biler opplever
store problemer med å få gjort
dette på en enkel og effektiv måte.
Skyldes dette et stivbent og uklart regelverk,
er statsråden tilfreds med situasjonen, og hva vil bli
gjort for å forenkle og effektivisere
rutinene på trafikkstasjonen?»
Statsråd Liv Signe
Navarsete [12:09:37]: Regelverket for
godkjenning og registrering av køyretøy
er komplisert, særleg på grunn av internasjonal
harmonisering og internasjonale bindingar. Godkjenninga skal sikre
at krava til trafikktryggleik og miljø er
oppfylte, men òg at rette avgifter vert fastsette.
Statens vegvesen ynskjer sjølvsagt å dekkje
kunden sitt behov så langt det lèt seg gjere innanfor
omsyna til tryggleik, lik handsaming og sporbarheit i forvaltninga. Det
vert kontinuerleg arbeidd med å effektivisere og forenkle
rutinane for dei kurante godkjenningane og registreringane. Som døme
på dette nemner eg at bilforhandlarane no sjølve
kan registrere typegodkjende bilar, utan kontroll
på trafikkstasjonen. Dei kan òg registrere alle køyretøy
som er godkjende på førehand, og føreta
omregistreringar.
Dei fleste køyretøya som
skal registrerast i Noreg, har europeisk typegodkjenning. Det vil
seie at dei i utgangspunktet òg er godkjende for registrering
i Noreg, og at ei eventuell framvising for kontroll berre
er for å få fastsett identitet og for å få fastsett
rette tekniske data som grunnlag for rett avgiftsklassifisering.
For bruktimporterte køyretøy,
og for einskilde køyretøy
som er importerte utan europeisk typegodkjenning, kan
behovet for kontroll vere meir omfattande. Det er likevel
berre i spesielle tilfelle at eit køyretøy
må visast fleire gonger for å verte godkjent.
Dei aller fleste vert godkjende ved ei enkelt framvising for kontroll.
At forhandlaren sitt køyretøy
er vist sju gonger, må seiast å vere eit
heilt unormalt tilfelle. Utan meir kjennskap til det konkrete
tilfellet kan eg sjølvsagt ikkje kommentere det
konkret nærare.
Statens vegvesen vurderer ytterlegare spesialisering
av godkjenningstenesta for køyretøy
som krev særskild kompetanse og/eller har låge
volum. Dette gjeld ombyggingar, oppbyggingar, hobbyprosjekt mv.,
som i mange tilfelle er svært kompliserte og såleis òg
krev lengre sakshandsamingstid.
Statens vegvesen har i det siste hatt kapasitetsproblem enkelte
stader. Eg er orientert om at Statens vegvesen har sett i verk tiltak
for å utbetre dette. Regjeringa har vidare gjort framlegg
om ei tilleggsløyving på 5
mill. kr i revidert nasjonalbudsjett til utvida opningstid i 2007
for å få redusert ventetida.
Bård Hoksrud (FrP) [12:12:01]: Jeg takker statsråden for svaret.
Jeg har bare lyst til å komme
med et eksempel på hvordan dette er:
Vegdirektoratet har jo gitt klar beskjed til trafikkstasjonene om
at de skal behandle like biler likt. Da er det ganske
interessant å se at når
man skal registrere en gassbil på to
forskjellige trafikkstasjoner, så holder det å levere
inn ett skjema på den ene trafikkstasjonen, mens man på en
annen trafikkstasjon bare noen få mil
bortenfor må levere inn en hel haug med skjemaer for godkjenning av
akkurat den samme biltypen. Det virker noe merkelig at man faktisk
er avhengig av hvordan det enkelte biltilsyn og den enkelte trafikkstasjon
håndterer ting.
Ser statsråden at dette er forhold
man bør rydde opp i, slik at det blir likhet over hele
landet når man skal forholde seg til det regelverket
som foreligger for denne type biler?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:12:51]: Det har i den seinare tida
m.a. vore sterkt fokusert på lik handsaming og
kvalitet i samband med godkjenning av køyretøy. Det
er sjølvsagt slik at brukarane skal forvente
at dei får lik handsaming, uavhengig av kvar dei vender
seg.
Det som er teke opp her som døme,
vonar eg sjølvsagt ikkje er utbreitt. Eg skal
likevel ta med meg saka over til Vegdirektoratet
og be dei sikre – ved å sende tydelege
signal til trafikkstasjonane, men òg sjølvsagt
gjennom ytterlegare fokusering på opplæring – at
ein får ein lik praksis ved alle trafikkstasjonane.
Me er òg i gang med utvikling av eit
nytt system, det såkalla Au2sys. Innanfor
det er det ei målsetjing å få så mykje
som mogleg av regelverket
inn i eitt system, slik at ein kan få eit datasystem som
vil gjere det enklare å sikre ei likebehandling, noko
som vi alle sjølvsagt ynskjer.
Bård Hoksrud (FrP) [12:13:58]: Jeg takker også for dette
svaret, og ser fram til at det forhåpentligvis skjer noe på dette
området.
Mange opplever også nå at
mangellappen går ut fordi man må vente på vegstasjonen
og ikke får time. Vil statsråden se
hva hun kan gjøre for å kunne hjelpe også i
den situasjonen, og sørge for at ikke det fortsetter å være
slik?
I tillegg er sikkert også statsråden
kjent med at man nå har en ordning ved trafikkstasjonene
og ved biltilsynet som er slik at når man skal kontrollere
en bil, så må en kontrollør kontrollere
at kontrolløren har kontrollert bilen korrekt. Dette er
jo en helt uholdbar situasjon i forhold til tillit til
de ansatte som er satt til å gjøre denne jobben.
Hva vil statsråden gjøre for å rette
opp denne meningsløse ordningen, hvor man altså kontrollerer
en annen kontrollør, at denne faktisk har gjort jobben
korrekt? Det er jo tydelig at det er et problem når
det gjelder regelverket.
Statsråd Liv Signe Navarsete
[12:14:54]: Statens vegvesen gjennomførte under
den førre regjeringa endringar for å tilpasse
strukturen til nye kostnadsrammer og òg for å tilpasse
innføring av ny teknologi. Det har vist seg at brukarane
ikkje nyttar Internett i den grad ein kanskje tenkte seg
då ein gjorde dei endringane. Det har i tillegg til andre
element m.a. ført til lengre køar og
ventetider som er heilt uakseptable, spesielt i det sentrale
austlandsområdet.
Eg har bedt Vegdirektoratet om å påleggje
regionane straks å setje i verk tiltak for å betre
tenestetilbodet og redusere ventetidene ved trafikkstasjonane. Konkret
skal kontrollar utan timebestilling gjerast meir vanlege – såkalla «drop
in» – og meir tilgjengelege, og òg slik
at me får høgare grad av fleksibilitet og effektivitet
med omsyn til å ekspedere enkle oppgåver der volumet
er stort. Det er kanskje i samband med dei enkle oppgåvene
at folk opplever å måtte vente lenge. Med denne
bakgrunnen gav me ei løyving på 5 mill.
kr i revidert nasjonalbudsjett, slik at me kunne få auka
omfanget av dette arbeidet.