Stortinget - Møte mandag den 29. mai 2006 kl. 12

Dato: 29.05.2006

Sak nr. 1

Spørsmål fra representanten Per Sandberg til Stortingets presidentskap:
«Stortingspresident Thorbjørn Jagland refser ifølge VG 18. april en kollega og en partigruppe for bruk av den såkalte og uoffisielle «utbytteordning». Dette på tross av at det alltid har vært understreket og påpekt at denne ordningen er det partigruppene alene som praktiserer, for å sørge for at Stortinget til enhver tid har det korrekte forhold mellom partigruppene i overensstemmelse med den partimessige sammensetningen basert på valgresultatet.
Betyr stortingspresidentens synspunkter på utbytteordingen at han eller Presidentskapet nå vil utarbeide regler for hvorledes ordningen bør utformes, slik at alle blir omfattet av en lik praksis, og vil Stortingets administrasjon trekkes inn i administreringen av ordningen, slik at representanter som i god tro har fått utbytting av sin partigruppe som har nok folk tilstede for Stortingets møtevirksomhet, slipper belastningen med offentlig refs fra stortingspresidentens side?»

Talarar

Per Sandberg (FrP) [12:06:59]: Min fartstid på Stortinget kan ikke måles opp mot mange andres, heller ikke mot stortingsrepresentant Jaglands. Dette er også grunnlaget for mitt spørsmål til Presidentskapet i henhold til § 51 i forretningsordenen.

Utspillet fra stortingspresident Jagland i VG den 18. april skapte i hvert fall hos meg en viss forvirring, selv om stortingspresident Jagland i VG den 18. april presiserer at det er det enkelte parti som selv bestemmer hvilken praksis som skal legges til grunn vedrørende utbyttingsordningen. Når Jagland i tillegg understreker at meningen med utbyttingsordningen er at den skal tas i bruk hvis en skal utføre oppdrag på vegne av partiet eller andre, blir forvirringen min enda større.

Jeg finner det rett og slett litt merkelig at stortingspresident Jagland finner det opportunt å kritisere andre partier for den praksisen en selv legger til grunn. Særlig blir dette litt merkelig når den aktuelle saken var avklart både med Presidentskapet og med kollegiet i forkant. Jeg kan ikke se at noen i de samme organene hadde motforestillinger mot den utbyttingen som skjedde i denne saken. Når Jagland i tillegg i samme artikkel refser representanten Hagen for å benytte utbyttingsordningen til ren ferie, er det på sin plass å få presisert hva stortingspresident Jagland egentlig mener.

Personlig kjenner jeg selvsagt til den praksis andre partier legger til grunn, også Arbeiderpartiet, men jeg kan ikke av den grunn finne noe grunnlag for å kritisere andre partier. Når stortingspresident Jagland finner det riktig å presisere at han i samråd med sin innpisker har gjennomført «en veldig streng praksis», insinuerer han samtidig at andre partier har en mer lemfeldig holdning til utbyttingsordningen, i dette tilfellet Fremskrittspartiet, noe som selvsagt ikke er riktig. Som parlamentarisk nestleder i Fremskrittspartiet kjenner jeg Fremskrittspartiets utbyttingspraksis meget godt og kan selvfølgelig, i likhet med Jagland, presisere at vi har en streng utbyttingspraksis.

Vi har vel alle sammen innimellom sett møtestatistikk framlagt av diverse aviser, der det går fram at enkelte representanter har utrolig lav oppmøteprosent. Jeg var selv en gang med på ti på topp-listen. Til og med Jagland har fått føle på dette, sammen med andre representanter fra Arbeiderpartiet. Jeg er imidlertid meget sikker på at Jagland og hans parti og partikolleger benytter seg av en praksis ved utbytting i tråd med Arbeiderpartiets utbyttingspraksis og i tråd med brev fra forrige presidentskap av 28. april 2005.

På den ene siden påpeker altså Jagland at det er viktig å legge til rette for utadrettet virksomhet for våre representanter, på den andre siden kritiserer han andre partiers praksis, eller støtter indirekte en debatt hvor det nærmest gis refs til enkelte representanter for utbytting i tråd med retningslinjene.

Ifølge VGs oppslag den 18. april om utbyttingsordningen uttalte stortingspresident Thorbjørn Jagland følgende vedrørende tilstedeværelse i komité- og stortingsmøter:

«Når det er møter, bør vi møte på jobb.»

Det er jeg enig i. Dette var en direkte uttalelse i forbindelse med påstandene, som stortingspresident Jagland underbygger, om at representanten Hagen hadde tatt ekstra ferie. Da er det riktig å stille Jagland spørsmålet hvorvidt Hagen, eller andre representanter for den del, ikke møter på jobb, og hva møtestatistikken sier om det.

Stortinget har i mange sammenhenger vurdert og gjort endringer for å tilpasse seg representantenes arbeidsdag. Særlig sterk oppmerksomhet har det vært på at representantene skal kunne ivareta sine velgere gjennom møtevirksomhet i hjemfylket, noe som også slås grundig fast i retningslinjene om utbytting. Mandager og fredager har tidligere nærmest framstått som møtefrie dager for store deler av representantene. Ja, noen representanter har nærmest faste arbeidsdager i hjemfylkene. Møtefrie uker er også blitt – la meg kalle det – en midlertidig ordning. Hva mener en egentlig med disse møtefrie ukene?

Da er mine spørsmål vedrørende uttalelsen «når det er møter, bør vi møte på jobb»: Gjelder det møter både i komiteene og i stortingssalen? Hvilke reaksjoner tenker stortingspresidenten seg eventuelt å innføre overfor dem som ikke har såkalt akseptable grunner for å unnlate å møte i komitemøter og i stortingssalen? Og: Skal det være samme oppfølging og kontroll av alle stortingsrepresentantene?

Stortingspresident Thorbjørn Jagland [12:12:22]: Jeg vil ikke gå inn på enkeltsaker. Det er uriktig at jeg har kommentert en enkeltsak i VG. Det jeg gjorde i forbindelse med at VG brakte opp en enkeltsak, var å vise til det regelverket som Stortinget har, og den praksisen som jeg i samråd med vår innpisker i Arbeiderpartiet har gjennomført i vårt parti. At VG valgte å gjøre dette til en konfrontasjon mellom to personer, kan ikke jeg stå inne for. Jeg var nødt til å redegjøre for den praksis som finner sted i Stortinget, og som jeg nå vil referere til i det følgende svaret.

Vervet som folkevalgt stiller krav til at representantene også deltar i arbeid utenfor Stortinget, og utbyttingsordningen sørger for ønskelig fleksibilitet i forhold til Stortingets møtevirksomhet. Meningen er med andre ord å legge forholdene best mulig til rette for at representantene skal kunne ivareta vervet på en god måte. Det rettslige utgangspunktet etter Grunnloven og ansvarlighetsloven er imidlertid at representantene har plikt til å møte på Stortinget og delta i forhandlingene. Utbyttingsordningen, som ikke er hjemlet i noe formelt regelverk, må følgelig praktiseres med dette som bakteppe.

Presidentskapet har gitt enkelte skriftlige retningslinjer for hvordan man mener utbyttingsordningen bør praktiseres. Disse retningslinjene går fram av brev fra Presidentskapet av 28. april 2005. Ifølge disse retningslinjene bør utbytting begrenses til oppdrag som følger av stortingsvervet og partivirksomhet, eller fravær av velferdsgrunner. Det presiseres uttrykkelig at utbytting til ferieformål ikke er i overensstemmelse med forutsetningene for ordningen. Dette siste er for øvrig tatt opp og understreket i møte også i det nåværende presidentskapet.

Presidentskapet har ikke registrert at det fra gruppene eller fra representantenes side er noen uenighet verken om dette eller om de øvrige retningslinjene som er gitt. Noe behov for at det gis ytterligere retningslinjer om utbyttingsordningen fra Presidentskapets side, kan jeg ikke se at det er. Det synes også helt uaktuelt at Stortingets administrasjon skulle overta noen av gruppenes funksjoner i forbindelse med utbytting. Ordningen må være fleksibel for å tjene sitt formål, og er slik sett basert på tillit både til gruppene og til representantene. Mitt inntrykk er da også at ordningen i all hovedsak håndteres på lojal måte, både når det gjelder representantenes møteplikt og når det gjelder retningslinjene som er gitt.

Når det blir reist spørsmål ved praktiseringen av ordningen, legger jeg vekt på å redegjøre for de regler og retningslinjer som gjelder, og jeg forutsetter at disse også følges i praksis. En ryddig praksis på dette området er nødvendig både av hensyn til arbeidet i Stortinget og for tilliten til oss folkevalgte.

Per Sandberg (FrP) [12:15:28]: Jeg takker for klargjøringen, som jeg ikke kan tolke på noen annen måte enn at stortingspresident Jagland tilbakeviser påstandene fra VG om at representanten Hagen hadde droppet møter i Stortinget og i kontroll- og konstitusjonskomiteen for å få seg en ekstra lang påskeferie – så da er de påstandene lagt døde. Men det framgår allikevel av artikkelen at stortingspresident Thorbjørn Jagland refser Hagen og Fremskrittspartiet for å benytte utbyttingsordningen til ren ferie. Jeg tolker også innlegget fra stortingspresident Jagland slik at dette er et feilsitat, og at disse uttalelsene ikke har kommet fra ham. Det er betryggende å høre, for stortingspresident Jagland refererer også til de retningslinjene som er slått fast fra det forrige presidentskapet i brev av 28. april 2005.

Mitt oppfølgingsspørsmål til stortingspresident Jagland blir da bare følgende: Når det gjelder de retningslinjene som er fastlagt av det forrige presidentskapet, og som er gjeldende pr. dags dato, finnes det noe grunnlag for å påstå at Hagen, Fremskrittspartiet for øvrig eller andre stortingsrepresentanter har utnyttet disse retningslinjene? Dette synes jeg er veldig viktig i forhold til at det fra pressen blir framsatt som sannheter og påstander at enkelte utnytter et system som er meget viktig for å skape den fleksibilitet som er nødvendig for at stortingsrepresentantene skal ivareta sine velgere, hjemfylker, organisasjoner og ikke minst næringslivet.

Stortingspresident Thorbjørn Jagland [12:17:29]: Det blir nå brukt uttrykk som «påstandene fra VG», at VG skriver at stortingspresidenten «refser Hagen og Fremskrittspartiet». Jeg har ikke gjort annet enn å referere til de regler og den praksis som finnes i Stortinget på dette området. At det blir satt i forbindelse med en enkeltsak – det var derfor den kom opp – kan ikke jeg svare for. Jeg er nødt til å svare for det som gjelder her i Stortinget når jeg blir spurt av pressen. At VG velger å la dette få form av at man refser noen, en enkeltperson eller et parti, kan ikke jeg stå inne for. Men hvis det er slik at stortingspresidenten ikke skal svare for det som skjer i Stortinget, fordi man frykter at det skal bli overskrifter av det, kommer vi inn i et uføre som ingen vil være tjent med.

Alle kjenner bakgrunnen for den saken som kom opp. Jeg vil ikke kommentere den videre. Jeg har i Presidentskapet redegjort for hvilken praksis jeg mener man bør ha, og som vi har gjennomført med streng hånd i Arbeiderpartiet. Det har jeg sagt fra om lenge før denne saken kom opp i Presidentskapet.

Alt dette bunner i en konkret sak, og i den forbindelse måtte jeg svare i VG for hvordan dette er. Jeg kan ikke unnlate å svare når jeg blir spurt om noe som er veldig viktig for folk, nemlig det at vi her på Stortinget må følge de ordninger vi har, og det har jeg referert i svaret mitt her. I det spørsmålet som er reist, gis det inntrykk av at det overhodet ikke finnes regler, og at det er opp til partigruppene å gjøre som man vil med dette. Det er ikke riktig. Det som er riktig, er at partigruppene selv har ansvar for å praktisere ordningen på bakgrunn av det som Presidentskapet i forrige periode satte ned skriftlig. Det er det som er riktig, og det var også det jeg svarte i Verdens Gang.

Presidenten: Sak nr. 1 er dermed avsluttet.