Laila Dåvøy
(KrF) [13:18:33]: Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til helse- og omsorgsministeren:
«Regjeringen har nå til behandling
finansieringsansvaret for logoped- og audiopedagogtjenestene. Disse
har i dag anledning til å skrive regning til folketrygden
for undersøkelse og behandling av personer med språk-
og talevansker.
Vil statsråden ta initiativ
til en konsekvensanalyse
for cochlea-implanterte og slagrammede med språkproblemer
som en overføring av dette behandlingsansvaret til kommunene
vil få?»
Vil statsråden ta initiativ
til å skaffe bedre oversikt over behovet og tilbud
for audiopedagog- og logopedtjenester før hun fremmer en
lovendring der folketrygdloven § 5-10 oppheves?Siste
avsnittet var ikke med i det forhåndsleverte spørsmålet.
Statsråd Sylvia Brustad [13:19:05]: Kommuner og fylkeskommuner har i henhold til
opplæringsloven kapittel 4A og kapittel 5 ansvar for å gi
spesialundervisning, herunder logopediske og audiopedagogiske tjenester. Dette
innebærer at kommunene allerede har ansvar for denne tjenesten,
slik at en eventuell endring ikke
innebærer overføring av ansvar. Kommunenes
ansvar innebærer bl.a. å ha oversikt
over behov og aktuelle hjelpetiltak også på hørselsområdet.
Det er som kjent 401 logopeder og 29 audiopedagoger som
har avtale om direkte oppgjør med trygden i 2006. Ut fra
utgiftene kan det anslås at det er om lag 120 årsverk. Flertallet
av logopeder og audiopedagoger er derimot ansatt i offentlig virksomhet,
i spesialpedagogiske kompetansesentre, i kommuner og i fylkeskommuner.
En eventuell endring av
finansieringsordningen som i dag gir privatpraktiserende logopeder
og audiopedagoger anledning til å skrive regning til folketrygden,
vil understøtte det ansvaret som kommuner og fylkeskommuner
allerede har for å yte spesialpedagogiske tjenester. Privatpraktiserende
logopeder og audiopedagoger har ikke vært en
del av det kommunale og fylkeskommunale tjenestetilbudet, men har
operert på siden av dette. Kommuner og fylkeskommuner inngår
altså ikke avtaler med privatpraktiserende logopeder
og audiopedagoger om tjenester. Med en eventuell endring
av finansieringsmåten vil ansvarsforholdene framstå som
klarere. De instanser som har ansvar for tjenesten, vil på den
måten også få hele
finansieringsansvaret. Her hører sikkert spørreren
at jeg har en veldig åpen holdning med hensyn til hva vi
skal konkludere med.
Personer som får cochlea implantat,
har forskjellige behov når det gjelder opplæring
og oppfølging. Hovedansvaret ligger også hos
pedagogisk-psykologisk tjeneste i hver enkelt kommune. Mange kommuner
søker råd og veiledning ved de statlige kompetansesentrene
for hørsel. Kompetansesentrene innehar spisskompetanse
og kan tilby veiledning. Hvert senter har et eget CI-team eller
fagpersoner som har kompetanse innenfor området.
En del hørselssentraler innenfor sykehusene
har audiopedagog som kan bidra med oppfølging av personer
som har fått cochlea implantat.
Forslaget er som kjent omtalt i St. prp. nr.
61 for 2005-2006 Om lokaldemokrati, velferd og økonomi
i kommunesektoren 2007 – altså kommuneproposisjonen.
Helse- og omsorgsdepartementet vil nå vurdere de innspill
vi har fått i høringsrunden, før vi tar
endelig stilling til hva som skal skje videre.
Laila Dåvøy (KrF) [13:21:42]: Jeg takker statsråden for svaret,
og er svært glad for at ikke beslutningen er
endelig tatt. Jeg har forstått at det
har vært en utsettelse i forhold til den framdriften man
hadde.
Nå er det slik at audiopedagogisk
og logopedisk behandling er en del av etterbehandlingen for hørselshemmede,
bl.a. når det gjelder cochlea implantat, men også når
det gjelder andre grupper med språkdefekter,
som afasi. Slik i alle fall jeg vil definere det i dag,
vil det være en type speisalistbehandling initiert
av leger og en andrelinjetjeneste. Jeg kan ikke se at
dette er en undervisningsoppgave, fordi den etterbehandlingen disse
pasientene skal ha, er så spesiell. Mener statsråden
at dette ikke lenger skal være en type
etterbehandling?
Jeg vil også minne om at både
audiopedagoger og logopeder faktisk har søkt om autorisasjonsordning
innenfor lov om helsepersonell fordi de i dette
tilfellet ser seg selv som en del av spesialisthelsetjenesten som
gir en viderebehandling som pasientene faktisk har behov for.
Statsråd Sylvia Brustad [13:22:53]: Jeg er helt enig med representanten Dåvøy
i at etterbehandling er svært viktig, særlig for noen
av de gruppene vi her snakker om. Det kan være
ulike behov for hver enkelt person, men poenget er at dette må sikres,
enten det er kommunene eller staten som har ansvaret, eller
at det er et samspill mellom dem.
Når det gjelder den konkrete saken
om finansieringsansvaret, har jeg lyttet til de mange kritiske innvendingene
som har kommet til det framlagte forslaget. Det tar jeg på alvor.
Jeg ønsker derfor ikke å rushe
fram noe på dette området, men bruke
den tid som er nødvendig. Jeg har som sagt en meget åpen
holdning til hva som blir utfallet. Det er ikke sikkert
det blir slik det lå an til i forslaget.
Laila Dåvøy (KrF) [13:23:31]: Jeg synes dette er positive signaler. Jeg har
nesten lyst til å tolke det veldig mye lenger enn det statsråden
sier. Det er jo 22 av 26 høringsinstanser som har gått
imot dette.
En audiopedagog, med 23 pasienter i behandling,
sendte nylig et brev til kunnskapsministeren og spurte om hvordan
dette ville bli organisert og håndtert i kommunene dersom
alt ansvaret skulle legges dit. Svaret var at det kunne de egentlig ikke
svare på. De henviste tilbake til Helse- og omsorgsdepartementet,
og denne audiopedagogen oppfattet det som om departementet hadde
tatt stilling.
Jeg er veldig glad for signalene fra statsråden.
Jeg kommer til å følge nøye
med, og håper at statsråden kommer til en annen
konklusjon enn den som ligger i høringsnotatet.
Statsråd Sylvia Brustad [13:24:19]: Jeg lytter og har store ører også i
denne saken. Vi kommer tilbake med konklusjonen på et litt
senere tidspunkt.