Hans Frode Kielland Asmyhr
(FrP) [13:48:13]: Jeg har gleden av å stille følgende
spørsmål til landbruks- og matministeren:
«Nye aktører innen
meierisektoren som Q-meieriene og Synnøve Finden har i
en årrekke kjempet en kamp for å kunne etablere
seg som konkurrenter i et marked som har vært og er dominert
av en stor aktør, Tine. Selskapene opplever at Tine og
landbruksmyndighetene motarbeider dem og gjør hva de kan
for å unngå at det blir økt konkurranse
i dette markedet.
Hva vil statsråden gjøre
for å sikre at det blir tilstrekkelig med konkurranse
i meierisektoren?»
Statsråd Terje
Riis-Johansen [13:48:54]: I likhet med forrige regjerings oppfatning
er det min oppfatning at de statlig fastsatte rammebetingelsene
samla sett legger til rette for konkurranse
innenfor meierisektoren på åpne
og sammenlignbare vilkår, slik Stortinget har forutsatt.
At det skulle foreligge noen form for systematisk motarbeiding
av Q-Meieriene og Synnøve Finden fra landbruksmyndighetenes
side, slik representanten Kielland Asmyhr antyder, kan jeg kategorisk
avvise. Virkemidlene innenfor den offentlig
fastsatte markedsordninga for melk har hele tida
vært rettet inn på å ivareta
hensynet til aktører utenfor Tine-systemet, og dermed nødvendigvis
på bekostning av Tines interesser.
Som eksempler kan jeg nevne
at det er bygd opp et meget omfattende system med etterkontroll
av Tines marginer i den industrielle foredlinga av meierivarer.
Dersom etterkontrollen viser bestemte avvik
i Tines marginer i forhold til forutsetningene, blir avgifter og
tilskudd innenfor den såkalte prisutjevningsordninga
for melk etterregnet. Dette innebærer at avgifts- og tilskuddssatsene
blir korrigert, slik at aktører utenfor samvirket får
konkurransebetingelser som forutsatt. Avgifter og tilskudd etterregnes
med andre ord bare så langt etterkontrollen
viser at etterregninga vil falle gunstig ut for aktørene
utenfor meierisamvirket. Gjennom etterregninga oppnår de
uavhengige aktørene dermed en systematisk fordel, nettopp
for at deres muligheter til å etablere
seg i konkurranse med Tine skal styrkes.
Innenfor prisutjevningsordninga
for melk er Q-Meieriene den eneste større aktøren
utenom Tine som baserer produksjonen på melk fra egne
leverandører. Å etablere levedyktig
konkurranse i dette markedssegmentet
har vist seg å by på særlige utfordringer.
Derfor har myndighetene fastsatt to særlige tilskudd som
i praksis tilgodeser Q-Meieriene spesielt. Dette gjelder henholdsvis
ei ordning med spesiell kapitalgodtgjørelse og ei ordning
med ekstra distribusjonstilskudd. I perioden 1999–2005
ble det innenfor denne ordninga utbetalt nær
150 mill. kr i slike særskilte tilskudd til Q-Meieriene.
For 2006 kan det forventes at slike tilskudd vil utgjøre
om lag 35 mill. kr.
Utover disse spesielle ordningene stilles alle
aktører, inklusive Tine, overfor de samme betingelsene.
I prisutjevningsordninga står alle meieriselskaper
overfor de samme avgifter og tilskudd innenfor
hvert anvendelsesområde av melken. Ordninga er for øvrig
selvfinansierende og dekker også tilskudd til
innfrakt av melk og til distribusjon av konsummelk. Selve oppbygginga
av ordninga, som ble fastsatt under forrige regjering,
er i dag videre basert på at alle aktører,
inklusive Tines industri, skal kunne kjøpe melk fra Tine
Råvare til en og samme pris, på åpne
og sammenlignbare vilkår.
Denne og den forrige regjeringa har
hatt til vurdering et opplegg til forenkling, som samtidig skulle
sikre konkurranse på like
vilkår på en minst like god måte
som i dag. Dette opplegget ville innebære at dagens etterregning
ble erstatta av et normert krav til kapitalavkastning rettet
mot Tines industri, og med videre sanksjoner dersom Tine ikke
oppfyller forutsetningene. Som det er gjort rede for i
St.prp. nr. 1 for 2006-2007, er det innenfor
denne sammenhengen at myndighetene nå arbeider med et opplegg
for verdivurdering av Tine. Ut fra dette legger jeg til grunn at
nåværende system med etterkontroll og etterregning
videreføres inntil videre, fram til en har fått
utredet ei ordning som kan erstatte det kontrollsystemet vi har i
dag. Det tas sikte på at verdivurderinga av Tine kan foreligge
i løpet av 2007, og den vil kunne bli et viktig bidrag i
det løpende arbeidet med å sikre konkurransen
i meierimarkedet.
I spørsmålet fra representanten
Kielland Asmyhr impliseres det at han verken deler min eller
den forrige regjerings oppfatning om at ordninga samla
sett legger til rette for konkurranse
på like vilkår. Jeg vil i den forbindelse peke
på at det aldri vil være slik
at staten kan garantere for lønnsomheten i private bedrifter,
heller ikke på dette området. Ved siden
av de offentlig fastsatte rammebetingelser er et selskaps økonomi
i enda større grad avhengig av strategiske valg
og faktiske tilpasninger både når det gjelder
priser på råvarer og ferdigvarer, opplegg for
distribusjon, teknisk drift av anlegg og annet.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:52:59]: Jeg må si at jeg er svært
skuffet over svaret, for i statsrådens svar er det ingenting
som tyder på at han på noen måte
tar kritikk i forhold til det gjeldende systemet. Det er klart at det
kan stilles store spørsmål ved om det er likebehandling
i dette markedet når både Q-Meieriene
og Synnøve Finden har funnet det formålstjenlig å stevne
staten for retten.
Det er bra at statsråden ønsker å opprettholde
etterkontrollstystemet. Vi ser også på det
som et svært viktig system for å sikre
at de private aktørene her blir likebehandlet.
Jeg merket meg likevel det statsråden
uttalte til VG i går:
«Landbruksministeren sier
han oppfatter den økonomiske situasjonen i Q-Meieriene
som alvorlig.
Det er beklagelig, men ingen av de tre store
aktørene, Tine, Synnøve Finden og Q-Meieriene,
er fornøyd med dagens situasjon.»
Når ingen av aktørene i dette
markedet er fornøyd med situasjonen, forstår
statsråden at det er behov for endringer og en grundig
gjennomgang av hele systemet?
Statsråd Terje
Riis-Johansen [13:54:19]: Som jeg redegjorde for i mitt hovedinnlegg,
har jeg nettopp forsøkt å lage
et opplegg som er mer oversiktlig, og som skal kunne skape den forutsigbarheten
som aktørene her etterlyser. Det har vært en krevende
prosess, som er satt i gang før min tid, og jeg har forsøkt å videreføre
den.
Det viser seg tidkrevende å få på plass
ei ordning med en verdivurdering av Tine og en kapitalberegning
ut fra det, men jeg er innstilt på å bidra til
forenklinger og forutsigbarhet i melkemarkedet. Jeg konstaterer
at bransjen generelt synes at inntjeninga er lav, og det er selvsagt
en utfordring som alle involverte
tar på alvor, og som de forholder seg til.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:55:14]: Det er viktig at man får en objektiv
verdifastsetting av Tine, slik at man kan finne frem til den riktige
melkeprisen, så de som kjøper melk fra Tine, ikke
må være med og betale for den kapitalavkastningen
som ligger i Tine.
Det har vært en del strid om hvordan
departementet kommuniserer med aktører. Dette berømte
Forsell-tilbudet har skapt en del uro. Er statsråden enig
i at departementet har kommunisert for dårlig med Q-Meieriene
når man kan ha en så forskjellig virkelighetsoppfatning
av hva som har blitt sagt i et møte om hva et
tilbud omfatter?
Jeg ber nå statsråden om å ta
ansvar for denne dårlige kommunikasjonen fra departementets
side, rydde opp og komme Q-Meieriene i møte.
Statsråd Terje
Riis-Johansen [13:56:22]: Jeg er ikke enig i at det har vært
en dårlig kommunikasjon fra departementet i denne saken.
Det ble overfor departementet 7. mars fremmet et omfattende
krav fra Q-Meieriene, som det ble gitt en tilbakemelding på 29.
mars. En muntlig invitasjon til Q-Meieriene om å fremme
en søknad ble gitt. 18. august – jeg
gjentar 18. august – meddeler Q-Meieriene at de vil søke,
og 18. oktober kom det en kortfattet søknad på vel
en side pr. e-post.
Presidenten: Då går vi attende
til spørsmål 17.