Vera Lysklætt
(V) [13:45:21]: Mitt spørsmål går
til helse- og omsorgsministeren:
«Hvert år får omtrent
200 personer i Finnmark hjerneslag for første
gang. 2/3 av disse får varige utfall. Helse Finnmark
foreslår nå å innlemme Seksjon
for Fysikalsk Medisin og Rehabilitering (FMR) i medisinsk avdeling ved
Kirkenes Sykehus. Resultatet av dette vil være
at det rehabiliteringstilbudet vi har i dag, vil opphøre.
Er det i tråd med Regjeringens satsing
på rehabilitering å bygge ned fylkesdekkende tilbud?»
Statsråd Sylvia Brustad [13:45:57]: Jeg er helt enig med spørreren i at
det er veldig viktig at rehabiliteringstilbudet for slagpasienter
kommer i gang så fort som overhodet mulig når
pasientens tilstand tillater det. Hvor rehabiliteringstilbudet innafor
spesialisthelsetjenesten skal ivaretas, er det det regionale
helseforetaket som er nødt til å vurdere. Slagpasienter
kan få behandling i rehabiliteringsavdelinger, eller
de kan gis tilbud i egne poster eller seksjoner
for rehabilitering, f.eks. knyttet til medisinsk avdeling. Her har
vi variasjoner. Mange slagpasienter har også behov
for rehabiliteringstilbud i kommunen. I denne fasen kan råd
og veiledning fra spesialisthelsetjenesten være
veldig viktig.
Enkelte pasienter kan ha problemstillinger
som er så krevende eller sjeldne at det kan være
behov for innleggelse i universitetssjukehus.
Helse Nord har orientert meg om at SINTEF på oppdrag
av Helse Finnmark HF har utarbeidet en rapport om driften ved Kirkenes
Sykehus. I rapporten, som ble lagt fram i juli i år,
foreslås en rekke effektiviseringstiltak. Ett av tiltakene
er at pasienttilbudet ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering
søkes innlemmet i medisinsk avdeling. Dette innebærer
en omorganisering, men etter det jeg har blitt orientert
om, ikke en nedlegging av rehabiliteringstilbudet.
Administrasjonen i Helse Finnmark HF arbeider
nå med budsjettet for 2007 og vurderer mange ulike tiltak. Budsjettsaka
skal fremmes for styret i Helse Finnmark i møte
12. desember. Helse Nord RHF har bekreftet at de vil følge nøye
med på hvilke tiltak som foreslås, og spesielt
vurdere om «sørge for»-ansvaret ivaretas
ved eventuelle omlegginger. Det er helt avgjørende.
Jeg har videre blitt orientert om at Helse
Nord har en langsiktig satsing for å styrke kronikeromsorgen,
herunder rehabiliteringsvirksomheten.
Jeg legger vekt på at rehabiliteringstilbudet
til slagpasienter blir organisert på en hensiktsmessig
måte, slik at de som trenger tilbudet, får det.
I et spesialisert tilbud må det være
tilstrekkelig kompetent personale og nødvendig medisinsk
utstyr.
Jeg forutsetter at slagpasienter fra Finnmark
får nødvendig rehabilitering både
innenfor spesialisthelsetjenesten og i kommunen,
og at Helse Nord har en oppfølging med dette som utgangspunkt.
Vera Lysklætt
(V) [13:48:23]: Jeg takker for svaret.
Lengden på sykehusoppholdet og hvilke
diagnoser som stilles, avgjør i dag om sykehuset eller
en rehabiliteringsinstitusjon får inntektene, og hvor store
de blir. Dette skaper et konglomerat av beregninger, med tilhørende usikkerhet
og liten forutsigbarhet, ikke minst for små rehabiliteringsinstitusjoner.
Mitt neste spørsmål blir da: Vil statsråden
i forbindelse med opptrappingsplanen for rehabilitering se på finansieringssystemet
for rehabiliteringsinstitusjonene?
Statsråd Sylvia Brustad [13:49:00]: Vi bruker i år mer på rehabilitering
enn vi har gjort på veldig lenge, men det er også helt
nødvendig, fordi det er mange som trenger den hjelpa. Regjeringa
er veldig opptatt av at alle som trenger hjelp, skal få det
i alle ledd i sjukehusene og i kommunene, når
det er nødvendig. Vi ser at det ikke alle
steder fungerer like godt. Det er også bakgrunnen for
at Regjeringa i løpet av ganske kort tid kommer
til å legge fram en egen strategi for hvordan vi skal ha
rehabiliteringa i landet vårt i åra framover.
Der må vi nok være åpne
for at det kan være variasjoner. Men poenget er
at vi trenger mer rehabilitering og ikke mindre, og det er
det som er utgangspunktet for den jobben vi står midt oppe
i.
Vera Lysklætt
(V) [13:49:45]: Jeg takker også for dette
svaret.
Slik jeg kan se det, er det mulig å reise
tvil om lovligheten av å legge ned det eneste lille rehabiliteringstilbudet vi
har for befolkningen i Finnmark, en liten avdeling med kun seks
senger. Jeg viser bl.a. til forskrift om habilitering og
rehabilitering, hvor det står presisert:
«Det
regionale helseforetaket skal sørge
for at personer med fast bopel eller oppholdssted i helseregionen
tilbys og ytes nødvendig habilitering og rehabilitering
i spesialisthelsetjenesten».
Videre, i merknadene til § 12:
«Habilitering
og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten utgjør de
tjenester som det regionale helseforetaket
plikter å sørge for å tilby befolkningen»,
og som krever spesialistkompetanse.
Og videre, i merknadene til § 1:
«Tilbudet
skal ytes i eller nærmest mulig brukerens vante miljø så langt
det er praktisk mulig og forsvarlig.»
Jeg kunne vist til flere dokumenter og planer
i denne forbindelse.
Mitt siste spørsmål blir
da: Vil statsråden i sitt oppdragsdokument for 2007 kreve
tiltak i helseforetakene for å hindre nedlegging
av rehabiliteringsplasser?
Statsråd Sylvia Brustad [13:50:59]: Jeg kan bekrefte at Regjeringa på ulikt
vis, dvs. gjennom en egen rehabiliteringsstrategi og også i
forbindelse med oppdragsdokumentet overfor de regionale
helseforetakene, selvfølgelig også vil
være opptatt av rehabilitering, og at vi får til det
i praksis i alle deler av landet.
Når det gjelder saka i Finnmark
spesielt, er det, som jeg sa i mitt første svar,
på møtet 12. desember dette avgjøres.
Jeg har bedt Helse Nord forsikre seg om at dersom det skulle bli
omlegginger, må «sørge for»-ansvaret
ivaretas. Det betyr at en da må sørge for at en
har tilbud som gjør at de pasienter som trenger det, faktisk
får et tilbud. Så er det opp til de regionale
helseforetakene innenfor rammene av det å organisere
det på den måten de mener er best. Men
poenget er at pasientene som trenger det, skal ha et tilbud, og
Helse Nord må passe på at det faktisk skjer.