Borghild Tenden (V) [12:05:57]: Godt nytt år! Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Tall fra Statistisk sentralbyrå fra
2000 og frem til i dag viser en relativt jevn nedadgående
kurve når det gjelder antall trafikkdrepte. Til tross for
at antall biler på norske veier har steget kraftig
de siste årene, så har antall drepte i veitrafikken
gått ned. Ifølge Trygg Trafikk stiger dette tallet
i 2006.
Ser statsråden på dette som
et utslag av tilfeldigheter, eller bør strakstiltak
gjennomføres?»
Statsråd Liv Signe
Navarsete [12:06:46]: Trafikktryggleik
er ei av hovudprioriteringane i Regjeringa sin transportpolitikk.
Det stemmer, slik representanten Tenden opplyser, at me dessverre
har hatt ein auke i talet på omkomne på norske
vegar i 2006 samanlikna med i 2005.
Dei førebelse ulukkestala for fjoråret
viser ein auke på 18 drepne personar, frå 224
i 2005 til 242 i 2006, men jamført med utviklinga dei siste
fem åra, er me framleis på veg mot færre
drepne i vegtrafikken. Gjennomsnittet dei siste fem åra
er 269 drepne, altså 27 fleire enn i 2006.
Det høgaste talet på drepne
i trafikken nokon gong i Noreg var i 1970. Då vart
560 personar drepne. Sidan den gongen har det vore meir
enn ei halvering i talet på trafikkdrepne, samstundes som
trafikken har vorte tre gonger så stor. Risikoen i vegtrafikken
i Noreg er no blant dei lågaste i verda. Så seint
som i 2002 var det 310 drepne. Av statistikken
frå 1970 til 2006 ser me at talet på drepne har gått noko
opp og ned frå år til år med statistisk
variasjon, men langtidstrenden er klårt fallande. Det er
såleis altfor tidleg å kunne seie noko
om trenden er i ferd med å snu. Talet er likevel
framleis for høgt, og det er stendig naudsynt med forbetringar
i trafikktryggleiken.
Vegstyresmaktene arbeider kontinuerleg og målretta for å gjere
det stadig tryggare for folk å ferdast på vegane. Nullvisjonen
har frå den vart vedteken under samferdselsminister Moe
Gustavsen i 2000 vore overordna i trafikktryggleiksarbeidet. Hovudtrekka
i trafikktryggleiksarbeidet famnar vidt og er nedteikna i den nasjonale
handlingsplanen for trafikktryggleik
for veg, som er utforma i samarbeid mellom
Statens vegvesen, Politiet, Sosial- og helsedirektoratet og Trygg
Trafikk. I dette omfattande arbeidet vart det teke i bruk både
strakstiltak, kortsiktige tiltak og langsiktige tiltak. Kvar einaste
trafikkulukke med dødeleg
utfall har frå 2005 vorte granska av ulukkesanalysegruppene
til Statens vegvesen, og i somme høve også av
Statens havarikommisjon for transport. Dette har m.a. resultert
i ei rekkje strakstiltak for å utbetre
utsette ulukkespunkt, t.d. ved utbetringar av rekkverk, vegmerking, sideterreng eller
fartsgrenser. Vegvesenet gjer òg systematiske trafikktryggleiksinspeksjonar
av vegnettet for å avdekkje og bøte
på ulukkespunkt.
Statistikken
viser at det særleg er møteulukkene som tek mange
liv i trafikken. Mange av ulukkene kan unngåast dersom
køyreretningane vert betre skilde. Etter handlingsplanen
er det planlagt å byggje 50 km midtrekkverk på det
eksisterande vegnettet i denne fireårsperioden. Bygging
av midtrekkverk er kostbart, og i tida framover kjem
vegstyresmaktene difor til òg å satse sterkt på breitt midtfelt:
eit 1 meters breitt rumlefelt som skil køyreretningane.
Undersøkingar viser at midtfelt har stor positiv verknad
på plasseringa i køyrefelta og gir større
avstand mellom køyretøy
i motgåande køyreretningar. I tillegg er midtfelt
ei meir kostnadssparande løysing: for 100 meter med midtrekkverk
kan ein lage 1 mil med midtfelt. Eg vil understreke at
dette ikkje er eit anten–eller-spørsmål. Vegvesenet
kjem til å fortsetje med å nytte både
tradisjonelle midtdelarar og midtfelt, men det er no mogeleg å gjere
strekningsomfanget større.
Arbeidet med å byggje tofeltsveg med
midtstripe på heile stamvegnettet og utvide dei mest trafikkerte
stamvegane til fleirefeltsvegar held sjølvsagt også fram.
Den historiske satsinga til Regjeringa på drift,
vedlikehald og rassikring i budsjettet for 2007
styrkjer òg trafikktryggleiken.
Eg har berre peika på nokre få element
som er viktige i den nasjonale trafikktryggleikspolitikken. Det
er viktig å fokusere på ulukkestala, men me må her vere
budde på at det kan kome årlege variasjonar.
Sjølv om det vert stendig vanskelegare å få ulukkestala
nedover, er eg sikker på at me ved å halde fram
den kontinuerlege og målretta satsinga vil få sjå at
me òg framover vil ta nye steg i retning nullvisjonen.
Borghild Tenden (V) [12:11:14]: Jeg takker statsråden for et grundig
svar. Jeg er spesielt glad for satsingen på midtfelt
og midtdelere, som hun presiserte. Det var også Venstre
veldig opptatt av i sitt alternative budsjett.
Så til spørsmålet.
Vi har, som vi kjenner til, den senere tid hatt en del ras og ulykker
på vei og i tunneler, men heldigvis har det ikke
gått med menneskeliv, som statsråden sa i sted.
Mitt spørsmål er: Vil statsråden, på bakgrunn
av de ulykkene, i framtiden satse mer på eksisterende
veinett enn på nye utbyggingsprosjekter?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:12:00]: Dette har vore framlagt for Stortinget
før, og budsjettet for 2007, som Stortinget har vedteke,
viser at Regjeringa nettopp ynskjer å satse meir
på utbetring av eksisterande vegnett. Me har auka
satsinga på vedlikehald av vegnettet med ein halv milliard
kr. Det var og er ei vanskeleg prioritering, for
det er òg behov for nye vegar. Men nettopp ut
frå at me gjennom vedlikehaldstiltak kan sikre
vegane, kurvaturar og kryssingspunkt på ein god måte
og få meir igjen for pengane, har Regjeringa valt å gjere
dette grepet. Eg er glad for at Tenden dreg det fram, for eg oppfattar
det som ei støtte til den politikken.
Borghild Tenden (V) [12:12:53]: Jeg takker igjen statsråden for svaret.
Så til mitt siste oppfølgingsspørsmål.
Det er mange skolebarn som opplever en utrygg skolevei.
Trygg Trafikk mener at plikten til å gå på skole
må følges av retten til å komme
trygt til og fra skolen. Trygg Trafikk ønsker å lovfeste retten
til sikre skoleveier. Hva synes samferdselsministeren
om dette?
Statsråd Liv Signe Navarsete
[12:13:25]: Nullvisjonen og arbeidet med trafikktryggleik
står øvst hos Regjeringa når det gjeld
samferdsel. Der har sjølvsagt skulevegen og ungane våre sin
kvardag ein stor plass. Me skal lære dei å ferdast
i trafikken på ein god måte, men me skal òg
sikre deira tilkomst til anten barnehage, skule eller
fritidsaktivitetar. Eg trur, utan å ha gått
inn i dette spørsmålet meir grundig enn det eg
har fått høyre over golvet, at det er
viktig å ha ein god plan og god gjennomføring
når det gjeld samanhengande tryggleikstiltak der ungar
ferdast. Skulevegen er viktig, men ungar ferdast også mykje
i fritida, både til og frå skule og
til og frå fritidsaktivitetar. Gang- og sykkelvegar er
eit av tiltaka som Regjeringa vil auka satsinga på i tida
som kjem.