Gunnar Gundersen (H) [11:59:27]: Jeg vil stille miljøvernministeren følgende spørsmål:

«Statsråden var i en interpellasjonsdebatt 30. mars 2006 svært positiv til utvidet jakttid. Dette er ikke fulgt opp. De nye jakttidene er de samme som før, men det åpnes for utvidede jakttider etter søknad. Jakttidene diskriminerer også enkelte områder mht. senere jaktstart enn andre. Dette kompenseres ikke med jaktdager i etterkant.

Hvorfor har statsråden akseptert et fortsatt stramt regime, forskjellsbehandling, og at ikke de som tilrettelegger for samjakt, er sikret å få innvilget søknader om utvidet jakt?»

Statsråd Helen Bjørnøy [12:00:08]: Direktoratet for naturforvaltning har nylig revidert jakttidsforskriften og fastsatt jakttider som er gjeldende for jaktsesongene 2007–2012. I arbeidet med å revidere forskriften har direktoratet vært godt kjent med rettighetshaveres ønske om lengre jakttid for elg og hjort ut fra forvaltnings- og næringsmessige hensyn.

Direktoratet har vært opptatt av å finne en løsning som både legger til rette for at rettighetshaverne får gode betingelser for utnyttelse av utmarka, og ivaretar interessene til andre brukergrupper, spesielt utøvere av friluftsliv og småviltjakt.

Direktoratet har pekt på at småviltjegere enkelte steder blir fratatt muligheten til å jakte, ved at det ikke selges jaktkort i perioden med jakt på elg og hjort. Også turgåere opplever enkelte steder at de er uønsket i utmark når det utøves jakt på elg og hjort. Evalueringen av den treårige forsøksordningen «Økt tilgang på jakt» viste at en relativt stor andel turgåere uttrykte en viss utrygghet når det utøves jakt på hjortevilt. En uønsket konsekvens av lengre jakttid kan derfor bli at disse gruppene bruker utmarka mindre i perioden det utøves jakt på elg og hjort.

På grunn av usikkerheten som er knyttet til konsekvensene for andre brukere av utmarka, valgte direktoratet å gi fylkesmennene myndighet til å utvide jakttiden når det foreligger bestands-, forvaltnings- eller næringsmessige behov for utvidet jakttid. Kommunen kan søke om slik utvidet jakttid. For elg kan jakttiden utvides fra 1. november til 23. desember, og for hjort fra 15. november til 23. desember. Direktoratet peker på at dette er en betydelig utvidelse i forhold til forrige jakttidsperiode. Gjennom denne løsningen mener direktoratet at ønskene fra de ulike gruppene av utmarksbrukere er ivaretatt. Rettighetshaverne har fått en mulighet til å utvide jakttiden for elg og hjort, samtidig som forskriften sikrer at andre brukere av utmarka får mulighet til å utøve sine aktiviteter.

I høringen av jakttidsforskriften foreslo direktoratet felles jakttidsstart for elg fra 25. september i hele landet. På grunn av massiv motstand i høringen både fra rettighetshavere og andre brukere av utmarka, valgte direktoratet ikke å vedta denne løsningen. Motstanden var begrunnet med bl.a. hensynet til friluftsliv og beitedyr.

Jeg mener at direktoratet, som har fått tildelt beslutningsmyndigheten på dette saksfeltet, har foretatt en balansert avveining av ulike hensyn ved revisjonen av jakttidsforskriften.

Gunnar Gundersen (H) [12:03:40]: Jeg takker statsråden for svaret.

Jeg synes på mange måter denne revideringen av jakttidsrammene og jakttidene er et eksempel på hvordan en sentral tenkning legger en klam hånd over lokalsamfunnets mulighet til å utvikle sitt ressursgrunnlag. Hvorfor kunne man ikke ha snudd problemstillingen på hodet, og sagt at vi vet at erfaringene fra prøveprosjektene er gode, og for dem som da tilrettelegger for samjakt og tilrettelegger for andre interessebrukere, skal man ha en generell utvidet jakt? Så får man heller legge restriksjoner på de områdene hvor det er konflikter – for det finnes i noen mer tettbebygde strøk. Men i godt over 90 pst. av landet er det nesten ikke konflikter. Da bruker man altså det prinsippet at man pålegger hele landet begrensninger ut fra at det er konflikter i visse småområder. Jeg synes det er underlig at statsråden ikke har tatt tak i og rett og slett snudd det prinsippet.

Statsråd Helen Bjørnøy [12:04:45]: Jeg ønsker å framheve at vi nå har gitt kommunene mulighet til å søke om utvidet jakttid, søknadene skal rettes fra kommune til fylkesmann. Dette sikrer nettopp at kommuner og lokalsamfunn blir delaktig i behandlingsprosessen, også gjennom de ulike interessegruppene i kommunene – for de finnes jo både i tettbebygde strøk og i Distrikts-Norge. Det at kommunene kan søke til fylkesmannen, sikrer nettopp at kommunene kan ivareta alle interessegruppene i kommunene.

Jeg synes totalt sett at vi gjennom disse nye bestemmelsene har fått til og tatt hensyn til ulike interessegrupper.

Gunnar Gundersen (H) [12:05:45]: Det er greit nok at man har fått mulighet til å søke om utvidet jakttid. Men vi vet samtidig at det også er ganske mye tradisjonell tenkning rundt dette. Det er egentlig ikke mange som har kommet i gang med det som Landbruksdepartementet har prøvd gjennom 10–15 år nå, å få i gang næringsutvikling med basis i jakt.

Også i lokalsamfunnene har man disse små konfliktene mellom dem som vil verne ressursene og dem som vil bruke dem til aktiv næringsutvikling og skape arbeidsplasser ute i Distrikts-Norge.

Så jeg vil egentlig bare gjenta dette: Jeg hadde håpet at statsråden kanskje hadde benyttet muligheten til å ta tak i dette, snu litt på prinsippene og si at utvidet jakt skal være tilgjengelig – unntakene er når vi må legge begrensninger ut fra andre brukerinteresser. Så jeg vil egentlig bare oppfordre statsråden til å se på dette nok en gang, og se om man ikke kan snu på prinsippene.

Statsråd Helen Bjørnøy [12:06:44]: Jeg tar imot alle oppfordringer jeg får!

Nå har vi fastsatt retningslinjene for denne jaktperioden, men det er klart at i denne saken som i mange andre saker følger vi utviklingen. Men jeg må gjenta at jeg synes at direktoratets revidering av disse jakttidsforskriftene er blitt god, og at man har ivaretatt ulike interesser og ulike hensyn.