Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Stine Renate Håheim (A) [11:06:57]: (ordfører for saken): Som samfunn har vi en forpliktelse til å beskytte dem som trenger oss aller mest. Vi vet at vold og overgrep i hjemmet rammer forsvarsløse barn spesielt hardt og brutalt. Det er derfor tverrpolitisk enighet om å styrke barns rettssikkerhet og tiltak for å forebygge og bekjempe vold og overgrep mot barn.

Saken vi har til behandling i dag, er oppfølging av et vedtak gjort i Stortinget 4. mars i fjor. Man har fremmet to representantforslag om innføring av obligatorisk dødsstedsundersøkelse når barn dør. Jeg tror jeg kan si at det var tverrpolitisk enighet og alle partier ønsket en obligatorisk dødsstedsundersøkelse. Tidligere hadde Helse- og omsorgsdepartementet i brev bedt Justisdepartementet om Lovavdelingens vurdering av om dette ville være i overensstemmelse med Grunnloven § 102 om husinkvisisjon. Lovavdelingen i Justisdepartementet vurderte at det var tvilsomt om ordningen med tvungen dødsstedsundersøkelse ville være i overensstemmelse med Grunnloven. Grunnloven satte, slik flertallet valgte å tolke det, grenser for en obligatorisk ordning. Men komiteen ønsket den gang en gjennomgang av praksis fra andre land, land som eventuelt var tilknyttet Den europeiske menneskerettskonvensjon. Proposisjonen som nå er fremmet, inneholder en oversikt over praksis i andre land. Den viser at verken de nordiske landene, Frankrike, Nederland, Storbritannia eller Tyskland har obligatorisk dødsstedsundersøkelse uten at det foreligger mistanke om en kriminell handling.

Når Grunnloven satte grenser for en obligatorisk ordning, ba en samlet justiskomité regjeringen om å fremme forslag som inneholdt etterforskningsplikt ved plutselig og uventet barnedød. Etterforskningsplikten, mente komiteen, skulle være uavhengig av mistanke, og vi synes at det også er bra at forslaget som nå er fremmet, gjelder alle barn under 18 år og ikke bare barn mellom null og tre år.

Forslaget fra regjeringen har vært på høring, og det har fått massiv støtte fra høringsinstansene. Det er en enstemmig komité som støtter forslaget. Komiteen mener at det er et godt tiltak for å avdekke dødsfall som følge av straffbare forhold. Komiteen mener at etterforskningsplikten vil bidra til å styrke rettssikkerheten for barn.

Erfaringene fra Barnedødsårsaksprosjektet, som gikk fra 2001 til 2004, som tilbød frivillige dødsstedsundersøkelser, viste at de aller fleste takket ja til tilbudet. Erfaringene var positive, for det skapte mer trygghet og sikkerhet for hva som hadde skjedd, og nettopp det var viktig i sorgprosessen. Forslaget om etterforskningsplikt uten krav til mistanke vil også føre til at pårørende slipper den belastningen det kan være at etterforskning iverksettes først når det foreligger mistanke.

I samme proposisjon foreslår regjeringen endringer i straffelovens bestemmelser om vold i nære relasjoner. Bakgrunnen for forslaget er at Høyesterett i dom 31. mars i år kom fram til at denne lovparagrafen ikke omfatter vold mot tidligere samboer. Som kjent har rettighetene for ofre for vold i nære relasjoner blitt utvidet og forsterket under denne regjeringen, men med dommen fra Høyesterett vil disse rettighetene ikke omfatte tidligere samboere. Særlig alvorlig er det at barn av tidligere samboere ikke vil ha det forsterkede vernet som straffeloven § 219 gir dem.

Med de foreslåtte endringene i proposisjonen vil ordlyden i loven nå være i samsvar med det som opprinnelig var lovgivers intensjon, nemlig at også tidligere samboere omfattes av straffeloven § 219. Det er grunn til å rose Justisdepartementet og ministeren for her å ha vært kjapt ute og vil sørge for at denne lovendringen trer raskt i kraft.

Per Sandberg (FrP) [11:11:37]: (komiteens leder): Det er tverrpolitisk enighet – det har det alltid vært – om at det er svært viktig at overgrep og vold mot barn blir avslørt, etterforsket og pådømt.

Stortinget har hatt disse spørsmålene oppe tidligere, og man har ønsket å se på denne praksisen i forhold til overraskende dødsfall blant barn. I den sammenheng vil jeg gi regjeringen og statsråden litt ros for at man har handlet relativt raskt. Det dokumentet som ligger på bordet nå, er Fremskrittspartiet tilfreds med, selv om vi fortsatt stiller oss litt tvilende til hvorvidt den obligatoriske dødsstedsundersøkelsen vil være i strid med Grunnloven.

Fremskrittspartiet er fortsatt av den formening at den beste garantien selvfølgelig hadde vært å få obligatoriske undersøkelser – eller tvangsundersøkelser – ved plutselig og uventet død. Men vi registrerer at regjeringen har gjort jobben sin ved å undersøke hvilken praksis som legges til grunn i andre land. Det viser seg at flere land sliter med den samme utfordringen. Jeg tror faktisk, i likhet med saksordføreren, at den etterforskningsplikten som det legges opp til nå, som er helt ny, vil gi en ny praksis – det gjelder jo alle under 18 år – som forhåpentligvis også vil føre til avdekking av eventuelle kriminelle handlinger der man har plutselig eller uventet død.

I likhet med saksordføreren mener vi også at det er tilfredsstillende å se at Justisdepartementet kan handle veldig raskt, særlig ved å tette hull i lovverket vårt som går på at enkelte ikke blir beskyttet av lovverket når det gjelder vold i nære relasjoner – i dette tilfellet vold mot tidligere samboer. Derfor er det veldig bra at vi så raskt får loven i samsvar med det som Stortinget tidligere har ønsket og uttrykt.

Noen stiller nok fortsatt spørsmål ved hvorvidt denne etterforskningsplikten vil gi de resultatene som man har ønsket seg. Jeg håper at statsråden i sitt innlegg vil slå fast at denne nye etterforskningsplikten vil være i samsvar med det som står i proposisjonen, der man peker på at det blir tatt inn en kompetanseregel i straffeprosessloven om at politiet kan etterforske i alle tilfeller der barn dør plutselig og uventet. Regelen skal suppleres av en forutsetning i påtaleinstruksen som fastsetter en plikt for politiet til å etterforske i slike tilfeller. Akkurat den teksten og akkurat den påpekningen er det som gjør meg trygg på at man også gjennom etterforskningsplikten vil oppnå det man tidligere har ønsket, nemlig å avsløre hvorvidt det har vært kriminelle handlinger inne i bildet ved plutselig og uventet død.

André Oktay Dahl (H) [11:15:58]: Dette er en viktig sak som har kommet til gjennom en blanding av felles partidugnad, press og medieoppmerksomhet. Jeg har lyst til å starte med å berømme de to journalistene i TV 2 som i år fikk DIXI-prisen for sitt årelange og brede engasjement for denne type spørsmål. Samtidig har jeg også lyst til å berømme Stine Sofies Stiftelse, som sammen med dem har skapt det nødvendige politiske momentum som har gjort at vi har kommet dit vi er i dag – for det har vært en ganske lang vei å komme frem til dette forslaget om etterforskningsplikt, som Høyre altså støtter. Det kommer sent, men det kommer godt.

Flere ganger har Høyre foreslått obligatorisk dødsstedsundersøkelse, og det har til dels vært en selsom og interessant prosess. Plutselig, etter høring i komiteen, fant man ut at man skulle utrede situasjonen i Storbritannia. Det var litt spesielt å se at man måtte ha flere Dokument 8-forslag før man til slutt kom frem til dette, men jeg skal la det ligge.

Vi mener fortsatt prinsipielt at obligatorisk dødsstedsundersøkelse ville vært å foretrekke. Jeg registrerer at man gjennom lang tid har lagt veldig stor vekt på, naturlig nok, Lovavdelingens uttalelse, men jeg synes også man kanskje i større grad skulle stole litt mer på denne salens evne til å tolke Grunnloven, som et vektigere moment enn å legge seg flat for en tolkningsuttalelse fra Lovavdelingen. Selv om Lovavdelingen består av langt mer laudable kandidater enn undertegnede, og kanskje statsråden også, så kunne kanskje Stortinget noen ganger sette seg grundigere inn i grunnlovsspørsmål og foreta selvstendige vurderinger. Men jeg skal la det ligge. Det hører hjemme i en helt annen debatt. Vi har i hvert fall kommet et godt stykke på vei med dette lovforslaget i dag.

Samtidig har jeg på vegne av Høyre lyst til å advare mot troen på at denne loven i seg selv løser noe som helst. For å få gjennomført mer etterforskning, påtale og flere domfellelser handler det om kompetanse og ressurser i politiet. Det handler også om vilje i politiet, og det handler om ork, for i denne type saker, som langt fra er statussaker internt i politiet, er det ganske mange forutsetninger som må på plass for at vi skal få flere tiltaler og flere domfellelser – ikke minst i domstolene, hvor vi vet fra før at man domfeller mildere for vold mot barn, bl.a. på grunn av manglende kunnskap om hvor mye vold eller hvor lite vold som skal til for å påføre barn visse typer skader. Så det trengs også et kompetanseløft i hele justissektoren i forhold til det.

Da har jeg lyst til å utfordre statsråden på noe som jeg vet han er opptatt av i likhet med opposisjonen. Det er spørsmålet om forskning på dette feltet, for det å kunne dokumentere hvor lite eller hvor mye vold et barn er blitt utsatt for, er ikke kompetanse som politiet har i kraft av seg selv. Det er en kompetanse og en kunnskap som det offentlige dessverre til dels har sviktet med å fremskaffe, ved at det er private aktører og stiftelser som må forske og stille egne midler til disposisjon for å sørge for at det offentlige får den kunnskapen, slik at vi kan få flere domfellelser og strengere straffer for denne type kriminalitet som begås mot barn. Så jeg vil gjerne be statsråden si noe om hvordan han skal få loven til å fungere, sånn at de intensjonene man har bak, som vi også støtter, blir realisert.

Akhtar Chaudhry (SV) [11:19:43]: SV er fornøyd med at regjeringen har fremmet forslag som gir politiet og påtalemyndighetene plikt til å etterforske når et barn dør plutselig og uventet, uten hensyn til om det foreligger mistanke om straffbare forhold.

Barn er kanskje det mest sårbare i et samfunn. Vi vet at også barn blir utsatt for vold, men vi vet ikke med sikkerhet hvilke. Derfor kan det oppstå usikkerhet om årsaken til døden hvis og når et barn dør plutselig og uventet. Det kan være tungt og krevende for relevante aktører å ta kontakt med politiet uten sikre holdepunkter for at noe straffbart har skjedd, selv om man sitter med tvil og/eller ubehag. På den andre siden vil det kunne være en belastning for sørgende foreldre å få politibesøk der intet straffbart har skjedd. Ved at politiet nå gis en plikt til å etterforske samtlige uventede og plutselige barnedødsfall, styrkes barns rettssikkerhet. På den andre siden fjernes stigma fra familier hvor intet straffbart har skjedd, men barnet har dødd plutselig og uventet. Plikten til å etterforske gjelder alle saker hvor et barn under 18 år dør plutselig og uventet.

Dette kommer i tillegg til at regjeringen har forpliktet seg til å gi et obligatorisk tilbud om dødsstedsundersøkelser i regi av helsevesenet ved alle tilfeller av plutselig og uventet barnedød der barnet er i alderen 0–3 år.

Her vil jeg rose alle aktører som har bidratt og vært med på å sette saken på dagsordenen og vært med på å finne gode løsninger – både i Stortinget og utenfor Stortinget.

Den rød-grønne regjeringen har satt vold i nære relasjoner høyt på dagsordenen. Jeg er derfor glad vi nå får endret straffebudet om vold i nære relasjoner slik at det også omfatter vold mot tidligere samboere. Høyesteretts dom fra 31. mars i år kom til at tidligere samboere ikke var omfattet av straffebudet. Alle bør ha krav på det samme vernet mot vold i nære relasjoner uavhengig av tidligere samlivsstatus. Når det begås vold i nære relasjoner, er distinksjonen mellom tidligere ektefelle eller tidligere samboer lite relevant. Overgrepet er like alvorlig.

Jeg er også glad for at barn av tidligere samboere nå får et større vern etter § 219.

Jenny Klinge (Sp) [11:22:54]: Samfunnet må ta eit større ansvar for å verne ungar som veks opp i utrygge heimar – heimar der dei blir utsette for vald og overgrep som i verste fall også kan føre til dødsfall.

Framlegget om etterforskingsplikt når ungar under 18 år døyr plutseleg og uventa, er eit resultat av at alle partia på Stortinget – og regjeringa – har ønskt å endre reglane for betre å ta vare på rettssikkerheita til drepne barn. Ansvarlege skal bli stilte til ansvar og dømmast.

Dei endringane i straffeprosesslova som vi handsamar i dag, er retta mot tida etter at det verste har skjedd: korleis ein best skal kunne etterforske og avdekkje moglege drap på ungar. Eg håpar likevel at endringane også vil førebyggje at slikt skjer. Kanskje vil auka risiko for å bli teken for drap ha ein viss allmennpreventiv verknad, sjølv om dette er vanskeleg å vite sikkert. Utvilsamt vil det at fleire gjerningspersonar blir dømde og straffa, bidra til at desse, i alle fall medan dei er fengsla, ikkje kan gjere seg skuldig i ny vald og nye overgrep mot fleire av ungane sine eller mot andre barn og unge, og når dei slepp ut att, vil ein kunne følgje dei opp, og også familiane deira.

Eit av dei sterkaste og vondaste augeblikka eg har opplevd som politikar, var då justiskomiteen gjennomførte ei opa høyring i samband med spørsmålet om obligatorisk dødsstadsundersøking. Bileta som Rognum frå Rettsmedisinsk institutt viste oss frå den såkalla Christoffer-saka, var til å bli sterkt opprørt og uvel av. At nokon kan mishandle ungar så grovt, er uforståeleg for dei fleste av oss. Desto viktigare er det at vi tør å sjå i kvitauget at det skjer, at ungar lir kvar dag fordi dei som skulle ha teke vare på dei, ikkje gjer det. Då er det alle vi andre kjem inn i biletet:

• vi politikarar, når det gjeld lovverket og rammene for at grov vald og drap kan førebyggjast og oppdagast

• barnehagepersonell, lærarar og barnevernet, som ved mistanke må ta sakene vidare til politiet

• naboen, som ikkje berre må snu seg vekk, men innsjå at ikkje alt som føregår innanfor nabohusets fire vegger, er ei privatsak

Det har vore diskutert opp og ned i mente om § 102 i Grunnlova, som gjeld husinkvisisjonar, hindrar ei obligatorisk dødsstadsundersøking ved plutselege og uventa barnedødsfall. Ein samla justiskomité har primært ønskt ei obligatorisk ordning med eit team som består av personell med både etterforskingskompetanse og helsefagleg kompetanse, noko som ifølgje Lovavdelinga i Justisdepartementet truleg er i strid med Grunnlova. Då har det vore maktpåliggjande å finne ein måte å utforme lovverket på som fører oss nærast mogleg dette primære ønsket, og eg meiner lovframlegget som vi behandlar i dag, gjer nettopp det.

Ei etterforskingsplikt vil gjere det mogleg for politiet å oppdage og oppklare fleire tilfelle av vald og drap. Eit obligatorisk tilbod til foreldra om at dødsstaden blir undersøkt, saman med etterforskingsplikta, er eit framskritt. Politiet skal også informerast dersom nokon takkar nei til ei slik dødsstadsundersøking. Politiet kan likevel ikkje undersøkje sjølve dødsstaden utan at foreldra gir samtykkje til dette, eller at det ligg føre rimeleg grunn til å mistenke eit straffbart forhold. Såleis vil eg peike på at vi bør følgje nøye med på korleis det nye lovverket vil bli praktisert, og korleis det vil fungere, for om nødvendig å gjere fleire tiltak.

Målet er klart, og det er at færrast mogleg ungar skal bli utsette for grov vald og drap, og at ugjerninga blir oppdaga når det verste likevel skjer.

Når det gjeld endringane av lova som angår tidlegare sambuarar og deira ungar, sluttar eg meg sjølvsagt til dette og viser til merknadene frå komiteen.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:27:04]: Først vil jeg rose komiteen for godt arbeid og for mange gode innlegg allerede. Så er det jo sånn at når man ikke er representert i komiteen, er det kjekt å se når innstillingen kommer, hvordan den er, men det er også kjekt å se hvordan saker som har vært behandlet før i komiteen, følges opp av regjeringen. Sånn sett vil jeg også gi honnør til statsråden, som har handlet raskt og vært en pådriver i denne saken, sammen med Høyre, som har fremmet i alle fall to representantforslag. På tross av den motstanden som en har sett og blitt møtt med bl.a. i Lovavdelingen, er det Storberget nå har kommet med, et viktig skritt videre.

Når en ikke kan skrive merknader, må en kunne komme med noe kritikk i saken, og også jeg vil bemerke at selv om dette er veldig bra, kunne det vært gjort før.

Det å miste sitt barn er noe av det verste en kan oppleve som foreldre. Da er det viktig at samfunnet stiller opp og er til stede for foreldrene, og også for andre pårørende. Det å stille opp betyr å komme med nødvendig kompetanse og hjelp, men det betyr også å prøve å svare på noen av de spørsmålene som blir stilt, enten det er fra foreldre som er usikre på hva som er skjedd, eller det er fra andre rundt som er bekymret for om det kan ha skjedd noe alvorlig. Det å kunne avdekke det hvis det har skjedd noe alvorlig, vil også kunne forebygge at det ikke skjer igjen. Også på den måten har samfunnet en plikt til å avdekke det hvis det er gjort straffbare handlinger.

Jeg vil, i likhet med representanten Oktay Dahl fra Høyre, gjenta budskapet om at obligatorisk dødsstedsundersøkelse ville vært det beste, og sånn sett skulle jeg gjerne ønske at en kunne utfordret Lovavdelingen mer med hensyn til om det er brudd på Grunnloven.

Dette er som sagt et godt steg på veien, men jeg tror at en kunne fått til mer. Derfor håper jeg jo at departementet og statsråden fortsetter arbeidet med en obligatorisk dødsstedsundersøkelse.

Det trengs også mer kunnskap på feltet, og som flere har vist til, er jo Barnedødsårsaksprosjektet et godt eksempel på at en har fått noe kunnskap. Men det viser også at en trenger mer kunnskap. Derfor håper jeg det er noe av det som blir lagt vekt på framover.

Det jeg også vil bemerke, er at når en får i gang en slik etterforskningsplikt, vil det også kunne hjelpe de foreldrene som opplever uro rundt at ungene deres er døde, men det ikke er knyttet noe alvorlig til det. Jeg tror dette kan være positivt for å avdekke det som er kriminelt, men det vil også kunne være en støtte for det som ikke er kriminelt.

Til slutt: Når en har mistet sitt barn, og det kobles til etterforskning og blir stor uro rundt det, vil jeg fra Kristelig Folkepartis side bemerke at selv om vi er veldig for det som gjennomføres, og ønsker det, må en være viss på at den etterforskningen som skjer, den kommunikasjonen som skjer med de etterlatte, skjer på en veldig god måte, og at de foreldrene som har mistet en unge, blir møtt på en verdig og god måte. Flere har nevnt at f.eks. begrepet avhør kan være negativt for mange. Det å gjennomføre en samtale vil kanskje være lettere og mindre stigmatiserende. Men i det fulle og hele er Kristelig Folkeparti veldig glad for at dette kommer, og så er vi utålmodige etter at det skal komme mer.

Statsråd Knut Storberget [11:30:53]: Vold i hjemmet rammer barn spesielt hardt, og det er ikke like lett for nærmiljøet rundt familien eller det offentlige apparatet å avdekke voldsbruken. Det er jo en av hovedutfordringene vi har når det gjelder det å bekjempe vold i nære relasjoner.

I de tragiske tilfellene der volden fører til død, er det spesielt viktig at politiet setter i gang etterforskning så tidlig som mulig. I proposisjonen foreslås det å innføre en etterforskningsplikt for politi og påtalemyndighet i alle tilfeller der barn under 18 år dør plutselig og uventet. Det er å gå langt. Unntak skal bare gjelde der det er åpenbart at dødsfallet ikke skyldes et straffbart forhold. Forslaget følger opp Stortingets vedtak av 4. mars 2010 nr. 189. Lovendringen betyr at etterforskning skal innledes ved plutselig og uventet barnedød uavhengig av om det foreligger mistanke.

Det er mitt håp at man gjennom en slik ordning vil avdekke – og, som flere har vært inne på, avverge – flere tilfeller av vold mot barn, og på den måten styrke barns rettssikkerhet. Jeg er glad for at Stortinget støtter denne viktige lovendringen, og jeg vil sørge for at den følges opp med de nødvendige endringer i påtaleinstruksen.

Jeg vil også sørge for at departementet følger nøye med på – som flere har vært inne på – om reglene om taushetsplikt står i veien for at etterforskningsplikten får den tilsiktede virkningen, slik komiteen også ber om.

I proposisjonen foreslås også en tilføyelse i straffelovens bestemmelse om vold i nære relasjoner. Denne gjør det klart at tidligere og nåværende samboere nyter vern på lik linje med ektefeller. Straffebestemmelsene mot vold i nære relasjoner ble omredigert og modernisert i 2005. Av forarbeidene går det klart fram at lovgiver mente å gi samboere det samme vernet som ektefeller. Denne forståelsen hadde en viss støtte i en avgjørelse fra Høyesterett fra 2005. Etter Høyesteretts avgjørelse 31. mars i år kan denne forståelsen ikke lenger opprettholdes, og det er viktig at rettstilstanden raskt bringes i samsvar med lovgivers forutsetninger. Det har vi jo i aller høyeste grad gjort, så raskt som vi bare kan.

Så vil jeg bare si til sjølve hovedforslaget om etterforskningsplikten at det har vært en bred debatt rundt dette. Det tror jeg er sunt. Det er, som representanten Ropstad var inne på, flere hensyn å ta i disse sakene. Og det er helt avgjørende at den etterforskningsplikten som politiet får, utøves på en nennsom måte. Vi må være forberedt på at vi også kan få reaksjoner fra foreldre som mener at man er satt under etterforskning i en veldig vanskelig fase i livet. Det må vi være forberedt på. Det er sterke symbolmessige signaler som sendes når man åpner en etterforskningssak – det ligger liksom et teppe av mistanke over det hele. Enhver av oss kan tenke seg hvordan det ville være å miste et barn og samtidig få en følelse av at man på mange måter blir indirekte beskyldt for å ha gjort noe galt. Den kanskje største utfordringen i dette blir at vi ikke påfører foreldrene større byrder enn det de har, i de tilfellene der det ikke har skjedd noe kriminelt. Så det å kunne utøve denne etterforskningsplikten på en nennsom måte, blir helt avgjørende for hva slags legitimitet og tillit man får i disse sakene.

Så må jeg også si at det å innføre en etterforskningsplikt helt opp til 18 år – som vi foreslår – kanskje er noe av det kraftigste signalet vi kan gi inn mot vold og overgrep mot mindreårige. Jeg mener også at det er et veldig hensiktsmessig virkemiddel for å kunne bringe andre typer etterforskningsskritt på bordet der det er nødvendig. Men det vil kreve at man har skjellig grunn til mistanke f.eks. for å kunne bruke tvangsmidler i form av ransaking osv. Så det at man går inn i saken på denne måten, vil kunne bidra til raskere å få tatt nødvendige skritt. Så jeg er optimist, særlig opp mot det arbeidet som gjøres fra Helsedepartementet når det gjelder dødsstedsundersøkelsene.

Det er også i debatten blitt reist spørsmål rundt Lovavdelingens uttalelse. Jeg tilhører dem som er veldig glad i Lovavdelingen, og mener at der skrives det mye god jus. Jeg er nok ikke så tilhenger av å presse mer – som det nærmest blir sagt – overfor Lovavdelingen for å få et annet standpunkt. Da er vel egentlig løsningen for dem som er satt til å lage nye lover, at man ser på grunnlovsbestemmelsene hvis man er uenig i at det som er konkludert fra Lovavdelingen, skulle være i tråd med Grunnloven. Men det er selvfølgelig opp til hvert storting å vurdere uttalelsene fra Lovavdelingen på et fritt grunnlag. Når uttalelsen er kommet, syns jeg det er vanskelig å ta flere runder om akkurat det spørsmålet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

André Oktay Dahl (H) [11:36:18]: Jeg er glad i Lovavdelingen, jeg også. Der er det veldig mange som satt mye tidligere på lesesalen enn jeg, som satt altfor mye i kantinen og drakk kaffe på jusen.

Men det var ikke det jeg skulle stille spørsmål om. Et poeng som jeg tok opp, er at forutsetningen for å gjennomføre denne loven, er kunnskapsnivået hos politiet. Den kunnskapen trenger de et sted fra. Nå er vi i Høyre veldig glad i private initiativ som gjør en del av det det offentlige kanskje ikke greier selv. Men når det gjelder det å sørge for at man har kunnskap nok for å få tiltalt og domfelt flere, er kunnskap om hva vold gjør mot barn, viktig. Og da har Stine Sofies Stiftelse gjennom lengre tid etterlyst større offentlig engasjement. Noe har kommet, men ikke nok.

Føler statsråden seg bekvem med at det stort sett er private aktører som har sørget for forskningen og kunnskapsinnhentingen som er en direkte premiss for at denne loven skal kunne bli gjennomført, når det gjelder å få flere tiltaler og flere domfellelser?

Statsråd Knut Storberget [11:37:18]: Nå skal ikke jeg gå inn på replikantens forbruk av kaffe under studietiden, men det aner meg at han er fullt oppgående når det gjelder juridisk kompetanse.

Når det gjelder spørsmålet om forskning, har jo det, som representanten også er klar over og var inne på, vært et av de viktige tiltakene i handlingsplanen Vendepunkt. Men det er også slik at mye av de premissene som ligger i den forskningen som faktisk utøves, foretas av private – ikke nødvendigvis av helkommersielle, men den foretas av ofte selvstendige stiftelser som foretar forskning på dette området. Jeg har ikke nødvendigvis noen egen skepsis rettet inn mot disse. Jeg mener at det er godt grunnlag. Det som blir departementet og regjeringens ansvar, er å få bestilt mer forskning og få igangsatt forskning. Det gjelder jo alt fra partnerdrapene, hvor vi har slitt med taushetspliktsbestemmelser, til omfangsundersøkelser når det gjelder vold i nære relasjoner, som jo Justisdepartementet har jobbet ut.

André Oktay Dahl (H) [11:38:29]: Det er ikke for å være møteplager, men det var ikke noen antydning om at statsråden ikke er glad i private. Jeg vet jo at statsråden er en løsningsorientert mann. Spørsmålet dreide seg om: Er ikke statsråden litt lite bekvem med at det offentlige ikke har tatt det ansvaret det offentlige bør ta for kunnskapsinnhenting? For det er jo slik at Stine Sofies Stiftelse nærmest har vært alene i forhold til en del av kunnskapsinnhentingen, med «Baby Justicia» og det, som vi mener det offentlige faktisk bør ta ansvar for. Det har jo vært en direkte grunn til at man kanskje har hatt lavere straffer for vold og drap mot barn enn man har hatt mot voksne, at det offentlige ikke har sørget for å få kunnskap nok. Det var det spørsmålet dreide seg om.

Statsråd Knut Storberget [11:39:11]: Det må i hvert fall være slik at det ikke bare skal være eksterne krefter som initierer kunnskapsinnhenting. Det er jo derfor regjeringa, med tilslutning fra alle partier her i Stortinget, har valgt å gjøre forsknings- og kunnskapsinnhenting til en veldig viktig del av Vendepunkt – altså handlingsplanen. Men jeg skal være den første til å medgi at her kan det helt sikkert gjøres mer, og det er jo derfor departementet jobber med bl.a. denne forskningsstrategien. Samtidig syns jeg når det gjelder vold i nære relasjoner, vold mot barn og det som skjer mellom partnere, at det faktisk er igangsatt mye initiert fra regjeringa som jeg tror blir veldig nyttig for oss. Så hvis jeg skal peke på ett felt hvor man virkelig har blitt mer intens i forhold til forskning, syns jeg faktisk det er dette.

Åse Michaelsen (FrP) [11:40:03]: Det var egentlig representanten Oktay Dahl som brakte meg inn på dette med private. Nå har det vært en rockering-aksjon som har pågått i hele landet, hvor også Stine Sofies Stiftelse er en av initiativtakerne, som samler inn penger til CT-skanner nettopp for å ha dette på plass for å kunne avdekke kriminalitet som er begått mot barn. Er det ikke da et tankekors når vi får lovverket på plass, og komiteen i fellesskap har presset på for å få dette på stell – for å si det sånn – at vi mangler helt elementært utstyr som kunne ha avhjulpet og avdekket kriminalitet mot barn? Er ikke det et tankekors at vi ikke får det på plass?

Statsråd Knut Storberget [11:40:58]: Jeg kjenner ikke til rockering-aksjonen i detalj, men jeg vet at det har pågått en aksjon.

Jeg mener at det er helt avgjørende for å avdekke kriminelle handlinger at det offentlige har det utstyret som skal til – helt åpenbart. Jeg akter ikke å stå her og si at det er vi ferdig med – vi har investert ferdig. Vi har masse igjen på dette feltet. Samtidig håper jeg – og det har jo et samlet storting også vært enige om når vi har vedtatt budsjettene – at det er en satsing som særlig har gått inn mot barn, som man har valgt å ruste opp, enten man bygger barnehus, hvor det sikres særdeles viktige bevis, eller man etablerer familievoldkoordinatorer, teamene ute i politidistriktene som skal avdekke disse sakene. Men at det er mer utstyr bl.a. å kjøpe både i justissektoren og i helsevesenet, tror jeg helt åpenbart det er, og der er det en jobb å gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.