Per Roar Bredvold (FrP) [12:02:16]: Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til landbruks- og matministeren:
«I noen få tilfeller blir et gårdsbruk brukt til kriminell handling, og eieren blir dømt for dette.
Kan det på generelt grunnlag være riktig å endre konsesjonsloven i forbindelse med påvist kriminell handling som kan relateres til gården?»
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:02:40]: Det er et interessant spørsmål. Men mener representanten Bredvold at konsesjonsloven skal ha en straffebestemmelse som rammer kriminelle forhold? Sett at eier av en konsesjonspliktig gård går hen og dyrker hasjplanter på låven. Ifølge helselovgivningen er jo det straffbart, og det er straffbart ifølge narkotikalovgivningen. Skulle vi hatt en sånn type lovgivning også i konsesjonsloven når vi har det i straffeloven? Eller mener Bredvold at konsesjonsloven skal åpne for å sette vilkår om at søker ikke skal foreta seg noe kriminelt på eiendommen? Og hvis man foretar seg noe kriminelt på eiendommen, skal man da miste eiendommen?
Tradisjonelt sett er Fremskrittspartiet motstander av konsesjonsloven og bestemmelsene i den, og ønsker færre reguleringer når det gjelder omsetning av landbrukseiendom. Konsesjonsloven har i hovedsak to formål: å opprettholde driveplikten og boplikten på eiendommen. Men når jeg hører spørsmålet til representanten Bredvold nå, kan jeg få inntrykk av at man ønsker å ha flere vilkår i konsesjonslovgivningen, f.eks. at hvis en som eier en gård, omsetter narkotika, skal han miste gården – at det skal være en del av konsesjonslovgivningen. Mener virkelig Fremskrittspartiet at vi skal legge inn flere vilkår i konsesjonslovgivningen, eller mener man ikke det? I så fall er det et stort linjeskifte fra Fremskrittspartiet, at der man tradisjonelt har ønsket å liberalisere eiendomspolitikken, ønsker man nå en innstramming i eiendomspolitikken, og man ønsker altså f.eks. at hvis en person gjør noe straffbart, skal det ikke bare rammes av straffeloven, men at det også skal gjøre at den personen kan miste den eiendommen vedkommende eier.
Som statsråd er jeg uenig i at vi skal legge inn alle mulige vilkår i konsesjonsloven. Det viktigste vilkåret i konsesjonsloven er bo- og driveplikt.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:04:42]: Jeg trodde faktisk det var jeg som skulle stille statsråden spørsmål og ikke motsatt, men jeg svarer gjerne på spørsmål fra statsråden.
Først vil jeg bestemt si at vi har en konsesjonslov i dag, og den er Fremskrittspartiet uenig i, men så lenge loven er der, forholder vi oss til den. Vi skal gjøre så godt vi kan for å forandre den etter 1. oktober, til høsten – slik at det er sagt. Men det må jo være litt spesielt når man får konsesjon på en gård, kanskje i konkurranse med andre, og så ikke oppfyller de konsesjonskravene som er satt for å få gården, men driver med en helt annen type «næring» på gården. Det må da være et brudd på konsesjonsloven.
Jeg synes det er rart at ikke statsråden i hvert fall vil være med og se på muligheter for å ta tak i kriminell handling. Hvis noen f.eks. smugler, bruker en bil og laster den full av ting man ikke har lov til å ta inn i landet, eller tar inn for mye av det, er det blitt sånn at bilen er et redskap for å gjøre en kriminell handling, og den blir inndratt. Da skulle det kanskje være interessant for statsråden å se litt på dette med konsesjon når ikke konsesjonen blir oppfylt.
Presidenten: Før presidenten gir statsråden ordet, vil presidenten i all vennskapelighet bemerke at statsrådens jobb er å svare.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:06:08]: Da vil også statsråden si at min jobb er å svare med politiske svar, og et av de politiske svarene i denne forbindelse er nettopp diskusjonen om konsesjonsloven og dens formål. Der er jeg helt tydelig: Konsesjonsloven har et formål om bo- og driveplikt, ikke om hvorvidt det er straffbare forhold som pågår der. Da er det interessant i det politiske ordskiftet at partier som er motstandere av konsesjonsloven generelt, ønsker å legge inn nye vilkår. Det ønsker ikke vi, og det er vi tydelige på. Vi mener at det er nok bestemmelser i konsesjonsloven, og ønsker ikke å gjøre konsesjonsloven mer komplisert enn det den er.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:06:48]: Jeg takker statsråden for det han sa.
Jeg gjentar at så lenge vi har en lov, forholder Fremskrittspartiet seg til den, om man er uenig eller ikke. Vi mener det er litt rart at man får beholde en konsesjon når man bruker det man har fått konsesjonen til, på feil grunnlag. Det er det jeg ønsker å ha en debatt med statsråden om. Om vi skal forandre loven eller ikke, får tiden vise, men jeg synes det er rart at statsråden så konsekvent ikke vil tenke eller drodle – eller hvilke ord vi nå bruker – rundt det når en person eller personer som får konsesjon på et gårdsbruk i konkurranse med andre aktive brukere, bruker gården i andre øyemed enn det man i utgangspunktet har fått den til.
Det er helt på generelt grunnlag jeg spør om dette, selv om jeg kunne ha dratt fram eksempler som statsråden kjenner til. Da synes jeg det er merkelig at statsråden ikke vil bruke i hvert fall noe av tiden sin til å tenke på om det i enkelte få tilfeller kan være mulighet for å se på dette.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [12:07:54]: Hvis ikke konsesjonsvilkårene blir oppfylt, vil den personen som har konsesjonen, bli fratatt den. Konsesjonsvilkårene handler om boplikt: Hvis man ikke oppfyller boplikten, kan man bli fratatt konsesjonen. Konsesjonen handler om driveplikt: Hvis man ikke oppfyller driveplikten, kan man bli fratatt konsesjonen. Men det er det denne loven regulerer.
Hvis personen som har konsesjon, oppfyller boplikten og driveplikten, men gjør seg skyldig i andre forhold som ikke har noe med denne lovens bestemmelser å gjøre, som f.eks. berøres av straffeloven, har ikke det noe med konsesjonssak å gjøre. Konsesjonssaken har noe med bo- og driveplikt å gjøre, ikke eventuelle andre straffbare forhold som gårdbrukeren/gårdeieren gjør seg skyldig i. Derfor mener jeg det er ryddig og ordentlig at det er de to vilkårene som konsesjonsloven setter, som skal følges – altså boplikt og driveplikt.