Åse Michaelsen (FrP) [11:23:12]: «Flere ganger har asylsøkere som er psykisk ustabile, begått kriminelle handlinger. Etter avhør blir mange sluppet ut i påvente av rettssak. En asylsøker med ukjent ID og uten oppholdstillatelse utførte et drapsforsøk i Mandal, ble overført til psykiatrisk avdeling for deretter å bli sluppet ut etter seks dager. Offeret/familien føler seg nå så truet av vedkommende at de måtte flytte til hemmelig adresse. Politiet er klar over trusselen, men kan ikke ta i bruk varetekt.
Hva vil statsråden gjøre for å unngå «tikkende bomber»?»
Statsråd Grete Faremo [11:23:19]: Jeg er enig med representanten Åse Michaelsen i at det medfører krevende utfordringer både for strafferettspleien og det psykiatriske behandlingsapparatet å håndtere personer som begår kriminalitet, og som samtidig, når det gjelder diagnose, befinner seg i et grenseland – vedkommende er psykisk syk, men ikke akutt behandlingstrengende. Her oppstår det lett ulike konklusjoner om og eventuelt hvor disse gjerningspersonene skal anbringes. I tilfeller der uenigheten fører til at de ikke frihetsberøves, er faren til stede for at de begår ny kriminalitet. La meg her presisere at straffeprosessloven gir adgang til å varetektsfengsle personer som er mistenkt for alvorlig kriminalitet, også i tilfeller da de på grunn av en psykiatrisk diagnose står foran overføring til tvungent psykisk helsevern. Et drapsforsøk er et eksempel på slik kriminalitet.
På departementets forespørsel har Riksadvokaten opplyst at den saken som er nevnt i representanten Michaelsens spørsmål, fortsatt er under etterforskning, men at politiet ikke finner grunnlag for å sikte den mistenkte for forsøk på drap. Siktelsen vil omfatte en annen bestemmelse i straffeloven. Politiet ila vedkommende meldeplikt og forbud mot å oppsøke den fornærmede. Det ble konkludert med at vilkårene for bruk av varetektsfengsel ikke er til stede i saken.
Når det ellers gjelder tiltak mot det Åse Michaelsen omtaler som «tikkende bomber», kan jeg bl.a. vise til det samarbeidet mellom politiet og helsemyndighetene som er nedfelt i et felles rundskriv fra Politidirektoratet og Helsedirektoratet fra i fjor. Her klargjøres ansvars- og oppgavefordelingen mellom etatene når det gjelder psykisk syke personer. Dette omfatter også en varslingsplikt fra politiets side til helsesektoren vedrørende psykisk ustabile personer som trenger observasjon og mulig behandling. På bakgrunn av Mæland-utvalgets rapport om behovet for endringer i lovverket, om strafferettslig utilregnelighet og strafferettslige særreaksjoner, arbeider Justisdepartementet nå med en gjennomgang av reglene for overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg der kriminaliteten har karakter av integritetskrenkelser og systematisk forfølgelse. Departementet ser videre på behovet for en ny bestemmelse om tidsbegrenset tvungent opphold i psykisk helsevern for utilregnelige som begår vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet. Regjeringen har dessuten besluttet å gjennomføre et pilotprosjekt. Formålet er å forebygge tilbakefall i den aktuelle gruppen av gjerningsmenn ved å benytte eksisterende virkemidler fullt ut. Prosjektet legger opp til et nært samarbeid mellom helsepersonell og politi. Oslo politidistrikt er valgt ut som område for pilotprosjektet, og vi planlegger utvidelse til Bergen og Trondheim. De første erfaringsrapportene ventes til Helse- og omsorgsdepartementet i begynnelsen av neste måned.
La meg avslutningsvis vise til at vi er i ferd med å sette ned et offentlig utvalg som skal utrede regelverket for strafferettslig utilregnelighet og bruken av psykiatrisk sakkyndige i straffesaker.
Presidenten: Presidenten registrerer at både representanten og statsråden bruker begrepet «tikkende bomber» om mennesker med en psykisk lidelse. Presidenten er usikker på om det er passende i denne sal. Jeg vil i hvert fall ha nevnt det.
Åse Michaelsen (FrP) [11:27:19]: Jeg takker statsråden for svaret. Uten å gå konkret inn i en egen sak – det skal vi ikke gjøre – er det jo slik at etter at en hendelse har skjedd, er det etterforskning, som også statsråden påpeker. Faren for gjentakelse vil kanskje først bli avdekket gjennom den etterforskningen. Er det en risiko vi er villige til å ta – at det faktisk på ny kan skje en kriminell handling i påvente av at etterforskningen blir ferdig? Bør en ikke tenke at det er bedre å være føre var enn etter snar? En ser at ofre får f.eks. en voldsalarm, men på grunn av dårlige ressurser vil voldsalarmen gi en falsk trygghet: På grunn av mangel på mannskap er det ikke politi som kan rykke ut ved en eventuell alarm. Er ikke det en stor risiko å ta?
Statsråd Grete Faremo [11:28:19]: Representanten beskriver noen av de mest krevende sakene vi har, og hvor det derfor har vært viktig å etablere regler for et tettere samspill mellom politiet og helsemyndighetene. Som jeg redegjorde for, etablerte vi et rundskriv for dette i fjor, og vi iverksetter et pilotprosjekt rundt dette i år. Oslo politidistrikt har allerede igangsatt pilotprosjektet, og vi ruller i løpet av kort tid dette ut også i Bergen og Trondheim. Med de erfaringsrapportene som Helse- og omsorgsdepartementet vil få i begynnelsen av neste måned, tror jeg vi også kan se hva vi eventuelt kan gjøre for å sikre en enda bedre oppfølging i disse sakene fra både politiets og helsemyndighetenes side.
Åse Michaelsen (FrP) [11:29:31]: I tilfeller der en person har ukjent identitet og også er uten oppholdstillatelse, som en har sett i flere tilfeller, burde ikke det være skjerpende – når en egentlig ikke vet hvem en har med å gjøre? Bør en ikke da være så pass tydelig, siden vi ikke vet hvem dette er, at en kanskje tar i bruk varetekt eller en eller annen form for lukket mottak i slike tilfeller?
Vi har sett saker hvor det skjer nye kriminelle handlinger når noen har falt mellom to stoler. Er det ikke da bedre å være i forkant og si at vet du hva, her vil vi ha varetekt, eller – hvis det ikke er hjemmel for det i lovverket – når det gjelder personer med ukjent ID og også uten oppholdstillatelse, få dem inn i lukket mottak?
Statsråd Grete Faremo [11:30:36]: I saker som involverer asylsøkere som enten er anmeldt, tiltalt, siktet eller dømt for kriminelle handlinger, har vi bedt om at disse sakene gis spesiell prioritet både i UDI og i Utlendingsnemnda. Vi har også etablert mottak med forsterkede avdelinger og særskilte bo- og omsorgstilbud som gir mulighet for å følge opp asylsøkere, f.eks. med psykiske problemer, tettere. Er det spørsmål om vakthold, har mottakene også mulighet for å etablere forsterket vakthold i saker som tilsier det.