Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:31:59]: «Livselskapene ser etter bedre investeringsmuligheter for å ivareta behov for pensjonssparing. Økte kapitalkrav fra myndighetene, redusert risikofri rente og lengre levetid skaper utfordringer. Samtidig trenger samfunnet økt tilgang på kapital for å bygge ut mye nødvendig infrastruktur, slik som vei, strømnett og gassrør.
I lys av pensjonsdebatten den siste tiden, hva vil regjeringen gjøre for at investeringer i infrastruktur kan bli mer interessant for å sikre fremtidige pensjoner?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:32:29]: I reglene for livsforsikringsselskaper er det bestemmelser om at kundemidler skal forvaltes forsvarlig, og det er derfor krav om å spre risiko og bestemmelser om hvor stor andel som kan plasseres i verdipapirer som ikke er noterte på såkalte regulerte markedsplasser. Bestemmelsene er generelle, og det har ikke vært vanlig å skille mellom livsforsikringsselskapers adgang til å investere i verdipapirer utstedt av selskaper med virksomhet i ulike bransjer. For å legge til rette for investeringer i infrastruktur, endret vi kapitalforvaltningsforskriften for livsforsikringsselskaper med virkning fra 1. januar 2011. Adgangen til å investere i lite likvide eiendeler utstedt av selskaper med infrastruktur som underliggende virksomhet, ble da utvidet. Vi har derfor ikke nå konkrete planer om å endre forskriftens bestemmelser om investeringer i infrastruktur.
Forsikringsselskaper skal etter konsesjonsreglene bare drive med forsikringsvirksomhet. Innenfor forsikringsvirksomheten ligger det også å forvalte kundemidler på best mulig måte. Jeg er enig med spørreren i at det er viktig å sikre at framtidige pensjonsutbetalinger er sikre, men det er en balansegang mellom når en investering bare er en investering og når investeringen blir så stor eiermessig at det må ses på som drift av annen virksomhet. Et forsikringsselskap kan derfor ifølge loven ikke investere kundemidler i eierposter på mer enn 15 pst. av et selskap som driver såkalt forsikringsfremmed virksomhet. Denne eierbegrensningen har Banklovkommisjonen foreslått at blir videreført i forslaget til ny finansforetakslov. Den loven er nå under arbeid i Finansdepartementet, og vi tar sikte på å legge den fram i løpet av våren.
Representanten nevner også nye kapitalkrav for forsikringsselskap. Det gjenstår mye arbeid i EU før det nye solvensregelverket for forsikringsselskap er på plass. Verken de konkrete reglene eller innfasingsperioden for dem er klare i EU. Det ser nå ut til at infrastrukturinvesteringer vil bli behandlet likt som såkalte illikvide aksjer.
Investeringer med markedsmessig avkastning, som bl.a. strømnett og gassrør, blir finansiert på vanlig måte i kapitalmarkedet. Så lenge de prosjektene er lønnsomme, er det ingen grunn til å tro at de begrenses av manglende kapitaltilgang. Statlige investeringer uten markedsmessig avkastning bør fortsatt – etter mitt syn – finansieres over statsbudsjettet slik som i dag.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:35:24]: Takk for svaret.
Jeg er enig i at vi skal spre risikoen. Når alderdommen kommer, skal pensjonistene vite at pengene er der, og ikke at de har blitt investert med høy risiko og gjerne blitt tapt for en del. Det har vi sett for mange eksempler på i andre land, der det kommer stor usikkerhet når en blir eldre. Men mange av de selskapene som i dag har – ifølge statsråden – fått mulighet til å investere i infrastruktur, f.eks. strømnett og gassrør, er allikevel veldig klare i sine tilbakemeldinger til Fremskrittspartiet på at dette ikke er tilstrekkelig. Det blir ikke tilstrekkelig åpning eller tilstrekkelig interessant til at de faktisk kan realisere dette. Det er min oppfatning at selv om intensjonen til finansministeren har vært riktig, så har han ikke klart å gjennomføre det på en tilstrekkelig god måte. Derfor mener jeg dette temaet er en viktig debatt, spesielt når en ser den pensjonsdebatten som nå griper om seg, der mange ser at bare fordi forventet rentenivå av risikofri rente vil være lavere framover, så må en begynne å endre hele pensjonssystemet. Da bør en heller åpne for trygge, gode investeringer, f.eks. i infrastruktur.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:36:34]: Det er to sider av denne saken. På den ene siden er hvordan en håndterer de private pensjonsforsikringene framover, ikke minst i overgangen mellom gammel folketrygd og ny folketrygd. Det refererer til den siste utredningen fra Banklovkommisjonen som nå er ute på høring – det er viktig at vi håndterer det på en god måte. Det andre er å sikre bl.a. livsforsikringsselskap gode investeringsmuligheter. Jeg kan for så vidt si til representanten Solvik-Olsen at det som går på infrastrukturinvesteringer, er et tema, men som jeg sa i hovedsvaret, har vi ingen planer om ytterligere å endre forskriften nå, selv om det for så vidt er på dagsordenen.
Det andre jeg tror blir viktig framover, er å utvikle såkalte obligasjoner med fortrinnsrett, som kan bli et viktig redskap for å sikre bl.a. forsikringsselskaper langsiktig kapital.
Ketil Solvik-Olsen (FrP) [11:37:31]: Takk for det – jeg ser fram til det arbeidet som skal skje.
En liten relevant ting: Dette handler om livselskapene, som har behov for å dekke sine forpliktelser, delvis fordi folk blir eldre enn det en forventet, delvis fordi den risikofrie renten blir lavere enn forventet. Samtidig har regjeringen opprettholdt målsetningen om at oljefondet skal få 4 pst. avkastning på sine investeringer. De garanterte spareproduktene som livselskapene har, har 3,6 pst. avkastning. Det betyr altså at regjeringen forventer at oljefondet vil gjøre det vesentlig bedre enn det livselskapene vil ha forpliktelser til.
Vil regjeringen vurdere å åpne for at pensjonsfondet også kan ha en del der livselskapene kan skyte inn sin kapital og der faktisk – hvis regjeringen står ved kravet om 4 pst. avkastning – oljefondet vil kunne tjene penger på å forvalte pensjonspengene til de private aktørene? Det må jo selvsagt utredes grundig, men det er en måte for å vise om regjeringen faktisk selv tror på at 4 pst. avkastning er realistisk.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:38:37]: Når det gjelder forventet avkastning i Statens pensjonsfond utland, så mener vi – basert på de lange linjer bakover – det er fullt realistisk å oppnå 4 pst. avkastning over tid. Jeg har ingen planer om å åpne for at Statens pensjonsfond utland kan forvalte penger på vegne av private forsikringsselskaper. Det er et forslag som vi i hvert fall ikke har til vurdering. Jeg tror det er riktig og fornuftig at også private får mulighet til å forvalte sine midler på best mulig måte.