Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Dag Ole Teigen (A) [13:18:39]: (ordfører for saken): Representantforslaget handler om uttaksmerverdiavgift, altså momsplikten når en vare eller en tjeneste tas ut av virksomheten til privat bruk for næringsdrivende, og rekkevidden av momssystemet i disse tilfellene.

I finansministerens brev til komiteen heter det:

«Uttaksreglenes formål er at samme type forbruk av en vare eller tjeneste skal få lik avgiftsbelastning, uavhengig av om det er den næringsdrivende eller kunden som forbruker varen eller tjenesten.»

Videre heter det:

«Denne nøytraliteten er nødvendig for å unngå tilpasninger og provenytap.»

Det framgår av merverdiavgiftsloven at uttak bl.a. foreligger når en vare eller en tjeneste som normalt selges til kunder eller oppdragsgivere, tas ut av virksomheten til privat bruk for den næringsdrivende.

Momssystemet er en viktig inntektskilde for finansiering av statlige utgifter, og merverdiavgiften er en generell forbruksavgift som betales ved omsetning og uttak av varer og tjenester. Generelt bør momssystemet ha brede grunnlag, få satser og få unntak, slik at de samfunnsøkonomiske kostnadene ved å administrere systemet blir lavest mulig. Merverdiavgiften bør være forutsigbar, likebehandlende og enkel å praktisere for både næringsdrivende og avgiftsmyndighetene.

Når det gjelder uttak av tjenester, kreves det bruk av spesialkompetanse i et visst omfang før det foreligger avgiftspliktig uttak av tjenester til privat bruk. I lovforarbeidene ble det antatt som mest hensiktsmessig at grensen mot private dagligdagse gjøremål ikke ble forsøkt lovregulert med en detaljert oppregning, men at grensen blir trukket i forbindelse med den generelle fortolkningen av uttaksreglene.

Det går fram av brevet at finansministeren mener det er behov for en gjennomgang av rekkevidden av uttaksreglene og praktiseringen av dem. Finansdepartementet har gitt Skattedirektoratet i oppdrag å redegjøre for praktiseringen av reglene på området, om kontrollomfanget i de ulike regionene, og vurdere om det er grunnlag for å myke opp rekkevidden av regelverket. For eksempel kan det argumenteres for at det bør være likere regler for inntektsskatten og merverdiavgiften. Det er en gjennomgang flertallet i komiteen støtter at blir gjort, og som vi ser fram til.

Dermed er det relativt stor grad av enighet i innstillingen. Flertallet foreslår at dokumentet vedlegges protokollen. Mindretallet har et forslag om at Stortinget skal be regjeringen legge fram en gjennomgang og vurdering av å fjerne uttaksmerverdiavgift på tjenester i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. Slik jeg ser det, blir det mest et spørsmål om form. Jeg nøyer meg med å be statsråden komme tilbake på egnet måte og gjennomføre den vurderingen som er varslet.

Ida Marie Holen (FrP) [13:21:47]: Denne saken startet på grunn av en håndverkers uendelige kamp mot uttaksmoms, etter at det ble beregnet merverdiavgift på hans arbeidsinnsats da han satte opp en familiehytte sammen med familien. Håndverkeren driver selvstendig næringsvirksomhet, og dermed ble arbeidet betraktet som et uttak av tjenester fra næringsvirksomheten. Denne problemstillingen rammer bare selvstendig næringsdrivende. Hadde han vært ansatt i sitt eget aksjeselskap, ville ikke dugnadsinnsatsen vært noe problem.

Fremskrittspartiets representant Jørund Rytman sendte sist august to spørsmål til finansministeren, der han pekte på urimeligheter med hvordan uttaksmerverdiavgiften ble håndtert for selvstendig næringsdrivende. I det første svaret så ikke finansministeren noe problem eller noe behov for gjennomgang. En uke etter var ordlyden: Det er ikke behov for oppfølging av dette saksområdet. Sist oktober sendte Rytman nok et spørsmål til finansministeren, der han spurte:

«Mener finansministeren at det skal beregnes og betales uttaksmerverdiavgift dersom en advokat, arkitekt, kommunikasjonsrådgiver, ingeniør eller revisor, som er eier eller selvstendig næringsdrivende, nytter sin spesialkompetanse og gir råd på fritiden?»

Begrunnelsen var:

«Uttaksmerverdiavgift på tjenester skal betales dersom en næringsdrivende eller eier av en virksomhet nytter sin spesialkompetanse på fritiden, f.eks. en snekker som snekrer på sin eller familiens eller venners bolig, men altså gjør noe utover det hvemsomhelst kunne klart innenfor sitt virksomhetsområde.»

Finansministeren kom da med et omfattende svar som jeg ikke skal gjenta her. Men i sitt svar skriver finansministeren at den næringsdrivende må ha spesialkompetanse i et visst omfang før uttaksmerverdiavgift utløses. For eksempel kan en snekker også utføre vedlikehold og enklere byggearbeid på egen hytte uten at dette utløser uttaksmerverdiavgift. Dersom det bygges en hel hytte, er det derimot ikke tvilsomt at dette utløser uttaksmerverdiavgift. Mellom disse ytterpunktene kan det oppstå grensetilfeller.

Finansministeren skriver videre at det ifølge Skattedirektoratet ikke synes som om saker om grensedragningen mot private dagligdagse gjøremål utgjør en nevneverdig del av skatteetatens arbeid med uttaksmerverdiavgift. Det kan virke som finansministeren ikke er i tvil om hva han mener om saken.

Tilbake til håndverkeren: Han fikk sist november møte med Finansdepartementet etter hjelp fra Skattebetalerforeningen. Departementet lovte å se på saken, og avgjørelsen er ventet i disse dager. Kanskje vi får svar allerede i dag?

Fremskrittspartiet har arbeidet lenge med dette og hadde i utgangspunktet et ønske om å fremme forslag om å fjerne uttaksmerverdiavgift på tjenester utført på fritiden av selvstendig næringsdrivende i dag. Men vi er tålmodige og vil vente til finansministeren har kommet med en konklusjon.

Men selv om vi ikke i dag får vedtatt fjerning av denne avgiften på tjenester utført på fritiden, har vi fått satt fokus på en problemstilling som er urimelig, og som rammer enkeltmennesker. Er det mulig at regjeringen vil gjøre noe med dette? Vi er selvfølgelig spent på utfallet. Derfor er vårt forslag at Stortinget ber regjeringen legge fram en gjennomgang og vurdering av å fjerne uttaksmerverdiavgift på tjenester i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Jeg tar med dette opp forslaget.

Presidenten: Representanten Ida Marie Holen har tatt opp det forslag hun refererte.

Borghild Tenden (V) [13:25:38]: Den saken vi nå behandler, føyer seg inn i rekken av tilsvarende saker de siste årene, som bunner i enkeltpersoners møte med uklart eller uforståelig regelverk og en skatteetat som opptrer som alt annet enn smidig og veiledende, med det resultat at mange får store, tilsynelatende uberettigede skattekrav, med en svært lang prosess mot en ikke spesielt imøtekommende motpart. Det er derfor bra at finansministeren innser at det er behov for en gjennomgang av praktisering av reglene om uttaksmerverdiavgift knyttet til tjenester til privat bruk.

Det gjenstår imidlertid å se om denne gjennomgangen fører med seg noen endringer. Det har vært flere eksempler på at tilsvarende gjennomganger med forventninger om endringer i regelforståelse eller praktisering ikke har blitt noe annet enn nettopp gjennomgang. Et nærliggende eksempel er evalueringen av skattereformen knyttet til skattereglene for enkeltpersonforetak. Evalueringen som ble brukt aktivt av bl.a. Senterpartiet om at endringer var noe nær forestående, medførte ikke noe annet enn at dagens regler ble videreført, på tross av forventninger og signaler om det motsatte. I så måte blir det spennende å høre finansministerens innlegg om kort tid, hvor han forhåpentligvis sier noe om hva som har kommet i de tilbakemeldingene han mottok før påske fra Skattedirektoratet.

Så til selve saken. Venstre adresserte denne problemstillingen allerede i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2013. Vi viste der til eksempler, bl.a. tømrer Geir Lundheim fra Kongsberg, som også forrige taler nevnte. Han har fått et skattekrav fra Skatt sør på 106 000 kr i moms på sin egen arbeidstid for å ha bygd egen hytte på fritiden. Et annet eksempel: Tømrer Robin Holmes fra Vestfossen, som bygde sitt eget hus under finanskrisen i stedet for å melde seg arbeidsledig, har i etterkant fått et skattekrav på 200 000 kr. Ingen av disse skattekravene hadde blitt utløst dersom de samme hadde gjort nøyaktig det samme arbeidet på sin egen fritid, men hadde vært ansatt i et tømrerfirma i stedet for å være selvstendig næringsdrivende. Dette er etter Venstres syn en uakseptabel praksis og en sterk diskriminering av håndverkere som driver eget AS, eller som er ansatt hos en arbeidsgiver. Forslagsstillerne viser også til flere eksempler hvor en slik forståelse av regelverket, som i tilfellene med Geir Lundheim og Robin Holmes, har fått nærmest absurde følger. Satt på spissen kan man spørre seg om en selvstendig næringsdrivende som driver cateringfirma, strengt tatt kan lage mat til familien sin uten å måtte beregne og betale moms for den tiden som går med til matlagingen.

I svar på spørsmål nr. 270 fra Venstre i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet 2013 skrev departementet:

«Departementet ser at grensen mot private dagligdagse gjøremål i enkelte tilfeller kan være vanskelig å trekke. Det antas likevel som mest hensiktsmessig at grensen ikke blir forsøkt lovregulert, men at den blir trukket i forbindelse med den generelle fortolkningen av uttaksbestemmelsen.»

Jeg kan være enig i en slik beskrivelse, dersom det var slik at fortolkingen var fornuftig. Det er den åpenbart ikke. Det er derfor nødvendig med en presisering i lovteksten, som gjør at selvstendig næringsdrivende håndverkere ikke havner i samme situasjon som nevnt før i innlegget.

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:29:48]: Innledningsvis en to–tre ord om momssystemet som sådan: Det er en av de viktigste finansieringskildene til fellesskapets mange ulike gode formål – over 200 mrd. kr i året. Det er viktig å ha det med seg. Samtidig er det også slik at momssystemet er ganske komplisert. I motsetning til skattesystemet generelt er momssystemet med sine ulike satser og ulike regler mer komplisert å forholde seg til enn f.eks. deler av det direkte skattesystemet. Det gjør denne og andre saker mer krevende.

Det som er hovedformålet med uttaksregler, er at samme type forbruk av en vare eller en tjeneste skal ha lik avgiftsbehandling. Det er utgangspunktet. Det gjelder uavhengig av om det er en næringsdrivende eller kunden som forbruker varen eller tjenesten. Denne såkalte nøytraliteten er viktig for å unngå tilpasninger og provenytap. Dette er et regelverk som ikke er spesielt for Norge, men som er mer generelt også i andre land der man har tilsvarende momssystem.

Så ser jeg – og det belyser denne saken – at det er vanskelig å trekke nøyaktige grenser mot dagligdagse gjøremål, som nevnt av tidligere talere i dag. Som det også er vist til tidligere, ble det i forarbeidene til momsloven ansett som mest hensiktsmessig at denne grensen ikke ble lovregulert, men at man dro opp grensen i forbindelse med den mer generelle fortolkningen av uttaksreglene.

Så er jeg litt usikker på hva som ligger i selve forslaget – om en på en måte ønsker å fjerne hele denne uttaksbestemmelsen, eller om det bare skal gjelde for fritiden. I forslaget peker man på at uttak av tjenester til privat bruk synes å utgjøre en meget praktisk problemstilling. På grunn av det, men også fordi jeg er opptatt av at vi skal ha et effektivt momssystem, som er enkelt å praktisere både for den enkelte næringsdrivende og for avgiftsmyndighetene, mener jeg det er behov for en gjennomgang av hvordan reglene i dag blir praktisert når det gjelder uttaksmerverdiavgift for slike tjenester.

Jeg er også enig i at det bør vurderes om rekkevidden av reglene på dette området bør justeres. Jeg er åpen for det, for å prøve å finne fram til mer praktikable regler. Men det er bestandig vanskelig å trekke grenser, for noen vil havne under, og noen vil havne over en grense, også i momssystemet. Så man må ha det med seg.

Skattedirektoratet fikk 4. januar i år et utredningsoppdrag om uttaksmerverdiavgift, som for så vidt gjelder tjenester til privat bruk. Det kom tilbake 15. mars, rett før påske. Jeg har ikke hatt anledning til å gå gjennom den p.t., men jeg kan love at det skal vi gjøre raskt og grundig. Så fort jeg er ferdig med det, vil jeg sørge for at eventuelle regelendringer blir lagt fram for Stortinget på vanlig måte, etter at det har vært ute på alminnelig høring. Jeg skal love at det skal gå så fort som det er forsvarlig å gjøre det. Vi må prøve å få brakt denne saken til en god avslutning, for å si det på den måten.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [13:34:02]: Statsråden sa at nøytraliteten er viktig for å unngå provenytap – slik taler en riktig byråkrat.

Dette med uttaksmerverdiavgift er et interessant fenomen. Det er egentlig en definisjon på dette i dag, og det er at man må kunne påvise at man ikke har kompetanse til å utføre arbeidet, for å slippe. Det er altså kravet. Så hvis jeg ikke har kompetanse til å snekre, noe jeg for så vidt ikke har, så det passer veldig bra, eller at jeg ikke har kompetanse til å lage mat – eller ikke har kompetanse til å gjøre noe som helst – er det en fordel. Det er fordelen ved ikke å ha kompetanse.

Synes statsråden at det høres rimelig ut, at den definisjonen er veldig nøytral, og at man har funnet en bra balanse? Eller mener statsråden at dette er urimelig, og vil han arbeide for å endre dette, at man kan si til snekkere, kokker og alle som driver ulike bedrifter i arbeidstiden at dette vil bli endret?

Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:35:06]: Det er nok ikke byråkraten som snakker, men det er finansministeren. En av de viktigste oppgavene til enhver finansminister er å passe på statens inntekter – og for så vidt også utgiftene. Det er viktig at man har et skatte- og avgiftssystem som på en god, fornuftig og rettskaffen måte inndriver inntekter til fellesskapet. Det er bra.

Jeg viser for så vidt til det jeg sa i slutten av innlegget mitt: Jeg er åpen for å se på om man skal gjøre endringer i regelverket for å få regler som er enklere å praktisere. Det er alltid et mål å prøve å forenkle regelverket, jf. tidligere diskusjoner i dag, men det er ikke lett å trekke disse grensene. Dette har alltid det ved seg, som jeg sa, at de som detter like under en grense, føler at de skulle vært over denne grensen. Så det blir til syvende og sist en vurdering mellom ulike gode formål, og kvalifikasjon vil være viktig. For øvrig er finansministeren ganske god til å snekre, men jeg er heller ikke momspliktig, for å si det sånn.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.