Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tor-Arne Strøm (A) [09:02:02]: (ordfører for saken): I dag står vi overfor en stor og viktig sak for landet og kanskje spesielt for vår nordlige og vår midtre landsdel. Den verdiskapingen som vil skje med dette prosjektet, vil ha stor betydning for verdiskaping og ikke minst arbeidsplasser i Nord-Norge og Midt-Norge.

Komiteen er kjent med at det i dag er et høyt aktivitetsnivå i petroleumssektoren. Dette har medført at rettighetshaverne har hatt et behov for å inngå kontraktsmessige forpliktelser før plan for utbygging og drift er godkjent. Komiteen understreker at inngåelse av slike kontrakter gjøres på rettighetshavernes risiko og binder ikke opp myndighetenes behandling av plan for utbygging og drift. Aasta Hansteen-utbyggingen vil imidlertid åpne en ny petroleumsprovins i det nordlige Norskehavet. Dette nye feltsenteret vil antagelig få stor betydning for selskapenes videre interesse for denne nordlige delen av Norskehavet.

Nordområdene får stadig større betydning for den norske petroleumsnæringen. Det er svært positivt at både logistikk og drift vil skje fra Nord-Norge. Petroleumsnæringen har blitt en viktig vekstimpuls for våre nordområder. Aasta Hansteen, Polarled og Kristin gasseksportprosjekt vil være med på ytterligere å styrke den positive utviklingen i Nord-Norge og Midt-Norge.

I petroleumsindustrien i nord har det vært en meget god utvikling i Helgeland, Harstad og Hammerfest. Det har skapt et stort engasjement. Det var også en svært viktig beslutning av BP og Statoil å legge sine subsea-lager til Sandnessjøen.

I behandlingen av St.prp. nr. 60 for 2006–2007 om StatoilHydro-fusjonen ble det av komiteen påpekt i Innst. S. nr. 243 for 2006–2007 at det fusjonerte selskapet ville få svært stor markedsandel på norsk sokkel. I innstillingen fra komiteen het det bl.a. at det må stilles strenge krav til lokal verdiskaping ved godkjenning av framtidige utbyggingsplaner.

Det er svært gledelig at Statoil har fulgt opp dette med bl.a. etableringen av Drift Nord. Videre ser vi at Statoil har et tungt letemiljø på sitt kontor i Harstad.

Komiteen viser også til de store både nasjonale og regionale sysselsettingsvirkningene som vil finne sted, ifølge konsekvensutredningen.

Komiteen vil peke på at driftsorganisasjonen vil bli lagt til Harstad, helikoptertransporten vil foregå fra Brønnøysund og forsyningsbasen vil bli lokalisert i Sandnessjøen. Komiteen deler departementets vurdering av at dette vil kunne bidra til å styrke det petroleumsrettede næringslivet på Helgelandskysten.

De tre nordnorske fylkeslagene i Arbeiderpartiet vedtok i sitt felles fylkesstyremøte i Troms 3. og 4. februar 2013 å arbeide for etablering av driftsorganisasjonen til Aasta Hansteen i Harstad. I det samme vedtaket sa arbeiderpartilagene i Nord-Norge:

«Det må etableres en fremskutt driftsorganisasjon på Helgeland, som gis utvidede oppgaver i forhold til innkjøp og tekniske tjenester. For den petroleumsrettede industrien i Helgelandsregionen må nærhet til basefunksjonene gis samme betydning som nærhet til driftsorganisasjonen.»

Gjennom de svar som er referert i vedlegg i proposisjonen til bl.a. Nordland fylkeskommune og Alstahaug kommune, legges det ikke opp til at underleverandører knyttet til vedlikehold og modifikasjon kan etablere seg nært forsyningsbasene. Grunnen til dette er at lisensen krever at ledelse og 70 pst. av studie- og prosjekteringsaktiviteter/engineering må etableres mindre enn 45 minutter fra lokalt driftskontor i Harstad.

Om denne praksisen også brukes på alle framtidige utbygginger, vil Statoil sterkt sentralisere bl.a. engineeringen knyttet til Drift Nord. Her bør en se til de merknader komiteen hadde under behandlingen av fusjonen, som skapte det Statoil en ser i dag, som referert til tidligere.

I det videre arbeidet er det viktig å legge til rette for fortsatt vekst og utvikling i nordområdene våre, som følge av petroleumsnæringen. Dette betyr ikke at selskaper og leverandørindustri skal etablere seg på alle steder og i alle kommuner. Mer likestilling mellom basebyer og driftsbyer vil gjøre hele petroleumsnæringen betydelig mer dynamisk. Valg av etableringssteder vil da i større grad skje som følge av ikke minst kompetanse, innovasjon og kommersiell konkurransekraft. Det er viktig å tenke langsiktig, og det gir forutsigbarhet, ikke minst med hensyn til utredning av nye arealer.

Jeg anbefaler hermed komiteens innstilling.

Per-Willy Amundsen (FrP) [09:07:05]: I dag har jeg tatt på meg et rødt slips. Det er ikke et uttrykk for et politisk hamskifte, men det er faktisk et uttrykk for litt feiring. Det prosjektet vi vedtar i dag, er av stor betydning. Det er selvfølgelig av stor betydning for landet, men det er også av stor betydning for Nord-Norge. Dette er det neste skrittet i nordområdesatsingen. Dette er den reelle nordområdesatsingen, som heldigvis et samlet storting sier ja til i dag. Det er viktig, for det kommer til å skape ringvirkninger: arbeidsplasser, muligheter, optimisme og vekst i den nordnorske landsdelen.

Som det ble sagt fra saksordføreren, er det Harstad som med Drift Nord får driftsorganisasjonen, Brønnøysund og Sandnessjøen får sitt, men det er også mange andre i den nordnorske landsdelen som kommer til å nyte godt av det.

Jeg synes vi skal være litt romslige i dag og glede oss over at vi faktisk gjør dette viktige vedtaket om Aasta Hansteen.

Jeg må dessverre helle litt malurt i begeret: Denne saken har ikke hatt den forutsigbare behandlingen som den burde hatt. Dessverre behandler vi denne saken litt forsinket. Årsaken til det er at vi har å gjøre med det jeg oppfatter som litt vel mye forsiktighet fra energi- og miljøkomiteens side. Når man på bakgrunn av en relativt dårlig dokumentert e-post – som kommer 24 timer før det opprinnelige avgivelsestidspunktet – fra en herværende miljøorganisasjon velger å utsette saken, med de signalene det innebar, er det all grunn til å være kritisk. Det er ikke normal saksbehandling, og det bør ikke være normal saksbehandling i Stortinget at man utsetter en sak på grunn av at én person fra én miljøorganisasjon kommer med noen rimelig horrible påstander. Det er for øvrig også påstander hvor absolutt alt har blitt tilbakevist.

Og når en først er inne på malurt: Dette er det neste logiske og fornuftige skrittet i nordområdesatsingen, men det er altså ikke mer en to dager siden vi fikk en ganske nedslående nyhet når det gjelder den kanskje neste satsingen i nordområdene, som handler om Johan Castberg-feltet, som nå dessverre ser ut til å bli utsatt. Årsaken til det har å gjøre med at vi har en regjering som ved å sende signaler om økt skattlegging på norsk sokkel faktisk bryter med det som har vært det helt fundamentale prinsippet for norsk petroleumspolitikk, nemlig forutsigbarhet. Den forutsigbarheten som skiftende regjeringer har stått for gjennom flere tiår, rokker den rød-grønne regjeringen ved nå. Det synes jeg er svært trist, og det er noe som setter nordområdesatsingen i fare, og som gjør at vi kanskje ikke får til den utviklingen som man gjerne skulle ønske.

Jeg vil bare rette en advarende pekefinger mot det. Vi skal i hvert fall gjøre hva vi kan etter valget, og med en eventuell ny borgerlig regjering, for å videreføre det som er det fundamentale prinsippet i norsk petroleumspolitikk, nemlig forutsigbarhet. Ja, vi kan operere med høye skatter, men det kan vi bare gjøre av én grunn, nemlig at vi er forutsigbare i måten vi opererer på.

Det er et samlet storting som kommer til å vedta Aasta Hansteen i dag, og det er kjempebra – også de som, særlig fra dette partiet som heter SV, bruker all sin tid, på inn- og utpust, på å snakke ned petroleumsbransjen og snakke ned de fantastiske verdiene vi har som følge av norsk olje og gass. De kommer også til å stemme for. Det er jeg svært glad for, og enn så lenge er det også der stor avstand mellom ord og handling.

Nikolai Astrup (H) [09:12:30]: Det blir ikke ringer i vannet før steinen er kastet. Aasta Hansteen er en slik stein, som sammen med utviklingen av Polarled utviklingsprosjekt og Kristin gasseksportprosjekt danner utgangspunkt for en helt ny satsing og aktivitet i nord, med potensielt store ringvirkninger for Norge generelt, og for lokalsamfunnet i nord og langs Helgelandskysten spesielt.

Produksjonen av olje har falt betydelig siden toppåret for nesten ti år siden, og mye av dette volumet er erstattet med gass. Dersom vi skal opprettholde vår gasseksport til Europa og bidra til at gass fortsatt kan være en miljøvennlig og fremtidsrettet bro til lavutslippssamfunnet, også etter 2020, er vi nødt til å finne og utvikle flere forekomster. Aasta Hansteen vil være en begynnelse på dette, og Polarled og Kristin legger til rette for at flere gassfunn i området kan finne veien til markedet.

Vi gjør nå betydelige infrastrukturinvesteringer, og vi må håpe at dette legger grunnlaget for utviklingen av flere gassfelt i nord.

Alle felt som utvikles i Norge, er sårbare for svingninger i gassprisene. Det gjelder også dette. Dersom gassprisen faller med 33 pst., vil prosjektet ha en negativ nåverdi på drøye 6,5 mrd. 2012-kroner. Samtidig ser vi at det ikke bare er produktprisene som gjør prosjekter på sokkelen sårbare. En serie med betydelige overskridelser på feltutbyggingen på norsk sokkel de senere årene viser med all tydelighet behovet for god prosjektstyring og kostnadskontroll. Kostnadene ved overskridelsene betales som kjent i hovedsak av fellesskapet.

Aktiviteten rundt Aasta Hansteen-feltet vil bidra til å skape nye arbeidsplasser i landsdelen. Driftsorganisasjonen legges til Harstad, helikoptertransporten vil foregå fra Brønnøysund, og forsyningsbasen vil bli lokalisert i Sandnessjøen. Dette vil utvilsomt være positivt for næringslivet på Helgelandskysten.

Høyre merker seg at Olje- og energidepartementet har samtykket til at rettighetshaverne har pådratt seg kontraktsforpliktelser på ca. 20 mrd. kr før Stortinget har godkjent planen for utbygging og drift av Aasta Hansteen. Kanselleringskostnadene utgjør 1,3 mrd. kr. Vi mener kanselleringskostnader i denne størrelsesordenen kun må forekomme unntaksvis, fordi store kanselleringskostnader kan bidra til å så tvil om Stortingets uavhengighet, ettersom staten må bære mesteparten av regningen dersom prosjektet ikke godkjennes av Stortinget.

Energimarkedene i verden er i kraftig endring. Utvinning av store skifergass- og skiferoljefelt i USA har bidratt til å endre handelen med olje og gass i det globale markedet og redusere prisene på kull som eksporteres fra USA. I Storbritannia er det nylig oppdaget betydelige skifergassforekomster som, hvis de blir utvinnet, kan bidra til å gjøre Storbritannia selvforsynt med gass i flere tiår. Det kan slå direkte inn på norsk gasseksport generelt, og på Ormen Lange spesielt. Samtidig fortsetter Europas storstilte satsing på fornybar energi, og utviklingen av kvotemarkedet etter 2020 er nå under diskusjon i EU. I nord åpner det seg nye muligheter for eksport av LNG etter hvert som isen trekker seg tilbake, og transportrutene østover endres.

Gass er et klimavennlig alternativ til kull, og Norge må arbeide aktivt for å sikre at gassen fortrenger kull i våre viktigste markeder. Det gjør vi best gjennom tydelige signaler om forutsigbarhet og langsiktighet i norske gassleveranser, og gjennom en mest mulig kostnadseffektiv gassinfrastruktur fra norsk sokkel til våre viktigste markeder.

I sum er det mange faktorer som påvirker Norges stilling som gassnasjon i både positiv og negativ retning. Høyre mener derfor det er på tide å legge frem en gassmelding som gir Stortinget anledning til å diskutere hvordan Norge bør posisjonere seg som energi- og gassnasjon i årene som kommer. Vi foreslo en gassmelding da Stortinget behandlet petroleumsmeldingen, men ble dessverre nedstemt av regjeringspartiene. Det har ikke blitt mindre aktuelt med en gassmelding siden den gang.

Lars Egeland (SV) [09:16:39]: Det er en enstemmig komité som innstiller på å godkjenne planen for utvikling og drift av Aasta Hansteen og Polarled. Saksordføreren har orientert godt om saken og de lokale ringvirkningene som prosjektet vil medføre.

Det har vært noe diskusjon og usikkerhet, bl.a. har det vært stilt spørsmål om økonomien i Aasta Hansteen-utbyggingen. Det gjorde at energi- og miljøkomiteen utsatte avgjørelsen i en uke, og representanten Amundsen kritiserer dette. Det finner jeg helt meningsløst: At vi senket framdriften i Stortingets vedtak og tok en uke ekstra for å sikre oss at det var kvalitet over avgivelsen av et så stort prosjekt, skulle bare mangle.

Fra SVs side finner vi det viktig å understreke det som også står i merknadene fra komiteen, at departementet forutsetter at utbyggingen vil være lønnsom også hvis Aasta Hansteen vil måtte bære kostnadene ved Polarled alene, altså uten at andre felt enn Aasta Hansteen knyttes til gassrørledningen.

Det er viktig at Stortinget står helt fritt og ikke i framtiden møter kostnadene knyttet til Polarled som et argument for å åpne andre felt.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på muligheten for forlenging av rørledningen for å kunne transportere gass fra Barentshavet. Det er viktig å si at det er et forhold som ikke ligger til grunn for vedtaket i dag. Hvorvidt gass fra Barentshavet skal transporteres i rør eller ha ilandføring, er ikke avgjort. For SVs del vil det være miljø- og klimahensyn, og deretter spørsmålet om de lokale ringvirkningene, som vil avgjøre det.

Representanten Astrup var inne på at utviklinga i gassmarkedet er usikker. Prisen på gass påvirkes dels av dumping av kull på det europeiske markedet, en stor utbygging av fornybar energi i Europa, at USA gjør mye på energiøkonomiseringssiden samt at de har økt produksjonen av skifergass. Hensynet til klimaet tilsier sterkt redusert bruk av fossil energi. Det tilsier igjen at vi må føre en politikk som ikke baserer seg på økt etterspørsel verken etter olje eller gass. Dette, samt hensynet til fastlandsindustrien, var grunnlaget for regjeringas justering av skatteregimet for oljesektoren.

Summen av dette gjorde at Statoil valgte å utsette planene for Johan Castberg-feltet, og det viser nettopp vanskeligheten med å få økonomi i såkalt marginale felt.

Jeg registrerer opposisjonens kritikk mot at det har blitt inngått kontrakter for store beløp før denne PUD-en er kommet til Stortinget. Selv om Stortinget står fritt til å si nei til utbyggingen, er det klart at et slikt nei vil føre til store kontraktskostnader som for en stor del blir dekt av norske skattebetalere.

På den annen side er dette en bransje der store kostnader er involvert, også om man går langsommere fram og venter på å inngå kontrakter til Stortinget har sagt sitt. Høyre og Fremskrittspartiet er jo ellers svært opptatt av at tempoet innen petroleumsindustrien skal være høyt, så beklagelsen over forhåndsinngåtte kontrakter betrakter jeg i stor grad som krokodilletårer. Det er imidlertid viktig å påpeke – som komiteen gjør – at inngåelse av kontrakter på forhånd skal være unntaket. Det betyr at PUD-er må komme til Stortinget på et tidligere tidspunkt.

Så mener SV, i motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet, at det er viktig å få til en politikk der vi justerer ned tempoet i investeringene i olje- og gassektoren, både av hensyn til norsk fastlandsøkonomi og til klimaet.

I denne saken konstaterer vi at det i regionen er store forventninger til Aasta Hansteen-utbygginga, og at det er stor tilfredshet med prosjektet. SV vil som sagt ha et lavere tempo, og vi er spesielt opptatt av å verne Lofoten, Vesterålen og Senja. Men vi sier ikke nei til alle utbygginger, og dette er ett eksempel på en utbygging som vi støtter. Vi vil nå få lov til å gratulere Nordland med prosjektet.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:21:29]: Jeg tok også på meg rødt slips i dag, men det var ikke like bevisst fra min side som fra Amundsens med hensyn til feiring. Men vi kan også fra Kristelig Folkepartis side være med på å sende en gratulasjon til Nord-Norge og til det prosjektet vi i dag skal vedta.

Mitt innlegg i dag knytter seg til at dette har vært en spesiell sak. Det har for så vidt vært kort behandlingstid. Underveis i arbeidet med saken i komiteen har det også vært endrede rammebetingelser. Derfor har jeg behov for – i likhet med representanten Egeland – å vise til en egentlig inkonsekvens i representanten Amundsens innlegg, for han er selv kritisk til endringene som kom i revidert budsjett. At ikke vi som komité da skal kunne ta en ekstra runde og bruke et par uker, når det ikke har noe å si for prosjektet – stille grundige spørsmål og få gode svar – da undrer jeg meg på hva komiteen egentlig skal gjøre. Så jeg er takknemlig for at komiteen valgte å gå en liten ekstrarunde for å være trygge på at det endrede kostnadsbildet – og vi har fått stor kritikk for at en kommer til å gjennomføre dette – ikke skal påvirke totalen i prosjektet. Vi stilte spørsmål om lønnsomhet. Det var usikkerhet om gasspriser, og en hadde for så vidt også sett ulike anslag – i perspektivmeldingen brukte en vel 193 øre per standard kubikkmeter gass, mens en i arbeidet her har sett at Statoil og Olje- og energidepartementet opererte med ca. 200 øre. Det er vanskelig å anslå gasspriser. I mine undersøkelser har jeg fått mange ulike anslag tilbake. Men derfor legger vi til grunn de svarene vi har fått fra departementet, og vi stoler på de vurderingene som er gjort der.

Det samme gjelder også for endringer i skattesystemet. Vi mente at det var viktig å stille spørsmål med hensyn til nye felt som eventuelt – eller forhåpentligvis – skal knyttes til dette prosjektet, og få bekreftelser fra departementet.

Dette er den tredje PUD-en vi behandler nå i vår. Jeg har behov for å knytte noen kommentarer til Stortingets mål når det gjelder elektrifisering. I prosjektet Aasta Hansteen – og for så vidt også for de omliggende utbyggingene som vil komme – var det et spørsmål om nå eller aldri for elektrifisering. Derfor mener vi at det burde vært grundigere vurdert, og det burde vært grundigere utredet. Vi legger til grunn at det skal komme nye felt i området. Det betyr at det er ekstra viktig at en nå kan se på muligheten på en mer – jeg vil si – grundig måte, sånn at en når de nye feltene kommer, kunne hatt mulighet for elektrifisering der også. Nå er den muligheten ikke til stede.

Derfor synes Kristelig Folkeparti at det er et paradoks at vi i lønnsomhetsberegningen av Polarled legger til grunn andre utbygginger rundt Aasta Hansteen, og ikke velger å gjøre de samme vurderingene når det gjelder elektrifisering. Det er åpenbart at hvis en får til elektrifisering på Aasta Hansteen eller andre lignende prosjekter, f.eks. Utsirahøyden, vil det kunne brukes på de andre plattformene og feltutbyggingene. Derfor mener vi at en burde kunne sett mer i den retningen, også når det i dette tilfellet gjelder elektrifisering. Jeg konstaterer at denne utbyggingen – bare Aasta Hansteen – gir ca. 218 000 tonn CO₂-utslipp i året. Det går i feil retning.

Jeg vil, i likhet med representanten Astrup, vise til merknadene våre om preinvesteringer. Det begrunnes med at det er et høyt aktivitetsnivå. Derfor vil jeg – også fra Kristelig Folkepartis side – understreke at det høye aktivitetsnivået og de relativt store kostnadssprekkene vi har sett i ulike prosjekter, krever streng kontroll. Det krever også at en fra departementets side følger opp prosjektene og sikrer at det ikke blir stor kostnadssprekk. Det betyr også at i disse tre prosjektene – PUD-ene – vi har hatt, er det i dette tilfellet preinvesteringer på ca. 20 mrd. kr. Vi hadde Ivar Aasen-feltet som var på ca. 8 mrd. kr, og vi hadde Gina Krog-feltet på ca. 16 mrd. kr – totalt ca. 43 mrd. kr i preinvesteringer. Vi hadde også til sammen ca. 4,3 mrd. kr i eksponering, inkludert kanselleringskostnader. Det er store summer, og derfor er jeg glad for at vi er tydelige på at dette skal være unntaket. Det skal ikke være hovedregelen. Fra Kristelig Folkepartis side mener vi det er et viktig signal at vi her i Stortinget er tydelige på det – jeg registrerte at også representanten fra SV var det – og at et flertall her mener at dette skal være unntaket og ikke hovedregelen.

Borghild Tenden (V) [09:26:46]: Mye er allerede sagt, men siden vi er det eneste partiet på Stortinget som kommer til å stemme imot utbygging, vil jeg knytte noen ord til bakgrunnen for det. Jeg må nok skuffe en entusiastisk Amundsen.

Venstre mener norsk olje- og gasspolitikk må ta utgangspunkt i at vi og Europa lykkes med vår klima- og energipolitikk. Lykkes Europa med de målene de har satt seg, vil gass fort bli for dyr sammenlignet med fornybar energi, og etterspørselen og gassprisene vil – som flere har vært inne på – fortsatt synke. Mange felt vil fortsatt være lønnsomme, men nye felt – spesielt mindre og marginale felt – vil med den kostnadsveksten vi har sett i markedet og med noe lavere gasspriser, fort være ulønnsomme. Dette hadde ikke vært så problematisk hvis det hadde vært slik at de private bedriftene hadde tatt risikoen alene. Men siden staten tar mellom 80 og 90 pst. av risikoen, må vi som beslutningstakere ha gode tall å forholde oss til. Det mener jeg vi ikke har i denne saken. Det bør vi ha når vi behandler slike saker.

Venstre mener det foreligger vesentlig usikkerhet ved sentrale elementer i beregningen. Det går f.eks. ikke fram hvor sensitivt prosjektet er for endringer i gassprisen. Dette er en investering til over 50 mrd. kr, hvor staten gjennom skattesystemet og eierskap vil betale for rundt 80 pst. av kostnadene. Når vi da samtidig vet at det er en marginal utbygging, er det en sentral informasjon for Stortinget hvilken risiko som faktisk er knyttet til fremtidig gasspris.

Et annet punkt som ikke er utredet tilstrekkelig, er spørsmål knyttet til elektrifisering av installasjonen – som også flere har vært inne på. Oljesektoren står for 25 pst. av våre nasjonale utslipp. Stortinget har inngått et klimaforlik som det er vanskelig å se at en kan oppnå dersom en skal holde utenfor hele denne sektoren. Utslippene fra Aasta Hansteen-utbyggingen vil alene føre til økte årlige utslipp på 218 000 tonn CO₂. I tillegg kommer potensielle utslipp fra fremtidige utbygginger i området, som ikke vil få noen elektrifiseringsløsninger dersom muligheten ikke benyttes nå.

Til slutt: Regjeringens praktisering av samtykke og dispensasjoner til tidlig kontraktsinngåelse fratar Stortinget muligheten til en realitetsbehandling av saken, og legger føringer for valg av konseptløsninger og nasjonal verdiskaping. Det er problematisk, men dette er ikke den eneste saken der det har skjedd dispensasjoner fra normal saksgang. Bare den siste tiden kan jeg nevne Edvard Grieg, der plan for utvikling og drift ble levert samme dag som høringsfristen på konsekvensutredningen var gått ut, Martin Linge, der PUD ble levert før høringsfristen på konsekvensutredningen var gått ut, Ivar Aasen, der kontraktsmessige forpliktelser var inngått før stortingsbehandling, og Gina Krog, der også kontraktsmessige forpliktelser var inngått. Hvis det er slik at statsråden mener regelverket er uhensiktsmessig for hans måte å drive oljepolitikk på, må han nesten komme til Stortinget og be om en lovendring. Men vi kan ikke la unntaket bli regelen i en så viktig sektor som petroleumssektoren.

Statsråd Ola Borten Moe [09:30:41]: Jeg har for min egen del rett og slett blått slips. Men det er god grunn til å feire. Det er et svært viktig prosjekt som jeg legger til grunn at Stortinget nå i dag vil gi sin tilslutning til. Det åpner en ny gassprovins i den nordlige delen av Norskehavet. Det etableres betydelig infrastruktur opp dit som muliggjør å «incentivere» ytterligere leteaktivitet. Det har vi god erfaring med fra før, og ikke minst får man økt kapasitet gjennom modne deler av Norskehavet og Haltenbanken, utvidet kapasitet på Nyhamna og en etter vårt skjønn langt mer robust og framtidsrettet infrastruktur. Dette vil skape svært mange arbeidsplasser, og det vil også gi store muligheter for ytterligere ringvirkninger og aktivitetsøkning i framtiden. Endelig vil dette være et viktig bidrag til å sikre Europa en framtidsrettet og miljøvennlig energiforsyning.

Norsk gass står i dag for om lag 20 pst. av Europas gassforbruk. Norge skal være en stabil og forutsigbar leverandør. Det er mitt håp at Europa klarer å gjøre det samme som USA, nemlig å redusere sine CO₂-utslipp betydelig gjennom å fase ut kull og brenne mer norsk gass.

Så tilbake til Aasta Hansteen. Aasta Hansteen var en kvinne som var en pioner i arbeidet for kvinners rettigheter i Norge. Det alene er vel kanskje nok til at Venstre burde ha gått for denne utbyggingen. Polarled-navnet spiller på det faktum at rørledningen krysser Polarsirkelen, og kommer til å bli Norges nordligste gassrørledning.

Feltet ble påvist i 1997. Havdypet er på om lag 1 300 meter. Det er ikke tidligere bygget ut felt på så dypt vann på norsk kontinentalsokkel. Feltet planlegges bygget ut med en Spar-innretning. Det blir verdens største Spar-innretning, og det blir den første i Norge. Hansteen-feltet og Polarledanleggene innebærer investering i ny infrastruktur som åpner for en region i den nordlige delen av Norskehavet.

Planlagt produksjonsstart for feltet er 2017, og forventet produksjonsperiode er ni år. Totale investeringer i Hansteen alene er på om lag 30 mrd. kr.

Driftsorganisasjonen vil bli lokalisert til Harstad, noe som styrker et allerede godt utviklet driftsmiljø der. Helikoptertransporten av personell vil foregå fra Brønnøysund, og forsyningsbasen vil bli lokalisert til Sandnessjøen. Utbyggingen vil bidra til å styrke det petroleumsrettede næringslivet på Helgelandskysten til positive ringvirkninger lokalt og regionalt.

Hvor store effekter man oppnår over tid – av Hansteen-feltet spesielt og av andre felt generelt – avhenger ikke minst av hvor dyktig man er til å utnytte de mulighetene som nå åpner seg både regionalt og lokalt. Jeg er imidlertid stor optimist på vegne av landsdelen og møter stor optimisme og stort pågangsmot der. Jeg føler meg trygg på at vår nordligste landsdel vil vite å utnytte disse mulighetene på samme vis som vi tidligere har sett det lenger sør.

Petroleumsvirksomheten har brakt med seg mye optimisme nordover. Den skal vi ta vare på og videreutvikle. For dem av oss som er opptatt av å ta hele landet i bruk, er dette udelt godt nytt.

Gassen fra Hansteen-feltet vil transporteres gjennom Polarled til Nyhamna. Investeringene i Polarledanleggene omfatter rørledningen, modifikasjoner og utvidelser av gassprosessanlegget på Nyhamna og Kristin gasseksport. De samlede investeringene er på om lag 24 mrd. kr. Planlagt oppstart er 4. kvartal 2016.

Bak Polarledanleggene står en investorgruppe bestående av rettighetshavere i Hansteen, Linnorm og Zidane og felt tilknyttet Åsgard transport. Gasco har vært involvert i planleggingen og koordineringen av prosjektet. Aktørenes samarbeid og myndighetenes koordinering har gjort at man har funnet en god områdeløsning.

Jeg vil bemerke at dette har vært godt håndverk fra mange involverte parter, og det har gjort at man til sammen har hatt mulighet til å løfte denne betydelige investeringen i avgjørende infrastruktur.

Ledningen er om lang 500 km lang og skal legges på dyp på inntil 1 300 meter. Med en diameter på 36 tommer vil Polarled bli den største rørledningen i verden som er lagt på så dypt vann. Størrelsen gjør at man får kapasitet til å transportere mer enn det som er behovet, til det felt og de funn som har deltatt i prosjektet. Det legges dermed til rette for både stordriftsfordeler og nye funn fra nye deler av sokkelen.

Utvidelsene på Nyhamna vil skje i samarbeid med rettighetshaverne på Ormen lange. De vil samtidig installere et kompresjonsanlegg for å øke utvinningen fra feltet. Det vil gi ytterligere synergieffekter og betydelige besparelser.

Jeg er svært glad for komiteens oppslutning og for et nesten samlet stortings vedtak i dag om utbygging og drift av Aasta Hansteen. Det understreker den samstemmigheten og forutsigbarheten som norsk petroleumspolitikk er bygd på.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [09:37:27]: Det er bra å registrere at vi alle kan glede oss i dag, uavhengig av slipsfarge. Vi kan godt være romslige der.

Statsråden nevnte i sitt innlegg forutsigbarheten i norsk petroleumspolitikk. Det er fundamentalt viktig. Så registrerer vi nå at den neste store satsingen i nord, Johan Castberg, ser ut til å bli utsatt, nettopp på grunn av at regjeringen endrer på de fundamentale spillereglene som har ligget til grunn for norsk petroleumspolitikk – nemlig at man skjerper skattene, og dermed også gjør noe med forutsigbarheten.

Er statsråden enig i det sjefsøkonom Roger Bjørnstad sa til E24, nemlig at Statoils utsettelse av Johan Castberg viser hva som var hensikten med regjeringens skatteendringer?

Statsråd Ola Borten Moe [09:38:34]: Nei, på ingen måte. Johan Castberg – som riktignok ikke er det feltet vi diskuterer i dag – er et svært viktig prosjekt for Norge, det er et svært viktig prosjekt for Nord-Norge. Jeg opplever også at det er et svært viktig prosjekt for lisensen overfor Statoil. Det er et stort oljefunn i Barentshavet. Jeg føler meg trygg på at man etter en gjennomarbeiding av prosjektet vil få både en realisering og en ilandføringsløsning på Veidnes i Finnmark, som forutsatt.

Det er et stort prosjekt, og det er ikke uvanlig at operatørene har behov for å gjennomarbeide og kvalitetssikre denne type prosjekt før man tar endelig investeringsbeslutning.

Jeg har også lyst til å understreke at forutsigbarheten og stabiliteten i det norske petroleumssystemet er det ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved. Det betyr imidlertid ikke at det aldri blir foretatt endringer og justeringer. Det har skjedd før, det tror jeg vil skje igjen, i takt med tiden for å realisere det fulle verdiskapingspotensialet.

Oskar J. Grimstad (FrP) [09:39:51]: Som statsråden høyrer, er det uttrykt stor glede over å få på plass denne saka – om enn noko på overtid.

Dette kjempeprosjektet er svært viktig for landet, for Midt-Noreg, og også for klimaet, fordi det vil kunne erstatte kol som energiberar.

Men dette store, viktige prosjektet har likevel ei svakheit. Det er energiforsyninga – altså straumforsyninga – til Nyhamna som er det svake leddet. Når vi no også er kjende med at ferdigstillinga av linja Ørskog–Fardal først er i 2016, og vi veit at det har vore fleire utfall i Nyhamna på grunn av den svakheita som ligg i ei linje, N-0, til Nyhamna, er spørsmåla: Vil statsråden gå inn og forsikre seg om at det ikkje blir ytterlegare forseinkingar på denne linja? Eller vil han gå inn og endre konsesjonsvilkåra til eit gasskraftverk til mange milliardar kroner, som også står klart?

Statsråd Ola Borten Moe [09:40:56]: Jeg tror det er viktig å rydde opp i hva som er hva.

For det første har vi sendt brev til Stortinget der vi redegjør for framdriftsplanen for Ørskog–Sogndal. Den skal stå ferdig i 2016, og jeg har ingen opplysninger som tyder på at det ikke vil la seg gjøre. Som representanten sikkert er klar over, avsluttet Miljøverndepartementet for kort tid siden den siste biten av myndighetsbehandlingen, og alle offentlige tillatelser foreligger nå.

Det er også et spørsmål om kraftforsyningen ut til Nyhamna. Det er et kommersielt forhold som operatøren og lisensen også er nødt til å ta ansvar for. Der har Statnett flere ganger tilbudt å bygge ledning sånn at man kan få en N-1-løsning for Nyhamna. Det har det fra operatørens side ikke vært vilje til å investere i. En sånn løsning må være et resultat av kommersielle forhandlinger mellom partene.

Presidenten: Presidenten synes det er riktig å minne om at det etter Stortingets forretningsorden er slik at både innlegg og spørsmål skal forholde seg til den saken som er til behandling.

Nikolai Astrup (H) [09:42:24]: Da skal jeg ikke stille spørsmål om Johan Castberg, men det hadde jeg heller ikke tenkt å gjøre.

Derimot nevnte jeg i mitt innlegg at Aasta Hansteen-feltet som gassfelt er en viktig del av den langsiktige gassforsyningen som Norge skal bidra med til det europeiske markedet. Jeg nevnte også at Aasta Hansteen-feltet og andre nye gassfelt kommer til å befinne seg i et energimarked som er i endring Det har alltid vært i endring, men vi ser nå at det er mange faktorer som spiller inn – det er flere og sterkere faktorer som spiller inn i det markedet nå enn for bare noen få år siden.

Tidligere har Høyre foreslått at vi derfor bør få en gassmelding til behandling i Stortinget. Er det noe statsråden kunne tenke seg å vurdere?

Statsråd Ola Borten Moe [09:43:16]: Jeg har tidligere opplevd at formålet med en gassmelding har vært knyttet til industriell bruk av gass i Norge snarere enn en senariotenkning og analyse av hva som kan være mulig av markedsutsikter for gass i Europa og andre steder.

Det jeg imidlertid kan forsikre representanten om, er at departementet kontinuerlig, på vanlig vis, holder oppsikt med og vurderer utviklingen både i energimarkedet generelt og i gassmarkedet spesielt – i Europa og andre steder. Jeg deler representantens oppfatning av at energimarkedene er i endring. Jeg har lyst til å tilføye at noen av disse endringene er markedsbasert – basert på nye teknologier og nye ressurser som blir tilgjengelige. Andre er basert på politiske veivalg, ikke minst når det gjelder den politikken som Den europeiske union fører. Det vil være både i Norges interesse og i klimaets interesse at man jobber hardt for å gi norsk gass en større plass i europeisk energiforsyning.

Presidenten: Neste replikant er representanten Kjell Ingolf Ropstad. Representanten Ropstad har bedt om to replikker, og det ser ut til å være plass til det.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:44:29]: Mitt spørsmål er om elektrifisering. Men først kan jeg si at for Kristelig Folkeparti har det vært viktig at det i denne saken er snakk om en utbygging når det gjelder gass – og vi ser vesentlig forskjell på det, også i et klimaperspektiv.

Som jeg var inne på i mitt innlegg, synes vi det er et paradoks at en i lønnsomhetsberegningene og i finansieringen i Polarled og gassrørledningen kan tenke områder, mens når det gjelder elektrifisering, er det kun Aasta Hansteen eller kun det enkelte prosjektet som blir tatt med i beregningene og kostnadsanalysen. Dette er ikke et enestående prosjekt i den forstand, men vi ønsker å tenke at når det gjelder nye felt, og særlig når det er snakk om områder, ønsker vi å prøve å få dem elektrifisert. Det er Stortinget enig om, og har klare føringer for, i klimaforliket.

Mitt spørsmål er om ikke statsråden er enig i det. Vil han tenke mer i den retning i framtidige prosjekter, slik at en kan unngå at når dagen kommer, har en ikke utredet grundig nok analyse på elektrifiseringen?

Statsråd Ola Borten Moe [09:45:35]: La meg bare kommentere forutsetningene for spørsmålet som ble stilt.

Det er sånn at operatøren har beregnet tiltakskostnaden for elektrifisering, slik som Stortinget og regjeringen alltid stiller krav om. Det er en tiltakskostnad på 1 966 kr per tonn CO₂over en periode på 15 år. Det er også tatt høyde for at nye funn vil bli faset inn til innretningen. Med andre ord har man lagt til grunn en lengre driftsperiode enn de ni årene som nå ligger på bordet, og man har lagt nye funn inn i beregningsgrunnlaget. Fremdeles viser tallmaterialet at en vil ha en tiltakskostnad som er langt høyere enn det som skal til for at det skal være mulig å forsvare elektrifisering av Aasta Hansteen-prosjektet.

Her er ting gjort etter boka – og vel så det. Det er sånn at om man aldri så mye vil, klarer man ikke å snu opp ned på realitetene. I dette tilfellet er det ikke fornuftig å elektrifisere feltutbyggingen.

Presidenten: Presidenten har antydet at representanten Ropstad kunne få to replikker. Nå viser det seg at Venstre allikevel …

Trine Skei Grande (V) (fra salen): La ham få den.

Presidenten: La ham få den, ja. – Da får representanten Ropstad ordet til sin andre replikk.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:46:56]: Takk president, og takk Venstre.

Det er godt å høre at statsråden er opptatt av å tenke i den retning. Så vidt jeg klarte å se av beregningene, var det kun utvidet til 15 år. Det fikk jeg til svar fra statsråden, mens det i PUD-en sto 25 år – så vidt jeg kunne se.

Men uansett er mitt ønske at man kan elektrifisere flere områder. Selv om presidenten var tydelig på at man skal stille spørsmål til denne saken, er jeg opptatt av at framtidige utbygginger faktisk kan elektrifiseres. Da må jeg understreke at vi fra Kristelig Folkepartis side ikke er for at alt skal elektrifiseres. Men vi ønsker i alle fall fakta på bordet til grundige vurderinger, slik at man når man behandler saken i Stortinget, kan ta de riktige avgjørelsene.

Vil statsråden sørge for at også andre aktuelle konsepter som åpner for elektrifisering, legges til grunn i den konsekvensutredningen som kommer til Kastrup, nei, Castberg Så langt en har sett nå, har Statoil skrinlagt den biten.

Presidenten: Det er for så vidt bra at Stortinget ikke vedtar å bygge ut Kastrup (munterhet i salen).

Statsråd Ola Borten Moe [09:48:03]: Rammene for elektrifisering er lagt på plass både gjennom petroleumsmeldingen og ikke minst gjennom klimaforliket. Der har Kristelig Folkeparti – så vidt jeg forstår – sluttet seg til det som skal være rammene for om felt skal elektrifiseres eller ikke. Da skal det oppfylles noen forutsetninger, f.eks. at det er nok tilgjengelig strøm på land ved tiltakspunktet, og at det skal lønne seg. Det foreligger også en plikt for departementet og operatørene om å jobbe fram og vurdere elektrifiseringen av de løsningene man vurderer. Det skal selvsagt skje.

Det aner meg at her er det et underliggende spørsmål om man vil gå lenger enn det man har vært enige om, og det som Stortinget har vedtatt. Det har jeg ingen planer om å gjøre.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Bendiks H. Arnesen (A) [09:49:35]: Jeg er om kort tid ferdig med mine 16 år som stortingsrepresentant, og ingenting er bedre enn å bruke et av de siste innleggene i Stortinget til å snakke om noe som gir verdiskaping og sysselsetting i nord. Verdiskaping og arbeidsplasser er jo avgjørende viktig for å kunne ha noe å fordele i et velferdssamfunn.

Aasta Hansteen-feltet ble påvist i 1997, og produksjonsstart forventes i 2017. Dette viser med all tydelighet hvilken grundighet som både selskapene og myndighetene underkaster slike saker, før avgjørelsene blir tatt. Dette viser også hvor viktig det er å tenke langsiktig i slike saker, og hvor viktig det derfor er å gi forutsigbarhet med hensyn til utredning av nye arealer.

Jeg er glad for at den rød-grønne regjeringen har som et klart mål at leteaktiviteten etter olje og gass skal opprettholdes, og at oljeindustrien må få tilgang til interessante leteareal. Det er dette som har gjort at så mye spennende har skjedd i petroleumssektoren både i nord og sør under denne regjeringen.

Med dagens behandling vil det skapes store og etterlengtede ringvirkninger i nord. Med driftsorganisasjonen lagt til Harstad, helikoptertransporten fra Brønnøysund og lokalisering av forsyningsbasen i Sandnessjøen vil det skapes viktig virksomhet over et stort område i nord. Jeg er glad for at komiteen er samlet om hovedtrekkene i den foreliggende innstillingen, og at vi dermed kan følge den tidsplanen som er nødvendig.

Jeg registrerer at partiet Venstre – sin vane tro – er imot slik næringsutvikling i nord. Dette har nærmest blitt et varemerke for Venstre.

La meg i denne forbindelse også uttrykke en smule forbauselse over et oppslag i avisen Harstad Tidende sist lørdag. Her uttrykker representanten Per-Willy Amundsen fra Fremskrittspartiet skuffelse over de andre partiene i komiteen, fordi de ville ha noen få dager til for å kvalitetssikre og behandle saken i komiteen. I avisinnlegget kunne det oppfattes som om det var representanten Amundsen og Fremskrittspartiet som fikk denne saken klar til behandling til Stortinget i dag. Jeg synes slik framheving av egen fortreffelighet er uheldig, særlig når det er direkte feil, og når komiteen står sammen om saken, i tråd med regjeringens syn. Slike merkelige utspill burde vi vært spart for.

Oskar J. Grimstad (FrP) [09:52:43]: Ein samla komité går inn for å godkjenne planen for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet og å gi løyve til anlegg og drift av Polarled utviklingsprosjekt og til anlegg og drift av Kristin gasseksportprosjekt i samsvar med planane som ligg føre.

Utbygginga av Aasta Hansteen og Polarledanlegga inneber investeringar i ny infrastruktur som vil opne opp for ein ny gassregion i den nordlege delen av Norskehavet, og vil vere eit viktig steg vidare nordover. Polarled, Aasta Hansteen-feltet, utviding av gassprosjektanlegget på Nyhamna og Kristin gasseksport står samla for ei investering på om lag 77 mrd. kr og er derfor eit stort og viktig prosjekt. Det er svært gledeleg når media kan fortelje at lokale bedrifter står i kø for å få vere med på denne gigantutbygginga, og det er god grunn til å gi honnør til Navitas Network – organisasjonen for bedrifter og aktørar innanfor olje- og energibransjen – som samordnar dei lokale bedriftene slik at samarbeidet gjer dei store nok til å delta i prosjekta vi her snakkar om. Kortreist, god kompetanse er ein realitet på bakgrunn av godt samarbeid, og det er svært bra.

Men er så alt såre vel med omsyn til denne elles så viktige utbygginga? Nei, dessverre er det ikkje slik. Gassprosesseringsanlegget ved Nyhamna blir i dag drive med såkalla N-0 forsyningssikkerheit, dvs. at ein feil i nettet kan vere nok til at anlegget mistar straumforsyninga og går i svart. Dette er rett og slett ikkje godt nok og er ein del av saka. Då er det underleg at ein har investert milliardar i eit gasskraftverk som står der utan å gjere nytte for seg i det heile. Dette er meiningslaust, og Framstegspartiet har derfor tatt til orde for at det må brukast som reserve fram til nødvendige alternativ er på plass.

Vidare har det vore forventningar til etablering av eit regionalt gassuttak på Nyhamna heilt sidan 2004, då Ormen Lange-konsesjonen blei behandla. Lokale og regionale aktørar og samarbeidsorganisasjonar har stått hardt på for å få etablert dette regionale gassuttaket. Under ombygginga og revisjonsarbeidet som no skal gjerast på Nyhamna, er det mogleg å få dette på plass innanfor ei fornuftig økonomisk ramme, i motsetning til å gjere denne typen arbeid i eit såkalla varmt anlegg i drift. Eg vil òg spørje kor Arbeidarpartiet står i denne saka, spesielt på bakgrunn av følgjande vedtak i Møre og Romsdals Arbeidarpartis årsmøte 17.–18. mars der følgjande blei vedteke:

«Møre og Romsdal Arbeiderparti krever i forbindelse med konsesjon for utviding på Nyhamna at det stilles krav om at det regionale gassuttaket blir ferdigstilt.»

Også frå LO er det tyst, og fylkesordføraren i Arbeidarpartiet har vi ikkje høyrt noko meir frå. I Fræna kommune har politisk leiing gjort det dei kan gjere, men dessverre: Vi har ikkje fått med oss nok. Arbeidarpartiet sviktar Romsdalsregionen igjen, og det er svært beklageleg.

Else-May Botten (A) [09:56:06]: Dette er en historisk dag. I Arbeiderpartiet bruker vi jo slagordet «Vi tar Norge videre», og det mener jeg absolutt vi gjør i denne saken.

I dag står det en sterk kvinne i front. Gassfeltet vi i dag skal behandle, er oppkalt etter en kvinnelig kunstmaler – Aasta Hansteen – som hadde stor suksess og ble en markant samfunnsdebattant, som statsråden sa i stad. Dagens utgave av Aasta Hansteen er et trehodet funn, navnefestet til Luva, Haklang og Snefrid Sør. Hun ligger på 1 300 meters dyp, og den innholdsrike gassen hun har samlet opp, skal nå sendes 418 km i rør, helt til Nyhamna på Aukra. Utvidelsen på Nyhamna vil skje i samarbeid med rettighetshaverne på Ormen Lange, og i forbindelse med utvidelsene på Nyhamna vil Ormen Lange installere et kompresjonsanlegg for å øke utvinninga fra feltet. De totale investeringene for utbygginga av Aasta Hansteen-feltet er anslått til hele 30,1 mrd. kr, og de totale investeringene på Polarled utviklingsprosjekt og Polarledanleggene er anslått til hele 24,1 mrd. kr. Det er store summer vi snakker om. Investeringene vil bidra til enorme inntjeninger og gagne gassmarkedet og samfunnets innbyggere.

Møre og Romsdal anses som den mest utsatte delen av Midt-Norge med tanke på kraftsituasjonen. Med utvidelsen på Nyhamna vil kraftforbruket øke. Det gjør at kraftlinjen Ørskog–Sogndal blir svært viktig å få på plass. Arbeiderpartiet forventer at operatørene gjennomfører en utredning av den framtidige kraftforsyningssituasjonen på Nyhamna, og at dette skjer i samråd med Statnett innen 1. juli 2014. For med denne forbruksøkningen vil et eventuelt utfall av ledningene få enda større konsekvenser enn det ville ha i dag. Det har i den sammenheng også vært en diskusjon om det kan påvirke mulighetene for en framtidig tilkobling av et eksportrør for en overføring til Fræna. Vi forutsetter at Polarled-prosjektet ikke blir til hinder for en tilknytning av et framtidig gassuttak på Nyhamna. Denne utbyggingen vil bidra til økt sysselsetting, ikke bare i Møre og Romsdal, men også på hele Helgelandskysten.

I Møre og Romsdal har det vært stor iver etter å få til et vedtak om ilandføring av Aasta Hansteen-gassen på Nyhamna, og det lokale engasjementet har vært utrolig stort. Ordføreren i Aukra har i samarbeid med fylkeskommunen, flere andre kommuner i nærliggende områder, NHO og LO stått på i lang tid, fordi vi vet at det er viktig å etablere gode samarbeidsforum i alle faser i slike prosjekt. Vi mener at dette er en gledens dag, og vi ønsker gassen fra denne innholdsrike dama velkommen. Jeg mener at dette vil gi gode ringvirkninger lokalt, regionalt og nasjonalt.

Torgeir Dahl (H) [09:59:31]: Denne saken, som jo består av tre saker med klare sammenknytninger, vil åpne opp for en ny gassregion i den nordlige delen av Norskehavet og på sikt kunne gi en videre gassrørtilknytning til Barentshavet. Samlet utgjør prosjektene investeringsrammer på over 54 mrd. 2012-kroner med betydelige direkte og indirekte sysselsettingseffekter for vårt næringsliv – ikke bare i utbyggingsfasen, men også i driftsfasen.

Departementet viser til at prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme og robuste, basert på operatørenes planer og anslag. Sårbarheten ligger primært i den fremtidige gassprisen. Men prosjektene er samtidig teknisk krevende. Polarled-prosjektene innebærer legging av rørledninger ned til inntil 1 300 meters havdyp. Med en diameter på 36 tommer vil dette være den største gassrørledningen i verden på så dypt vann. Diameteren på 36 tommer – altså over 90 cm – er betydelig overdimensjonert for å kunne ta gass fra nye felt og nye funn, inklusive eventuelt nye funn i Barentshavet.

Nyhamna på Aukra blir nå det nye store gassknutepunktet i Norge, med de betydelige ringvirkningene dette vil kunne få for hele Nordvestlandet.

Litt historie: Da Stortinget i 2004 valgte ilandføring av gassen fra Ormen Lange-feltet, var en viktig begrunnelse at dette ville kunne legge grunnlaget for industriell bruk av gassen i regionen. Det ble derfor fra Stortinget klart uttrykt – fra alle partier i Stortinget, unntatt Sosialistisk Venstreparti – at det måtte legges til rette for regional distribusjon av gassen, både som energikilde og som råstoff. Det må imidlertid understrekes at dette ikke ble en del av konsesjonsvilkårene til Ormen Lange, men referatet fra debatten viser klart forventningene fra Stortinget.

Høyre sammen med Fremskrittspartiet har lagt inn en merknad som understreker denne klare ambisjonen om at gassilandføringen fortsatt skal legge et grunnlag for fremtidig regional bruk av gassen. Jeg siterer fra merknaden:

«… det forutsettes at Polarled-prosjektet, med tilhørende modifikasjoner på Nyhamna, gjennomføres uten å begrense mulighetene for tilknytning til de etablerte oppkoblingspunktene for regionalt gassuttak på Nyhamna. Disse medlemmer peker på at Stortinget la til grunn at det skulle legges til rette for regional distribusjon av gassen da Ormen-Lange-konsesjonen ble behandlet i 2004.»

Jeg registrerer at regjeringspartiene ikke ville tilslutte seg våre merknader om å tilrettelegge for et slikt regionalt gassuttak. Spesielt skuffende er det at Arbeiderpartiet, som har et enstemmig fylkesårsmøtevedtak i Møre og Romsdal om et slikt regionalt gassuttak, ikke var villig til å legge dette inn som en fellesmerknad fra komiteen.

Likevel: Det er grunn til å glede seg over denne milepælen når disse prosjektene i dag blir vedtatt i Stortinget – muligens mot SVs to stemmer.

Presidenten: For ordens skyld: Det er så langt bare Venstres to representanter som har varslet at de ønsker å stemme imot.

Ivar Kristiansen (H) [10:02:58]: Jeg skal ikke si at det er en bagatell, men det er uansett en milepæl i dag i og med at det er en stor investering som forestås, det etableres en ny gassregion, og vi får infrastruktur knyttet nordover. Når ting er på plass, passerer vi altså Polarsirkelen – og det innenfor et område som er svært teknologikrevende, men som også stiller noen miljøkrav.

Jeg synes både saksordføreren og statsråden på en utmerket måte har redegjort for innholdet i saken og for hvilket potensial og betydning denne saken har for nasjonen.

Det er ingen tvil om at det kan synes som om det er noen mørke skyer på gasshimmelen for tiden, og at man er bekymret både for det korte og spesielt for det langsiktige prisbildet som dukker opp. Men jeg vil si at så lenge hovedkonkurrenten fortsatt er kull, og i optimisme om at Europa kommer til å gjenreises økonomisk, og at vi får et velfungerende CO₂-marked, skal det også i fremtiden være betydelig plass i markedet for norsk gass. La ikke dette få være usagt fra min side.

I en slik debatt har vi også i dag lagt merke til at spørsmålet om ringvirkninger har sin naturlige del, og det er ingen tvil om at selv om det er foretatt store investeringer på Helgelandskysten, går det for smått prosentvis med å få etablert de store ringvirkningene. Det er helt naturlig at det etablerte miljøet i Norge – med 40 års erfaring og best i verden på sine områder – gjerne har en tendens til å trekke stigen opp etter seg sørfra og vestfra. Men jeg vil bare si det til bransjen, til departement og direktorat: Vær klar over de som har de største ambisjonene om å etablere seg videre nordover, at ringvirkningen er eksemplets makt for å være en døråpner for å komme seg videre i retning Lofoten og Vesterålen.

I den forbindelse har jeg registrert at mange har den oppfatning at de etablerte strukturer er på plass for evig og alltid. Slik er det selvfølgelig ikke, og det har også statsråden vært inne på. Vi har eksempelvis sett at Tromsø nå begynner å etablere seg som et knutepunkt. Selskap etablerer seg der: Aker Solutions, og regjeringen pekte ut Tromsø som lokalisering for det arktiske petroleumssenteret.

Mitt spørsmål går til statsråden og dreier seg om Bodø. Dette feltet har en plassering 300 km rett vest for Bodø. Det er ikke noen holdning i departementet som går på å ekskludere Bodø som en fremtidig arena for petroaktivitet i Norge?

Trine Skei Grande (V) [10:06:22]: Jeg er litt forundret over at statsråden ikke valgte å svare på de utfordringene som Venstre pekte på i innlegget. Så tenkte jeg at han kanskje skulle tillates å få mer enn ett minutt til å svare på dem, for disse utfordringene er ganske store, både økonomisk og prinsipielt.

Dette er en investering som koster 50 mrd. kr, og rundt 80 pst. av dette betales av staten. Da syns jeg det er ganske viktig informasjon for Stortinget hvorvidt dette er et prosjekt som er sensitivt for gassprisen eller ikke. Dette er ganske mye penger. Det å ikke ha informasjon om dette, det å tro at det norske olje- og gasseventyret kommer til å gå til himmels uansett, det å tro at våre prosjekter og våre produkter på dette området til enhver tid kommer til å være maksimalt etterspurt – det er ikke så lenge siden de råvarene vi produserer her, faktisk var veldig mye billigere. En trenger ikke spole mange tiår tilbake før olje- og gassprisen var noe helt annet enn det vi snakker om i dag. Når det kan stilles spørsmål ved så store investeringer, så syns jeg det er ganske oppsiktsvekkende at vi ikke får svar på det.

Så vil jeg ha svar fra statsråden på én ting: Er regelverket som statsråden skal forholde seg til ved behandling av saker, og rekkefølge, så slitsomt at det er helt umulig å klare å oppnå det? Hvorfor kommer ikke da statsråden tilbake til oss med forslag om en annen måte å gjøre det på, sånn at det er mulig å gjøre det i den virkeligheten som han står i i olje- og gassbransjen?

Jeg skjønner at statsråden, når han skal finne norske historiske helter, vanskelig kommer utenom en god del Venstre-folk, men dét er ikke grunnen til at Venstre stemmer for forslagene. Men når man ikke klarer på Edvard Grieg, ikke klarer på Martin Linge, ikke klarer på Gina Krog, ikke klarer på Ivar Aasen – når man ikke klarer den rekkefølgebestemmelsen, hvorfor gjør man ikke da noe med regelverket?

Så må jeg bare bemerke til slutt: Når man uttaler seg som om en elektrifisering ville være å ha for store ambisjoner på miljø, lurer jeg på hva slags verden man lever i. Det er slik at oljesektoren i Norge står for 25 pst. av utslippene, og dette prosjektet vil føre til årlige utslipp på 218 000 tonn CO₂. Da snakker vi ikke om å overoppfylle kravene – da snakker vi om å bevege oss langt bort fra dem.

Statsråd Ola Borten Moe [10:09:32]: La meg prøve å rydde opp i noen praktikaliteter som flere har vært opptatt av, og la meg starte med elforsyningen og kraftsituasjonen i Midt-Norge. Den har blitt bedre, spesielt etter ferdigstillelsen av Nea–Järpströmmen i 2009, og den kommer til å bli stadig bedre i årene framover.

Det fases inn ny produksjon. Det store grepet ligger selvsagt i ferdigstillelse av Ørskog–Sogndal, planlagt ferdig i 2016, og jeg har som sagt ingen informasjon om at den tidsplanen ikke holder.

I tillegg jobber departementet med ferdigstillelse av linjen over Fosen og vindkraftproduksjon tilsvarende mellom 4 og 5 TWh. Dette bildet ser allerede betydelig annerledes ut. Det vises på prisene allerede i dag, og vil se betydelig annerledes ut i framtiden. Det er jobbet godt og dedikert for å få dette på plass.

Når det gjelder Nyhamna spesielt, er det en forbruksradial. Det er på sett og vis en risiko som operatør tar, om man velger å ligge på N-0 eller N-1. Statnett har, så vidt jeg vet gjort klart overfor lisensen at man kan tilby N-1 mot anleggsbidrag. Jeg legger til grunn at også de representantene som har tatt opp dette spørsmålet, er av den oppfatning at det i så fall er aktøren selv som er nødt til å ta regningen for dette. Det er ikke et oppdrag for det norske fellesskapet i form av høyere nettariff for oss alle sammen.

Når det så gjelder reservekraftverket, er det bygd for regionen for å sikre kraftforsyningen til regionen. En eventuell bruk av det Statnett-anlegget ved utfall vil forutsette en kommersiell avtale mellom lisensen og Statnett, og i det øyeblikket det foreligger, vil departementet kunne vurdere det.

Tilkoblingspunktet for gass, som flere har vært opptatt av, er også på plass. I det øyeblikket det er en kunde med betalingsvillighet på Nyhamna, vil det også være mulig å ta ut gass til regionalt forbruk.

Prissensitiviteten står nøye beskrevet i proposisjonen, på vanlig vis. Er det sånn at dette ikke er sensitivt? På vanlig vis er det selvsagt sensitivt, som alt vi driver med på norsk sokkel. Men følger man resonnementet til Venstre, ville det naturlige vært å senke skattenivået på norsk sokkel betydelig, sånn at staten ikke ville vært eksponert for risiko og svingninger i internasjonale olje- og gasspriser. Det har vi alltid vært, og det kommer vi også til å være i framtiden. Dette er et lønnsomt prosjekt. Dette bringer Norge framover, og det er viktig å få det til. Likevel stemmer man mot, og det er uforståelig.

Ja, dette er en del av løsningen. USA reduserer nå sine CO₂-utslipp på grunn av gass, og de går bort fra kull. Det er etter mitt skjønn løsningen også for Europa framover.

Oskar J. Grimstad (FrP) [10:12:57]: Først til energiforsyninga. No er det slik at denne linja, Ørskog–Sogndal, var tenkt ferdigstilt i 2011. No blir ho sannsynlegvis ferdigstilt i 2016. Det er ein differanse her på fem år. Då er det rimeleg å stille spørsmål ved det, når vi kjenner til kor viktig nettopp den energiforsyninga er, og det har blitt gjentatte utsetjingar, som sagt.

Så nokre ord om Soria Moria. Då denne regjeringa tiltredde, gav ein klare og tydelege signal om bruk av gass innanlands og uttrykt eit ønske om at det skulle bli realisert. Det var eit sterkt politisk ønske, og i ei fleirtalsregjering er eit ønske det same som at då gjer ein det – viss ein vil. Då blir det veldig spesielt når ein heilt sidan 2004 har venta på å få på plass dette regionale knutepunktet, spesielt når ein veit at kostnaden ved å knyte dette på eit såkalla varmt anlegg er så stor at alt taler for at dette ikkje blir noko av.

Vi veit at kostnaden ved å knyte på det mobile gasskraftverket var rundt 350 mill. kr. Det symboliserer på mange måtar nivået på den kostnaden viss det skal kome når det er ein kunde. Det blir litt som høna og egget: Kva er det som kjem først? Iallfall når det i føresetnaden blir lagt til grunn at dette tilbodet skal liggje føre, blir det underleg at ein ikkje vel å gå inn og sørgjer for at dette kjem på plass – spesielt frå Arbeidarpartiet i Møre og Romsdal, som har eit årsmøtevedtak om at representantane deira skal påverke og sørgje for at dette kjem på plass. Eller er det slik at Møre og Romsdal sine stortingsrepresentantar frå Arbeidarpartiet har null gjennomslag i denne regjeringa, på same måte som vi såg det når det gjaldt sjukehusa? Eg berre spør.

Torgeir Dahl (H) [10:15:27]: Jeg kom i skade for å hevde at SV ville stemme imot i denne saken, og det er selvfølgelig feil – selv om det ville være en slags politisk logikk i det, siden SV i 2004 som eneste parti stemte imot ilandføringen av gass fra Ormen Lange. Men det er slik at det er en intern kustus i regjeringen, og SV har da gått inn i folden her.

Da er det kanskje min store omsorg for Venstre som gjorde at jeg skjermet Venstre i denne saken. Jeg beklager at Venstre ser ut til å stemme imot. Jeg skulle ønske et samlet storting ville gå inn for denne saken eller disse prosjektene, fordi de er samfunnsgagnlige, de er miljømessig riktige, og de er fremtidsrettede.

Per-Willy Amundsen (FrP) [10:16:38]: Jeg har behov for å oppklare et par påstander som har kommet frem i løpet av debatten, bl.a. fra representanten Arnesen – og for så vidt også fra andre – som påstår at utsettelsen i komiteen ene og alene handler om å hente inn informasjon. Det er en grunn til at vi har en normal fremdrift i en komité. Da har man anledning til å stille den type spørsmål man finner relevant. Man har mulighet til å få svar på det man eventuelt måtte lure på.

Det som i denne sammenhengen var veldig spesielt, var at man valgte å utsette saken på grunn av en e-post fra en ikke ukjent miljøorganisasjon ved dets leder, som kom med noen håpløse påstander. Derfor utsatte man saken. Det mener jeg ikke bør være fremgangsmåten for Norges nasjonalforsamling: at man utsetter saker på bakgrunn av tilfeldige e-poster. Jeg synes det er svært spesielt, og håper det er en type saksbehandling dette stortinget føler seg for god til å ha i andre sammenhenger.

Jeg ser også at representanten Arnesen refererer til en artikkel i Harstad Tidende. Jeg må bare understreke at jeg vel aldri har påstått at jeg ene og alene har sørget for at Aasta Hansteen blir realisert. Jeg tror kanskje representanten Arnesen bør ta seg en prat med den journalisten – det er interessant nok at det i det hele tatt er et tema i Stortinget. Men det handler nettopp om det vi diskuterte, og har diskutert flere ganger i dag: at man velger å utsette en sak på bakgrunn av en e-post fra en tilfeldig miljøorganisasjon.

Jeg hører at flere diskuterer elektrifisering på sokkelen. Det er et stadig tilbakevendende tema. Det er noen av de dyreste klimaprosjektene man kan gjennomføre. En ting er at de ikke har noen som helst verdi, i den forstand at de ikke i det hele tatt reduserer CO₂-utslipp, de bare flytter på dem mellom land. Den gassen vi brenner av på et kraftverk på norsk sokkel, blir heller sendt videre og brent av i Tyskland eller andre plasser dersom man benytter elektrifisering. Det har altså ingen klimaverdi, men det er veldig, veldig dyrt. Det er en realitet. Så jeg håper at man kanskje kan være litt mer realistisk i sin tilnærming på det feltet.

Ellers er det flott å registrere at Stortinget – minus 2 – i dag vedtar Aasta Hansteen.

Presidenten: Presidenten tillater seg å minne om at vi har en relativt omfattende saksliste for dagens møte.

Else-May Botten (A) [10:19:56]: Dette er en omfattende sak og en stor dag for oss – jeg må si en gledens dag i Møre og Romsdal. Dette vedtaket vi er med på nå, vil være med på å gi store ringvirkninger. Ringvirkninger som dette er det vi ønsker også i framtiden, nemlig å få på plass gassrør slik at vi får ta gassen i land. Det har vi jobbet mye med. Jeg har vært med på mange møter lokalt for å få trykk på dette, og jeg tenker at forutsetningen for at vi skal få det videre, er det som ble sagt i stad, at vi forutsetter at Polarled-prosjektet ikke blir til hinder for tilknyting av et framtidig gassuttak på Nyhamna.

Så er det slik at når man sitter i åtte år uten politisk makt, kan man gå litt sur av og til. Jeg vil si at representanten Grimstad viser litt dårlig humør på en slik gledens dag som vi i Møre og Romsdal – og spesielt vi i Arbeiderpartiet – er med på her i dag.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:21:12]: Jeg har behov for å komme med noen merknader knyttet til representanten Amundsens innlegg på bakgrunn av at det var mitt forslag å utsette saken. Jeg vil ikke la det bli hengende i luften at det var på bakgrunn av en e-post.

Jeg vil understreke at for de av oss fra partier med én person i komiteen og med store saker til behandling på kort tid i løpet av våren – det er 16 saker som energi- og miljøvernkomiteen behandler på kort tid – har i alle fall jeg behov for å være trygg på de avgjørelsene jeg tar. Jeg var veldig glad for at komiteen også var tydelig på at den ønsket å gi meg muligheten til å kunne gå inn og undersøke mer. Det var flere som uttrykte ønske om det. Da vi så fikk de bekreftelsene vi trengte, var det helt greit, og vi gikk til avgivelse i saken. Det har heller ikke vært innkalt til noen åpen høring på Stortinget. Derfor er det uansett nyttig å lese grundig alle innspill vi får, og så eventuelt stille spørsmål på bakgrunn av dem.

I tillegg må jeg knytte noen kommentarer til elektrifisering. Det er riktig at det i noen tilfeller kan det være et dyrt tiltak. Kristelig Folkepartis holdning er at vi ønsker flere prosjekter som kan elektrifiseres. Det er for så vidt også Stortingets ønske. Det har vi sagt i klimaforliket. Da må vi sørge for at det skjer. Nå ser vi at prosjekt etter prosjekt bygges ut. Jeg var inne på i min replikk at det ser ut til at man også vil skrinlegge å elektrifisere Johan Castberg-feltet. Det er det som er Kristelig Folkepartis store bekymring, at regjeringen slår seg til ro med det og ikke stiller tydeligere krav. Derfor burde heller utgangspunktet være at operatørene og utbyggerne må begrunne hvorfor de ikke kan velge elektrifisering, og at elektrifisering er hovedregelen. Det går for så vidt lenger enn klimaforliket, men det er Kristelig Folkepartis politikk. Jeg er helt enig i at når det ikke er gode grunner for å elektrifisere, skal vi ikke gjøre det. Jeg vil ha dokumentasjon og fakta på bordet, så må man gjøre gode vurderinger ut fra det. Vi har et ambisiøst mål om å redusere klimautslippene, og da må det også tas til følge i olje- og energipolitikken. Det er bakgrunnen for at vi er utålmodige, og at vi er tydelige på at vi ønsker en mer offensiv linje når det gjelder elektrifisering.

Tor-Arne Strøm (A) [10:23:45]: Som saksordfører ønsker jeg å komme med noen kommentarer.

For det første synes jeg det er viktig og veldig gledelig at vi får vedtatt dette store prosjektet som har stor betydning. Jeg trodde vi skulle få et samlet storting, men det blir minus Venstre. Det synes jeg er synd, og det beklager jeg. Men slik er det.

Så må jeg også understreke det som representanten Ropstad sier fra talerstolen. Det var ikke Bellona som var årsaken til utsettelsen. Jeg skjønner ikke med min beste vilje hvorfor man skal lage så mye dramatikk ut av 14 dagers utsetting når det ikke har noen praktisk betydning. Det skjønner jeg ikke. Jeg synes det er viktig at komiteen er såpass romslig at man kan utsette saken når det ikke har noen spesiell betydning.

Jeg synes det er artig at det er en samlet komité og et samlet storting, slik at man kan gjøre ting i lag. Det har vært mye jobbing fra mange. Vi ser i dag at på galleriet er det nesten like mange tilhørere som det er stortingsrepresentanter i salen, og det sier litt om engasjementet som vises. Det synes jeg er kjempeartig.

Hvis man ikke har lest «Godfoten» av Nils Arne Eggen, kan man gjøre det, for det er viktig at man har samhandling om ting mellom aktører i næringslivet, Stortinget, regjering og så videre. Det går på samhandling, og da får man til ting i lag der de politiske beslutningene tas.

Så bruker jeg rødt slips, og det har litt med partiet å gjøre. Jeg synes det er viktig. En kan også glede seg over at det er en fin farge, og at man kan feire sammen i dag dette store prosjektet.

Presidenten: Presidenten vil minne om at all tale i stortingssalen skal rettes til presidenten, men det betyr selvfølgelig ikke at man ikke kan snakke for galleriet.

Statsråd Ola Borten Moe [10:25:45]: Jeg vil dele noen betraktninger knyttet til den debatten som har gått her.

Fremskrittspartiet har statuert at det er svært kostbart med elektrifisering, og ønsker langt mindre av det. Det er i alle fall vanskelig å forstå dem på annet vis. I tillegg sår man betydelig tvil om det jeg opplever er stabile og framtidsretta løsninger lokalt, enten det er snakk om energiforsyning eller tilgang på gass. Man sår også tvil om stabiliteten knyttet til prosessen. Nå er det ikke min jobb å kommentere prosessen i Stortinget, men Stortinget godkjenner denne utbyggingen i dag på denne siden av sommeren som man har forutsatt. Fra regjeringens side er det i alle fall grunn til å si at dette er ikke noe problem.

Så er det Venstre som går imot hele utbyggingen fordi man legger til grunn helt andre lønnsomhetsbetraktninger enn det både operatør, direktoratet og regjering gjør. Det som er balanseprisen i prosjektet, er 164 øre. Per dato er prisen i Europa 240 øre. Det er grunnen til at vi har sagt at dette er robust. Det er grunn til å merke seg at Venstre er av en helt annen oppfatning og av en så annen oppfatning at man velger å gå imot. Det interessante prinsipielle spørsmålet er selvsagt om det betyr at man har tenkt å gå imot alle lønnsomme investeringsprosjekt på norsk sokkel og i Norge for øvrig. Det skal ikke jeg svare på, men jeg ser at Skei Grande skal snakke etter meg, så da kan hun svare på det når hun kommer på talerstolen.

Kristelig Folkeparti er for enda mer elektrifisering. Representanten Ropstad sa fra denne talerstolen nå nettopp at utgangspunktet må være at elektrifisering skal på plass. Man vil gå lenger enn det som det har vært enighet om i klimaforliket, og det som Kristelig Folkeparti selv for kort tid siden stemte for.

Høyre er, så langt jeg kan se, mest enig med regjeringen i denne saken, men liker ikke de forhåndsgodkjenningene av kontrakter som for det første er godt begrunnet, og for det andre er en del av de fullmaktene som denne sal har gitt departementet i lovendringene av 1996. Så mener man at det kommer for lite ringvirkninger i nord, på tross av den massive utbyggingen av arbeidsplasser som kommer denne landsdelen til gode, og den optimismen som i alle fall jeg opplever i hele landsdelen.

Kort oppsummert: Det virker ikke akkurat som opposisjonen er samkjørt og enig med seg selv. Her spriker det i alle retninger, og det kan være et relevant spørsmål å stille: Hva er det som blir resultatet for det som har vært stabiliteten og forutsigbarheten i norsk petroleumspolitikk, hvis det er disse partiene som sammen skal bestemme det etter 9. september?

Presidenten: Neste og så langt sist inntegnede taler – uten at det ligger noen oppfordring i det – er representanten Trine Skei Grande, vær så god.

Trine Skei Grande (V) [10:29:06]: Jeg har ikke noe opplegg for å gjøre debatten lenger med det jeg tenkte jeg skulle si. Jeg har bare noe jeg skal påpeke. Jeg ser at statsråder opptrer som politiske kommentatorer fra talerstolen. Det er i og for seg interessante måter å oppsummere debatten på. Det får vi bare ta til følge.

Venstre er ikke imot dette prosjektet, men vi mener det er stor usikkerhet rundt det – spesielt knyttet til pris. Jeg må si at jeg er litt forundret over å ha en statsråd som ikke ser at store prosjekter på norsk sokkel som man regnet med var lønnsomme, men som med små – veldig små, mener jeg – skatteendringer plutselig ikke blir lønnsomme lenger, at det er et varsko. Jeg syns det er skummelt med alle som tror at bare man driver på på det samme viset, kommer alt til å vokse inn i himmelen, og jeg syns det er skummelt for nord-norsk næringsliv at man ikke tar de innvendingene inn over seg.

Venstre har stemt for de aller fleste prosjektene i denne salen. Men vi har ofte hatt innvendinger og spørsmål knyttet til dem. Vi mener at hvis man legger seg på ukritisk utbygging, der man ikke veier disse tingene opp mot hverandre, kan Norge bevege seg i en ganske skummel retning. Det å tro at prosjektet skal redde nord-norsk næringsliv når man ikke er sikker på lønnsomheten, syns jeg også er skummelt. Det er grunnen til at vi stemmer mot dette i dag. Vi er ikke imot prosjektet i seg sjøl, vi er ikke imot utbygginga, men vi syns at det er så mange usikkerhetsmomenter at vi ikke kan sette partinavnet vårt på en så usikker utbygging som den vi ser i dag.

Øyvind Korsberg hadde her overtatt presidentplassen.

Nikolai Astrup (H) [10:31:09]: Jeg hadde egentlig ikke tenkt å forlenge debatten, men da statsråd Ola Borten Moe gikk på talerstolen for å kommentere uenigheter i opposisjonen, var det på sin plass å minne ham om at denne salen enstemmig sluttet seg til petroleumsmeldingen, som vi behandlet for ikke lenge siden. Så det er bred enighet om de lange linjene i norsk petroleumspolitikk. Det er bred enighet om langsiktigheten og forutsigbarheten som bør og skal ligge til grunn for utviklingen av de norske ressursene. Men så er Venstre uenig i dette prosjektet, og det står Venstre fritt til å være.

Jeg var i en debatt i går med statsråd Bård Vegar Solhjell. Han sa seg enig med Miljøpartiet De Grønnes representant Rasmus Hansson i at man i grunnen burde avvikle produksjonen av olje- og gass på norsk sokkel i et 20-årsperspektiv. Man kan altså si at blant regjeringspartiene er det sprikende standpunkter. Til og med innenfor Senterpartiet må man kunne si at det er ganske stor bredde med hensyn til hva man måtte mene om energipolitikken i Norge. Senterpartiet har nå styrt Olje- og energidepartementet i åtte år. Partiet har vært det samme, men politikken har endret seg dramatisk etter hvem som har sittet der. Så jeg tror nok at innenfor Senterpartiet finner man alle de synspunkter som er representert i denne sal i dag. Hvis statsråden har behov for å kommentere andre partiers synspunkter, må han også finne seg i at man kommenterer hans eget partis ulike synspunkter i samme sak.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.