Jan Bøhler (A) [11:50:06]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til justis- og beredskapsministeren:
«I Oslos bydeler driver politiet et godt arbeid for å forebygge radikalisering og rekruttering til voldelige ekstremistiske nettverk. De som jobber med dette, har imidlertid pekt på at taushetsplikten mellom etater som skole, barnevern, helse, Nav mfl. og politiet skaper problemer i det konkrete samarbeidet for å forebygge. De mener et godt personvern kan sikres selv om man lovhjemler bedre mulighet for å utveksle opplysninger.
Hvordan vurderer statsråden behovet for å gjøre lovendringer på dette området?»
Statsråd Anders Anundsen [11:50:45]: La meg først få takke for et godt og viktig spørsmål fra representanten Bøhler.
Blant annet i tiltaksplanen «En god barndom varer livet ut», som er en tiltaksplan for å bekjempe vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom 2014–2017, har man under Tiltak 14 tatt opp den problemstillingen som representanten tar opp knyttet til taushetsplikt og opplysningsplikt i forvaltningen og hvordan det skal følges opp. Målet er å komme frem til en entydig forståelse som kan erstatte eksisterende veiledere og eventuelt føre til endringer i gjeldende bestemmelser. Selv om denne tiltaksplanen i hovedsak berører andre temaer enn de temaene som representanten Bøhler tar opp, vil selve tiltaket også være svært relevant for bekjempelsen av radikalisering og rekrutteringen til ekstreme miljøer.
Så er det to sentrale sider som jeg tror det er viktig å ha med seg inn i den diskusjonen. For det første er det ikke alltid at problemet nødvendigvis er knyttet til selve hjemmelsgrunnlaget eller reglene og utformingen av dem. Flere fagpersoner på ulike felt har uttrykt at gjeldende regler, herunder regler om taushetsplikt, i stor grad er tilstrekkelig for å sikre nødvendig informasjonsutveksling mellom ulike tjenester og etater. Det kom bl.a. til uttrykk i en rapport om temaet fra NOVA våren 2013. Problemet er ifølge rapporten ofte heller knyttet til kjennskapen til og praktiseringen av regelverket. Ofte kjenner man ikke til hva slags informasjon man kan dele, og hva slags informasjon regelverket faktisk åpner for at man bør dele med andre etater og organer, og ofte er det viktig å bekjentgjøre reglenes rammer og fortolkninger i ytre etater, snarere enn nødvendigvis å ha nye regler. Det er viktig å skape en entydig forståelse av regelverket, og det må sikres at denne regelforståelsen både gjøres kjent og følges opp blant de andre etatene, og at en ikke er belemret med en kultur der deling av informasjon i utgangspunktet ses på som noe negativt.
For det andre er det selvfølgelig viktig å se på de relevante lovrammene. Det kan være behov for visse lovendringer for å klarlegge hvor langt taushetsplikten går – og for så vidt også opplysningsplikten – og når man bør bringe opplysninger videre.
Et viktig mål med det arbeidet som regjeringen nå vil gjøre fremover, vil selvfølgelig være å bruke de eksemplene som bl.a. representanten Bøhler nå drar frem, og andre eksempler, for å se om det er nødvendig å gjøre regelendringer. På noen områder er regjeringen allerede i gang med et helt konkret endringsarbeid, og vi vil komme tilbake til Stortinget på relevant måte for å følge opp det.
Jan Bøhler (A) [11:53:21]: Jeg takker for et godt og interessant svar, som også er imøtekommende på at dette er et reelt problem. Den forståelsen jeg har, og den beskrivelsen jeg har fått bl.a. fra politifolk som jobber med dette, er at en nok har et bilde av at man rundt i de etatene man skal samarbeide med, er gode på taushetsplikt, men ikke så gode på unntaksbestemmelsene og mulighetene for å utveksle informasjon, og at man er mindre kjent med mulighetene for å gjøre unntak fra taushetsplikten – den kunnskapen er altfor svak. Det er nok også sånn at i deler av politiet selv er den lite kjent, den mer offensive forståelsen av disse unntaksbestemmelsene.
Jeg er glad for at statsråden ser at dette er et reelt problem og vil gå inn i det. Jeg bare spør: Kan det være mulig å lage en veileder om hvordan taushetsplikten skal forstås i disse sammenhengene?
Statsråd Anders Anundsen [11:54:31]: Mitt inntrykk er i stor grad i samsvar med det inntrykket som representanten Bøhler nå formidler, at det ofte er sånn at etater som har opplysninger som er beskyttelsesverdige, og som det i utgangspunktet er taushetsplikt knyttet til, er veldig gode på de bestemmelsene, men det kan også bidra til at de over tid bygger en kultur som gjør at man er tilbakeholden med deling av informasjon, og at bevisstheten rundt mulighetsrommet som faktisk ligger i eksisterende regelverk, ikke er god nok. Derfor er det helt avgjørende at vi jobber for å lage f.eks. en veileder for å sammenstille hva slags rammer en skal forholde seg til i praksis. Det er en del av det arbeidet som vi nå følger opp, i tillegg til at vi ser på om det også er nødvendig å justere noen lovrammer. Men jeg tror, i hvert fall basert på både det inntrykket representanten Bøhler formidler, og rapporten fra NOVA i 2013, at det er mye som kan gjøres med relativt enkle midler når det gjelder det å dele informasjon og hvilke rammer en skal forholde seg til.
Jan Bøhler (A) [11:55:32]: Takk for en god oppfølging.
Jeg tror det er en god idé å lage en veileder knyttet til de nye problemstillingene som vi ser nå, særlig forebygging av radikalisering, hvor det kan være vanskelig for dem som jobber med det, å se hvordan de skal bruke de gjeldende unntaksbestemmelsene. Jeg kan bare sitere f.eks. fra sosialtjenesteloven, som gjelder en del av de tjenestene som skal samarbeide, § 44 tredje ledd, hvor det står:
«Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jfr. forvaltningsloven § 13 (…) kan bare gis når dette er nødvendig for å fremme kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare for liv eller alvorlig skade for noens helse.»
Jeg tror nok at hvis man sitter og jobber i en etat og leser dette, er det vanskelig å forstå det direkte som at man kan utveksle informasjon om personer som kan være i faresonen for radikalisering. Så jeg synes det er fint at man vil se på noen av disse lovbestemmelsene og se hvor man kan presisere ting, også utover å lage en veileder.
Statsråd Anders Anundsen [11:56:39]: Jeg tror representanten Bøhler og jeg er ganske enige om hvordan en bør se på disse problemstillingene. Det kommer regjeringen også til å følge opp.
Men uansett hva slags regelverk en vil ha, vil en måtte ende opp i en vurdering fra de enkelte som besitter informasjonen i hvert konkret tilfelle. Da er det viktig at en har en felles oppfatning av hva en faktisk bør dele, hva en kan dele, og hva en ikke kan dele, og hvor grensene normalt går. Der vil det være nødvendig med en bedre gjennomgang eksempelvis gjennom bruk av en veileder eller annen type informasjon, i tillegg til at vi må klargjøre regelverket der det er behov for det, i den utstrekning regelverket er utydelig. Som jeg nevnte i mitt hovedsvar, har vi allerede identifisert noen potensielle utfordringer, som vi vil komme tilbake til Stortinget med på egnet måte.