Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlem av regjeringen.

Presidenten vil videre foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Olaug V. Bollestad (KrF) [12:51:18]: (ordfører for saken): Jeg har først lyst til å takke komiteen, og ikke minst Senterpartiet, som har tatt opp en viktig sak.

Legemiddelassistert behandling ble innført i 1998. Formålet var å gi personer som hadde et opioidmisbruk, økt livskvalitet og redusere skadene av det misbruket de allerede på en måte var slaver under, samt redusere overdosedødsfall.

I dag er 7 000 pasienter omfattet av LAR-ordningen, og ordningen omfatter i stor grad heroinavhengige pasienter. Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF, sa i 2014 at antall mennesker som blir behandlet i LAR, ikke lenger er økende, slik det var fram til 2011. Utviklingen har gått mot at det blir enklere å komme inn og få behandling. Samtidig er det få som blir skrevet ut av den samme behandlingsformen mot sin vilje. Den siste SERAF-rapporten viser at LAR evner å holde pasientene i behandling – ca. 98 pst. holdes nå i behandling.

Kunnskapsoppsummeringene viser at LAR reduserer dødsfall, kriminalitet og morbiditet, og flere typer sykdommer får bedre behandling når heroinbrukere kommer inn i LAR, fordi de får hjelp også til annen type sykdom. Samtidig merker komiteen seg at målsettingen for denne behandlingen har vært å få pasienter vekk fra rusproblematikk og inn i rusfrihet. Nå er dette på en måte snudd. Vi har færre som går ut av behandling. Det er lett å komme inn, men det er ikke så lett å komme ut. Innstillingen fra begynnelsen av var at det skulle være lett også å komme ut igjen.

66 pst. av LAR-pasientene får sin behandling hos fastlegen. Fastlegene har derfor en sentral plass innenfor LAR-behandlingen. Men da komiteen hadde høring, viste det seg at flere fastleger ikke ønsker eller fraskriver seg ansvar for LAR-pasienter. SERAFs undersøkelse viser at fastlegene ønsker at spesialisthelsetjenesten styrker kompetansen og kvaliteten på oppfølgingen av pasienter med LAR-behandling. Det er bra at regjeringen har varslet en egen spesialitet i rusavhengighetsmedisin innenfor legeyrket, som kan ta tak i akkurat den problemstillingen, slik at pasientene ikke blir kasteballer i systemet.

LAR-programmet viser at gravide kvinner som får LAR-behandling, får unger som dessverre lider av neonatalt abstinenssyndrom og i gjennomsnitt trenger 46 dager til behandling. Vi vet lite om hvordan disse ungene har det på lang sikt. Derfor ba Sykepleierforbundet i høringen om at det ble innhentet mer kunnskap, spesielt om disse ungene. Et mindretall i komiteen støtter derfor også Legeforeningens forslag om gratis prevensjon til kvinner som er en del av LAR-systemet, nettopp for å redusere antall unger som sliter, hvis ønsket egentlig var å få hjelp på en annen måte.

Det er et faktum at 100 av de pasientene som er i LAR-behandling i dag – i 2013 ca. 100 – dør under LAR-behandling. Men realiteten er at veldig mange i LAR-behandling blir eldre og eldre fordi de får hjelp med andre typer sykdommer. De pasientene som får LAR-behandling, er derfor ofte eldre og har et sammensatt sykdomsbilde og dør derfor av andre typer sykdommer.

Samtidig ser vi at det er en lekkasje av medikamenter som et resultat av LAR-behandlingen, og at det er en problemstilling som komiteen må ta stilling til. Flere høringsinstanser, bl.a. Actis og Blå Kors, peker på at det er en del pasienter som får tak i medikamenter på avveie. Derfor ser vi at det er viktig med individuell tilpasning og regulering av doser innenfor LAR.

Kristelig Folkeparti er opptatt av rusfrihet som et mål, som er intensjonen med LAR-behandling, og ønsker det fortsatt.

Ellers ønsker jeg å ta opp de forslagene Kristelig Folkeparti har sammen med andre partier.

Presidenten: Representanten Olaug V. Bollestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ruth Grung (A) [12:56:39]: Representantforslaget har gitt komiteen økt innsikt i LAR-behandlingen. Høringen ga viktige innspill fra fagmiljøene og fra organisasjoner som representerer rusavhengige, og dermed også sett fra et brukerperspektiv. Det er gledelig å registrere at LAR-behandling har gitt økt livskvalitet for en svært stor andel av dem som har slitt med rusavhengighet i mange år. Det har gitt dem en mulighet til gradvis økt kontroll over eget liv og til et mer verdig liv, men det er fortsatt utfordringer.

Det er en alvorlig systemsvikt når kun 34 pst. av LAR-pasientene har individuell plan. Det er også en systemsvikt, som også saksordføreren var inne på, når det viser seg at det er problematisk for mange LAR-pasienter å ha en fastlege. Det handler om noen av våre mest utsatte og sårbare medmennesker. Det er akkurat de som kanskje trenger det helhetlige grepet for å komme seg gradvis ut av rusavhengighet. Det er et krevende arbeid for ruspasienten, men også for helsepersonellet som skal følge opp disse pasientene.

Derfor er det så viktig med det helhetlige grepet. Over 90 pst. av dem som er rusavhengige, søker rusen som en flukt fra et liv de ikke håndterer. Derfor er det viktig at parallelt med medikamentell behandling må vi også ha fokus på og rette inn tiltak, slik at de klarer å håndtere det som var årsaken til at de i sin tid søkte rusen. De trenger også langvarig trening i helt elementære ting som mestring av dagliglivet, botrening, etablere sosiale relasjoner og det å oppleve ekte glede uten å ruse seg i forkant.

Mangel på differensierte botilbud og aktivitetstilbud for å fylle en rusfri tilværelse er, slik vi ser det i dag, til hinder for at flere kan få uttelling for den økte og gode medisinske behandlingen som vi gradvis har fått.

Arbeiderpartiet er opptatt av å styrke rusfeltet. Det handler om forskningsinnsats, men vi er også veldig positive til å utvikle en egen legespesialitet for å øke attraktiviteten, slik at leger søker inn mot dette feltet.

En av de vanskeligste sidene ved LAR-behandlingen er den kombinasjonen når de som går på LAR-behandling, samtidig blir gravide, når vi vet hvilke konsekvenser det kan ha for barnet senere. Arbeiderpartiet er helt klar på at vi ikke kan stille strengere krav til kvinner under LAR enn til andre pasienter som lever et liv der de utsetter fosteret for store muligheter for varige skader. Men når vi har den kunnskapen, bør det settes inn tiltak med mer informasjon og veiledning om sikker prevensjon. Derfor har vi – sammen med Kristelig Folkeparti og Senterpartiet – fremmet forslag om gratis prevensjon.

Vi har lyttet til fagmiljøene, og Arbeiderpartiet mener at framfor å ha en full gjennomgang av LAR-ordningen er det bedre å bruke ressursene på de områdene som bør forbedres. Det gjelder rehabilitering, prevensjon til kvinner, helsetilbudene i fengslene, valg av medikamenter og kontroll ved utlevering av metadon.

De generelle kontrolltiltakene er med på å umyndiggjøre ruspasientene. Det kom tydelig fram under høringen. Tiltakene bør graderes ut fra den enkelte pasient og balansere individets frihet og samfunnsmessige behov. Det vil ha positiv effekt også på rehabiliteringen – spesielt, som jeg gjentar nok en gang, hvis det kombineres med bolig og aktivitet, og ikke minst at de også får kontroll på gjeld og egen økonomi.

Arbeiderpartiet ønsker også at statsråden ser nærmere på forslaget fra Apotekforeningen om en nasjonal takst for LAR-utlevering og overvåking av LAR for å sikre likebehandling og økt forutsigbarhet. Vi ønsker også at statsråden ser nærmere på innspill fra Pasient- og brukerombudet, som mener at hjelpeapparatet må ta et større ansvar for å veilede akkurat disse mest sårbare ruspasientene om deres pasientrettigheter.

Til slutt vil jeg anbefale de forslagene som Arbeiderpartiet har fremmet sammen med andre i innstillingen.

Kenneth Svendsen hadde her overtatt presidentplassen.

Sveinung Stensland (H) [13:01:15]: Det er grunn til å stille spørsmål ved om LAR-ordningen fungerer etter intensjonen, og om kvaliteten i tilbudet blir sikret. Vi er enig i at det trengs mer kunnskap og forskning om LAR. Bare 34 pst. av LAR-pasientene har, som nevnt, individuell plan. Det er noe som er med på å vise at rusmisbrukere ikke har vært prioritert de siste årene.

Med bakgrunn i dette er det grunn til å minne om at det skal utarbeides en opptrappingsplan for rusfeltet, og at det er planlagt at den skal legges frem i løpet av 2015. LAR vil være et viktig tema i denne opptrappingsplanen for rusfeltet og vil kunne bidra til å kvalitetssikre tilbudet i LAR-ordningen.

Høyre mener LAR er et godt tilbud til personer med opiatavhengighet. Flere rapporter viser at flertallet i LAR-ordningen får god hjelp. Likevel har det lenge vært tydelig at rehabiliteringsdelen i LAR har vært mangelfull for en del brukere.

Regjeringen har styrket rusfeltet på mange felt, og det er mange tiltak som er satt i gang av regjeringen for å styrke kvaliteten i behandlingen. Helsedirektoratet har allerede fått i oppgave å starte arbeidet med å revidere retningslinjene for LAR. Her vil også utleveringsproblematikken rundt legemidler bli inkludert. I april 2014 lanserte helseministeren en nasjonal overdosestrategi. Denne strategien inneholdt en rekke tiltak for å få ned antall overdoser.

Regjeringen og samarbeidspartiene har styrket rustjenestene betydelig i statsbudsjettet for 2015. De regionale helseforetakene har i tillegg gjennomført anskaffelser på rusfeltet, i tråd med regjeringens politiske plattform. Det er allerede inngått avtaler om kjøp av minst 200 flere behandlingsplasser fra private institusjoner.

Regjeringen fremmet for kort tid siden proposisjonen om fritt behandlingsvalg. Denne ordningen skal først gjelde for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling. Dette kommer i løpet av 2015. Innføringen av fritt behandlingsvalg vil gjøre døgnbehandling lettere tilgjengelig for rusavhengige, inkludert LAR-pasientene. Mange venter for lenge for å få hjelp. Reduserte ventetider vil medføre raskere behandlingsoppstart. Kortere ventetider reduserer også faren for overdoser.

Høyre vil vise til de ovennevnte tiltakene og finner på denne bakgrunn ikke grunnlag for å gjennomgå LAR utover det igangsatte arbeidet i Helsedirektoratet. Jeg vil i tillegg understreke at LAR skal være et viktig tema i opptrappingsplanen for rusfeltet.

En enstemmig komité peker på problemet med lekkasje av medikamenter som et resultat av LAR. Det er enighet om at økt grad av individuell tilpasning og regulering av doser av LAR-medikamentene kan forebygge lekkasjer til det illegale markedet.

Av dødsfall blant pasienter i LAR-ordningen var 24 av 98 dødsfall i 2013 oppfattet som overdose. Ifølge SIRUS har det etter 2009 vært en halvering av antall dødsfall med heroinmisbruk som dødsårsak. Samtidig har tallet på metadonrelaterte overdosedødsfall økt markant siden 2010. Dødsfallene skyldtes, ifølge SIRUS’ statistikk, inntak av heroin i 26 pst. av tilfellene, naturlige opiater fra legemiddel i 21 pst. av tilfellene og metadon i 24 pst. av tilfellene. Det er altså like mange som dør av overdose med LAR-medisin, som av heroindoser. Dette er en utfordring som, om den ikke blir håndtert, vil kunne undergrave hele LAR-ordningen. Den viser også at vi må se på hvordan medikamenthåndteringen gjøres, og hvordan medikamenter deles ut.

Denne regjeringen prioriterer ruspasienter, og flere tiltak er allerede igangsatt for å styrke behandlingen av denne pasientgruppen. Vi oppfatter det slik at det forslagsstillerne ønsker, allerede er under arbeid.

Jeg vil takke for at vi er enige om å prioritere rusmisbrukerne sterkere. Det er gledelig å konstatere at regjeringens politikk for å styrke rusmisbrukernes rettigheter har bred tilslutning i Stortinget.

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:05:43]: I 1998 innførte man LAR-ordningen, som den gangen var ment for de få – ca. 1 500 sa man den gangen. Per i dag har vi passert 7 000 personer i LAR. Tanken var god, vi ønsket at ordningen skulle gi enkeltpersoner økt livskvalitet, redusere skadene ved misbruk samt redusere overdosedødsfallene. Selv om antall personer innenfor systemet er høyt, og selv om ordningen langt fra er perfekt, mener jeg at vi for veldig mange mennesker har oppnådd det vi ønsket.

Dessverre opplever jeg debatten som lite nyansert, og den handler i altfor stor grad om enten å forherlige ordningen eller å fordømme den. Sannheten opplever jeg som mer sammensatt. Men først: Vi ventet i årevis på at de rød-grønne skulle legge fram en rusmelding. Da den endelig kom, ble mange skuffet. Rundt 70 organisasjoner kom på høring, og de var ganske så samstemte om hva som var utfordringene og manglene ved meldingen. Opposisjonen fremmet rundt 50 forslag, som alle ble nedstemt. Vi har derfor tapt verdifull tid.

Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti gikk sammen til valg på en helhetlig rusomsorg. Opptrappingen startet vi allerede i vårt første budsjett, og arbeidet med en opptrappingsplan ble startet. Det har vært en rekke dialogmøter om temaet, og det har vært opprettet en nettside hvor alle som ønsker det, kan komme med innspill. Engasjementet er enormt, og mange føler seg sultefôret på det å bli hørt. Pårørende og brukere har vært viktige bidragsytere i dette arbeidet.

At Senterpartiet nå ønsker å gjennomføre konkrete tiltak, er bra. En opptrappingsplan for hele rusfeltet har vært under arbeid i lengre tid. Forslaget kommer derfor altfor sent og er – slik jeg ser det – for snevert.

Rusomsorgen må ses som en helhet. De som går på medikamenter, har de samme utfordringer og behov som dem som velger seg rusfrihet uten medikamenter. Jeg synes i tillegg at Senterpartiets tilnærming i saken er negativ. Faktum er at mange har fått et mye bedre liv, og mange lever helt normale liv – hva nå enn det måtte være – innenfor LAR. Enkelthistoriene forteller oss nyansene fra himmel til helvete.

Jeg er derfor glad for at et flertall i komiteen skriver at de har merket seg at LAR-behandling har bidratt til økt livskvalitet og til et mer verdig liv uten illegale rusmidler for svært mange – og at fagmiljøene mener dette er den mest effektive behandlingsformen, som også gjør de rusavhengige mottakelig for videre behandling og helsehjelp.

Særlig det siste har jeg vært opptatt av. Selv om mange lever gode liv i LAR, er det ikke uten bivirkninger å innta disse medisinene hver dag år ut og år inn. Derfor er det til enhver tid noen som føler seg så sterke og trygge i sin situasjon at de har ønsket å trappe ned og slutte med sin medisin.

Dette tilbudet har vært nesten ikke-eksisterende. De siste årene har dog noen forsøkt å skape slike tilbud, men finansieringen av dette har ikke passet inn i systemet. Det er derfor viktig at slike tilbud nå får sin aksept og støtte.

Mange har kritisert ordningen med henvisning til lekkasje av medisinen. En skikkelig gjennomgang av dette støtter jeg. Men vi skal vokte oss vel for å straffe alle med skjerpede krav til henting og kontroller fordi noen misbruker den tilliten de er gitt.

Regimet er allerede svært kontrollerende og begrenser enkeltmenneskers muligheter til fritt å bestemme over sin egen tid og oppholdssted. At enkelte misbruker tilliten, handler som oftest om at altfor mange ikke får nødvendig oppfølging og bistand – og mangler en individuell plan om veien videre.

Forslagsstillerne viser til at kun 34 pst. av LAR-pasientene har en individuell plan. Selv om det er frivillig å ha en slik plan, er jeg enig i at dette tallet virker altfor lavt. Derfor har jeg i denne sal gjentatte ganger fremmet forslag om tiltak for at denne retten skal innfris.

Hver eneste gang har Senterpartiet og flertallet stemt imot. Jeg forutsetter at viktigheten av en individuell plan blir tydeliggjort og skjerpet i opptrappingsplanen.

Til syvende og sist handler det om ettervern og oppfølging. Her har mange kommuner en vei å gå. Når man lever sitt nye liv uten rus og uten vennene man har hatt de siste årene, må dagene fylles med nytt innhold, og fortiden må ryddes opp i. Ettervern vil derfor ha en sentral plass i opptrappingsplanen som er under arbeid.

Helsedirektoratet har i tillegg fått i oppdrag å revidere retningslinjene i LAR, inkludert problemstillingene rundt utdelingen av medisin. Fagmiljøene, brukerne, organisasjonene og kommunene skal dele sine erfaringer før Helsedirektoratet sluttfører sitt arbeid.

Mye er under arbeid, og jeg imøteser med glede sluttresultatet av alt dette.

Kjersti Toppe (Sp) [13:11:05]: Formålet med LAR-ordninga var å gi personar med opoidmisbruk auka livskvalitet, å redusera skadane av opoidmisbruk og å redusera talet på overdosedødsfall. LAR-ordninga har for mange vore ei god ordning og omfattar i dag 7 000 pasientar. Søkjelyset har vorte retta mot kvaliteten i behandlinga, men òg mot val av medikament.

Målsetjinga for behandling har utvikla seg vekk frå det å vera rusfri som mål til større aksept for skadereduksjon som mål. SERAF-rapporten for 2013 viser at LAR har høg evne til å halda pasientane i behandling, og at LAR, som før, er vellykka med tanke på sosial stabilisering når det gjeld bustad og ordna økonomi. Rapporten viser òg at gjennomsnittsalderen på LAR-pasientane aukar, og at førekomsten av alvorleg somatisk sjukdom er høg. Den dominerande dødsårsaka hos pasientar i LAR er alvorleg somatisk sjukdom. Men av pasientar som døydde i LAR i 2013, var 24 av 98 av tilfella oppfatta som overdose.

Ifølgje SIRUS har det etter 2009 vore ei halvering av talet på dødsfall med heroinbruk som dødsårsak. Men samtidig har talet på metadonrelaterte overdosedødsfall auka markert sidan 2010. Det er no like mange som døyr av ein overdose LAR-medisin, som av heroindosar. Vi veit ikkje nok om kor stoffet kjem frå – om det er legalt forskrive av lege eller kjøpt illegalt. Dette er ei utvikling som vi ikkje kan akseptera.

Alle pasientar som har samansette lidingar, kor samarbeid mellom fleire instansar er viktig, har rett på ein individuell plan. Undersøkingar viser at berre 34 pst. av LAR-pasientane har ein utarbeidd individuell plan. Dette viser at kvaliteten i tilbodet er for dårleg. Ein tredel av LAR-pasientane har alvorlege fysiske plagar, og mange har også psykiske plagar som angst og depressive lidingar. Men det er ingen teikn til at organisering av LAR i helseføretaka har auka samhandlinga med psykiatrisk helseteneste eller andre spesialitetar i helseføretaka. Samhandlinga med den kommunale omsorgstenesta er òg for svak.

LAR-tilbodet i fengsel treng òg ei evaluering. Det er kome mange bekymringsmeldingar frå kriminalomsorga om at vidaresal og distribusjon av LAR-medisin er vanleg, og at dette kan bidra til nyrekruttering.

Kvinner i LAR er eit anna område der ein treng ny kunnskap. Retningslinjene for gravide kvinner i LAR anbefaler at gravide vidarefører substitusjonsbehandlinga så lenge dei er gravide. Men mange av dei nyfødde treng behandling for neonatalt abstinenssyndrom med gjennomsnittleg behandlingstid på 46 dagar. Vi treng meir kunnskap om korleis det går med desse barna på lengre sikt. Senterpartiet fremjar forslag om gratis prevensjon for kvinner i LAR – og får nesten fleirtal, om Venstre og SV, som vil ha gratis prevensjon for andre kvinner, hadde stemt for.

Eit meir liberalt LAR har sine konsekvensar. Vi må derfor være villige til å vurdera kontrollrutinane og oppfølginga av svakt fungerande pasientar, som i for stor grad vert skrivne ut til eit kommunalt hjelpeapparat som gir utilstrekkeleg oppfølging og omsorg. Vi må drøfta behovet for differensierte kontrollregelverk for dei ulike medisinane. Vi må vurdera behovet for ein eigen takst for utlevering av medisin frå apotek, slik at ein kan setja krav til utlevering og overvaking.

Senterpartiet vil ha ein gjennomgang av heile LAR-ordninga, for å sikra at ordninga fungerer etter intensjonen, og at kvaliteten i tilbodet vert sikra.

Det er positivt at talet på heroindosar er gått tilbake, men det er urovekkjande at det i dag skjer like mange overdosar med LAR-medisin som med heroin. Mykje LAR-medisin er på avvegar, og det synest klart at LAR ikkje har avverja så mange dødsfall som ein kunne forventa. Det trengst meir kunnskap om LAR: Korleis fungerer oppfølginga av LAR-pasientane og kontrollen med medisinane dei får? Korleis vert LAR-pasientane sikra oppfølging i kommunane? Korleis fungerer LAR i fengsel? Korleis går det med barn av mødrer i LAR? Er det slik at LAR-medisin i seg sjølv tar liv? Med ein slik gjennomgang kunne vi sikra kvaliteten i tilbodet.

Vårt forslag om ein brei gjennomgang fekk i høyringa støtte frå bl.a. Actis, Blå Kors, Kirkens Bymisjon, pasient- og brukeromboda og Føniks Ruspolitisk Tenketank. Sjølv om forslaget vert nedstemt, er komiteen einig i dei mange utfordringane som vi skisserer, og eg håpar at helseministeren vil sørgja for at dei momenta som er tatt opp, vert vurderte når Helsedirektoratet skal evaluera LAR-forskrifta, og i opptrappingsplanen for rus og rusfeltet som regjeringa skal levera.

Ketil Kjenseth (V) [13:16:24]: LAR-ordningen er viktig for mange. Det er derfor viktig å ta den opp til politisk drøfting jevnlig. Men en helhetlig gjennomgang, slik Senterpartiet ønsker nå, er ikke noe Venstre mener det er viktig å bruke ressurser på der vi er nå i norsk rusomsorg. Det er ikke dermed sagt at ordningen er optimal – R-en i LAR-ordningen fungerer slett ikke godt nok. Det lekker for mye legemidler til et illegalt marked, og for mange rusavhengige kvinner blir ufrivillig gravide i overgangen til LAR.

LAR-ordningen er godt dokumentert både nasjonalt og internasjonalt. Senter for rus- og avhengighetsforskning, SERAF, uttalte i høringsrunden at det er få, om noen, behandlingstiltak i norsk helsevesen som følges så tett med forskningsbaserte nasjonale statusrapporter som LAR.

Derimot støtter vi en gjennomgang med tanke på å tydeliggjøre arbeidsdeling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Kommunenes innsats innenfor områdene oppfølging, aktivitet og bolig må styrkes. Samtidig må spesialisthelsetjenesten styrke innsatsen innenfor utredning og behandling. Vi mener videre at det er behov for et forsterket samarbeid mellom tverrfaglig spesialisert behandling, psykisk helsevern og somatikk.

Tilgang på døgnplasser er viktig for LAR-pasientene, og vi i Venstre mener det er behov for å styrke tilgang til fleksible krisesenger og brukerstyrte senger. Vi mener også det er behov for en gjennomgang av hvordan gravide og familier med barn følges opp i LAR for å sikre barna gode oppvekstvilkår, og for at kvinner ikke blir ufrivillig gravide i den sårbare overgangen til legemiddelassistert rehabilitering.

Det er også en bekymring at lavterskeltilbud om substitusjonsbehandling varierer utenfor de to største byene, og vi mener det er viktig å sørge for reell tilgang på lavterskeltilbud over hele landet. Det er derfor viktig å begynne å diskutere en større differensiering av LAR-ordningen både for dem som har behov for skadereduserende tiltak, og også for flere lavterskeltilbud.

Vi mener også at det er behov for kontroll med utdeling av medikamenter for å hindre lekkasjer, skade på tredjeperson og overdoser. En forhåndskontroll i forbindelse med utdeling er bedre enn at pasientene kontrolleres i etterkant. Men vi vil imidlertid understreke, som flere har sagt, at omfattende kontrolltiltak kan umyndiggjøre LAR-pasienter og vanskeliggjøre rehabiliteringsprosessen. Venstre mener at vi trenger mer kunnskap om hvordan det går med pasienter i tida etter at LAR-behandlingen er avsluttet, og vi mener at det på dette området er behov for mer forskning.

For øvrig har Venstre i dag fremmet et representantforslag med elleve tiltak for en mer human rusomsorg, og LAR-ordningen er ikke en veldig stor del av de tiltakene. Vi mener at det er mange andre tiltak i norsk rusomsorg som det er viktig å debattere nå, og at en helhetlig gjennomgang av LAR-ordningen altså ikke er det vi prioriterer nå.

Audun Lysbakken (SV) [13:20:00]: I denne saken går nok noen motsetninger litt på kryss og tvers av de vanlige skillelinjene, og jeg vil si meg enig i mye av det som både representanten Kjønaas Kjos og representanten Kjenseth har sagt i debatten. Jeg mener, på vegne av SV, at tonen i det framsatte forslaget totalt sett er for negativ til LAR. Vi har et grunnleggende positivt syn på LAR. Det betyr selvfølgelig ikke at det ikke er store utfordringer, men LAR har vært vellykket for mange mennesker og bidrar til en mer verdig hverdag for mange mennesker. Vi tror det også i framtiden må være en helt sentral del av vårt brede behandlingstilbud. Så er det aller viktigste – på tvers av debatten om hva slags type behandling som virker best – at vi greier å samle oss om mer ressurser og et bedre ettervern i årene som kommer. I tillegg må vi ha denne diskusjonen om innretning, og der er vårt klare syn at vi trenger både behandling med rusfrihet som mål og medikamentell behandling, og vi har som sagt et positivt grunnsyn på LAR.

Utfordringen vår er å sørge for at veien inn i LAR ikke er unødvendig vanskelig, men også sørge for at det er en vei ut av LAR for dem som har den motivasjonen og den helsen som skal til for å få til det. Derfor er vi enig med de ulike høringsinstansene som sa at en helhetlig gjennomgang av LAR er det neppe behov for i dag, men at det kan være behov for gjennomganger av enkeltsider ved LAR. Da er mange særlig opptatt av R-en i LAR, det som handler om rehabilitering, og det er vi også. Vi mener det kunne vært godt grunnlag for en egen gjennomgang av den biten, og det er behov for sterk politisk oppmerksomhet rundt det framover.

Det understrekes også av at det er så få LAR-pasienter som har individuell plan. Det er det helt avgjørende å gjøre noe med. Jeg registrerer at Fremskrittspartiet bruker det at man før ikke har fått flertall for forslag om det som en begrunnelse til nå å stemme mot det. Det håper jeg betyr at regjeringen kommer til å komme med noe substansielt snart når det gjelder å sikre flere individuell plan. Det er helt avgjørende for at vi skal sørge for at LAR ikke bare blir en oppbevaringsordning for dem som har kommet inn i ordningen, men en ordning det også går an å bevege seg videre fra for dem som er i stand til det.

Statsråd Bent Høie [13:23:25]: Jeg vil takke representantene Toppe og Lundteigen for å ta opp et viktig tema, som har ført til – etter å ha fulgt debatten – en god diskusjon, som oppfølgingen av høringen, om både fordeler og ulemper og utfordringer og positive sider med LAR.

LAR har reddet mange liv og hjulpet mange opiatavhengige ut av alvorlig rusavhengighet etter at tilbudet ble landsdekkende i 1998. I dag er det mer enn 7 000 opiatavhengige som er inkludert i LAR. LAR til opiatavhengige er det behandlingstiltaket som redder flest liv. Samtidig er det, som representantene viser til, registrert en økning i antall overdosedødsfall, der LAR-medikamenter har vært medvirkende eller en direkte årsak til dødsfallet. Dette er i hovedsak rusavhengige som ikke er i LAR, men som har fått tak i LAR-medikamenter på avveie. Det hender også at LAR-pasienter selger egne legemidler videre til andre. Dette understreker at det er viktig å ha en god kontroll ved utlevering av LAR-legemidler. Men jeg er også enig med de representantene som har fremhevet at en må balansere dette mot at LAR også skal være en ordning som det er mulig å leve et fritt og selvstendig liv innenfor.

Da Stortinget behandlet meldingen om en helhetlig rusmiddelpolitikk i 2013, sto de samlet bak forslaget om å utarbeide en femårig nasjonal overdosestrategi. Strategien, som jeg hadde gleden av å lansere i april i fjor, inneholder en rekke tiltak for å få ned antallet overdosedødsfall. Ett av tiltakene er prøveprosjektet med nalokson nesespray i Bergen og Oslo. Prosjektet går ut på at brukere, pårørende, politi og helsepersonell får utlevert spray og samtidig opplæring i hvordan den skal brukes. Siden juni i fjor er nalokson benyttet ved ca. 60 overdosetilfeller.

Andre relevante tiltak i strategien er å stimulere til god kontroll av substitusjonsbehandling og bedre system for utlevering av LAR-legemidler. De ni kommunene som har spesielt mange overdosedødsfall, skal få statlig tilskudd til å samarbeide om lokale strategier mot overdosedødsfall. Statens institutt for rusmiddelforskning skal evaluere prosjektet underveis.

Fra 2010 ble det fastsatt en egen forskrift for LAR, og Helsedirektoratet har gitt ut to nasjonale retningslinjer og en veileder: én retningslinje om LAR ved opioidavhengighet og én om gravide og oppfølging av familien fram til barnet begynner på skolen. Veilederen er om utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR.

Forskriften og retningslinjene og veilederen har bidratt til en mer forsvarlig utlevering av legemidler i LAR, men samtidig vet vi at dagens system kan bli bedre. Derfor skal Helsedirektoratet se på problemstillinger knyttet til utlevering av legemidler når de nå skal revidere veilederen. Arbeidet starter i vår, og direktoratet vil innhente synspunkter fra brukere, klinikere og forskere om hva de mener er viktigst å legge vekt på i revisjonen.

I regjeringens politiske plattform er det flere tiltak som vil bedre tilbudet også for opiatavhengige. Vi øker kapasiteten ved private institusjoner. De regionale helseforetakene har gjennomført anskaffelser på rusfeltet i 2014, slik at det nå er inngått avtaler om i alt 200 flere behandlingsplasser ved private institusjoner.

Vi har nylig lagt fram forslaget om en reform med fritt behandlingsvalg og sendt den ut på høring og fremmet den for Stortinget. Vi tar sikte på å innføre ordningen i løpet av 2015. Denne ordningen skal først gjelde innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Vi er også i gang med å arbeide med en opptrappingsplan for rusfeltet, som jeg skal legge fram i løpet av året.

Jeg har merket meg at en samlet komité mener at gravide kvinner med rusproblemer skal få styrket mulighet til å få behandling, med rusfrihet som mål. Dette tar vi opp i opptrappingsplanen.

Et annet tema er om vi har tilstrekkelig kunnskap om langtidseffekten for barn som er født i LAR. Jeg har registrert at deler av komiteen og noen fagmiljøer har reist spørsmålet, og jeg har derfor allerede invitert Helsedirektoratet og andre berørte til et eget møte om dette temaet.

En betydelig andel av LAR-pasientene har behov for døgnbehandling i tverrfaglig spesialisert behandling, TSB. Vi vet at mange kunne fått behandling raskere dersom ventetidene ble redusert.

Vi er godt i gang med å følge opp overdosestrategien og tiltakene i regjeringsplattformen. Samtidig arbeider vi med å få ned ventetidene. R-en i LAR må styrkes, og dette vil være en vesentlig del av arbeidet som vi er i gang med i forbindelse med opptrappingsplanen for rusfeltet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ruth Grung (A) [13:28:41]: Det er særdeles positivt at så mange rusavhengige er kommet inn under helsebehandling, men samtidig er det urovekkende at det offentlige har så lite kontroll over effekten av de behandlingstilbudene som gis.

Så spørsmålet til statsråden er: Når får vi på plass kvalitetsindikatorene innen rusbehandling og en systematisk oppfølging og offentlig kontroll som sikrer at rusavhengige får god og riktig individuell behandling?

Statsråd Bent Høie [13:29:13]: Vi jobber med å få etablert også gode kvalitetsregistre på rusfeltet og innenfor psykisk helse, som er de to store områdene der vi i dag ikke har gode kvalitetsregistre.

Så mener jeg også at vi har behov for å styrke tilbudet innenfor det vi vet virker. Det er jo ikke sånn at vi er helt uten kunnskap om og erfaring fra de ulike behandlingsmetodene. LAR er ett av de virkemidlene vi har innenfor dette området som virkelig redder mange liv.

Kjersti Toppe (Sp) [13:30:05]: Eg vil først takka helse- og omsorgsministeren, for eg synest han var positiv i sitt innlegg, spesielt det han sa om å be Helsedirektoratet sjå på langtidseffektane for barn som er fødde av mor i LAR.

Det har òg vore ein diskusjon i komiteen om dette med å tilby gratis prevensjon til kvinner i LAR, og det synest eg er eit veldig interessant tema. Eg opplever at fagmiljøet, dei som jobbar i LAR, ønskjer dette. Dei ser det som urimeleg at akkurat denne gruppa sjølv skal betala for prevensjon. Politisk er det òg litt spesielt, i og med at vi har fleire diskusjonar om å gi gratis prevensjon til andre – friske – kvinner. Der har Senterpartiet vore på linje med Høgre om ikkje å tilby det. Men her vil Senterpartiet altså at vi skal tilby gratis prevensjon – ikkje som eit krav, men som eit tilbod.

Kva seier helseministeren til det?

Statsråd Bent Høie [13:31:05]: Det er et av de temaene der vi har utfordret de ulike representantene og fagmiljøene, og som vi skal ha møte om denne uken, hvis jeg ikke husker helt feil, der vi ønsker ulike vurderinger av forslaget.

Jeg er veldig glad for at en presiserer at dette i tilfelle vil være et frivillig tilbud, som en kan benytte seg av for f.eks. å kunne planlegge sin graviditet på en bedre måte enn det en har muligheten til hvis en ikke har råd til å kjøpe prevensjon. Så jeg synes at det er et spennende forslag, som vil bli vurdert.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.