Stortinget - Møte tirsdag den 13. februar 2018

Dato: 13.02.2018
President: Olemic Thommessen
Dokument: (Innst. 114 S (2017–2018), jf. Dokument 8:18 S (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 6 [11:56:12]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Audun Lysbakken, Mona Lill Fagerås og Solfrid Lerbrekk om profittfri barnehage (Innst. 114 S (2017–2018), jf. Dokument 8:18 S (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikkordskifte med inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [] (ordfører for saken): På vegne av regjeringspartiene Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ønsker jeg å starte med å rose de private barnehagene for å ha sikret full barnehagedekning, et mangfold i barnehagesektoren og valgfrihet for barnefamiliene. En nylig undersøkelse slo fast at foreldrene er fornøyd, at de private barnehagene skårer høyest på kvalitet, og at de leverer et godt tilbud til landets barnehager. Det er vi takknemlige for.

I 2003 i denne sal inngikk Fremskrittspartiet et barnehageforlik med Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV, og vi var den gangen enige om at det var helt avgjørende for å sikre den tverrpolitiske enigheten om full barnehagedekning å slippe de private barnehagene inn i markedet. I dag utgjør de private barnehagene om lag halvparten av sektoren, og komiteen mener at de private også vil være en viktig del av tilbudet i framtiden.

Representantforslaget er en omkamp om en sak som ble behandlet i Stortinget i fjor, og legger særlig vekt på profitt, lønn og kvalitet i sektoren. Komiteen er enig om at offentlige tjenester finansiert av skattebetalerne skal gå til viktige velferdsgoder og sikre barn gode og trygge barnehager. Jeg vil berømme komiteen for å være tydelig på at private barnehager også skal levere tilbud i framtiden.

Jeg ønsker å svare på noe av den kritikken som har kommet fra opposisjonen i saken. Representantforslaget kan oppfattes som en svartmaling av barnehagesektoren.

Kvalitet: Det er bred enighet mellom alle partiene om at kravene til offentlige og private aktører skal være like. Vi stiller like krav til bemanning og like krav til pedagogtetthet, rammeplan og finansiering. Jeg registrerer at foreldrene er mest fornøyd med de private barnehagene, og det må være det viktigste. Det aller viktigste for foreldre som benytter seg av barnehagetilbudet, er kvaliteten og ikke hvem som eier barnehagen.

Lønns- og arbeidsvilkår: Det er verdt å nevne at 95 pst. av de private barnehagene i dag har en tariffavtale. Ingen annen sektor i Norge er mer gjennomregulert og gjennomorganisert. Jeg er overrasket over at Arbeiderpartiet nå vil sette den norske modellen og trepartssamarbeidet til side og foreslår at regjeringen griper inn i tariffområdet og endrer avtalen om lønns- og arbeidsbetingelser som partene er blitt enige om. Det må nevnes at lønnsforskjellene mellom offentlig og privat sektor er marginale. De aller fleste private barnehager har gode lønns- og arbeidsbetingelser, og det er vanskelig å forstå hvordan forslagsstillerne har tenkt at regjeringen skal gripe inn i partenes forhandlingsrett.

Spørsmålet om profitt: Det er en misforståelse at private aktører hever store utbytter i barnehagesektoren. I snitt tar de private barnehagene ut 0,4 pst. Hvis påstanden fra SV og Rødt skal holde vann, ville altså de private investorene fått bedre uttelling av å sette disse pengene i banken og få renteoverskuddet enn av å investere dem i barnehagesektoren.

Fremskrittspartiet erkjenner at de private barnehagene leverer god kvalitet, og det er det viktigste for oss. Til tross for at kravene til kvalitet og bemanning er like i offentlig og privat sektor, og tilskudd og foreldrebetaling er likt, varierer det hvor godt barnehagene drives. Venstresiden forstår seg rett og slett ikke på barnehagesektoren. Problemet er ikke at de private barnehagene tjener penger på å levere et godt tilbud, problemet framover vil faktisk være at de 800 private barnehagene som i dag går med underskudd, kanskje må avslutte sin virksomhet, slik at vi står uten full barnehagedekning igjen. Det sier selvsagt representantforslaget ingenting om.

Representantforslaget sier heller ingenting om de familiedrevne barnehagene, enkeltpersonforetakene, som i dag må ta ut utbytte for i det hele tatt å få delt ut lønn. Hvis Arbeiderpartiet og SVs forslag går igjennom, vil det faktisk være umulig å drive familiedrevne barnehager i dag, fordi man i praksis forbyr lønn. Det er et stort ideologisk skille mellom høyresiden og venstresiden i denne saken. Fremskrittspartiet er opptatt av kvalitet og vil ikke gjøre det forbudt for folk å tjene penger.

Det er også et forslag om å skille mellom kommersielle og ideelle aktører. Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre står ikke bak det forslaget. Vi forstår det egentlig ikke. Fremskrittspartiet og Høyre mener at kvalitetskravene til alle barnehager skal være like, at tilskuddet og foreldrebetalingen til alle barnehagene skal være like. Det er revnende likegyldig for oss hvem som står som eier – om det er en privat kommersiell eller ideell aktør. Jeg registrerer derimot at regjeringen allerede har mottatt denne typen spørsmål fra Oslo, som har en aktiv politikk om å forby kommersielle aktører. Regjeringen må uansett svare på om det i det hele tatt er lovlig å skille mellom ideelle og kommersielle aktører, og vil komme tilbake til det.

Jeg håper at debatten vil avklare hva partiene egentlig mener, og hva de ønsker for norske barnehager. Jeg vil på vegne av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet slå fast at de private aktørene her er viktige velferdsleverandører, og vi ønsker å ha dem i barnehagesektoren også i framtiden.

Jeg vil ta opp forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre.

Presidenten: Representanten Åshild Bruun-Gundersen har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Martin Henriksen (A) []: Vi blir raskt glad i barnehagen vår. Vi blir glad i de ansatte som møter poden med et smil hver morgen, når vi selv kanskje er sure og stressede. Vi gleder oss over at barna trives og har spennende og lærerike dager mens vi er på jobb.

For Arbeiderpartiet er god kvalitet i barnehagen det suverent viktigste, uavhengig av om barnehagen er eid av kommunen eller andre. Sånn tror jeg det er for de fleste foreldre også. Det er ikke viktig om barnehagen er offentlig eller privat så lenge den er god. Men spør man foreldrene om de vil at de 24 mrd. kr de selv og fellesskapet bruker på barnehager, skal komme barna deres til gode, tror jeg de fleste vil svare et rungende ja. Jeg tror de fleste barnehageeiere også vil svare ja på det spørsmålet.

Arbeiderpartiet har i denne saken fremmet flere forslag sammen med andre partier som skal forsikre foreldrene om at pengene brukes på barna – ikke til store overskudd eller profitt for kommersielle selskaper. Vi vil ha kunnskap om hvordan vi kan endre lovverket for å hindre profitt, men uten å ramme små og ideelle.

Arbeiderpartiet anerkjenner den jobben som gjøres i private barnehager av tusenvis av engasjerte ansatte. Vi har vært avhengig av de private barnehagene for å få full barnehagedekning. Det er vi fortsatt, men vi ser samtidig en utvikling som bekymrer.

I dag utgjør store kommersielle barnehageselskaper en stadig større andel av sektoren. De små og ideelle blir færre. Norske barnehager er på vei til å bli et spekulasjonsobjekt for norske og internasjonale investeringsfond. Det burde ringe noen alarmbjeller, til og med i Høyres Hus, når barnehagemeklere tilbyr store investorer fra ut- og innland gode gevinster på investert kapital fra norsk barnehagedrift. For oss er det også krevende å se på uakseptabelt store utbytter, gjerne gjennom salg av barnehager bygd opp med svært billige tomter og gunstige lån fra kommunene.

Arbeiderpartiet vil hindre at vår felles velferd skal bli et marked for størst mulig gevinst eller spekulasjon. Vi vil at de mange seriøse barnehageeierne og ansatte som går på jobb hver dag, skal slippe å føle seg mistenkt for å være opptatt av å drive butikk. Derfor trengs det en opprydding. Barnehagene er til for barna. Arbeiderpartiet vil sikre at offentlige midler og foreldrebetaling brukes på barna, uten at det skal hindre en fornuftig og forutsigbar drift for de private barnehagene.

For oss er de ideelle barnehagene viktige for et mangfoldig barnehagetilbud. Derfor må vi sørge for at de ideelle ikke utkonkurreres. Vi vil endre loven, slik at kommunene skal kunne prioritere de ideelle barnehagene.

Arbeiderpartiet ønsker bedre kunnskap om pengestrømmene i sektoren. Vi ønsker at det sikres likeverdige lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår. Og vi vil at kommunene skal kunne stille samme krav til private som til offentlige barnehager. Private barnehager som ikke tar ut barnas penger som gevinst, har ingenting å frykte med Arbeiderpartiets forslag.

Jeg kan ikke si at jeg er overrasket over Høyre og Fremskrittspartiets retorikk i denne saken, der de villig forsvarer kommersielle barnehageeiere på bekostning av barna. Men Fremskrittspartiet og Høyre må ta seg en prat på kammerset og bli enige om hva regjeringa egentlig mener, for nå bedriver de en heftig dobbeltkommunikasjon. Siv Jensen anklager i dagens Aftenposten Arbeiderpartiet for en heksejakt på private barnehager, mens statsministeren sto i Stortingets spørretime i forrige uke og snakket om superprofitt, og kunnskapsministeren vil ha en gjennomgang av tilsynet. De deler problembeskrivelsen, selv om de ikke vil gjøre kraftfulle tiltak, som Arbeiderpartiet vil. Representanten Bruun-Gundersen har anklaget Arbeiderpartiet for barnehagedød, mens representanten Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre har sagt at denne jobben har regjeringa allerede startet på, så forslagene er egentlig unødvendige. Med andre ord sier regjeringa at det Arbeiderpartiet vil gjøre, er forferdelig – dessuten har man allerede startet jobben.

Kvalitet er viktigst for Arbeiderpartiet. Vi vet stadig mer om hvor viktig de tidlige årene er for resten av livet, og hvor mye enda bedre kvalitet kan bety for barna. Forskningen sier hva som er viktigst. Vi vil at minst halvparten av alle ansatte i alle barnehager skal være barnehagelærere. Vi trenger en bemanningsnorm som er godt utredet av regjeringa. Og vi vil gi barna rett til å tilhøre en fast barnegruppe. Alt det har vi foreslått i Stortinget, men det har blitt nedstemt av regjeringspartiene.

Arbeiderpartiet mener at både barna våre og samfunnet vårt fortjener at vi satser enda mer på de minste. Da må vi få mer kunnskap på bordet. Vi som heier på barnehagene, må også se kritisk på hva som kan bli bedre.

Å jobbe imot at barnehagepenger går til stor profitt, er like lite et angrep på private barnehager som at arbeid imot unødvendig byråkrati er et angrep på det offentlige. Vi må jobbe målrettet med kvalitet begge steder.

Presidenten: Skal representanten Henriksen ta opp forslag?

Martin Henriksen (A) []: Ja, jeg vil gjerne ta opp alle forslagene vi er med på, og det vi står alene om.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: I 2011 sa en politiker jeg ser opp til, følgende:

«Det er etablerere av barnehager som har lagt ned en stor innsats og mange timer uten å ta ut lønn for alt, og noen har investert private penger. Da ville det være urimelig å ikke tillate utbytte. Men reglene er lagt opp slik at ingen skal fly høyt på dette.»

Det var daværende kunnskapsminister fra SV, Kristin Halvorsen, som sa dette. Barnehagesektoren er ikke en lukrativ næring for dem som ønsker kortsiktig gevinst, og det skal det heller ikke være. I barnehageloven er det en begrensning på hvor stor fortjeneste barnehageeiere kan ta ut. De kan kun ta ut et rimelig årsresultat, og det gjør absolutt de aller fleste. Private barnehager tok kun ut 1,03 pst. av det samlede årsresultatet i utbytte i 2015, og sannheten er at så mange som én av tre barnehager faktisk går med underskudd hvert år.

Vi vet at 95 pst. av de ansatte i private barnehager har vanlige tariffavtaler, i tråd med den norske modellen. Vi stiller de samme kravene til bemanningsnorm, til pedagogtetthet og til innhold gjennom rammeplanen. Vi vet at private barnehager har flere pedagoger enn de kommunale barnehagene, og vi vet at foreldre er veldig fornøyd med de private barnehagene. Det er tross alt det aller viktigste, for barnehagen er til for barna.

Det avgjørende poenget her er at de private barnehagene får like høyt tilskudd som de kommunale barnehagene. Det koster med andre ord ikke mer med de private barnehagene. Og det er med denne kunnskapen i bakhånd at retorikken til venstresiden blir ganske uforståelig. Det er også uforståelig at Arbeiderpartiet kutter 300 mill. kr i støtte til barn som går i private barnehager. Jeg må si at rett før jeg kom opp på talerstolen, fikk jeg litt hakeslepp, for etter å ha hørt Arbeiderpartiet snakke om det jeg antok kun var regulering og kontroll, som er det regjeringen har satt i gang, virker det nå som om representantene sier rett ut at de ønsker å forby profitt for alle andre enn små, ideelle barnehager – med andre ord forby den lille muligheten man har i dag til å ta ut noe fortjeneste dersom man går med overskudd. Jeg må bare si at det er å risikere barnehageplassene til tusenvis av barn, og det er en tydelig venstredreining som jeg er ganske overrasket over her i dag.

Høyre har ikke noe behov for å knekke ryggen på dem som har båret barnehageforliket siden starten, men vi ønsker å regulere og kontrollere barnehagesektoren på en smartere måte for å sikre god kvalitet. For det er riktig at barnehagesektoren har endret seg, og vi ser en dreining mot en sektor med større konsern som kjøper opp mindre barnehager. Derfor er jeg glad for at Høyre i regjeringen nå har tatt initiativ til en større gjennomgang, særlig på gevinst ved salg, finansiering og bedre tilsyn. For det er faktisk det sistnevnte som er utfordringen. Pengestrømmen de siste årene har ikke vært utbytte, men det har vært at folk har tjent penger på å selge barnehagene sine videre. Det er mange kommuner som synes det er krevende å drive økonomisk tilsyn av en veldig endret barnehagesektor, og det må vi ta på alvor, for pengene skal komme barna til gode.

For Høyre og regjeringen er det viktig å ivareta mangfoldet, med både store og små barnehager. Ett av de forslagene vi behandler i dag, ber regjeringen utrede lovendringer for å skille mellom ideelle og kommersielle aktører. Høyre har forstått at dette ikke er en anmodning om en lovproposisjon, men en anmodning om at regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med en utredning på egnet vis. Det kan den jo gjøre, men jeg er litt usikker på hva formålet er. For dersom formålet med en slik utredning er å forby en eierform, er vi rett og slett uenig. Vi skaper ikke en mangfoldig sektor med store og små barnehager ved å forby en eierform. Vi skaper det ved å stille krav om kvalitet og gi de små barnehagene forutsigbare rammevilkår. Den store utfordringen for små barnehager i dag er nettopp at marginene er så små, og at det er mer lukrativt å selge.

Når regjeringen nå gjennomgår regulering av sektoren, vil hensynet til og ønsket om mangfold stå sentralt. Det er påfallende hvordan venstresiden skjærer alle private barnehager over én kam. Etter i dag, og regjeringens gjennomgang, håper jeg at vi kan få debatten om barnehagepolitikk på riktig spor, og det er at vi diskuterer det som er viktigst, nemlig hvordan vi kan sikre at barnehagene våre blir bedre, og at flere barn får en god start på resten av livet. Det handler ikke om eierform, det handler om kompetanse, det handler om ledelse, og det handler om å sette inn tiltak for å heve kvaliteten. Og det er der vi bør sette skillet – ikke mellom ideell, kommersiell og kommunal.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Det er et viktig poeng å trekke fram at her har vi selvfølgelig, som det kom godt fram i forrige talers innlegg, en venstre- og en høyreside med steile fronter. Men det er ikke nødvendigvis så svart-hvitt. Senterpartiet er veldig komfortable med å befinne seg i midten av dette, å finne den gylne middelvei, der vi er opptatt både av offentlige reguleringer og private muligheter. Vi mener det er nettopp slik vi kan få det beste ut av det samfunnet vi har – der vi har ressurser tilgjengelig, og folk med ulike forutsetninger.

Tilgang på barnehager er et gode. Barnehagene er det første steget barna tar inn i samfunnet utenfor hjemmet og er en viktig arena for å bygge relasjoner og vokse. Fellesskapet barnehagene kan stille opp med, er en ekstra ressurs for barnefamilier, som de ikke nødvendigvis har eller ikke har tid til å stille opp med på egen hånd. Å sikre at alle landets innbyggere har et tilbud, var arbeidsoppgave nr. én. Nå må vi sikre at alle landets innbyggere har et godt tilbud.

Barnehageforliket er vi stolt av, og vi ser i dag resultatet av det. Vi snakker ikke lenger om barnehagedekning, vi snakker om kvalitet. Det sier oss to ting: Kommunene har gjort en formidabel innsats for å få på plass barnehager over hele landet, og barnehagene har vist seg å være viktige for barns utvikling. Da må vi være mer bevisst på hvordan barnehagene blir driftet.

Økonomi er definitivt et viktig spørsmål. Det går mye midler inn i barnehagene. At Stortinget gikk så tydelig ut i barnehageforliket og pekte ut en retning og et behov, åpnet et marked og en mulighet for mange driftige kommuner, bedrifter og enkeltmennesker. Vi hadde ikke vært der vi er i dag om vi ikke hadde satt alle kluter til. Men nå må vi stikke fingeren i jorda og tenke oss godt om. Hvor står vi i dag? Hvilke utfordringer og muligheter står vi overfor? Hvilken retning skal vi gå herfra?

Senterpartiet ønsker seg gode barnehager over hele landet. Vi må samtidig være sikre på at midlene som går til barnehagene, går til det de skal, og at de kommer barnehagene og barnefamiliene til gode. Skal vi få mest mulig ut av midlene vi har i fellesskapet, kan det ikke være mulighet for å ta ut stort utbytte i barnehagene.

Samtidig må vi ikke innføre skiller som struper alle private barnehager. Det finnes både ideelle og kommersielle private barnehager der barna definitivt står i fokus. Det er et tap for mangfoldet og kvaliteten i barnehagesektoren om vi mister de private tilbyderne. Samtidig må vi ta inn over oss ansvaret for og alvoret ved at større konsern nå stadig gjør større penger på barnehager.

Senterpartiet gleder seg over at vi skal ta en gjennomgang av pengestrømmene, slik at barna og kvaliteten i barnehagene blir prioritert over hele landet, i alle barnehager. Det kan ikke være slik som regjeringen fokuserer på – effektivitet og mest for minst. Nei, vi må fokusere på kvalitet, sikkerhet og barnas beste. Arbeids- og lønnsvilkår til de ansatte i barnehagene må også på plass i hele landet. Det er ikke godt nok at de fleste er seriøse, eller at de fleste ansatte får det de har krav på – alle skal få det. Og alle skal være seriøse. Det er ingen tvil om at de voksne barna er sammen med i barnehagene, er viktig for deres utvikling og opplevelser i barnehagen. Da må vi sørge for at deres arbeidsforhold er i orden.

Vi gleder oss over at det nylig kom fram at foreldre er fornøyd både med de private og de offentlige barnehagene. Det gir et godt grunnlag for å rydde opp i arbeidsvilkår og finansiering når vi nå ønsker at alle barnehagetilbydere skal være seriøse. Alle ansatte skal ha verdige forhold, og de offentlige midlene skal komme barna til gode. Barnehagene er et viktig gode.

Så lenge vi kan stille de samme kravene til både private og offentlige barnehager, er det på ingen måte noen ting å frykte. Vi ønsker bare å forsikre oss om at de offentlige tilskuddene utelukkende skal komme barna til gode, og at pengene ikke kan bli tatt ut i form av utbytte.

Med det vil jeg ta opp det forslaget Senterpartiet er alene om, og det forslaget Senterpartiet og SV står sammen om..

Presidenten: Representanten Marit Knutsdatter Strand har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Mona Lill Fagerås (SV) []: Jeg er stolt over at SV tok initiativ til og sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet fikk gjennomslag for et barnehageforlik i 2003. Og jeg er stolt over at vi deretter sørget for at dette ble gjennomført i løpet av få år under den rød-grønne regjeringen. Mens Høyre sto på sidelinjen, ble det etablert tusenvis av nye kommunale og private barnehageplasser gjennom en statlig tilskuddsordning. Det er ingen tvil om at det å gi alle ungene våre lovfestet rett til barnehageplass og sikre full barnehagedekning, er en av de største velferds- og utdanningsreformene i nyere tid.

Stortinget har vedtatt en barnehagelov som slår fast at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme ungene og barnehagen til gode. Dessverre har vi gjennom media sett noen grove eksempler på at noen barnehageeiere bevilger seg store styrehonorarer og privat fortjeneste, bl.a. gjennom kjøp og salg av barnehager. Det er viktig med et mangfoldig barnehagetilbud som skal gi foreldrene valgfrihet, men jeg er særlig bekymret for de ideelle og de små barnehagenes situasjon i møte med de store kommersielle kjedene.

Derfor mener SV nå at Stortinget må ta grep og be regjeringen komme med forslag til endringer av lovverket for barnehagene, slik at offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode, og at disse pengene ikke går til profitt for private barnehageeiere. Det må utarbeides en nasjonal oversikt over hvordan barnehageloven med forskrifter som regulerer offentlige tilskudd og tilsyn med private barnehager, etterleves og håndheves i sektoren.

Vi mener at regjeringen snarest må fremme forslag om innføring av et lovkrav som sikrer ansatte i private barnehager lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsavtale, på linje med ansatte i kommunale barnehager. Dette må være en forutsetning for å få offentlig støtte.

Vi er redd for den økende kommersialiseringen i sektoren. I dag går ca. halvparten av barna som går i private barnehager, i barnehager eid av de fire største selskapene. Disse driver en massiv ekspansjon, og det er innlysende at de mener det er store penger å hente i denne sektoren.

En kommersialisering innebærer en motivasjon for eier til å ta ut mest mulig profitt, noe som kan gjøres på flere måter i barnehagene: Man kan øke arbeidsmengden ved f.eks. å ha flere unger per ansatt, man kan utvide åpningstidene uten å ta inn flere ansatte, man kan bruke mindre faglært arbeidskraft, man kan spare inn ved å ta inn færre fremmedspråklige barn eller barn med handicap, og et annet alternativ er å ikke sette inn vikar ved fravær. Kvaliteten og mangfoldet blir svekket når myndighetene ikke tar sterkere grep for å regulere sektoren, bl.a. ved at de ikke styrker lovverket slik at kommersielle aktører ikke kan fortsette å tappe fellesskapets penger på denne måten.

SV vil definitivt ingen private barnehager til livs. Det er heldigvis mange flotte barnehager i Norge, både private og offentlige, men det er også store variasjoner i kvaliteten. Både innenfor de kommunale, kommersielle og ideelle barnehagene ser vi at det er store forskjeller i bemanning og i kompetansen til de ansatte. Det at vi påpeker utfordringer og foreslår forbedringer for hvordan vi skal ivareta og videreutvikle et godt og likeverdig barnehagetilbud til ungene våre, er ansvarlig politikk.

Avslutningsvis vil jeg avskjære høyresidens vanlige forsøk på å skifte tema når disse spørsmålene tas opp. De kan spare seg påstander om at SV vil private barnehager til livs. Disse forslagene er innrettet mot å ha kontroll med statens utgifter – ingenting annet.

Dermed har jeg også lagt fram de av SVs forslag som ikke allerede er tatt opp.

Presidenten: Representanten Mona Lill Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Tina Shagufta Munir Kornmo (V) []: Som det sosialliberale partiet vi i Venstre er, er det ingen overraskelse at vi ønsker at velferdsleverandører skal likebehandles, og at de private er et viktig supplement til de offentlige.

Debatten om private barnehager, av noen kalt «velferdsprofitører», skaper dessverre en usikkerhet og ubehag for dem som jobber i private barnehager, og også for mange av dem som har barn i private barnehager. Venstre anerkjenner at de private barnehagene gjør en viktig jobb for å sikre god barnehagedekning. For Venstre er barnas beste den viktigste rettesnoren, og hovedfokus må være på å gi barn i alle kommuner et godt, mangfoldig og variert barnehagetilbud.

Det er ingenting som tilsier at private barnehager gir et dårligere tilbud enn kommunale. Et mangfoldig og variert tilbud er snarere en styrke. 55 pst. av alle barnehager er per i dag eid av kommunale barnehageeiere, mens 45 pst. er eid av private barnehageeiere. Privates bidrag til å sikre mangfold – med friluftsbarnehager, Montessori-barnehager mfl. – er betydelig. Dette er tilbud som er av betydning for barn og deres foreldre, og vil sannsynligvis også være ønsket og nødvendig i framtiden. Så viser undersøkelser i tillegg at private barnehager sparer staten for ca. 2,1 mrd. kr årlig, og nasjonale undersøkelser viser at foreldre med barn i private barnehager er blant de mest tilfredse. Det forventes også at det skal stilles de samme krav til kvalitet i alle barnehager.

Som det tidligere har vært nevnt, 31 pst. av ordinære private barnehager gikk i 2015 med økonomisk underskudd, og utfordringen i barnehagesektoren synes derfor å være å sikre disse private barnehagene gode og forutsigbare rammevilkår. Så vi burde derfor heller kalle dem for «velferdsleverandører» enn «velferdsprofitører».

Siden 2013 har Venstre, sammen med de borgerlige partiene, fortsatt den betydelige satsingen som har vært gjort på barnehagefeltet siden 2000-tallet. Og vi har bidratt til å sørge for tiltak for kvalitet i barnehagen, slik som flere barnehagelærere, lavere foreldrebetaling for lavinntektsfamilier og mer fleksibelt opptak. Utvidet rett til barnehageplass har vært fokusert på og likeverdig behandling av kommunale og private barnehager.

Det går ca. 300 000 barn i barnehage i Norge, og det satses mer på kvalitet i barnehagen nå enn noen gang tidligere. Så sier barnehageloven § 14 a bl.a. at det offentlige tilskuddet og foreldrebetalingen skal komme barna til gode. Det er også etablert en ordning med uavhengige tilsyn i barnehagesektoren, ved Fylkesmannen, som vil kunne bidra til at barn får det barnehagetilbudet de har krav på, av god kvalitet, uavhengig av hvor i landet de bor.

Når det gjelder tilsynsfunksjonen, er det sannsynligvis rom for forbedring og bedre oppfølging både av barnehagens innhold og av om penger blir brukt på riktig måte. Men så har også regjeringen varslet en gjennomgang av dagens regulering og kontroll av barnehagesektoren. Regelverket rundt utbytte av salg, lånefinansiering ved oppkjøp av eksisterende barnehager og tilsyn av sektoren skal gjennomgås. Dette arbeidet er svært viktig for å danne grunnlag for å vurdere eventuelle forbedringer i regulering og kontroll av barnehagesektoren. Med hensyn til lønnsforskjeller er det relevant å be Stortinget gjennomgå trepartssamarbeidet for å ta opp hvordan det kan sikres at ansatte i private barnehager uten tariffavtaler har gode lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår.

Venstre anser – i likhet med de andre borgerlige partiene – at forslag nr. 3 går ut på et ønske om utredning for å skille mellom de ideelle og kommersielle barnehagene, og forslaget om utredning passer godt inn i det arbeidet som allerede er varslet fra regjeringen.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Private barnehager har vært og er fortsatt viktige for å sikre målsettingen om full barnehagedekning. I overkant av 50 pst. av barnehagene er eid av private, noe som også innebærer en vesentlig økonomisk besparelse for staten. Det har vært en stor satsing på barnehagefeltet de siste fire årene, som et resultat av et samarbeid mellom regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti. Det er blitt lagt vekt på økt kvalitet gjennom en styrking av barnehagen med ca. 400 mill. kr i 2018-budsjettet, noe som har ført til en høyere pedagogtetthet og flere voksne. Vi har også sammen sørget for et mer fleksibelt opptak og ikke minst utvidet rett til barnehageplass.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at det er en bredde i barnehagetilbudet med plass for ulike aktører, også de mindre. De ideelle utgjør både et viktig supplement og i en del tilfeller også et alternativ til offentlige tilbud. Kristelig Folkeparti er opptatt av at det skal legges til rette for at også de ideelle har gode rammevilkår. I dag registrerer vi at flere av disse opplever å være under press og sliter rett og slett for å overleve. Det er derfor viktig at finansieringssystemet blir forutsigbart, uten store forskjeller fra kommune til kommune. Forskjeller i beregningsgrunnlaget gjør det spesielt krevende å håndtere for de små og ideelle. For de større kjedene er det enklere å forholde seg til denne typen utfordringer fordi de har en mer robust økonomi.

Kristelig Folkeparti er opptatt av at man vurderer forbedringer i regulering og kontroll av barnehagesektoren. Vi er kjent med at regjeringen bl.a. gjennomgår regelverket rundt utbytte ved salg, lånefinansiering, oppkjøp av eksisterende barnehager og ikke minst tilsyn av sektoren. Selv om det er innført et uavhengig tilsyn i barnehagesektoren ved at Fylkesmannen har fått hjemmel til å føre direkte tilsyn med barnehagene «i særlige tilfeller», som det heter, mener vi at det burde vært opprettet et uavhengig tilsyn som kontrollerte både private og kommunale barnehager. Det handler ikke om å bygge opp et nytt stort byråkrati, men rett og slett om at barna får det barnehagetilbudet av god kvalitet som de har krav på, uavhengig av hvor de måtte bo i landet. Jeg håper at regjeringens arbeid på dette området vil munne ut i etablering av et uavhengig tilsyn som har tilsynsplikt overfor både kommunale og private barnehager.

For Kristelig Folkeparti er det viktig å skaffe seg en bedre oversikt over kvaliteten i barnehagene gjennom å kartlegge pengestrømmene i denne virksomheten. Stortinget fattet et vedtak i desember 2017, Innst. 43 S for 2017–2018, om å kartlegge pengestrømmene i offentlig finansierte velferdstjenester. Kristelig Folkeparti legger til grunn at også barnehagesektoren er en del av mandatet til dette utvalget. Dette er et utvalg som i tillegg til kartlegging også kan foreslå løsninger som kan sørge for at offentlige midler i størst mulig grad går til produksjon av faktisk velferd.

Det er viktig at man tilrettelegger for et barnehagetilbud som har et mangfold med plass også for de ideelle aktørene. I dag har vi et lovverk som ikke gir anledning til å kunne skille mellom ideelle og kommersielle aktører. Vi ønsker derfor at regjeringen setter i gang en utredning som kan avklare mulighetene for å få til et skille mellom ideelle og kommersielle private barnehager. Vi ber derfor i forslaget vi fremmer sammen med Arbeiderpartiet og SV, om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en beskrivelse av mulighetsrommet for å få dette til, hvilke endringer som må gjøres, samt belyse muligheten for å etablere en alternativ organisasjonsform for å drive ideelle barnehager. En utredning som kan gi svar på disse spørsmålene, vil være et viktig grunnlag for i neste omgang å vurdere mulighetene for å få på plass et skille i lovverket som kan bidra til å trygge de ideelle barnehagenes framtid på en bedre måte enn i dag.

Ut fra tilgjengelig statistikk synes det å være små lønnsforskjeller mellom private og kommunale barnehager – en variasjon fra 0,63 til 3,42 pst. mer i årslønn i de kommunale, ifølge Agenda Kaupang i 2017. Det er etter Kristelig Folkepartis syn viktig at de ansatte i private barnehager har lønns-, arbeids- og pensjonsforhold minst på linje med ansatte i offentlige barnehager. Kristelig Folkeparti etterlyser derfor mer kunnskap om utfordringen og ber, sammen med Arbeiderpartiet, regjeringen komme tilbake til Stortinget med hvordan dette kan sikres. Dette handler om god kvalitet, og det handler om kompetanse og trygge arbeidsforhold som kan sikre god rekruttering.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det skjer noe i landet vårt. Mer presist: Det har for lengst skjedd noe i landet vårt, nemlig at befolkningens flertall, de som står på og jobber og sliter og betaler sin skatt, er lei av at skattepengene deres går til å bygge opp milliardformuer for noen få privatpersoner. Vi betaler jo skatt for å sikre felles velferd, og det er grunnen til at 61 pst. av innbyggerne er imot at kommersielle eiere tar ut privat profitt fra skattefinansierte sykehjem og barnehager. Bare 27 pst. er for.

Det er ikke vanskelig å forstå. Penger skattet til felles velferd skal gå til felles velferd, ikke til privat berikelse. Men den politiske eliten i Norge har tungt for det i denne saken – veldig tungt. Ikke bare har de andre partiene i 15 lange år stilt opp som barnehagebaronenes milde beskyttere, nei, selv etter gjentatte avsløringer av at enorme verdier tas ut av barnehagene, blir alle forslag om å stanse profittstrømmen ut av barnehagene stemt ned i Stortinget i dag. Arbeiderpartiet våger ikke stort mer enn å be Siv Jensen og Erna Solberg utrede hvordan man kan sikre at pengene går til barnas beste, ikke til privat profitt. Det er som å be en pyroman utrede bedre brannvern.

Det er nå over ett år siden vi så hva som skjedde i barnehagekonsernet Norlandia. Norlandia-eier Benn Eidissen, Høyre-mannen som startet med to tomme hender og fire tomter han fikk gratis av Høyre-styrte Tromsø, sa det så vakkert i Dagens Næringsliv et par år tidligere:

«Vi bryr oss ikke om verdier. Det er ikke pengene som driver oss, men skapertrangen».

I fjor solgte Eidissen sitt idealistiske livsverk for 250 mill. kr. Til uinteressert i profitt å være har Norlandias gjenværende eiere, Adolfsen-brødrene, skrapet sammen en ganske imponerende formue. Mens den offisielle ligningsformuen ligger rundt 200 mill. kr, anslår Kapital at brødrene har verdier for 2,5 mrd. kr hver.

Disse pengene kommer fra foreldrebetaling, de kommer fra våre felles skattepenger – penger som skulle ha gått til barn i barnehagene, til pleietrengende eldre på sykehjem, til flyktninger på asylmottak. I stedet beriker de noen velferdsprofitører, og det er over 60 pst. av innbyggerne i Norge imot. Blant rød-grønne velgere er motstanden mot velferdsprofitørene helt massiv, ikke minst i fagbevegelsen. Jeg tror at Rødts krystallklare linje i denne saken er en viktig grunn til at vi kom inn på Stortinget, og at vi går fram, ikke minst blant fagorganiserte. I Fagforbundet, LOs største forbund med 300 000 medlemmer, sa 2 pst. av medlemmene i fjor vår at de ville stemme på Rødt. Etter en valgkamp der vi tok kampen mot velferdsprofitørene, ser vi at over 7 pst. av Fagforbundets medlemmer faktisk stemte på oss.

Det fins en flertallsvilje der ute blant folk til å satse på felles velferd, og det er den viljen Rødt tar på alvor når vi kjemper for en profittfri velferd. Det var den flertallsviljen som sikret venstresiden valgseieren i Oslo, etter 18 års Høyre-styre. Den seieren kom ikke fordi Arbeiderpartiet limte seg inntil Høyres politikk for fortsatt profitt i velferden, den seieren kom fordi vi ga folk et tydelig alternativ til Høyres politikk: Vil dere at barnehager skal drives for profitt, eller skal vi sette ned foten for velferdsprofitørene?

Kommunevalget i 2015 ble et retningsvalg. Vi vant flertall. Stortingsvalget i 2017 ble det ikke. Vi tapte flertallet. I dag tar Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti noen museskritt vekk fra Høyre og Fremskrittspartiets politikk. Det er bra, men det er ikke et tydelig retningsvalg.

Jeg tar da opp Rødts forslag.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jan Tore Sanner []: Den blå-grønne regjeringen er for mangfold i det private, mangfold i barnehagetilbudet. Vi er for at vi skal ha barnehager med ulik profil. Private barnehager sikrer valgfrihet for foreldrene, bidrar til mangfold i tilbudet og har vært helt avgjørende for å nå målet om full barnehagedekning. Gode barnehager er særlig viktig for integrering og tidlig innsats.

Barnehagesektoren har vokst kraftig i perioden 2003–2013. En viktig del av barnehageforliket var å inkludere private aktører og at det skulle være mulig å tjene penger på barnehagedrift. I Stortinget var det bred, tverrpolitisk enighet om forliket. Det er derfor påfallende at partier som var drivkrefter bak den historiske satsingen, har mistro til private barnehageeiere nå når utbyggingsperioden er over.

Representantene fra SV er opptatt av at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode. Det er vi alle enige om. Men skal private engasjere seg i barnehager, må de ha utsikter til en viss inntjening, bl.a. fordi de tar en risiko. At tilskudd skal komme barna og barnehagen til gode, kan ikke innebære et fullstendig forbud mot å hente ut noen form for utbytte. Det vil bety at private ikke kan engasjere seg i barnehagedrift, og at mange foreldre vil miste et godt barnehagetilbud.

Når det er sagt: Det har vært en utvikling i sektoren som gjør at vi må se nærmere på regelverket. Oppkjøp av barnehager er blitt mer vanlig, og vi ser en konsolidering av sektoren med større konsern. Noen selgere sitter igjen med store salgsgevinster. Regjeringens mål er effektive og kvalitativt gode barnehager med langsiktige eiere som har legitimitet blant innbyggerne.

Vi har igangsatt et større arbeid for å se nærmere på finansieringen av private barnehager, bruk av offentlige tilskudd og foreldrebetaling, og tilsynssystemet. Dette vil skje i tett dialog med sektoren. En viktig del av arbeidet er å utvide og oppdatere kunnskap om sektoren. Vi har bl.a. satt ut et oppdrag for å se nærmere på bakenforliggende årsaker til høye salgsgevinster og lånopptak og hvor lønnsomt det er å drive barnehager i Norge.

Jeg vil minne om at det ikke er lenge siden Stortinget behandlet en tilsvarende sak, om profittfrie barnehager. Representantforslaget fra SV våren 2017 fikk ikke flertall, men Stortinget ba regjeringen om å vurdere spørsmål om rett til etablering og utvidelse for å ivareta mangfoldet av aktører. Videre har Stortinget bedt regjeringen om å sette ned et offentlig utvalg for å kartlegge pengestrømmer i offentlig finansierte velferdstjenester. Det betyr at dette arbeidet allerede er godt i gang.

Det er viktig på dette området at vi har et godt kunnskapsgrunnlag. Som representanten Grøvan ga uttrykk for: Vi må vite hva vi gjør. Det er behov for forutsigbarhet for ideelle, for private, ja, for dem som driver barnehager.

Jeg registrerer at forslag nr. 3 i dag blir vedtatt. Dette er et utredningsarbeid som vi allerede er i gang med, og det er fullt mulig å se på om det kan lages et skille mellom ideelle og kommersielle. Men jeg merker meg det representanten Grøvan sier, nemlig at her ber man om en utredning i første omgang. Man forventer med andre ord ikke at vi skal legge frem en proposisjon i første runde, men et kunnskapsgrunnlag som kan danne grunnlaget for eventuelt å gå videre på et senere tidspunkt.

Representanten fra SV ønsker også å innføre lovkrav som sikrer ansatte i private barnehager og ansatte i kommunale barnehager likeverdige lønns- og arbeidsvilkår. Jeg mener det vil være et åpenbart brudd med partssamarbeidet i norsk arbeidsliv. Tradisjonelt er det opp til partene å avtale lønns- og arbeidsforhold, så lenge det er i overensstemmelse med gjeldende regelverk. Det vil være en svært spesiell løsning om kommunene skal bestemme arbeids- og lønnsvilkår til ansatte i private barnehager, og at dette ikke er et resultat av forhandlinger mellom arbeidstaker og arbeidsgiver.

Til slutt: Vi har høye ambisjoner for barnehagesektoren. Barn skal sikres gode kår i barnehagene. Derfor har vi også innført et minimumskrav til grunnbemanning – vi er i ferd med å legge frem forslag om det – og en norm for pedagogtetthet.

Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.

Martin Henriksen (A) []: Jeg takker statsråden for innlegget. Fra å ha avvist denne problemstillingen om profitt i velferden helt, har også Høyre adoptert deler av problembeskrivelsen. Det synes jeg er bra. Det viser at man har beveget seg.

Det er bra at det kommer en gjennomgang når det gjelder kjøp og salg og lånefinansiering, men det går fremdeles ikke inn til kjernen av problemet og utfordringen. Gevinst kan tas ut på flere måter enn utbytte: eierformer, internfakturering, fakturering for samletjenester. Her er lovverket uklart. Det er f.eks. ingen som kan gi en god definisjon av hva et rimelig årsresultat er, eller som har tatt initiativ til å rydde opp i det som kan være kompliserte eierforhold. Det fører bl.a. til at kommuner som går til sak, stort sett får sin sak avvist. Det har ført til at Fylkesmannen i Rogaland har sagt at det gjør tilsynet veldig krevende – ikke på grunn av hvor tilsynet ligger, men på grunn av lovverket.

Spørsmålet er: En gjennomgang er fint, men hvorfor vil ikke kunnskapsministeren ta tak i kjernen? Hvorfor vil man f.eks. ikke gå inn og se på en skikkelig definisjon av hva som er et rimelig årsresultat, som kunne ha ryddet i denne diskusjonen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Vi er åpne for å se på ulike forhold. Det som er viktig for meg, er at vi får et kunnskapsgrunnlag før vi trekker konklusjonene. Det vil være uheldig for dem som driver barnehagene, enten det er ideelle er private, om man nå skulle bestemme seg for et nytt regelverk.

Jeg vil også understreke at vårt ståsted er barnas. Barna skal sikres et godt barnehagetilbud. Vårt ståsted er foreldrenes, at foreldrene skal ha god valgfrihet. Da tar ikke vi parti for hvorvidt det er private, ideelle eller kommunale barnehager. Vi skal ha et godt og forutsigbart rammeverk, slik at vi har et mangfold i tilbudet. Derfor ser vi nå at det er spørsmål som vi må gå nærmere inn på når det gjelder de private, bl.a. når det gjelder salg, gevinst og store låneopptak. Vi ønsker å få kunnskapsgrunnlaget på plass, og så er vi åpne for å diskutere tiltak.

Martin Henriksen (A) []: Jeg takker statsråden for svaret og den fine retorikken, som jeg tror 99 pst. av Stortingets medlemmer kunne sagt seg helt enig i på ethvert tidspunkt.

Jeg har lyst å ta opp noe som statsråden var inne på i sitt innlegg: Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti har et forslag i denne saken hvor vi ber regjeringa vurdere muligheten for likeverdige lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår. Vi hører fra både statsråden og representanten fra Fremskrittspartiet tidligere i debatten at man mener at dette forslaget griper inn i trepartssamarbeidet, og at dette er veldig negativt. Når vi fra Arbeiderpartiets side ber regjeringa utrede noe som har med forhold i arbeidslivet å gjøre, tar vi det som en selvfølge at man da diskuterer det med partene. Man kunne sagt at det er talende at vi har en regjering som trenger å få presisert fra Stortinget at man skal snakke med partene.

Jeg har lyst å spørre statsråden: Vil regjeringa i framtidige saker ikke gå i dialog med partene når Stortinget vedtar å få utredet f.eks. noe som har med forhold i arbeidslivet å gjøre, med mindre Stortinget ettertrykkelig presiserer det i vedtaket?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg tror representanten Henriksen er klar over at den blå-grønne regjeringen har tett og god dialog med partene i arbeidslivet. Vårt poeng er at når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, er det et ansvar for partene i arbeidslivet, og det ville vært helt unaturlig om kommuner eller staten skulle overtatt det ansvaret. Dette er partene i arbeidslivets ansvar, og det er det viktig at vi fastholder.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) []: Vi opplever i dag store endringer i måten private barnehager blir drevet på. Det har blitt et stort marked for oppkjøp, og vi ser til og med konsern som eier og driver barnehager på tvers av landegrenser. Regjeringspartiene viste i innstillingen til at Utdanningsdirektoratet er gitt i oppdrag å undersøke hvilke erfaringer kommunene har med reglene om bruk av tilskudd. Dette kom fram i et brev fra regjeringen i forbindelse med et representantforslag fra sesjonen 2016–2017.

Da lurer jeg på: Når kan vi vente oss å se utfallet av denne undersøkelsen, og hvilke tiltak kan vi vente oss fra regjeringen når vi allerede nå, i behandlingen av denne saken, ser at regjeringspartiene er så lite konstruktive i innstillingen?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Hvem som er konstruktiv eller lite konstruktiv, skal jeg være forsiktig med å gå inn på. Det som er viktig for den blå-grønne regjeringen, er at vi har et godt kunnskapsgrunnlag for de beslutningene vi fatter. Jeg registrerer at noen partier i Stortinget er overivrige. Jeg tror det skaper uforutsigbarhet. Det vil kunne skape utfordringer for både private og ideelle som driver barnehager. Vi er opptatt av å få et godt kunnskapsgrunnlag på plass.

Vi har tenkt å jobbe raskt i denne saken, men det viktigste for oss er at vi får utredninger på bordet, og så vil vi ha dialog med både barnehagesektoren og partier i Stortinget for å finne de gode løsningene.

Oppi denne diskusjonen skal vi heller ikke glemme at foreldrene er kjempefornøyd med barnehagene. Det synes jeg vi kan glede oss over, på tvers av de partipolitiske skillelinjene. Og jeg registrerer at de er mest fornøyd med de private barnehagene.

Mona Fagerås (SV) []: Stortinget har vedtatt en barnehagelov som slår fast at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme ungene i barnehagen til gode. Dessverre har vi gjennom media sett noen grove eksempler på barnehageeiere som bevilger seg store styrehonorar og privat fortjeneste bl.a. gjennom kjøp og salg av barnehager.

Så sier statsråden at han er enig i SVs enkle prinsipp om at de pengene som blir bevilget til barnehagene, skal gå til barnehagene. Men da lurer jeg på om det å ta ut utbytte i millionklassen – kanskje i hundremillionersklassen – er forenlig med dette enkle prinsippet?

Statsråd Jan Tore Sanner []: SV kan glede seg over at på dette området er ikke dette bare SVs prinsipp. Jeg tror alle partiene er enige om at offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna til gode. Men så er det slik at i sin tid var det SV sammen med Fremskrittspartiet som tok initiativet til barnehagereformen og barnehageforliket. Man la da til rette for at private skulle delta i barnehageutbyggingen, og at det skulle være mulig å ta ut utbytte – fordi man også tar en risiko. Litt forutsigbarhet må også private barnehageeiere ha. Vi er enige om at når vi nå ser en konsolidering med store salgsgevinster og store låneopptak, skal vi se nærmere på det – ikke fordi vi skal bekjempe private eller at vi skal skåne andre, men fordi vi ønsker gode barnehager, hvor pengene kommer barna til gode, og hvor foreldrene skal ha et mangfold å velge mellom. Vi skal ha både private, ideelle og kommunale barnehager.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) []: Full barnehagedekning har skapt behov for etablering av tilsynsordninger som kan sikre god kvalitet i både kommunale og private barnehager. Vi vet at kommunenes oppfølging av private barnehager skjer noe tilfeldig og er ulik fra kommune til kommune. Fylkesmannens tilsynsordning er heller ikke lagt opp til å fungere som en ordning som gir full oversikt over kvalitet og hvordan offentlige midler blir brukt. Det er derfor blitt pekt på behov for et uavhengig organ som kan føre tilsyn med både kommunale og private barnehager med hensyn til de krav som stilles til god barnehagedrift.

Vil statsråden støtte etablering av et uavhengig tilsynsorgan med formål å kontrollere både kommunale og private barnehager framover?

Statsråd Jan Tore Sanner []: Jeg er først og fremst opptatt av at vi skal ha et godt tilsyn. Mye kan tyde på at vi har behov for et bedre tilsyn. Så skal vi nå ha en gjennomgang av ulike sider ved både finansiering og rammebetingelser. Da vil ikke jeg forskuttere om det kan være behov for noe annet. Jeg vil ikke nå ta stilling til om man skal gå veien om et uavhengig tilsyn. Jeg er først og fremst opptatt av at det skal være godt. Så kan vi alltid diskutere om det skal gjøres på den ene eller den andre måten.

Bjørnar Moxnes (R) []: Stadig flere reagerer på at skattepenger tas fra barnehagene til privat berikelse. Seks av ti er imot det, kun 27 pst. er for. Men Høyre synes dette er greit, og det er litt rart, for Høyre støtter jo utbytteforbudet i skolen. Det har heller ikke representanten Asheim begrunnet veldig godt. Han sier følgende: Du kan ikke ta utbytte. Og det er rett og rimelig all den tid dette er et offentlig finansiert tilbud.

Det samme gjelder barnehagene. Det er også et offentlig finansiert tilbud, men her stiller altså Høyre seg imot et profittforbud. Ifølge Høyre er det altså riktig at eiere kan ta penger som er bevilget til barnehagebarn, mens det er galt at eiere tar penger bevilget til barneskolebarn. Jeg vil ha et svar på hva som er den prinsipielle forskjellen på en femåring i barnehagen og en seksåring i barneskolen, og som begrunner Høyres vidt forskjellige syn på profitt fra velferdstjenestene.

Statsråd Jan Tore Sanner []: I motsetning til representanten Moxnes har ikke jeg en dogmatisk holdning til dette, jeg har en pragmatisk. På skoleområdet er tilbudet i det alt vesentlige et offentlig tilbud. De private alternativene innenfor skolesektoren utgjør bare en liten del. Vi har vært helt avhengig av å få private aktører med på laget for å bygge ut barnehagesektoren. SV, Fremskrittspartiet og de andre partiene ønsket å ha de private med, og man åpnet for at det skal være mulig å ta utbytte fordi en tar risiko. Det vi diskuterer, er hvor stort det skal være, og hvordan pengestrømmene er. Det arbeidet har jeg nå startet opp. Vi skal få på plass et kunnskapsgrunnlag, og det kunnskapsgrunnlaget skal bidra til at vi kan få gode rammeverk. Men vi ønsker å ha et mangfold i tilbudet. Jeg registrerer at Rødt har en annen holdning.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Jorodd Asphjell (A) []: Det er viktig at denne debatten ikke gjøres til en debatt om en er for eller imot private barnehager i landet. Det er ikke det det er snakk om.

Under den rød-grønne regjeringen hadde vi tidenes barnehageløft. Alle som ønsket barnehageplass, skulle få et tilbud. For å nå den målsettingen var det viktig at alle handlet i fellesskap, også i et likestillingsperspektiv, ikke minst at alle ungene skulle få et godt kvalitativt tilbud over alt i landet vårt, og det var et samarbeid mellom kommuner og private aktører og ideelle aktører. Men ikke minst skulle kommunene tilrettelegge for et godt barnehagetilbud i sin kommune, med godt innhold, med god kvalitet.

Denne debatten handler om våre viktigste velferdstjenester, om de skal bli drevet med bakgrunn i et ønske om å tjene mest mulig penger framfor å gi barna et best mulig tilbud. Arbeiderpartiet er opptatt av at private barnehager får lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår på linje med dem i offentlig sektor, og at kommunene får anledning til å stille samme krav til private og ideelle som kommunale barnehager når det kommer til bl.a. åpningstider og opptak av barn med spesielle behov, osv.

Arbeiderpartiet vil at foreldre skal være sikre på at pengene de betaler inn, gjør barnehagen enda bedre for ungene deres. Derfor vil vi hindre at kommersielle skal kunne hente ut store gevinster fra barnehagesektoren, som finansieres av fellesskapets midler og foreldrebetaling. Arbeiderpartiet vil være tydelig på flere punkter, at fellesskapets midler blir i barnehagene og uttak av profitt begrenses gjennom et tydeligere og strengere regelverk, at man skal ha klare kvalitetskrav som sikrer at alle barn får et godt tilbud og muligheter til profittuttak reduseres, og at det sikres åpenhet om hvor pengene i sektoren går.

Halvparten av norske barn går i en privat barnehage. Private barnehager utgjør et viktig tilbud, der de fleste driver skikkelig og med god kvalitet, med dyktige ansatte, osv. Folk er generelt godt fornøyd med barnehagen sin. Arbeiderpartiet vil sikre at midlene brukes på ungene og hindre en utvikling der barnehager blir spekulasjonsobjekter for store investorer. Da må vi gjøre reglene tydeligere og verne om de ideelle barnehagene, som ikke tar ut store utbytter i dag.

Private barnehager omfatter både ideell og kommersiell barnehagedrift, men de kommersielle overtar stadig flere av de ideelle, og Arbeiderpartiet vil bedre vilkårene for de ideelle barnehagene så de ikke utkonkurreres av de kommersielle barnehagene. Vi vet altfor lite om hvor pengene går, det gjennomføres få tilsyn, og det finnes eksempler på at enkelte aktører tar ut store utbytter fra barnehagedrift. Arbeiderpartiet vil ha all nødvendig informasjon på bordet for å kunne sikre at midlene til barnehager brukes på kvalitet for barna – med flere ansatte med riktig kompetanse.

Sivert Bjørnstad (FrP) []: Det er en ny politisk tid vi lever i. Arbeiderpartiets usikkerhet og populistiske vingling i barnehage-, skole- og utdanningspolitikken under Jonas Gahr Støre og Martin Henriksens ledelse er klar og tydelig. Det er likevel trist – aller mest for barnehagebarna, elever, lærere og foreldre. Hva Arbeiderpartiet fra dag til dag i disse spørsmålene mener, virker mest å være overlatt til om det er krone eller mynt som dukker opp i hånden ved dagens start.

For to uker siden kom det en rapport fra Utdanningsdirektoratet. Tidenes største foreldreundersøkelse for norske barnehager, hvor over 100 000 foreldre, fra både kommunale og private barnehager, har deltatt. Heldigvis kjenner vi resultatet fra denne når vi nå diskuterer dette temaet. Rapporten viser at foreldre med barn i private barnehager gjennomgående er mer fornøyd med tilbudet enn foreldre med barn i kommunale barnehager. Ikke på ett av de 30 parametrene slår de kommunale barnehagene de private.

Private barnehager har i sum 10 prosentpoeng flere foreldre som totalt sett sier de er svært fornøyde med sitt barns barnehage enn de kommunale, og når det gjelder kanskje det viktigste feltet – hvor godt barnehagen forbereder barnet til skolestart – sier 50 pst. av foreldrene med barn i private barnehager at de er svært fornøyd, mot 42 pst. av foreldrene med barn i de kommunale.

Foreldre med barn i private barnehager er mer fornøyde med utearealer, innearealer, leker, utstyr, hygiene, allsidighet i lek, aktiviteter, personaltetthet, evne til å oppmuntre barns nysgjerrighet og lekelyst, ta hensyn til foreldres synspunkter og ivareta barns sikkerhet – for å nevne noe. I tillegg vet vi at sykefraværet er til dels betydelig lavere enn i de kommunale barnehagene.

I min hjemkommune, Trondheim, forsøkte sosialistflertallet å forby kommersielle barnehager i fjor. Heldigvis ble vedtaket prøvd av Fylkesmannen og funnet ugyldig. Fremskrittspartiet i Trondheim bystyre tok kampen den gangen, i dag gjør vi det samme i Stortinget for de private barnehagene.

Jeg skjønner ærlig talt ikke hva det er venstresiden vil til livs. De som var med på dugnaden, og som gjorde at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i sin regjeringstid kunne si at man nå hadde tilnærmet full barnehagedekning, skal nå kastes under bussen så fort dugnaden er ferdig. Det er et judaskyss vi sjelden har sett maken til i norsk politikk.

I innstillingen skriver de samme tre partiene at «offentlige midler som brukes på velferd, skal komme brukerne av tjenestene til gode». I det ligger det en enorm mistro, nemlig at det ikke skjer i dag. Det må være skrevet av politikere i dette huset som sitter langt unna virkeligheten. De private har ikke først og fremst beriket seg selv; de beriker det offentlige med vel 2 mrd. kr i året.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Nina Sandberg (A) []: Apropos judaskyss kan jeg berolige med å slå fast at for Arbeiderpartiet er det viktigste i barnehagepolitikken å sikre barna gode barnehager, uansett hvem det er som eier barnehagen. Halvparten av ungene våre går i private barnehager, og de utgjør et viktig tilbud der de aller, aller fleste driver skikkelig og har god kvalitet. Men det er ikke det denne debatten handler om.

Denne debatten handler om at vi som fellesskap ikke må se gjennom fingrene med det vi vet, nemlig at det er enkelte private aktører, kommersielle konsern, som tar ut store utbytter i stedet for å bruke pengene på kvalitet og bemanning. Vi i Arbeiderpartiet vil at de store midlene som fellesskapet investerer i barnehager, blir igjen i barnehagene for å sikre barna et best mulig tilbud, at uttak av profitt begrenses gjennom et tydeligere og strengere regelverk, at det settes et tak, og at det sikres åpenhet om hvor pengene i sektoren går.

Vi vil også ha klare krav til kvalitet og bemanning, både i private og i offentlige barnehager, slik at pengene kommer barna til gode. For når fellesskapet investerer milliarder i tilskudd til private, må man også kunne stille krav til bruken. Når private barnehager mottar samme tilskudd som de kommunale, er det underlig at høyrepartiene sentralt er imot at de private barnehagene skal møte de samme kvalitetskravene.

Hvis de hadde erfart utfordringer med dagens regelverk selv, ville de på Stortinget kanskje sett annerledes på det. Derfor skal jeg runde av med noen egne erfaringer kommunalt. Som ordfører gikk jeg til valg på like vilkår for offentlige og private barnehager. Arbeiderpartiet lokalt ville at alle barnehager skulle være gode, uansett hvem som eide dem. Derfor ga kommunestyret i Nesodden private barnehager langt høyere tilskudd enn det vi var lovpålagt. Vi ville likebehandle. Men så erfarte vi at lovverket ikke ga oss mulighet til å forvente likeverdige tilbud fra de private barnehagene. Noen av dem hadde betydelig kortere åpningstid enn de kommunale, og vi fant ut vi verken kunne korte ned på tilskuddet eller stille krav. Både foreldre og blå, grønne og røde lokalpolitikere mente at når man betalte like mye for en velferdstjeneste, måtte man også kunne forvente et likeverdig tilbud.

Hvorfor ser ikke Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre på Stortinget det samme?

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Jeg vil nok en gang benytte anledningen til å rose de private barnehagene, og jeg oppfordrer også venstresiden til å si i hvert fall noen positive ord om den innsatsen de private barnehagene har gjort for familiene her i landet. Uten de private barnehagene hadde vi ikke hatt full barnehagedekning, vi hadde ikke hatt mangfold i barnehagesektoren, og vi hadde ikke hatt valgfrihet for familiene. Da burde vi rose dem for den innsatsen og ikke slå bena under dem. Foreldrene er faktisk fornøyde med de private barnehagene. Er det ikke da viktigere at foreldrene har fått det tilbudet de ønsker, enn hvem som eier barnehagen?

Jeg registrerer i denne debatten at Rødt er mer opptatt av å vise sin motstand mot alt som er privat, og svartmaler den private barnehagesektoren, framfor å fortelle hva som er galt med tilbudet den gir. Kravene som stilles til de private barnehagene, er helt like kravene til de offentlige og ideelle, og tilskudd og foreldrebetaling er helt likt. De private barnehagene sitter igjen med et overskudd på i snitt 0,4 pst. Det er ikke mye. Hadde de private investorene satt disse pengene i banken, ville renteoverskuddet vært betydelig større.

Jeg ønsker å få vite fra partiet Rødt og de i Arbeiderpartiet som nå har gått inn og støttet Rødt, hvor langt de er villige til å gå for å straffe absolutt alle barnehager for å unngå at noen få skal tjene penger. Er de villige til å sørge for at vi ikke lenger skal ha full barnehagedekning?

I valgkampen avviste Arbeiderpartiet ethvert krav om å forby profitt. Vi ser nå at Arbeiderpartiet allierer seg med SV og Rødt i kampen mot private velferdsleverandører. Det er nesten ikke til å tro: De driver en aktiv heksejakt i kommunene, i Oslo, Trondheim, Bodø, Harstad og Tromsø – en aktiv politikk hvor de forbyr de private å etablere seg. Et konkret eksempel her i Oslo er Espira, som har kjøpt en tomt regulert til barnehage og har ønsket å starte en privat barnehage, men som faktisk har fått avslag fra Oslo kommune fordi de ikke ønsker flere kommersielle aktører i barnehagesektoren.

Jeg må si jeg blir skremt av denne snuoperasjonen til Arbeiderpartiet. Mine barn bruker private barnehager som tilhører disse store, kommersielle kjedene de vil til livs. Det er en naturbarnehage, hvor barn kan utforske naturen og lære å bruke naturen på en bærekraftig måte. Barnehagen har dyr, som geiter, høner og kaniner, fordi de mener at barn som lærer å bli gode med dyr, også blir gode med andre mennesker. Barnehagen har i mange år hatt høyest tilfredshet i kommunen, og jeg vil tro at foreldrene her vil være villig til å gå i fakkeltog for å få lov til å beholde den.

Det er ikke sånn at store selskaper er profittjegere. De er velferdsleverandører, og hver enkelt barnehage i kjeden er like unik som barna som går i den. Mener virkelig Arbeiderpartiet nå at det kun er offentlige og ideelle aktører som leverer gode barnehager? Og hva vil de si til de hundrevis av foreldrene som er fornøyd med barnehagen sin?

Når det gjelder barnehagesektoren, er det ikke lenger mulig å se forskjell på Arbeiderpartiet og Rødt. Denne politikken vil føre til en barnehagedød, det vil føre til at vi ikke lenger har full barnehagedekning, ikke mangfold og ikke valgfrihet for foreldrene til selv å bestemme hvilke barnehager som er best.

Marit Arnstad (Sp) []: Dette er et viktig spørsmål. Det angår svært mange av oss som har hatt, har eller kommer til å få barn i barnehage og ønsker et godt tilbud for ungene våre. Men jeg må også si at jeg synes debatten bærer preg av at både partiene lengst til høyre og lengst til venstre har stor interesse av å polarisere dette spørsmålet mest mulig. Det er sikkert tjenlig for Fremskrittspartiet og Rødt å gjøre det, men jeg synes ikke det er så veldig klokt for debattens del. Jeg tror vi i stor grad har et felles utgangspunkt, som vi da glemmer litt.

Jeg har ikke noe problem med å si at jeg er enig med representanten Tybring-Gjedde i at vi i større grad må følge pengestrømmene og se på det som er av salgsgevinster og lån i denne sektoren, for det er viktig. Og det er et viktig arbeid som regjeringen har satt i gang der. Men etter å ha hørt representanten Bruun-Gundersen lurer jeg på om Fremskrittspartiet egentlig står bak det arbeidet, for hennes innlegg var jo veldig kategorisk.

Jeg er også enig med Arbeiderpartiet og SV i at vi må begrense adgangen til utbytte, men Senterpartiet mener ikke at vi skal forby det, vi mener at vi må begrense det når det gjelder de offentlige tilskuddene. Jeg er også enig i at man må kunne sikre skikkelige lønns- og arbeidsforhold og være sikker på at man har det både i private og i offentlige barnehager.

Så jeg synes nok at debatten bærer litt preg av ønsket om å polarisere dette fordi en ser partipolitisk gevinst i det, både fra Fremskrittspartiets, fra SVs og fra Rødts side. Jeg er ikke sikker på om det er klokt for debattens del.

Senterpartiet kommer til å stemme subsidiært for forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, forslag nr. 3. Vi syntes i utgangspunktet at det forslaget ga et litt for snevert skille mellom ideelle og kommersielle fordi den private delen av barnehagesektoren jo er så mangslungen. Man har de store kommersielle, man har de mindre private, og så har man de ideelle. Vi mener at en vurdering fra regjeringen av det spørsmålet også bør gi en mulighet for å se på ulike typer private barnehager utover det som går akkurat på skillet mellom ideell og kommersiell. Vi håper derfor regjeringen kan ta med seg behovet for å se på variasjon i eierforhold i private barnehager og ikke minst størrelse på den private barnehagesektoren når de følger opp forslaget videre.

Så mener vi også, i likhet med Kristelig Folkeparti, at dette ikke behøver å komme tilbake i form av en lovproposisjon, men at man kan komme tilbake til Stortinget på egnet måte, f.eks. gjennom en mulighetsstudie, som det ble nevnt tidligere.

Jeg vil også varsle at Senterpartiet subsidiært kommer til å støtte forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti.

Roy Steffensen (FrP) [] (komiteens leder): Politikerne fra alle de politiske partiene på Stortinget skal prise seg lykkelig over at det finnes private aktører i Norge som tilbyr tjenester til befolkningen. Uten private aktører ville langt færre fått tilbud om barnehageplass, og for Fremskrittspartiet er det en kjernesak at det skal være mangfold, tydelige kvalitetskrav og valgfrihet i tilbudet av velferdstjenester.

En av de best fungerende sektorene i Norge, som mange land misunner oss, er barnehagesektoren, som har vært et satsingsområde for denne regjeringen, men også den forrige. SV gjorde en kjempegod innsats i regjering for å bygge flere barnehageplasser, men det ser ut som de har glemt litt av bakgrunnen. De hadde ikke fått gjort så mye uten idealistiske gründere rundt i hele landet som var villige til å bruke sparepengene sine, tiden, energien og et brennende engasjement på å bygge opp et best mulig tilbud for våre unger. Og de har lyktes. Omtrent halvparten av landets barn går i private barnehager. Vi hadde nylig en omfattende foreldreundersøkelse, og av 30 spørsmål i den store nasjonale undersøkelsen finnes det altså ikke ett spørsmål der kommunale barnehager skårer best. På sju spørsmål er det likt, og på områdene der de private vinner, er utearealene bedre, lokalene er bedre, lekene er bedre, hygienen er bedre, mattilbudet er bedre, og sikkerheten er bedre. I tillegg anser foreldrene at de private barnehagene er best skikket til å forberede ungene til skolen. Husk at private barnehager ikke koster skattebetalerne 1 krone mer enn offentlige barnehager, men faktisk sparer det offentlige for 2,15 mrd. kr årlig.

Representanten Fagerås sa at hun ikke vil de private barnehagene til livs, men da er det ganske unikt at etter at man har bedt alle de private stå på, bruke pengene sine, kveldene sine på å bygge opp et godt tilbud, skal vi sette i gang en ideologisk kampanje hvor det overordnede målet er å hindre dem i å tjene på den investeringen de har brukt tid og penger på.

Private barnehager har i gjennomsnitt 0,4 pst. overskudd. Mange går med underskudd, 31 pst. i 2015, men det vi ser nå, er dessverre at venstresiden med forslagene i dag mobiliserer mot private barnehager når de ønsker å få flertall for forslaget om å hindre profitt og også muligheten til å kunne forby private barnehager. Uten de private barnehagene hadde vi ikke hatt det tilbudet vi har i dag. Vi hadde ikke hatt kvaliteten, og vi hadde ikke hatt valgfriheten.

Så er det slik at det dessverre var for få som så for seg skyhøge salgsgevinster som følge av den store dugnaden, hvor noen fikk gratis tomter og gunstige lån. Det er noe det burde vært en regulering av, noe jeg ønsker velkommen, men det som ligger på bordet i dag, er generelle forbud og gjelder alle private. For Fremskrittspartiet er det et viktig prinsipp at det er foreldrene som har ansvaret for barnas oppvekst og oppdragelse. Et annet prinsipp er næringsfrihet. Da må foreldrene få velge barnehage og skole til barna.

Kent Gudmundsen (H) []: Det har vært interessant å følge debatten så langt, og det er godt å se at det er bred støtte til regjeringen i det arbeidet som man har startet med å se på kontantstrømmer og hvordan man skal utføre kontroller og tilsyn, og ikke minst ivareta dette gjennom en god kvalitet i barnehagesektoren.

På den annen side er det veldig beklagelig, vil jeg si, å registrere at Arbeiderpartiet, litt innpakket, har startet det jeg ser på som en gradvis nedprioritering av de private barnehagene. Det startet egentlig for en stund siden, men det ble tydeligst i deres alternative statsbudsjett, hvor man kuttet 300 mill. kr til alle ikke-kommunale barnehager. Nå følger de opp med å forby profitt. Det kan man egentlig lese ordrett av forslaget, og som representanten Henriksen sa i sitt hovedinnlegg, har man ønske om å hindre utbytte. Det synes jeg er en veldig merkelig tilnærming fra Arbeiderpartiet, all den tid vi har et barnehageforlik her i salen, og det har vært en stor dugnad på feltet som har ført oss dit vi er i dag – spesielt i lys av at opplysninger tilsier at 95 pst. av den private barnehagesektoren har tariffavtaler, at 2015-regnskapet, som flere har vært inne på, viser at man bare har 0,4 pst. utbytte, at 31 pst. av barnehagene i den private sektoren går med underskudd, og at veldig mange av de som eier de barnehagene som går med underskudd, bruker utbytte fra de andre barnehagene som tjener penger, til å dekke underskuddet til dem som går med underskudd, altså at utbyttet strengt tatt bidrar til å sikre at vi har et mangfold innenfor den private barnehagesektoren. Når vi i tillegg ser av brukerundersøkelser og sykefraværsstatistikker at ansatte, foreldre og barn – alle – er fornøyd, virker egentlig hele denne politiske venstredreiningen ganske absurd.

La det være helt klart: Regjeringspartiene vil ha bedre og tettere oppfølging, men man gjør dette for å sikre at vi skal ha en ryddig og god sektor, at vi skal ha et mangfold – ikke for trinnvis å gå mot en ensretting, slik som jeg hører enkelte i praksis tar til orde for i dag. Alle må ses i kortene, og vi må lære av de beste, for målet må være høy kvalitet. Det er derfor liten tvil om at vi må sikre mangfoldet framover, skal vi sikre fortsatt positiv utvikling i barnehagene. Det er nødvendig dersom vi skal løfte arbeidet med tidlig innsats.

Turid Kristensen (H) []: Det er forunderlig hvordan flere partier som tidligere har hyllet de private barnehagene for deres bidrag til dugnaden for å oppnå full barnehagedekning, en dugnad som de selv inviterte til, nå i stadig sterkere grad framstiller disse som noen som forsøker å berike seg på fellesskapets midler.

Representanten Martin Henriksen, fra Arbeiderpartiet, sa litt tidligere i debatten at for Arbeiderpartiet er god kvalitet det aller viktigste. Det er det for Høyre også, og vi er like opptatt av at pengene som brukes på barnehager, skal komme barna til gode. Så jeg er glad for at regjeringen allerede har varslet en gjennomgang av tilsyn i sektoren, og at det også skal ses på salg av barnehager og lånefinansierte kjøp, som vi nå ser etter strukturendringen som har vært. Dette har flere snakket om tidligere i debatten, så jeg skal ikke bruke så mye tid på det.

Det vi nok uansett er enige om, er at all barnehagedrift skal foregå i lovlige og seriøse former, både i offentlige, i ideelle og i private barnehager. Men det er forskjell på hvordan noen realiserer gevinst ved salg av barnehager – som vi skal se på – og bruk av offentlige midler som gis i driftsstøtte til private barnehager. Jeg har flere ganger utfordret representanter, ikke minst fra SV og Arbeiderpartiet, til å gi meg ett konkret eksempel på at driftsstøtte gitt til private barnehager har gått til å berike rike eiere og er gjemt bort i skatteparadiser. Så langt har eksemplene uteblitt.

Jeg har derfor lyst til å snakke litt om hvordan en del representanter og partier forsøker å skape et bilde av offentlige penger som ikke går til gode barnehager for barna våre, men til lysskye selskaper som gjemmer bort penger i skatteparadiser.

Hva er så definisjonen av et skatteparadis? Ifølge Store norske leksikon er det en stat eller et geografisk område med selvråderett i skattepolitikken som tilbyr utlendinger og bedrifter eid av utlendinger nullskattevilkår og et lovverk som hindrer innsyn fra omverdenen. I denne salen har Guernsey flere ganger blitt trukket fram som et slikt skatteparadis og er også nevnt når vi snakker om barnehager. Da er det litt interessant å registrere at et godt, statlig norsk investeringsselskap, Argentum under Nærings- og fiskeridepartementet, har 24 fond og verdier for 8,6 mrd. kr plassert på Guernsey – i hvert fall ifølge de siste tallene jeg hadde tilgang til. Det statlige selskapet uttaler at de ikke har noen betenkeligheter med investeringer på Guernsey. De stiller strenge krav til fondene de investerer i, og investerer bare i fond etablert i jurisdiksjoner som følger standardene til FN og globalt forum for åpenhet og informasjonsutveksling i skattesaker, og som sikrer informasjonsutveksling med norske skattemyndigheter. Det gjør disse avtalene. Guernsey tilfredsstiller disse kravene, og dette er bare ett eksempel.

At private selskaper skal ha mulighet til å ta ut et fornuftig utbytte, med de begrensningene loven gir, har det vært enighet om lenge. Men de samme som altså protesterer høylytt mot at private barnehager får gjøre dette, synes det er helt komfortabelt at fastleger, tannleger og fysioterapeuter er private leverandører som yter offentlig finansierte velferdstjenester i kommunene til innbyggerne våre. Dette er lite prinsipielt. Det vi må gjøre, er å sikre barna våre et best mulig velferdstilbud.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) []: Vi er i ferd med å runde av debatten. Jeg registrerer at partiene på venstresiden fremdeles ikke har klart å gi skryt til de private barnehagene, som har landets mest fornøyde foreldre, og som har bidratt i en nasjonal dugnad for å sikre full barnehagedekning.

Jeg ønsker å knytte noen kommentarer til de konkrete forslagene som er fremmet i saken. Det gjelder forslag nr. 2, fremmet av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Representanten Sandberg har brukt taletiden i dag til å snakke om at det gjelder åpningstider, og at det finnes private barnehager med kort åpningstid. På alle andre områder når det gjelder bemanning og kvalitetskrav, er kravene i dag like i offentlige og i private. Dette forslaget, kjære Arbeiderpartiet, kan fort bli misforstått. Jeg forstår at Arbeiderpartiet har behov for å kunne pålegge de private barnehagene å ha lengre åpningstid. Når det er sagt, har de private barnehagene i dag stort sett lengre åpningstid enn de kommunale, men dette forslaget kan brukes til å tolke det helt motsatt. Vi har flere titalls kommuner i Norge i dag som har innført lokale vedtak om å ha fire dagers skoleuke. Hvordan tenker representanten fra Arbeiderpartiet at disse kommunene kommer til å håndtere dette forslaget – f.eks. pålegge de private barnehagene å tilby maks fire dagers uke i barnehagen? Jeg vil på vegne av Fremskrittspartiet si at dette forslaget er særdeles uheldig. Det er mye bedre at markedet bestemmer, at foreldrene selv skal ha valgfrihet til å bestemme hva som er best for seg.

Når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, har vi forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti. Vi har forslag nr. 6, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Vi har et løst forslag, nr. 10, fra partiet Rødt – i tillegg til forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Alle disse forslagene inneholder lønns- og arbeidsvilkår i en eller annen form. Ingen av dem har i dag flertall.

Jeg vil oppfordre Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti til i hvert fall å stemme subsidiært for forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Vi erkjenner at trepartssamarbeidet og den norske modellen i det norske samfunnet er bra. 95 pst. av de private barnehagene har i dag en tariffavtale. Jeg ønsker ikke å være med og pålegge regjeringen å gjennomgå dem, å overprøve de lokale avtalene partene i arbeidslivet har framforhandlet. Fremskrittspartiet er imidlertid villig til å justere krav til lønns- og arbeidsvilkår i de private barnehagene som i dag ikke har en tariffavtale. Forslaget konkret heter at vi «ber regjeringen gjennom trepartssamarbeidet ta opp hvordan det kan sikres at ansatte i private barnehager uten tariffavtaler har gode lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår». Jeg vil tro at det er noe av det Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti er opptatt av.

Martin Henriksen (A) []: Det er lettere usjarmerende når politiske partier i denne sal gjør seg mer uvitende enn det de egentlig er. Når både Høyre og Fremskrittspartiet klarer å komme med påstander om at f.eks. Arbeiderpartiet med de forslagene som foreligger her, vil legge ned tusenvis av barnehageplasser og bidra til barnehagedød, og at de omtaler private barnehager som «griske profittjegere», fordummer det debatten – fordi det ikke er sant, fordi Arbeiderpartiet ikke har brukt de ordene, og fordi det ikke er det som ligger i forslagene.

Det er også rart fordi det er mange private barnehager som er enig med Arbeiderpartiets forslag. Jeg er interessert i å få forklaringen på hvorfor mange private barnehager støtter det vi har foreslått. Det er neppe fordi de frykter å bli nedlagt.

Det hjelper nok ikke at vi i Arbeiderpartiet gang på gang presiserer det som er vår politikk og vår holdning i saken: at vi ikke over natta ønsker et totalforbud mot utbytte, men at det skal være mulig å bygge egenkapital til investeringer, renovering og forsvarlig barnehagedrift, og at vi er opptatt av mangfold, bl.a. gjennom forslag sammen med Kristelig Folkeparti om å hegne om de ideelle barnehagene. Derfor er det heller ikke stor vits i å snakke til Høyre og Fremskrittspartiet i dag.

Da vil jeg heller snakke til alle foreldre og si at de skal være sikre på at vi skal holde fast på høyere ambisjoner for barnehagen enn det regjeringa har: en mer ambisiøs pedagognorm, 50 pst. barnehagelærere og en bemanningsnorm som er godt utredet, at vi vil ha faste barnegrupper – som forskere sier er viktig for kvaliteten, og som vi har foreslått, men som er blitt nedstemt – og at vi innser at kvalitet koster. En god start er å sikre at midler som allerede skal brukes til barnehagene, brukes på kvaliteten der.

I mitt tidligere innlegg anerkjente jeg også den jobben som gjøres i private barnehager, av tusenvis av engasjerte ansatte. Jeg vil også gjenta: De som ikke tar ut store gevinster som skulle ha gått til barna, har heller ingenting å frykte med disse forslagene.

Jeg er glad for at regjeringa nå har adoptert deler av virkelighetsbeskrivelsen om gevinst og profitt i barnehage. For bare et år siden, og i valgkampen, så vi at de ikke anerkjente problemet overhodet. Jeg håper dette ikke er en slags retorisk kamuflasje, men at det faktisk vil bety handling. Når regjeringspartiene sier at de er enig i barnehagelovens intensjoner, vil de ikke utrede lovendringer for hvordan man kan sikre dem. Når de sier at de er bekymret for de små, ideelle, vil de ikke se på hvordan man kan styrke dem gjennom et lovmessig skille. Og hvis regjeringa faktisk er bekymret for nedleggelse av plasser i små barnehager, kan de ta alvorlig den undersøkelsen som kom i går – som PBL og KS er bekymret for – som sier at én av fire små barnehager er bekymret og sier at de må legge ned på grunn av regjeringas dårlige og mangelfulle utredning av en bemanningsnorm. Det hadde vært et godt sted å starte dersom man mener alvor med ordene i salen i dag.

Bjørnar Moxnes (R) []: Jeg spurte statsråden om hvorfor Høyre er for utbytteforbud i skolen, men mot utbytteforbud i barnehagene. Svaret var at de tar risiko, disse velferdsprofitørene innen barnehagesektoren. Da er spørsmålet: Hvilken risiko tar de egentlig?

For det første: De får nøyaktig like mye tilskudd som de kommunale barnehagene, selv om de veldig ofte gir sine ansatte en dårligere pensjon og ofte også har færre ansatte enn kommunale barnehager.

For det andre er det bygningene. Bygningene har fellesskapet betalt ned igjen gjennom investeringstilskuddet, så i sum: Fellesskapet betaler ned investeringskostnadene for de kommersielle eierne. De kommersielle eierne får like mye tilskudd som de kommunale barnehagene, selv om de ofte har lavere kostnader. Og i tillegg tar de ut profitt. De får altså i pose og sekk – og bøtte – av fellesskapet, og de tar ingen risiko, for risikoen ligger på fellesskapet, det vil si kommunene, hvis noe skulle skje.

Et eksempel: Benn Eidissen og Even Carlsen tjente 0,5 mrd. kr da de solgte ut sine eierandeler i barnehagekonsernet Norlandia i 2017 – en halv milliard. De hadde investert rundt 540 000 kr. Det blir 81 pst. avkastning hvert år i ti år på våre skattepenger, uten å ta noen som helst risiko. Det er denne politikken som Stortinget har hegnet om, og dessverre fortsatt hegner om, som er helt meningsløs, og som 61 pst. av befolkningen er mot, fordi de mener at disse pengene skal gå til best mulig velferd, ikke til denne profitten for velferdsprofitørene.

Så sier Fremskrittspartiet: Si noe pent om de private. Jeg har på inn- og utpust i årevis forklart Fremskrittspartiet – dessverre for døve ører – at vi fører en politikk som skal styrke de private, ideelle barnehagene som fortrenges, kjøpes opp og skvises ut av de kommersielle kjedene. Nå må snart Fremskrittspartiet forstå at de ideelle aktørene ikke er kommunale. De ideelle aktørene er private, og vi ønsker å hjelpe disse aktørene mot de kommersielle som Fremskrittspartiet beskytter, som altså dessverre skviser ut de ideelle ildsjelene og fortrenger mangfoldet innen barnehagesektoren. Og de som jobber i barnehagene, uansett hvor det er, som står på hver eneste bidige dag og gjør en fantastisk innsats, ønsker vi å gi bedre vilkår. Det vi vil til livs, er at profitten tas ut av barnehagene. Det skal vi ha en slutt på.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: I løpet av denne debatten har vi nok kommet fram til at alle er enige om at pengene skal komme barna til gode. Høyre og regjeringen mener at et mangfoldig barnehagetilbud med god kvalitet er det som kommer barna til gode, så lenge barnehageloven følges. Og det er her det begynner å skurre litt i denne debatten. For det står i barnehageloven at det er en begrensning på utbytte, det tillates kun å ta ut et rimelig årsresultat. Så lenge man ikke har mye lavere personalkostnader, så lenge man kun har fakturert utgifter som gjelder barnehagen, skal man altså kunne ta ut et rimelig årsresultat, nettopp for at det skal være mer attraktivt å investere penger i å skape flere gode barnehageplasser enn å sette pengene på en høyrentekonto eller sparekonto. Det er her jeg ikke forstår hva Arbeiderpartiet mener. Representanten Henriksen sa i sitt første innlegg at de vil «hindre profitt, men uten å ramme små og ideelle». I forslaget står det at pengene ikke skal gå «til profitt for private barnehageeiere». Den eneste måten man kan forstå dette på, er at man ønsker å endre barnehageloven, slik at man ikke lenger har denne adgangen til rimelig fortjeneste. I sitt siste innlegg sa representanten Henriksen at de aldri har sagt at de vil forby profitt over natten. Da er spørsmålet mitt: Hvorfor legge til «over natten»? Jeg antar det er fordi man faktisk ønsker å forby profitt, men ikke klarer å si det i denne debatten. Det vil sette tusenvis av barnehageplasser i spill – det er tusenvis av barn som går i private barnehager, og det vil gjøre det vanskeligere å drive private barnehager.

Høyre er for kvalitet i barnehagesektoren, og vi ønsker at pengene skal brukes effektivt for å sikre dette. Et mangfoldig barnehagetilbud er nettopp det som gjør det. Forskjellen mellom Arbeiderpartiet og regjeringen er at vi ikke forelsker oss i en eierform. Vi ønsker å følge pengestrømmene, sikre at barnehageloven etterleves, og vi ønsker å snakke om kvalitet i barnehagene. Det jeg skulle ønske at Arbeiderpartiet gjorde, var å støtte opp under regjeringens gjennomgang. Det er for det første lite som tyder på at utbyttebegrensningen i barnehageloven blir brutt stadig vekk, og det er ingenting som tilsier at barnehagene blåser opp kostnadene sine internt. Statistikk viser tvert imot at de private har lavere kostnader til ordinær drift enn de kommunale.

Det som har vært en utfordring, derimot, har vært gevinst ved salg, at man for 10–15 år siden fikk veldig gunstige betingelser, kanskje billige tomter, og nå selger dyrt. Det er et av hovedtemaene som regjeringen nå gjennomgår, fordi det ikke skal være noen markedssvikt i barnehagesektoren.

Jeg vil utfordre representanten Henriksen, som har 1 minutts taletid igjen, til å svare på hvorfor han la til «over natten», for jeg tror det er veldig mange private barnehageeiere som sitter der ute og er ganske nervøse og lurer på hva svaret er.

Jan Steinar Engeli Johansen (FrP) []: Hva betyr det å sette barna først? Jeg mener at når vi snakker om barnehager, innebærer det for folk flest at vi

  • har barnehager med et innhold og en kvalitet som gir foreldre og barn trygghet for at barnehagen er en sikker plass å være i

  • har mange nok barnehageplasser

  • har så mange barnehageplasser at foreldre også kan velge hvilken barnehage barna skal gå i

Et slikt samfunn betinger at vi likebehandler alle barnehager, uavhengig av om de er drevet av private, ideelle eller det offentlige. At Arbeiderpartiet faktisk har beveget seg over til en retorikk som kan bety en reduksjon i antall barnehageplasser, bekymrer. Tror Arbeiderpartiet at de ved å forby eller begrense muligheten til å ta ut overskudd, setter barna først?

Hvis man hadde gjort det samme eksperimentet overfor f.eks. dagligvarehandelen, altså begrenset muligheten til eller endog innført et forbud mot å kunne tjene penger, gå med overskudd og ta ut noe av utbyttet, ville man da ha satt kunden i sentrum? Hvor mange matbutikker tror Arbeiderpartiet at vi ville hatt hvis vi hadde hatt en lov mot å kunne ta ut en del av overskuddet? Hva ville incentivet vært for å innrette sin butikk slik at den ble drevet godt, effektivt og på en slik måte at kundene hadde handlet akkurat i den butikken? Når noen bruker tid og penger på å satse på noe de tror på, gjør de det selvfølgelig for å tjene penger. At enkelte partier har ideologiske fordommer mot alt som er privat, er ingen overraskelse, men at Arbeiderpartiet nå bruker tid på å snakke ned privat sektor og dermed den største årsaken til at vi lever i et av verdens beste land, er skuffende.

Folk flest velger sitt yrke av mange grunner, på bakgrunn av kunnskap og kompetanse og på bakgrunn av trivsel. Men uten mulighet til å tjene penger ville de kanskje valgt annerledes – muligheten til å kunne gå med overskudd, til å tjene penger og til å kunne bruke dem fritt, til å spare eller til å investere i nye ideer. Det er selve driveren til at vi har vekst og utvikling i samfunnet. Uten muligheter for eierne til å kunne tjene på å investere i barnehager ville de kanskje ha funnet andre prosjekter å investere i. Da hadde vi fortsatt vært et land uten god nok barnehagedekning.

Vårt mål må være å sikre at stadig flere innbyggere får enda mer valgfrihet i framtiden – innen helse, innen eldreomsorg, innen alle velferdsordninger vi har der det er mulig å gi innbyggerne reell valgfrihet. Vi kan ikke stoppe utviklingen av Norge fordi Arbeiderpartiet har funnet ut at de vil drive politisk agitasjon og en meningsløs retorikk.

For Fremskrittspartiet er innholdet i tjenesten, kvaliteten, valgfriheten – muligheten til å velge, men også muligheten til å velge bort noe – viktigere enn å si at private ikke skal kunne tjene penger på det de gjør.

Mona Fagerås (SV) []: SV er stolt av barnehageforliket. Men når vi ser en utvikling som går i feil retning, er det naturlig for oss å se på det på nytt. Det er faktisk vår jobb, og det er ansvarlig politikk.

Jeg har merket meg at etter at SV har gnaget om dette i flere år, sier statsråden nå at han har forståelse for de utfordringer som SV har påpekt – og ikke minst blitt latterliggjort for av Høyre i valgkampen – at framveksten av store barnehagekjeder nå gjør det nødvendig med en grundig gjennomgang av regulering av sektoren og å revurdere tilsynsvirksomheten, fordi det er store utfordringer med å følge pengestrømmen i store konsern. Dette har SV ment lenge og mast om lenge. Vi er glade for at dette nå kommer på plass, og jeg håper at vi får en orientering til Stortinget om hva en slik gjennomgang skal innbefatte, og hva slags prosess og tidsperspektiv regjeringen ser for seg i denne forbindelse.

Og hvis jeg virkelig må gjenta det: SV er ikke imot private barnehager. Jeg har selv hatt mine barn i private barnehager. Men når det blir påstått at disse forslagene som vi fremmer i dag, setter barnehager på spill, er det ren skremselspropaganda. At det skal sette barnehager i spill at ansatte i private barnehager skal ha lønns- og arbeidsvilkår på lik linje med dem i de offentlige – en slik retorikk vil jeg ha meg frabedt. Det eneste som er SVs prinsipp i denne saken, er at de pengene, de offentlige tilskuddene og foreldrebetalingen som er ment å gå til ungene våre, skal gå til nettopp det – til ungene våre.

Presidenten: Representanten Martin Henriksen har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Martin Henriksen (A) []: Jeg er veldig glad for at regjeringspartiene har beveget seg bort fra den totalt avvisende holdningen man har hatt fram til nå. Vi har ingen problem med å støtte at regjeringa foretar en gjennomgang av kjøp, salg og lånefinansiering. Vårt poeng er at det ikke er nok.

Når det vises til barnehagelovens formulering om et rimelig årsresultat, er det noe av utfordringen og kjernen i saken: Det er ingen som kan gi en klar definisjon av hva dette er. Det er et for utydelig regelverk, som gjør det vanskelig å ettergå, vanskeligere å ha tilsyn, vanskeligere å gjøre noe med.

Representanten Mathilde Tybring-Gjedde spurte om uttrykket «innføre profittforbud over natten», som jeg brukte: Det er fordi vi frykter at det er det SVs forslag kan føre til, og det er derfor vi ikke stemmer for det. For øvrig vil jeg gjenta oppfordringen om at representanter ikke gjør seg mer uvitende enn de er.

Siden Fremskrittspartiets representant brukte uttrykket «kunden i sentrum», vil jeg si at for oss er barna i sentrum. Det handler for oss om å gi dem et stadig bedre tilbud. Denne saken handler om akkurat det, selv om Høyre og Fremskrittspartiet prøver å gi inntrykk av noe annet.

Presidenten: Representanten Bjørnar Moxnes har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Bjørnar Moxnes (R) []: Det er interessant å høre Fremskrittspartiet og Høyre snakke om ideologisk tvangstrøye. Jeg husker da de styrte Oslo, da vedtok de et forbud mot å bygge nye kommunale barnehager – hilsen Fremskrittspartiet og Høyre, med Venstre på slep. Det ga Oslo landets lengste barnehagekøer. Så vant vi valget for to år siden, opphevet forbudet og sa at vi heller ville bygge ut disse barnehagene i kommunal og privat ideell regi – uten velferdsprofitørene på slep. Resultatet: Vi bygger ut tre ganger så mange barnehageplasser nå som da Høyre styrte.

Dette skillet mellom ideelle og kommersielle er det viktig å få klargjort. Derfor ber jeg de andre partiene om å ta en vurdering av å stemme for Rødts forslag om å be regjeringen trekke tilbake instruksen som nekter kommunene å føre en rød-grønn politikk hvis det er flertall i kommunen for å føre en rød-grønn politikk. Det handler om lokaldemokrati. Det burde selv de borgerlige partiene på Stortinget skjønne verdien av.

Presidenten: Representanten Mathilde Tybring-Gjedde har hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kort merknad, avgrensa til 1 minutt.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) []: Jeg takker representanten Martin Henriksen for å ha brukt sitt 1-minuttsinnlegg til å svare på spørsmålet, men jeg forstår fortsatt ikke helt hva Arbeiderpartiet ønsker, for en del av det å gjennomgå tilsynsordningen er jo nettopp å se hvorvidt regelverket er for uklart, og hvorvidt det er for vanskelig for kommunene i dag å tolke det. Det er jo det vi akkurat nå gjennomgår. Hvis jeg forstår representanten Henriksen riktig, vil Arbeiderpartiet da endre «rimelig årsresultat» til å hindre at private barnehageeiere tar ut profitt, med unntak av ideelle og små barnehager. Med andre ord: Det vil være en stor venstredreining i politikken, og det vil gå ut over veldig mange barnehageplasser i dag.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 6.