Stortinget - Møte mandag den 28. mai 2018

Dato: 28.05.2018
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018))

Innhald

Sak nr. 8 [16:22:07]

Innstilling fra næringskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Terje Aasland, Ingvild Kjerkol og Anette Trettebergstuen om balansert makt i verdikjeden for mat og dagligvarer (Innst. 292 S (2017–2018), jf. Dokument 8:170 S (2017–2018))

Talarar

Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Kårstein Eidem Løvaas (H) [] (ordfører for saken): I denne behandlingen er det god grunn til å takke komiteens medlemmer for et godt og konstruktivt samarbeid. Det er ingen hemmelighet at flere partier har strukket seg for å komme frem til en enighet. Jeg er overbevist om at denne enigheten har en selvstendig verdi – nå ser en samlet bransje at det er et enstemmig storting som adresserer et problem og starter arbeidet med å finne løsninger. Det er grunn til både å håpe og tro at bransjen tar inn over seg at det er en forventning om at konkurransen skjerpes, at innovasjonstakten øker, at mangfoldet blir større, og at det er riktige priser forbrukeren ender opp med å betale.

Det er min oppfatning at det er bred enighet om virkelighetsforståelsen i denne bransjen. Makten blir stadig mer konsentrert, stadig færre deltar i konkurransen, og tilbud og pris utvikler seg ikke i riktig retning. Når vi nå griper inn i dette saksområdet, er det en vanskelig balansegang mellom næringspolitikk og forbrukerpolitikk. Det påligger oss alle like fullt et ansvar for å gripe inn dersom ett eller flere markeder ikke fungerer tilfredsstillende. Det er få land, om noen i det hele tatt, som har klart å balansere dette perfekt, men det må ikke være en hvilepute, vi må hele tiden strebe etter å finne virkemidlene som kan fungere, og samtidig ta hensyn til både forbrukere og næringsliv.

Det er i dag et svært konsentrert dagligvaremarked i Norge. Utviklingen påkaller nødvendige tiltak, og de kan i enkelte tilfeller bli inngripende. Selve loven om god handelsskikk, som vi i dag vedtar at regjeringen skal komme tilbake med, skal bidra til mer effektive forhandlinger mellom dagligvarekjedene og leverandørene, mens de ulike øvrige tiltakene som regjeringen får beskjed om å utrede, skal og må kunne balansere makten i verdikjeden bedre.

Jeg håper at vi i dag tar et stort og viktig skritt videre, noe som over tid vil bedre konkurransen og sikre høyere innovasjonsgrad, større mangfold, større åpenhet og flere nyetableringer.

Terje Aasland (A) []: Dette er, når det gjelder dagligvaremarkedet, en god dag for Arbeiderpartiet, i og med at vi får gjennomslag for en viktig del i vårt Dokument 8-forslag om lov om god handelsskikk. Jeg vil takke saksordføreren, jeg vil også takke Høyre og Fremskrittspartiet for at de har snudd i denne saken, og jeg vil takke næringen, som har deltatt i høringen og vært veldig tydelig på at lov om god handelsskikk kanskje ikke er det – skal vi si – komplette svaret, men et viktig svar i tilknytning til det å regulere dette området bedre enn det det er i dag. Fram til i dag har konsentrasjonen forsterket seg. Det er over sju år siden jeg sto utenfor Stortinget og sa at Arbeiderpartiet var for en lov om god handelsskikk. Etter sju år har vi nå fått et enstemmig storting. Det er jeg glad for, og jeg er helt enig i det som saksordføreren sa om at dette er et betydelig signal og en betydelig retning for denne næringen i tiden framover. Fundamentet er gjennom denne innstillingen lagt, og det er jeg glad for.

Det er lov om god handelsskikk med tilsyn, der tilsynet skal ha en egen beslutningskompetanse, som er det avgjørende. I tillegg skal Hjelmeng-utvalgets utredning i NOU 2013: 6, God handelsskikk i dagligvarekjeden, legges til grunn for det lovarbeidet som endelig skal presenteres for Stortinget. Det er veldig tydelig, det er veldig konkret, og det er etter min mening veldig bra.

I tillegg ønsker og hilser Arbeiderpartiet velkommen en videre utredning om dette. Vi mener at å få en god utredning om forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører er viktig med tanke på i hvert fall nyetableringer i dette markedet, som er veldig konsentrert. Vi ønsker også distribusjon godt utredet når det gjelder hvordan det påvirker forhandlingene og maktkonsentrasjonen i tilknytning til dagligvarebransjen. En må kanskje etter hvert stille krav om at forhandlinger om vare og distribusjon pågår separat.

For oss er dette en god dag, vi har fått gjennomslag for det vi ønsket. Jeg har lyst til å avslutte med å oppsummere Hjelmeng-utvalgets forslag til formål i lov om god handelsskikk. De skrev:

«Lovens formål er å bidra til økt forbrukervelferd ved å fremme forretningsforbindelser mellom næringsdrivende med en høy etisk standard, særlig i form av effektive og forutberegnelige relasjoner.

Med forbrukervelferd menes velferd for sluttkunder gjennom lave priser, høy kvalitet, bredt vareutvalg og høy grad av tilgjengelighet.»

Det er særdeles godt sagt.

Geir Pollestad (Sp) [] (leiar for komiteen): Eg vil òg starta med å takka saksordføraren – ein einstemmig komité er veldig bra. At komiteen òg greidde å bli einig ei god veke før opphavleg fastsett dato for å leggja fram innstillinga, er vel eit teikn på at forhandlingane gjekk relativt greitt.

I Stortinget er det sånn at når me er einige om noko, pleier me ofte å diskutera kven som fann på det først, og kven som skal ha mest ære. Det skal eg i avgrensa grad bidra til, men eg meiner at når me i dag behandlar dette forslaget, er det verdt å senda nokre venlege tankar til tidlegare landbruksminister Lars Peder Brekk. Det var han som var statsråd og fekk sett ned matkjedeutvalet i 2010, som tok opp denne problemstillinga og fekk regjeringa med på å setja i gang arbeidet.

At me no, åtte år seinare, får eit einstemmig storting med på dette, er gledeleg, og eg skal ikkje falla for freistinga til å seia velkomen etter. Eg meiner det er bra at partia har snudd. Eg opplever det som eit uttrykk for at realitetane, og oppfatninga av dei, har vorte verre enn dei tidlegare har vore. Det er få forslag Senterpartiet har vorte stemde ned på så mange gonger som akkurat forslaget om lov om god handelsskikk. Det som er gledeleg, er at me får eit tydeleg vedtak, eit vedtak som rammar ganske kraftig inn det Stortinget bestiller. Me skal ha eit eige tilsyn, og komiteen understrekar sjølvstendet til tilsynet, for det er skremmande når ein opplever at relativt store bedrifter fryktar å snakka offentleg om forhandlingar og maktforhold i kjeda.

Eg trur det viktigaste i dag er at Stortinget no viser vilje til å gripa inn når det er nødvendig.

Frå Senterpartiet kan eg alt no varsla at vår tilnærming vil vera å ha eit mest mogleg uavhengig og frikopla tilsyn frå Konkurransetilsynet. Me vil òg understreka kor viktig det er med god framdrift frå regjeringa i saka. Dette skal altså vedtakast i Stortinget våren 2019, sånn at det er klart til å implementerast i løpet av 2019.

Lov om god handelsskikk og det vedtaket me får i dag, er ingen slutt, det er ein god begynnelse på eit viktig arbeid, som kanskje burde ha vore starta for lenge sidan, men som det i alle fall er bra at me får eit fleirtal for i dag.

Morten Wold hadde her overtatt presidentplassen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) []: Dette er veldig godt jobba. Eg vil gi honnør til saksordføraren i denne saka og for den jobben som er gjord i komiteen, som har gjort dette mogleg. Eg tenkjer at vi ikkje treng å sjå oss tilbake, men berre kan sjå framover no som vi har kome hit.

Eg trur også det er ei viktig erkjenning, for verkelegheita viser jo oss kva kvar ideologi aldri heilt kan føresjå, f.eks. viss ein trur at marknaden kan regulere seg sjølv og vil alltid finne si beste organisering, osv. Vi har sett i praksis kva som skjer dersom ein ikkje grip inn, og eit samrøystes storting seier no at dette er ein imperfekt marknad som må regulerast betre dersom målet er ordentleg konkurranse, der det er mogleg for folk å kome inn i marknaden, osv.

Så må vi også samtidig seie at dette ikkje er nok i seg sjølv. Lov om god handelsskikk er veldig bra, men den aleine kan ikkje sikre at alt blir perfekt i daglegvarebransjen. Vi må fortsetje å følgje med på korleis situasjonen utviklar seg, og fortsetje å diskutere og ta grep dersom det er nødvendig for å få meir openheit og ryddige forhold i bransjen.

Distribusjon og prisdiskriminering er nokre av temaa som vi må sjå nærmare på og diskutere meir. No skal regjeringa kome i gang med ei utgreiing, så får vi sjå kva omfang og grep ho tar.

Eg vil også signalisere at for SV sin del er det viktig at Hjelmeng-utvalets anbefalingar om eit uavhengig tilsyn blir følgde opp. Vi trur det gir meir kraft i arbeidet om dette blir eit sjølvstendig organ, i staden for at det blir lagt under Konkurransetilsynet. Så har vi signalisert det også.

André N. Skjelstad (V) []: Først vil jeg skryte av godt utført arbeid av saksordføreren og for at han ledet dette igjennom i komiteen og fikk bred tilslutning til det. Men jeg synes også representanten Aasland fortjener honnør i forbindelse med dette, ved at vi så mulighetene sammen for å få dette på plass. Det synes jeg var veldig bra. Det er balansert i forhold til verdikjeden for mat og dagligvarer, for over tid har, som flere har påpekt her, maktforholdene blitt monopolisert, og det er etter min mening uheldig. Derfor er det viktig at vi får på plass virkemidler for å få nettopp en bedre konkurranse og effektivitet i dagligvaremarkedet.

Det kan være en vanskelig balansegang mellom næringspolitikken og forbrukerpolitikken innenfor verdikjeden i dagligvaremarkedet. Jeg er tilfreds med at komiteen i dag stiller seg bak vedtaket, der det er et entydig og tydelig signal om at vi skal få på plass en lov om dette nå, men også et tilsyn som innehar en selvstendig beslutningskompetanse. Så har ikke jeg tenkt å konkludere nå, før vi har fått utredet om tilsynet bør være utenom Konkurransetilsynet og inneha en rolle helt på utsiden. Det får vi komme tilbake til. Men uavhengig av det tror jeg at det må være et tydelig tilsyn.

Jeg tror det er viktig at vi nå får på plass konkurransefremmende tiltak som legger til rette for både nyetablering og innovasjon innenfor dagligvaremarkedet. Jeg er også godt fornøyd med at vi nå ser dette i sammenheng med forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører knyttet til distribusjon. Så det er som sagt et tydelig, tydelig signal og et tydelig vedtak i dag.

Jeg har derimot stor tro på markedet, men marked krever også en balansegang. Det er det ikke med monopoldannelser. Det er også litt av rollene her, at når man ser at det er et relativt lite marked, er man også nødt til å se til at det er en balanse i det. Uten det vil heller ikke den frie konkurransen fungere som man har tenkt.

Steinar Reiten (KrF) []: Jeg vil, som talere før meg, starte dette innlegget med å berømme saksordføreren for godt utført politisk håndverk. Gjennom god dialog med opposisjonspartiene har man lyktes med å utarbeide en komitéinnstilling der både merknadene og forslagene blir fremmet av en samlet komité. Sett i lys av konfliktnivået som tidligere har vært i denne saken, både politisk og mellom aktørene i verdikjeden for dagligvarer, vil jeg hevde at det er svært sjelden kost å lande et slikt forlik i Stortinget. Kristelig Folkeparti står også inne i alle merknader, og jeg går derfor ikke nærmere inn på vår begrunnelse for å støtte forslagene i denne saken.

Regjeringen Solberg valgte i første omgang ikke å følge anbefalingen fra Hjelmeng-utvalget i 2013 om å innføre en lov om god handelsskikk med et avhengig handelstilsyn for dagligvaresektoren. I 2015 vedtok stortingsflertallet, som Kristelig Folkeparti var en del av, å utrede alternativer til en lov om god handelsskikk, for å sikre større åpenhet og økt konkurranse mellom aktørene i matkjeden, og derigjennom bedre forbrukervelferd.

I årene etterpå har trendene som var tydelige allerede i 2011, forsterket seg: Maktkonsentrasjonen i detaljistleddet øker, dagligvarekjedene er i ferd med å skaffe seg full kontroll over både grossistleddet og distribusjonsleddet, og nye aktører som forsøker å etablere seg i dagligvaremarkedet, må forholde seg til et rabattsystem som favoriserer de store og etablerte butikkjedene.

Kristelig Folkeparti har registrert at det til tross for denne utviklingen har vært svært lite framdrift fra regjeringens side i arbeidet med å utrede alternativer til en ny lov om god handelsskikk. Vi har derfor vært tydelige på at vi ville revurdere vårt standpunkt fra 2015 i forbindelse med behandlingen av representantforslaget fra Arbeiderpartiet. Det er derfor gledelig at også regjeringen nå har konkludert på samme måte, og at arbeidet med denne saken har kommet inn i et konstruktivt spor.

Kristelig Folkeparti imøteser en ny lov om god handelsskikk som kan sikre større åpenhet og forutsigbarhet mellom aktørene i et tøft matvaremarked, og derigjennom en bedre balansering av makt og symmetri i informasjonsstrømmene ved kontraktsinngåelser. Det vil igjen gi bedre forbrukervelferd gjennom riktig pris, bedre kvalitet og økt utvalg og tilgjengelighet.

Det er viktig at et tilsyn med selvstendig beslutningskompetanse blir etablert for å håndheve loven, og Kristelig Folkeparti stiller seg positiv til at ulike modeller for en slik tilsynsordning blir utredet. Endelige konklusjoner må selvsagt vente til utredningen foreligger, men vi vil likevel signalisere allerede nå at modellen som Hjelmeng-utvalget foreslo, et uavhengig handelstilsyn som administrativt er lagt til Konkurransetilsynet, synes å være en god og funksjonell løsning sett fra vårt ståsted.

Når det gjelder spørsmål om prisdiskriminering og forhold knyttet til distribusjon som nevnt i innstillingens II, vil vi påpeke at dette er problemstillinger som blir komplisert ved at flere av de største leverandørene i matkjeden samtidig ivaretar viktige funksjoner i markedsreguleringen, som er en bærebjelke under den norske landbruksmodellen. Det er et forhold som Kristelig Folkeparti vil tillegge stor vekt i våre vurderinger når regjeringen leverer sin utredning.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Matmaktdebatten handler om hvor mye de ulike aktørene skal sitte igjen med. Og det er ikke overraskende at leverandørene f.eks. vil begrense kjedenes kjøpemakt – kolonial.no ber f.eks. om en regulering der. Coop mener man må stoppe NorgesGruppens vekst, mens NorgesGruppen er imot like leverandørpriser. Derfor er det veldig bra at næringskomiteen har satt forbrukeren i sentrum.

Vi i Norge bruker ikke en så høy andel av inntekten vår på mat, men det skyldes at vi har høy inntekt – ikke at maten er billig. Det er det selvfølgelig mange forklaringer på, men ett av problemene er svak konkurranse. Flere leverandører har sterk markedsmakt. Det er tre kjeder som dominerer butikkleddet, og nye detaljister klarer ikke å konkurrere med eksisterende kjeder. Det finnes ingen kvikkfiks, men for at forbrukerne skal komme bedre ut, må vi øke konkurransen både på leverandørsiden og på kjedesiden. Nye detaljister må få betingelser som gjør det mulig å konkurrere.

Kravet om raskt innføring av lov om god handelsskikk fremmes fra flere hold. Hadde jeg vært i dagligvarekjeden i dag, hadde jeg merket meg styrken i kravet om regulering av deres maktutøvelse. Det er helt riktig at det har vært en viss skepsis til forslaget fra vår side. Vi har ment at det ikke nødvendigvis styrker konkurransen, at det kan gi økt byråkrati, og i verste fall også økte kostnader for bedriftene. Komiteen argumenterer med at en lov om god handelsskikk gir bedre forhandlinger og økt forutsigbarhet. Det kan jeg være enig i, samtidig må vi også sikre at vi ikke lager en lov som gir for mye ekstra byråkrati eller for høye administrasjonskostnader. Lov om god handelsskikk skal ikke omfordele kaken mellom leverandører og kjeder, kjedemakten skal heller ikke begrenses. Formålet med denne loven er primært effektive kontrakter mellom aktørene. Så skal vi også utrede andre tiltak som kan fremme konkurranse. Forbud mot prisdiskriminering fra dominerende leverandører og forhold knyttet til distribusjon vil inngå i denne utredningen.

Alt i alt mener jeg næringskomiteen har levert et godt utgangspunkt for regjeringens videre arbeid.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Det har vært gjort et godt stykke arbeid i komiteen og et godt stykke arbeid av saksordføreren. Vi får nå en lov om god handelsskikk i Norge, og jeg vet at mange folk rundt omkring i landet er veldig fornøyd med akkurat det. Tillitsvalgte rundt omkring i næringsmiddelindustrien setter veldig pris på akkurat det vedtaket som vi skal gjøre i dag, for det kan øke sjansen for at flere av dem som jobber ute på gulvet, får se resultatet av sitt arbeid i butikken. Det er interessant at vi nå skal gå grundig til verks og se på forholdet mellom forhandling om varene og distribusjonen av disse, og om dette må gjøres separat.

I tillegg er dette en god dag for framhevelsen av matkvalitet. I helga hadde jeg gleden av å være med på Norsk Spekematfestival og dele ut prisen til årets spekematambassadør. Og det vinnerne sa, var at vi har så utrolig mange gode muligheter i Norge for å framheve den matkvaliteten som finnes på den maten vi produserer her i landet, og at både folk her hjemme og ikke minst turister som besøker landet vårt, kan glede seg over det. En lov om god handelsskikk sørger nettopp for at det er flere muligheter for at en variasjon av produkter med ordentlig matkvalitet vil være til stede. Da snakker vi ikke om at colaflasken skal være én liter eller én og en halv liter – vi snakker reelt sett om et tilbud som gjør at forbrukere i Norge har tilgang til ordentlig mat av skikkelig kvalitet.

Det arbeidet som saksordføreren har gjort, bør være til inspirasjon for enda flere i mange andre saker som vi skal behandle i denne perioden, for når det er åpenbare, fornuftige og kloke grep som vi i fellesskap kan ta for å bedre fordelingen av verdier i Norge, sørge for flere arbeidsplasser og styrke verdsettelsen av matkulturen vår, er det veldig kjekt at Stortinget kan finne sammen om disse forslagene. Da skaper vi reell forbedring for folk i landet vårt, og det er Stortingets viktigste oppgave.

Så alt i alt er det en god dag for norsk mat.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.