Presidenten: Etter
ønske frå næringskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vert
avgrensa til 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer
av regjeringa.
Vidare vil presidenten føreslå at
det – innanfor den fordelte taletida – vert gjeve anledning til
seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa,
og at dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte
taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det er vedteke.
Kårstein Eidem Løvaas (H) [16:22:58 ] (ordfører for saken):
I denne behandlingen er det god grunn til å takke komiteens medlemmer
for et godt og konstruktivt samarbeid. Det er ingen hemmelighet
at flere partier har strukket seg for å komme frem til en enighet.
Jeg er overbevist om at denne enigheten har en selvstendig verdi
– nå ser en samlet bransje at det er et enstemmig storting som adresserer
et problem og starter arbeidet med å finne løsninger. Det er grunn
til både å håpe og tro at bransjen tar inn over seg at det er en
forventning om at konkurransen skjerpes, at innovasjonstakten øker,
at mangfoldet blir større, og at det er riktige priser forbrukeren
ender opp med å betale.
Det er min oppfatning at det er
bred enighet om virkelighetsforståelsen i denne bransjen. Makten
blir stadig mer konsentrert, stadig færre deltar i konkurransen, og
tilbud og pris utvikler seg ikke i riktig retning. Når vi nå griper
inn i dette saksområdet, er det en vanskelig balansegang mellom
næringspolitikk og forbrukerpolitikk. Det påligger oss alle like
fullt et ansvar for å gripe inn dersom ett eller flere markeder
ikke fungerer tilfredsstillende. Det er få land, om noen i det hele
tatt, som har klart å balansere dette perfekt, men det må ikke være
en hvilepute, vi må hele tiden strebe etter å finne virkemidlene
som kan fungere, og samtidig ta hensyn til både forbrukere og næringsliv.
Det er i dag et svært konsentrert
dagligvaremarked i Norge. Utviklingen påkaller nødvendige tiltak,
og de kan i enkelte tilfeller bli inngripende. Selve loven om god
handelsskikk, som vi i dag vedtar at regjeringen skal komme tilbake
med, skal bidra til mer effektive forhandlinger mellom dagligvarekjedene
og leverandørene, mens de ulike øvrige tiltakene som regjeringen
får beskjed om å utrede, skal og må kunne balansere makten i verdikjeden
bedre.
Jeg håper at vi i dag tar et stort
og viktig skritt videre, noe som over tid vil bedre konkurransen
og sikre høyere innovasjonsgrad, større mangfold, større åpenhet
og flere nyetableringer.
Terje Aasland (A) [16:25:24 ] : Dette er, når det gjelder dagligvaremarkedet,
en god dag for Arbeiderpartiet, i og med at vi får gjennomslag for
en viktig del i vårt Dokument 8-forslag om lov om god handelsskikk.
Jeg vil takke saksordføreren, jeg vil også takke Høyre og Fremskrittspartiet
for at de har snudd i denne saken, og jeg vil takke næringen, som
har deltatt i høringen og vært veldig tydelig på at lov om god handelsskikk
kanskje ikke er det – skal vi si – komplette svaret, men et viktig svar
i tilknytning til det å regulere dette området bedre enn det det
er i dag. Fram til i dag har konsentrasjonen forsterket seg. Det
er over sju år siden jeg sto utenfor Stortinget og sa at Arbeiderpartiet
var for en lov om god handelsskikk. Etter sju år har vi nå fått
et enstemmig storting. Det er jeg glad for, og jeg er helt enig
i det som saksordføreren sa om at dette er et betydelig signal og en
betydelig retning for denne næringen i tiden framover. Fundamentet
er gjennom denne innstillingen lagt, og det er jeg glad for.
Det er lov om god handelsskikk med
tilsyn, der tilsynet skal ha en egen beslutningskompetanse, som
er det avgjørende. I tillegg skal Hjelmeng-utvalgets utredning i NOU
2013: 6, God handelsskikk i dagligvarekjeden, legges til grunn for
det lovarbeidet som endelig skal presenteres for Stortinget. Det
er veldig tydelig, det er veldig konkret, og det er etter min mening
veldig bra.
I tillegg ønsker og hilser Arbeiderpartiet
velkommen en videre utredning om dette. Vi mener at å få en god utredning
om forbud mot prisdiskriminering for dominerende leverandører er
viktig med tanke på i hvert fall nyetableringer i dette markedet,
som er veldig konsentrert. Vi ønsker også distribusjon godt utredet
når det gjelder hvordan det påvirker forhandlingene og maktkonsentrasjonen
i tilknytning til dagligvarebransjen. En må kanskje etter hvert
stille krav om at forhandlinger om vare og distribusjon pågår separat.
For oss er dette en god dag, vi
har fått gjennomslag for det vi ønsket. Jeg har lyst til å avslutte
med å oppsummere Hjelmeng-utvalgets forslag til formål i lov om
god handelsskikk. De skrev:
«Lovens formål er å bidra til økt
forbrukervelferd ved å fremme forretningsforbindelser mellom næringsdrivende
med en høy etisk standard, særlig i form av effektive og forutberegnelige
relasjoner.
Med forbrukervelferd menes velferd
for sluttkunder gjennom lave priser, høy kvalitet, bredt vareutvalg
og høy grad av tilgjengelighet.»
Det er særdeles godt sagt.
Geir Pollestad (Sp) [16:28:33 ] (leiar for komiteen): Eg vil
òg starta med å takka saksordføraren – ein einstemmig komité er
veldig bra. At komiteen òg greidde å bli einig ei god veke før opphavleg
fastsett dato for å leggja fram innstillinga, er vel eit teikn på
at forhandlingane gjekk relativt greitt.
I Stortinget er det sånn at når
me er einige om noko, pleier me ofte å diskutera kven som fann på
det først, og kven som skal ha mest ære. Det skal eg i avgrensa
grad bidra til, men eg meiner at når me i dag behandlar dette forslaget,
er det verdt å senda nokre venlege tankar til tidlegare landbruksminister
Lars Peder Brekk. Det var han som var statsråd og fekk sett ned
matkjedeutvalet i 2010, som tok opp denne problemstillinga og fekk
regjeringa med på å setja i gang arbeidet.
At me no, åtte år seinare, får eit
einstemmig storting med på dette, er gledeleg, og eg skal ikkje
falla for freistinga til å seia velkomen etter. Eg meiner det er
bra at partia har snudd. Eg opplever det som eit uttrykk for at
realitetane, og oppfatninga av dei, har vorte verre enn dei tidlegare
har vore. Det er få forslag Senterpartiet har vorte stemde ned på
så mange gonger som akkurat forslaget om lov om god handelsskikk.
Det som er gledeleg, er at me får eit tydeleg vedtak, eit vedtak
som rammar ganske kraftig inn det Stortinget bestiller. Me skal
ha eit eige tilsyn, og komiteen understrekar sjølvstendet til tilsynet,
for det er skremmande når ein opplever at relativt store bedrifter
fryktar å snakka offentleg om forhandlingar og maktforhold i kjeda.
Eg trur det viktigaste i dag er
at Stortinget no viser vilje til å gripa inn når det er nødvendig.
Frå Senterpartiet kan eg alt no
varsla at vår tilnærming vil vera å ha eit mest mogleg uavhengig
og frikopla tilsyn frå Konkurransetilsynet. Me vil òg understreka
kor viktig det er med god framdrift frå regjeringa i saka. Dette
skal altså vedtakast i Stortinget våren 2019, sånn at det er klart
til å implementerast i løpet av 2019.
Lov om god handelsskikk og det vedtaket
me får i dag, er ingen slutt, det er ein god begynnelse på eit viktig arbeid,
som kanskje burde ha vore starta for lenge sidan, men som det i
alle fall er bra at me får eit fleirtal for i dag.
Morten Wold hadde her overtatt
presidentplassen.
Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [16:31:45 ] : Dette er veldig godt
jobba. Eg vil gi honnør til saksordføraren i denne saka og for den
jobben som er gjord i komiteen, som har gjort dette mogleg. Eg tenkjer
at vi ikkje treng å sjå oss tilbake, men berre kan sjå framover
no som vi har kome hit.
Eg trur også det er ei viktig erkjenning,
for verkelegheita viser jo oss kva kvar ideologi aldri heilt kan
føresjå, f.eks. viss ein trur at marknaden kan regulere seg sjølv
og vil alltid finne si beste organisering, osv. Vi har sett i praksis
kva som skjer dersom ein ikkje grip inn, og eit samrøystes storting
seier no at dette er ein imperfekt marknad som må regulerast betre
dersom målet er ordentleg konkurranse, der det er mogleg for folk
å kome inn i marknaden, osv.
Så må vi også samtidig seie at dette
ikkje er nok i seg sjølv. Lov om god handelsskikk er veldig bra,
men den aleine kan ikkje sikre at alt blir perfekt i daglegvarebransjen.
Vi må fortsetje å følgje med på korleis situasjonen utviklar seg,
og fortsetje å diskutere og ta grep dersom det er nødvendig for
å få meir openheit og ryddige forhold i bransjen.
Distribusjon og prisdiskriminering
er nokre av temaa som vi må sjå nærmare på og diskutere meir. No skal
regjeringa kome i gang med ei utgreiing, så får vi sjå kva omfang
og grep ho tar.
Eg vil også signalisere at for SV
sin del er det viktig at Hjelmeng-utvalets anbefalingar om eit uavhengig
tilsyn blir følgde opp. Vi trur det gir meir kraft i arbeidet om dette
blir eit sjølvstendig organ, i staden for at det blir lagt under
Konkurransetilsynet. Så har vi signalisert det også.
André N. Skjelstad (V) [16:34:11 ] : Først vil jeg skryte av
godt utført arbeid av saksordføreren og for at han ledet dette igjennom
i komiteen og fikk bred tilslutning til det. Men jeg synes også
representanten Aasland fortjener honnør i forbindelse med dette,
ved at vi så mulighetene sammen for å få dette på plass. Det synes
jeg var veldig bra. Det er balansert i forhold til verdikjeden for
mat og dagligvarer, for over tid har, som flere har påpekt her,
maktforholdene blitt monopolisert, og det er etter min mening uheldig.
Derfor er det viktig at vi får på plass virkemidler for å få nettopp
en bedre konkurranse og effektivitet i dagligvaremarkedet.
Det kan være en vanskelig balansegang
mellom næringspolitikken og forbrukerpolitikken innenfor verdikjeden
i dagligvaremarkedet. Jeg er tilfreds med at komiteen i dag stiller
seg bak vedtaket, der det er et entydig og tydelig signal om at
vi skal få på plass en lov om dette nå, men også et tilsyn som innehar
en selvstendig beslutningskompetanse. Så har ikke jeg tenkt å konkludere
nå, før vi har fått utredet om tilsynet bør være utenom Konkurransetilsynet
og inneha en rolle helt på utsiden. Det får vi komme tilbake til.
Men uavhengig av det tror jeg at det må være et tydelig tilsyn.
Jeg tror det er viktig at vi nå
får på plass konkurransefremmende tiltak som legger til rette for
både nyetablering og innovasjon innenfor dagligvaremarkedet. Jeg
er også godt fornøyd med at vi nå ser dette i sammenheng med forbud
mot prisdiskriminering for dominerende leverandører knyttet til
distribusjon. Så det er som sagt et tydelig, tydelig signal og et
tydelig vedtak i dag.
Jeg har derimot stor tro på markedet,
men marked krever også en balansegang. Det er det ikke med monopoldannelser.
Det er også litt av rollene her, at når man ser at det er et relativt
lite marked, er man også nødt til å se til at det er en balanse
i det. Uten det vil heller ikke den frie konkurransen fungere som
man har tenkt.
Steinar Reiten (KrF) [16:36:54 ] : Jeg vil, som talere før meg,
starte dette innlegget med å berømme saksordføreren for godt utført
politisk håndverk. Gjennom god dialog med opposisjonspartiene har
man lyktes med å utarbeide en komitéinnstilling der både merknadene og
forslagene blir fremmet av en samlet komité. Sett i lys av konfliktnivået
som tidligere har vært i denne saken, både politisk og mellom aktørene
i verdikjeden for dagligvarer, vil jeg hevde at det er svært sjelden
kost å lande et slikt forlik i Stortinget. Kristelig Folkeparti
står også inne i alle merknader, og jeg går derfor ikke nærmere
inn på vår begrunnelse for å støtte forslagene i denne saken.
Regjeringen Solberg valgte i første
omgang ikke å følge anbefalingen fra Hjelmeng-utvalget i 2013 om
å innføre en lov om god handelsskikk med et avhengig handelstilsyn
for dagligvaresektoren. I 2015 vedtok stortingsflertallet, som Kristelig
Folkeparti var en del av, å utrede alternativer til en lov om god
handelsskikk, for å sikre større åpenhet og økt konkurranse mellom
aktørene i matkjeden, og derigjennom bedre forbrukervelferd.
I årene etterpå har trendene som
var tydelige allerede i 2011, forsterket seg: Maktkonsentrasjonen
i detaljistleddet øker, dagligvarekjedene er i ferd med å skaffe seg
full kontroll over både grossistleddet og distribusjonsleddet, og
nye aktører som forsøker å etablere seg i dagligvaremarkedet, må
forholde seg til et rabattsystem som favoriserer de store og etablerte
butikkjedene.
Kristelig Folkeparti har registrert
at det til tross for denne utviklingen har vært svært lite framdrift
fra regjeringens side i arbeidet med å utrede alternativer til en
ny lov om god handelsskikk. Vi har derfor vært tydelige på at vi
ville revurdere vårt standpunkt fra 2015 i forbindelse med behandlingen
av representantforslaget fra Arbeiderpartiet. Det er derfor gledelig
at også regjeringen nå har konkludert på samme måte, og at arbeidet
med denne saken har kommet inn i et konstruktivt spor.
Kristelig Folkeparti imøteser en
ny lov om god handelsskikk som kan sikre større åpenhet og forutsigbarhet
mellom aktørene i et tøft matvaremarked, og derigjennom en bedre
balansering av makt og symmetri i informasjonsstrømmene ved kontraktsinngåelser.
Det vil igjen gi bedre forbrukervelferd gjennom riktig pris, bedre
kvalitet og økt utvalg og tilgjengelighet.
Det er viktig at et tilsyn med selvstendig
beslutningskompetanse blir etablert for å håndheve loven, og Kristelig
Folkeparti stiller seg positiv til at ulike modeller for en slik
tilsynsordning blir utredet. Endelige konklusjoner må selvsagt vente
til utredningen foreligger, men vi vil likevel signalisere allerede
nå at modellen som Hjelmeng-utvalget foreslo, et uavhengig handelstilsyn
som administrativt er lagt til Konkurransetilsynet, synes å være
en god og funksjonell løsning sett fra vårt ståsted.
Når det gjelder spørsmål om prisdiskriminering
og forhold knyttet til distribusjon som nevnt i innstillingens II,
vil vi påpeke at dette er problemstillinger som blir komplisert
ved at flere av de største leverandørene i matkjeden samtidig ivaretar
viktige funksjoner i markedsreguleringen, som er en bærebjelke under
den norske landbruksmodellen. Det er et forhold som Kristelig Folkeparti
vil tillegge stor vekt i våre vurderinger når regjeringen leverer
sin utredning.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [16:40:01 ] : Matmaktdebatten
handler om hvor mye de ulike aktørene skal sitte igjen med. Og det
er ikke overraskende at leverandørene f.eks. vil begrense kjedenes
kjøpemakt – kolonial.no ber f.eks. om en regulering der. Coop mener
man må stoppe NorgesGruppens vekst, mens NorgesGruppen er imot like
leverandørpriser. Derfor er det veldig bra at næringskomiteen har
satt forbrukeren i sentrum.
Vi i Norge bruker ikke en så høy
andel av inntekten vår på mat, men det skyldes at vi har høy inntekt
– ikke at maten er billig. Det er det selvfølgelig mange forklaringer
på, men ett av problemene er svak konkurranse. Flere leverandører
har sterk markedsmakt. Det er tre kjeder som dominerer butikkleddet,
og nye detaljister klarer ikke å konkurrere med eksisterende kjeder.
Det finnes ingen kvikkfiks, men for at forbrukerne skal komme bedre
ut, må vi øke konkurransen både på leverandørsiden og på kjedesiden.
Nye detaljister må få betingelser som gjør det mulig å konkurrere.
Kravet om raskt innføring av lov
om god handelsskikk fremmes fra flere hold. Hadde jeg vært i dagligvarekjeden
i dag, hadde jeg merket meg styrken i kravet om regulering av deres
maktutøvelse. Det er helt riktig at det har vært en viss skepsis
til forslaget fra vår side. Vi har ment at det ikke nødvendigvis
styrker konkurransen, at det kan gi økt byråkrati, og i verste fall
også økte kostnader for bedriftene. Komiteen argumenterer med at
en lov om god handelsskikk gir bedre forhandlinger og økt forutsigbarhet.
Det kan jeg være enig i, samtidig må vi også sikre at vi ikke lager
en lov som gir for mye ekstra byråkrati eller for høye administrasjonskostnader. Lov
om god handelsskikk skal ikke omfordele kaken mellom leverandører
og kjeder, kjedemakten skal heller ikke begrenses. Formålet med
denne loven er primært effektive kontrakter mellom aktørene. Så
skal vi også utrede andre tiltak som kan fremme konkurranse. Forbud
mot prisdiskriminering fra dominerende leverandører og forhold knyttet
til distribusjon vil inngå i denne utredningen.
Alt i alt mener jeg næringskomiteen
har levert et godt utgangspunkt for regjeringens videre arbeid.
Nils Kristen Sandtrøen (A) [16:42:20 ] : Det har vært gjort
et godt stykke arbeid i komiteen og et godt stykke arbeid av saksordføreren.
Vi får nå en lov om god handelsskikk i Norge, og jeg vet at mange
folk rundt omkring i landet er veldig fornøyd med akkurat det. Tillitsvalgte
rundt omkring i næringsmiddelindustrien setter veldig pris på akkurat
det vedtaket som vi skal gjøre i dag, for det kan øke sjansen for
at flere av dem som jobber ute på gulvet, får se resultatet av sitt
arbeid i butikken. Det er interessant at vi nå skal gå grundig til
verks og se på forholdet mellom forhandling om varene og distribusjonen
av disse, og om dette må gjøres separat.
I tillegg er dette en god dag for
framhevelsen av matkvalitet. I helga hadde jeg gleden av å være
med på Norsk Spekematfestival og dele ut prisen til årets spekematambassadør.
Og det vinnerne sa, var at vi har så utrolig mange gode muligheter
i Norge for å framheve den matkvaliteten som finnes på den maten
vi produserer her i landet, og at både folk her hjemme og ikke minst
turister som besøker landet vårt, kan glede seg over det. En lov
om god handelsskikk sørger nettopp for at det er flere muligheter
for at en variasjon av produkter med ordentlig matkvalitet vil være
til stede. Da snakker vi ikke om at colaflasken skal være én liter
eller én og en halv liter – vi snakker reelt sett om et tilbud som
gjør at forbrukere i Norge har tilgang til ordentlig mat av skikkelig
kvalitet.
Det arbeidet som saksordføreren
har gjort, bør være til inspirasjon for enda flere i mange andre
saker som vi skal behandle i denne perioden, for når det er åpenbare, fornuftige
og kloke grep som vi i fellesskap kan ta for å bedre fordelingen
av verdier i Norge, sørge for flere arbeidsplasser og styrke verdsettelsen
av matkulturen vår, er det veldig kjekt at Stortinget kan finne
sammen om disse forslagene. Da skaper vi reell forbedring for folk
i landet vårt, og det er Stortingets viktigste oppgave.
Så alt i alt er det en god dag for
norsk mat.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.