Presidenten: Etter
ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og at de som
måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får
en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Henrik Asheim (H) [] (komiteens leder og ordfører
for sakene): Fra én viktig næring som avsluttet den forrige debatten,
til en annen, nemlig finansnæringen. La meg begynne med å takke
komiteen for et godt samarbeid i arbeidet med finansmarkedsmeldingen.
Finanskomiteen er finansnæringens
næringskomité. Dette er en næring som representerer 2 pst. av sysselsettingen
i Norge og 7 pst. av verdiskapingen, og som er Fastlands-Norges
største skattyter. Med andre ord er finansnæringen en betydelig
næring, som bidrar både til sysselsetting og verdiskaping for landet
vårt. Derfor viser også flertallet i komiteen, alle unntatt Rødt,
til at velfungerende finansmarkeder er en forutsetning for utvikling.
Enda viktigere er det at robuste
finansinstitusjoner gir trygghet for familier og bedrifter rundt
om i landet. Stabilitet i finanssektoren er svært viktig, og en
av denne komiteens viktigste oppgaver er å bidra til det gjennom de
vedtak vi gjør.
Finanskrisen i 2008 minnet oss på
hvor viktig det er med gode og treffsikre reguleringer av denne
næringen. I forrige stortingsperiode opplevde vi et oljeprisfall
som skapte betydelige utfordringer for norsk økonomi. Men dette
var også en utfordring som ble håndtert raskt, både gjennom pengepolitikken,
gjennom lav rente, en svekket krone, ansvarlige parter i lønnsoppgjørene
og ikke minst en ekspansiv finanspolitikk fra regjeringen. Med andre
ord er optimismen og veksten tilbake i norsk økonomi.
Vi har som forbrukere merket den
digitale utviklingen innenfor finansnæringen. Da jeg var liten,
var jeg med moren min hver lørdag på to ting. Først var vi på Polet,
så var vi i banken. Jeg vet ikke hva hun gjorde der, jeg tror hun
betalte regninger, men det innebar lang kø, kølapper og mye stempling
av ark. Nå er Norge helt fremst i digitaliseringen innenfor finansnæringen.
Det betyr at man ikke lenger går i banken – man løser det meste
gjennom mobiltelefonen eller på nett.
En av de tingene som Norge allerede
er fremst på, er også noe som vi fortsatt skal være fremst på. Derfor
sier komiteen – igjen alle unntatt partiet Rødt – at man ønsker
å etablere såkalte regulatoriske sandkasser innen utgangen av 2019.
Dette er en måte å følge det som en del andre land gjør, nemlig
å sørge for at man kan teste ut nye løsninger og ny innovasjon,
noe som også kan bidra til oppstart av nye bedrifter som kan skape
verdier, og enklere løsninger for vanlige folk.
En velfungerende finanssektor bidrar
også til kapital, enten det er til boligkjøp eller til oppstart
av bedrifter. Den er på mange måter blodomløpet i økonomien vår.
Men vi vet også at forbrukslån og veksten man har hatt i det, kan
skape problemer for enkelte, selv om det også er et viktig tilbud
til dem som får uforutsette utgifter på kort sikt. Derfor sier en
samlet komité at man ønsker forslag fra regjeringen til å forby
aggressiv markedsføring av forbrukslån i løpet av høsten 2018.
Et annet tema som er blitt diskutert
i komiteen, og som det er ulike forslag til, er å innføre rentetak
for forbrukslån. Der viser et flertall i komiteen til at det allerede
er iverksatt flere tiltak som ennå ikke har rukket å virke lenge
nok, og flertallet – bestående av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti
og regjeringspartiene – mener derfor at innføring av rentetak bør
avventes.
Alt i alt minner denne finansmarkedsmeldingen
oss om at norske banker er solide. De er lønnsomme, og de er blitt
langt mer solide gjennom de reguleringer og vedtak som er gjort
etter at finanskrisen rammet. Dette ruster oss også for nye eventuelle
tilbakeslag.
Til slutt vil jeg bare si litt om
den andre saken vi behandler samtidig, nemlig rapporten fra representantskapet
i Norges Bank. Representantskapet har ingen merknader til driften,
og er generelt tilfreds. De viser likevel til og peker på at det
samlede budsjettet for Norges Bank øker med 11 pst., og vi som komité
merker oss at representantskapet selv sier at de ønsker mer informasjon
om årsaken til kostnadsutviklingen.
Åsunn Lyngedal (A) []: Det går bra i finansnæringen.
Bankene hadde i fjor et overskudd på 55 mrd. kr. Selv om renten
er lav, er rentenettoen god. Tilgangen på kapital er god i Norge,
og finansmarkedene fungerer godt.
For Arbeiderpartiet har det vært
viktig at norske banker ikke bare er lønnsomme, men også at de er
solide. Etter den norske bankkrisen på 1990-tallet har det vært
innført strenge kapitalkrav og krav til risikostyring i bankene.
Det er gledelig å konstatere at vi nå har den best kapitaliserte
banknæringen i Europa, sammen med Sverige. Det var gledelig da IMF
i forrige uke konstaterte at selv med sterk nedgang i økonomien
i Norge, med store tap for bankene, ser de ingen banker i Norge
som vil komme i en negativ kapitalsituasjon. Derfor har Arbeiderpartiet
i denne saken sagt at i 2019 må vi også i Norge gi norske banker
mulighet til å holde tilbake litt mindre kapital ved utlån til små
og mellomstore bedrifter. En slik adgang har de hatt i resten av
Europa siden 2013. Det blir det også heldigvis flertall for i denne
saken.
Arbeiderpartiet har i arbeidet med
meldingen fokusert på forskning og utvikling innenfor finansnæringen. Næringen
er en av dem som har omstilt seg betydelig de siste årene. De har
tatt i bruk ny teknologi, og de har tatt ned antall ansatte. Det
er viktig at storting og regjering sammen legger til rette for en
god utvikling i næringen, og vi er glade for at resten av komiteen
har blitt med oss på å fokusere på forskning og blir med på å vedta
en regulatorisk sandkasse for «fintech»-bedrifter – det til tross
for at det ikke var foreslått av regjeringen å innføre det ennå.
Både næring og forbrukere i Norge er blant verdens beste på digitalisering.
Det er viktig at myndighetene legger til rette for at vi fortsatt
kan være fremst i å ta i bruk ny teknologi, også den vi ennå ikke
har utviklet.
Et godt fungerende finansmarked
er viktig for både forbrukere og næringsliv. Derfor har vi gitt
støtte til næringens ønske om å få en egen stortingsmelding om en næringspolitikk
for finansnæringen. Både arbeidsgivernes og de ansattes organisasjoner
mener at finansmarkedsmeldingen blir for passiv og handler for lite
om framtiden. Vi har dessverre ikke fått med oss resten av komiteen
på dette ønsket.
Om bankene er solide, er gjeldsveksten
i norske husholdninger dessverre veldig bekymringsfull. Norske husholdninger
har historisk høy gjeld, to ganger brutto inntekt, og andelen av
inntekten som husholdningene bruker til å betale renter og avdrag,
har steget og er nå på nivå med det den var under den norske bankkrisen
på 1990-tallet. Det er ofte en situasjon i forkant av finansielle
kriser, og IMF påpekte i forrige uke at Norge er blant de landene
i verden der husholdningene har høyest gjeld i forhold til inntekten
sin.
Det var også deres vurdering at
norske boliger er overpriset, for Oslo anslo de ca. 15 pst., for
resten av landet 5–10 pst. Det er viktig å følge denne utviklingen,
og det er hovedbegrunnelsen bak boliglånsforskriften, som Arbeiderpartiet
mener bør videreføres. Samtidig ser vi at en av virkningene av boliglånsforskriften
er at den kan være med på å holde unge utenfor boligmarkedet. Det
er de som har lavest egenkapital, og det er der taket på fem ganger
brutto inntekt begrenser mest. Når 50 pst. av unge som kjøper bolig
nå, får hjelp fra sine foreldre, er Arbeiderpartiet bekymret for
dem som ikke har foreldre som kan eller vil bidra med egenkapital
eller kausjon. Det bidrar til å forsterke og øke forskjeller i Norge
fordi det betyr mye for økonomien om man kommer inn i boligmarkedet
eller ikke. Derfor stemte vi i Stortinget i mai for at Husbanken
skulle kunne gi startlån til unge som ikke har den nødvendige egenkapitalen,
men som har betjeningsevne, men forslaget ble dessverre ikke vedtatt.
Arbeiderpartiet har vært opptatt
av forbrukslån. Nordmenns forbrukslån steg med 13 pst. i fjor. Det
utgjorde bare 3 pst. av gjelden vår, men 12 pst. av renteutgiftene.
Vi vil påpeke at banker og myndigheter har stått uten et viktig
redskap siden Solberg-regjeringen stanset arbeidet med det offentlige
gjeldsregistret som Stoltenberg-regjeringen foreslo før valget i
2013. Fordi vi ikke har et gjeldsregister, finnes det ikke noen
samlet oversikt over en persons gjeldsforpliktelser, og derfor mangler
vi et viktig verktøy når man skal vurdere folks betalingsevne. Det
er beklagelig, men regjeringen må nå prioritere å få på plass sitt
private gjeldsregisteralternativ.
Vi har sluttet oss til forslaget
om å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån fordi vi er bekymret,
og vi har bedt regjeringen utrede en foretrukket modell for rentetak
som kan gjennomføres hvis nødvendig. Vi har endret forslaget vårt
litt, det er lagt fram, vi ønsker en tilbakemelding på et mulig
rentetak i finansmarkedsmeldingen 2019.
Med det tar jeg opp forslagene Arbeiderpartiet
er en del av.
Presidenten: Representanten
Åsunn Lyngedal har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Sivert Bjørnstad (FrP) []: Velfungerende finansmarkeder
og en finansiell infrastruktur som er stabil og troverdig, er helt
avgjørende for at samfunnet vårt skal fungere så godt som det faktisk
gjør. Tilliten mellom folk, mellom folk og stat og mellom stat og
nærings- og arbeidsliv ville ha vært en helt annen om ikke dette
helt grunnleggende premisset hadde vært på plass. Mjøs-utvalget
konkluderte for få måneder siden i sin NOU at de norske kapitalmarkedene
i all hovedsak fungerer godt, og at tilgangen på kapital for norske
bedrifter er god, også når det gjelder fremmedkapital, som for en
veldig stor del av landets bedrifter er ensbetydende med banklån.
Det er likevel noen små skjær i
sjøen, som f.eks. at det for mange små og mellomstore bedrifter
i Europa er enklere å få lån til gode betingelser enn det er for
de norske på grunn av den såkalte SMB-rabatten som er innført i
Europa. Derfor ber en samlet komité om fortgang i arbeidet med å
få innført en tilsvarende rabatt i Norge, så konkurransen mellom
bedriftene reelt sett blir likere enn i dag.
Finansnæringen som næring står i
dag for om lag 2 pst. av sysselsettingen og 7 pst. av verdiskapingen
i Norge og er fastlandets største skattyter. Bankene og forsikringsselskapene
går godt med solide overskudd, noe som igjen gjør tilgangen til
kapital enklere for landets bedrifter og husholdninger. Moderate
utbytter og skjerpede kapitalkrav til bankene har gjort at vi i
dag har noen av de sikreste bankene i Europa.
Finansnæringen har stått overfor
en voldsom endring de siste par tiårene. Det er faktisk overraskende
få år siden bankboka var i bruk og vår viktigste kontakt med banken
var over skranken i en av de mange filialene rundt omkring i landet.
Sånn er det ikke lenger. Det er i sum et gode at det ikke er sånn.
Ny teknologi skaper muligheter, men også utfordringer, for finanssektoren.
BankAxept, robotiserte prosesser for behandling av lånesøknader
og Vipps er eksempler på innovasjoner som ikke bare gjør at finansforetakene
kan bruke mer av sin tid og sine ressurser på kjernevirksomheten,
det gjør også livet og hverdagen enklere for oss som forbrukere. Samtidig
vet vi at finansnæringen er blant de næringene som oftest blir utsatt
for cyberangrep. Sårbarheten kan derfor være stor, også for oss
som forbrukere. Heldigvis er næringen selv offensiv og på ballen,
og i tillegg har stortingsflertallet de siste par årene satset massivt
på IKT, både gjennom forskning, utvikling og på utdanningssiden.
For at vi skal få enda flere innovasjoner
og nye produkter som er til hjelp og glede for både forbrukerne
og finansnæringen, foreslår komiteen – minus Rødt – at regjeringen
innen 2019 skal etablere en regulatorisk sandkasse for «fintech»
i Norge etter modell fra mange av våre naboland. Det kan være et
viktig grep, både fordi det kan hindre at oppstartsselskaper og
nye innovasjoner havner i andre land enn Norge, og fordi det i skjæringspunktet
mellom myndigheter, næring og FoU-miljøer ligger et enormt potensial
for økt verdiskaping og nye innovative løsninger.
Det som truer vår finansielle stabilitet
mest, er økende gjeld og stadig høyere boligpriser. Over 90 pst. av
husholdningenes gjeld er tatt opp med pant i bolig, og med veksten
vi har hatt i boligpriser de siste tiårene, har det gitt husholdningene
tilgang til mer lån. Samtidig har rentene vært historisk lave over
lang tid. Det er gjerne når man ikke ser en eneste sky på himmelen,
at man bør bli mest bekymret. Norges Bank har varslet økte renter
i årene som kommer. Det er egentlig et gode fordi det betyr at det
går bedre med norsk økonomi, men det kan også føre til utfordringer
for dem som har lånt mye de siste årene.
Det er likevel ikke sikkert at det
er økte reguleringer som er svaret. Det er heller ikke sikkert at
det er noen løsning, det Arbeiderpartiet mener, at vi skal gjøre
tilgangen til kapital enklere for enkelte grupper i samfunnet. Unge,
helt vanlige ungdommer, skal ikke i utgangspunktet være en del av
boligsosiale tiltak. Dette er også penger som skal betales tilbake
når rentene stiger, enten banken heter DNB eller Husbanken.
Den viktigste jobben har landets
kommunestyrerepresentanter ved å bedre balansen mellom tilbud og
etterspørsel i boligmarkedet, og ved at man regulerer attraktive
tomter til boligformål, særlig i og rundt de store byene.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Finansnæringen er viktig
for Norge. Finansnæringen er en helt avgjørende motor for å holde
Norge i gang. Finansnæringen er et viktig bidrag for at folk skal
leve gode liv i hele landet, og bidrar til å finansiere næringslivets
store og små prosjekter i bygd og by. Derfor er det viktig å legge
til rette for en mangfoldig og tilstedeværende finansnæring i hele
Norge. Det er ikke minst viktig å bidra til at vi også har mange
små aktører, og at vi har virksomhet over vårt langstrakte land.
Det er viktig for finansiering av bedrifter og deres prosjekter,
og det er også viktig for de enkelte privathusholdningene.
På høringen om finansmarkedsmeldingen
kom det et unisont krav om å få gjort noe med SMB-rabatten og få
den innført i Norge. Det er smått uforståelig – både den treneringen
som her har skjedd fra regjeringens side, og at den fortsatt ikke
er innført når både Finans Norge, Finansforbundet og banker over
hele landet har etterlyst den. Det gjør det vanskeligere å få tilgang
til kapital, det bidrar til at en kan tape arbeidsplasser i Norge og
skape konkurranseulemper i forhold til andre land, land der SMB-rabatten
er innført for lengst. Det haster å få innført den, Senterpartiet
har etterlyst det tidligere, og det er ytterligere behov. Det er
på overtid å få gjort noe med SMB-rabatten.
Når det gjelder utviklingen på boligmarkedet
og den store boliggjelden som er i Norge, har undertegnede utfordret
finansministeren på dette i Stortinget tidligere, bl.a. i spørretimen.
Jeg registrerer nå at IMF i sine råd til Norge i forrige uke er
særdeles opptatt av utviklingen når det gjelder gjeld og den faren
det kan skape for finansiell stabilitet.
Når det gjelder utviklingen på boligmarkedet:
Det langsiktige som vi må sørge for, er selvsagt desentralisering,
det å sørge for aktivitet i hele landet, som også vil bidra til
å dempe presset i de store byene. Men på kort sikt er det klokt
å videreføre de reguleringene man har knyttet til boliglånsforskriften.
Den veksten som er i forbrukslån,
er bekymringsverdig. Selv om det utgjør en liten andel av den totale
lånemengden, er det stor vekst, og de som tar opp forbrukslån, må
bære høye renter. Det er ofte noen av dem har svak økonomi i utgangspunktet,
og som gjennom opptak av forbrukslån havner i en vanskeligere situasjon.
Det kommer også urovekkende signaler om at en tar opp forbrukslån
for å finansiere boliglån.
Vi er fornøyd med at det er foretatt
viktige innstramminger, og ser fram til at forbrukslånsbankene ikke
lenger skal være gratispassasjerer i en del sammenhenger. Det er
allikevel viktig å gjennomføre flere tiltak. Senterpartiet mener
at vi trenger å få utredet – og foreslår også – en modell for rentetak
i Norge. Vi har et eget forslag om det sammen med flere andre partier
som jeg vil ta opp. Samtidig vil jeg også varsle at vi stemmer subsidiært
for Arbeiderpartiets forslag.
Vi er også tilfreds med at komiteen
samlet har gått inn for å forby aggressiv markedsføring av forbrukslån.
Saksordføreren var opptatt av digitalisering
i Norge. Det er selvsagt bra at Norge blir digitalisert, at en får
enklere og bedre løsninger på mange områder. Samtidig er det slik
at mange ikke henger med i digitaliseringen, så de er avhengige
av andre løsninger og har andre behov. Nettopp derfor er det viktig
å ivareta kontanter som tvungent betalingsmiddel i framtiden. Det
er viktig å ivareta bankenes lovpålagte plikt til å gjøre innskudd
og uttak tilgjengelig i form av kontanter.
Jeg er særdeles fornøyd med at Finanstilsynet
sier at en her bør ha en offentlig utredning på området, og med den
vektleggingen sentralbanksjefen hadde av dette spørsmålet i høringen.
Men dette bør følges opp gjennom at forslaget om en utredning blir
vedtatt i Stortinget.
Jeg tar med det opp forslagene Senterpartiet
har sammen med andre partier.
Presidenten: Da
har representanten Sigbjørn Gjelsvik tatt opp de forslagene han
refererte til.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: I innlegget mitt under
behandlingen av stortingsmeldingen om oljefondet snakket jeg om
klimarisiko. Klimarisiko er også relevant her. Vi vet at klimaendringene
som er i gang, vil utfordre den finansielle stabiliteten på sikt, både
gjennom de fysiske skadene av ekstremvær, som gir større forsikringsutbetalinger,
og gjennom investeringer som møter større risiko både politisk,
regulatorisk og omstillingsmessig. For eksempel vil investeringer
i fossil energi kunne møte brå skift og fall i verdi.
Hva betyr dette? Jo, mens arbeidet
med klima og bærekraft hittil har vært isolert til å kutte egne
utslipp, må vi nå snakke om hva klimapolitikken og ny teknologi
betyr for økonomien vår og for forretningsmodellene til norske bedrifter.
Hva betyr forhold som CO2-prising, strengere
reguleringer, ny teknologi og endret forbrukeratferd?
Jeg mener det er veldig bra at flertallet
her slår fast at klimaendringene vil kunne påvirke verdiene av finansforetakenes
investeringer, og klimarisikoutvalget skal fram til desember 2018
vurdere betydningen av klimarisiko for norsk økonomi.
Regjeringen skriver også at de vil
«vurdere behovet for endringer i
krav til selskapsrapportering om klimarelatert risiko».
SV imøteser i neste års finansmarkedsmelding
en grundig omtale av og diskusjon om dette, og om hvordan finansbransjen
kan være en viktig del av løsningen.
Så vil jeg omtale to andre forhold
som bekymrer, knyttet til både ulikhet og finansiell stabilitet.
Finanstilsynet, Norges Bank, OECD og IMF trekker fram høye boligpriser
og økende gjeldskrav i norske husholdninger som den største risikofaktoren
for norsk økonomi, noe også flere i tidligere innlegg har vært inne
på. Boligmarkedet er også en stor driver for ulikhet i Norge. Forskjellene
øker mellom dem som får hjelp av foreldrene sine til å ta opp stadig
høyere gjeld, og som dermed kommer seg tidlig inn på boligmarkedet,
og dem som ikke får den samme hjelpen. Dette fører til ytterligere
press om å ta opp stadig høyere gjeld, og prisene presses opp.
Framover er vi nødt til å lykkes
med en politikk som både ivaretar selveierlinjen og en sosial boligpolitikk som
bremser gjeldsveksten og roer ned boligmarkedet. Målet må være at
dagens unge ikke skal tvinges til å ta opp skyhøy gjeld – som vi
ser de gjør i dag. Det vet vi er skadelig for en hel generasjon
og for produktiviteten til økonomien.
Boliglånsforskriften, som omtales
i denne meldingen og i innstillingen, har vært veldig viktig. Men
i tillegg til en videreføring av boliglånsforskriften er det avgjørende
å se boligpolitikken i en større sammenheng. Problemet med en gradvis
oppbygging av økonomisk ustabilitet på grunn av økende gjeld kan
ikke utelukkende løses gjennom bankreguleringer, men må løses på
en måte som ikke driver boligprisene videre opp. Da kommer virkemidler
som fordelsbeskatning av bolig og økt skattlegging av sekundærboliger
i kombinasjon med lavere inntektsskatt, samt tomteregulering, leie
til eie og andre virkemidler. Dette er et perspektiv som mangler
i omtalen av boligmarkedet og husholdningsgjelden i denne stortingsmeldingen.
Videre til forbrukslån, som også
flere har vært inne på. Tilgang til kreditt er et gode, men veksten
i forbrukslån er noe som også SV ser på med bekymring, både for den
finansielle stabilitetens del og for enkeltpersonene som havner
i gjeldsfellen. Vi vet at sårbare grupper har en betydelig overrepresentasjon
blant dem som opplever problemer med denne låneformen. Og vi vet
at dette representerer en formidabel risiko også på samfunnsnivå.
Det er vedtatt gjennomføring av
flere innstramminger de siste årene, bl.a. oppfølging av SVs forslag
om retningslinjer for forsvarlig utlånspraksis. Men vi mener at det
er behov for ytterligere tiltak. Regjeringens utkast til ny finansavtalelov
inneholder forslag om gode tiltak som avslagsplikt, men mangler
tiltak som omfatter det tiltagende problemet med tilleggsfordeler
knyttet til kredittomsetning. Dette kan man gjøre noe med når man
følger opp vedtaket som vi skal fatte i dag, om å forby aggressiv
markedsføring av forbrukslån.
Samtidig er det uheldig at viktige
virkemidler som f.eks. rentetak ikke blir innført nå. Det er innført
rentetak på lån og kreditt i mange land i verden. Rentetak vil innebære
at det ikke lenger vil være lønnsomt for bankene å gi lån til de
personene som har høyest kredittrisiko, det vil si den gruppen som
står i størst fare for å få betalingsvansker. Rentetak vil også
være et målrettet virkemiddel for å forhindre at selskaper som tilbyr
nye former for forbrukslån, som «payday»-lån, får fotfeste i Norge.
Det ser imidlertid ut som om det
vil bli flertall for å utrede ulike modeller for rentetak, men at
det ikke blir innført med det første. Vi vil derfor stemme subsidiært for
forslagene om en slik utredning. Vi har også forslag, bl.a. om ytterligere
tiltak for å stramme inn på forbrukslån, som jeg herved tar opp.
Presidenten: Representanten
Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Banker og finansinstitusjoner
spiller en viktig rolle i økonomien. De tilbyr betalingstjenester,
innskudd og utlån til husholdninger og bedrifter og forsikring mot
reell risiko, som brann, død, sykdom osv., og finansiell risiko,
som brå prisendringer på valuta, renter, råvarer.
Finansnæringen bidrar med avgjørende
finansiell infrastruktur som skal tjene husholdninger og bedrifter over
hele landet, og er regnet som en infrastrukturnæring. Finanskrisen
fikk et mindre omfang i Norge, ikke minst fordi vi etter bankkrisen
på 1990-tallet hadde innført strengere reguleringer enn andre land,
bl.a. med høyere krav til bankers egenkapital. Særnorske reguleringer
var et fortrinn i møte med krisen fordi det ga oss mer solide banker
og færre spekulative finansprodukter.
Vi har imidlertid ikke noen kvantitativ
begrensning på hva banker kan holde av risikable, private rentepapirer
eller derivater, og vi har ingen garanti for at bankene i framtida
ikke vil ta større risiko i verdipapirer eller derivater.
I så fall kan en samordning av
verdipapirvirksomhet og tradisjonell bankvirksomhet være uheldig
for finansiell stabilitet. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti
at regjeringa fremmer et forslag som reduserer bankers adgang til
å ta ytterligere risiko utenfor kjernevirksomheten.
Forbrukslån har vokst i omfang
og utgjør en spesielt stor risiko for gjeldsproblemet, både for
den enkelte og for samfunnet. Kristelig Folkeparti er tilfreds med
at en samlet komité stiller seg bak forslaget om å forby aggressiv
markedsføring av forbrukslån. Samtidig er det uheldig at viktige
virkemidler som f.eks. rentetak ikke innføres. Rentetak vil ha den
virkningen at det ikke lenger vil være lønnsomt for bankene å gi
lån til de personene som har høyest kredittrisiko, dvs. den gruppa
som står i størst fare for å få betalingsvansker og på lengre sikt
omfattende gjeldsproblemer.
Organisasjoner som Forbrukerrådet,
Huseiernes Landsforbund og Gjeldsoffer-Alliansen har tatt til orde for
å innføre rentetak i Norge. Derfor foreslår Kristelig Folkeparti
å utrede ulike modeller for rentetak i Norge, og at regjeringa fremmer
et forslag om dette i finansmarkedsmeldinga i 2019.
Vi registrerer at Arbeiderpartiet
har fremmet et løst forslag som går på å bare utrede ulike modeller,
og vi vil også stemme subsidiært for det forslaget.
Statsråd Siv Jensen []: Finansmarkedene er en stor
del av norsk økonomi og leverer tjenester som er viktige i folks
liv. I årets finansmarkedsmelding understreker regjeringen at stabil
tilgang til finansielle tjenester er avgjørende for at moderne økonomier
skal fungere godt.
Kostnadene for samfunnet ved uro
og kriser i finansmarkedene kan være store og langvarige. Norske banker
er solide og lønnsomme, og i løpet av de siste ti årene har soliditeten
samlet sett blitt dobbelt så god. Bankene er dermed bedre rustet
til å håndtere et eventuelt tilbakeslag i norsk økonomi. Bankenes
gode inntjening legger også til rette for at kapitalen kan bygges videre
opp fremover.
Bankene har bygget opp soliditeten
i takt med nye krav etter den internasjonale finanskrisen. Stortinget vedtok
i begynnelsen av mars i år den foreløpig siste av bankreformene
etter finanskrisen: et nytt regelverk for forebygging og håndtering
av bankkriser. Regelverket vil bidra til lavere risiko i banksektoren
og kan over tid spare norsk økonomi og det offentlige for store
kostnader.
Regjeringen har de siste årene
satt i verk flere tiltak for å begrense risikoen fra den høye gjelden
i husholdningene, blant dem det motsykliske kapitalbufferkravet og
andre tilpasninger i soliditetskravene for banker. Boliglånsforskriften
har virket i snart tre år, og regjeringen vil snart ta stilling
til om den skal videreføres etter 30. juni i år, og i så fall i
hvilken form.
For fjerde år på rad har årets
finansmarkedsmelding en særskilt omtale av næringspolitiske spørsmål.
Regjeringen har i årets melding lagt vekt på at finanssektoren både
er en betydelig næring i seg selv og en finansieringskilde for øvrig
næringsliv. Tilgangen på kapital er i dag god, både hos bankene
og i verdipapirmarkedene.
Den norske finansnæringen har vært
tidlig ute med digitale tjenester, og regjeringen vil legge til
rette for fortsatt høy innovasjonstakt. Vi ser nå at konkurransen og
innovasjonen kan skyte fart i finansmarkedene som følge av ny teknologi,
ny EU-regulering og inntreden av nye aktører fra inn- og utland.
Fremveksten av «fintech»-virksomheter
reiser spørsmål om reguleringen er godt nok tilpasset den teknologiske
utviklingen. Finanstilsynet har etablert et kontaktpunkt for å veilede
og gi informasjon, men også for å få bedre innsikt i hvilke utfordringer
nye teknologibedrifter kan ha. Regjeringen vil vurdere ytterligere
tiltak for å legge til rette for «fintech». En regulatorisk sandkasse
med utgangspunkt i Finanstilsynet er en naturlig del av dette arbeidet,
slik komiteen viser til.
Regjeringen vil også gjøre det
enklere å ta i bruk folkefinansiering, og vi følger med på risikoen
og mulighetene ved virtuelle valutaer og teknologien bak.
Et tredje hovedtema i årets melding
er forbrukervern. Forbrukervernet skal sikre at kundene kan handle trygt
med profesjonelle aktører, uten derved å frita dem for risiko. Vi
må også fortsette å jobbe for at forbrukerne har kompetanse og informasjon
til å ta gode beslutninger for egen økonomi.
Regjeringen ønsker å legge til
rette for god mobilitet og konkurranse i bankmarkedet. I meldingen
gjør vi rede for mulighetene for å sammenligne tilbud og bytte bank.
Teknologiske og regulatoriske endringer vil trolig bidra til økt
mobilitet og enda sterkere konkurranse fremover.
Regjeringen deler komiteens bekymring
for at flere kan få gjeldsproblemer med veksten vi ser i forbrukslån. Vi
har derfor iverksatt en rekke tiltak for å bedre informasjonen til
forbrukere og långivere og legge til rette for mer gjennomtenkte
beslutninger. Opprettelse av gjeldsinformasjonsforetak er i den
forbindelse viktig. Andre viktige tiltak er forskriften om fakturering
av kredittkortgjeld og forskriften om markedsføring av kreditt fra sommeren
2017. I arbeidet med ny finansavtalelov ser vi på hvordan vi ytterligere
kan sikre at forbrukerne ikke blir påvirket på en uheldig måte.
Det er viktig at forbrukerne ikke
blir utsatt for aggressiv markedsføring, slik komiteen også peker
på.
Vi har også vurdert muligheten
for å innføre et såkalt rentetak, slik Stortinget har bedt om, men
kommet til at dette ikke vil være et godt tiltak slik det norske
markedet ser ut nå. Fokuset bør være på målrettet og effektiv regulering
som treffer de utfordringene som finnes i markedet i dag. Vi følger
imidlertid utviklingen nøye, og jeg er ikke fremmed for å vurdere
rentetak på nytt dersom dyre smålån skulle bre om seg, slik vi har
sett i en del andre land.
Tone Wilhelmsen Trøen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Åsunn Lyngedal (A) []: Vi har i dag snakket litt
om at boligprisene har steget kraftig gjennom mange år. Vi fikk
en liten korrigering i 2017, men de har steget gjennom hele 2018
hittil i år, og mange vurderer at prisene kanskje snart vil være
tilbake på det nivået de var på før vi fikk korrigeringer.
Det er færre førstegangsetablerere
som klarer å komme seg inn på boligmarkedet, kanskje særlig i Oslo. Halvparten
av alle som kjøper seg bolig nå, får hjelp fra foreldrene sine.
Stortinget stemte i mai ned et forslag som vi støttet, om å kunne
gi startlån til unge som er uten egenkapital, men med betjeningsevne.
Boliglånsforskriften gjør det vanskelig for dem som ikke har foreldre
som kan eller vil hjelpe dem. Det kan forsterke forskjeller, og
rammer kanskje særlig dem som ikke har hatt en spesielt god relasjon
til sine foreldre eller en ok oppvekst.
Hva vil statsråden gjøre for å
gjøre det enklere for unge som er uten mulighet til hjelp fra sine
foreldre, til å komme inn i boligmarkedet?
Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror vi alle sammen er
opptatt av – det ligger godt forankret i den norske folkesjelen
– at vi skal eie vår egen bolig. Det er veldig mange nordmenn som
gjør det, og det er klart at det er viktig også for unge i etableringsfasen
sakte, men sikkert å komme seg inn i boligmarkedet. De tallene jeg har
sett så langt, tyder ikke på at det er store endringer blant unge
i etableringsfasen når det gjelder boliglånsforskriften. Det er
bra. Men jeg tror at hovedproblemet i boligmarkedet egentlig handler
veldig lite om boliglånsforskriften som sådan, for den er primært
der for å regulere gjeldsutvikling og kapital. Det handler om andre
mekanismer for å få boligmarkedet til å komme i bedre balanse. Og
da har plan- og bygningsloven sitt å si, andre reguleringer sitt
å si. Der har vi tatt grep allerede, men jeg tror forenklinger som
bidrar til å få kostnadene ned for bygging av nye boliger, få balanse
i de markedene som er ute av balanse, altså mellom tilbud og etterspørsel,
er noe av det som skal til for at ikke boligprisene skal stige mye
i årene fremover.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: I årets finansmarkedsmelding
er det en betydelig omtale av kontanter, de utfordringene mange
i Norge har med å få tilgang til kontanter i hverdagen. Finanstilsynet
er på side 75 sitert på at en mener at i dag dekker man de fleste
kunders daglige behov, men at det er fare for at kontanttjenestetilbudet
kan bli svekket framover.
Finanstilsynet er videre sitert
på at en mener at det bør legges opp til en bredere utredning for
å vurdere behovet for nye løsninger og regler. Dette har Senterpartiet fulgt
opp i innstillingen ved nettopp å foreslå en slik utredning. Hvorfor
mener statsråden det ikke er fornuftig å være med på en slik utredning
som Finanstilsynet selv har tatt til orde for?
Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror det er bred enighet
om at publikum skal ha tilgang på ulike typer betalingstjenester
som er hensiktsmessige for dem. Derfor tror jeg ikke det er stor
kontrovers knyttet til dette med å ha tilgang på kontanter. Jeg
mener at det Finanstilsynet har sagt, er at det foreløpig ser greit
ut. Men vi jobber også med å følge dette videre opp for å sikre
at vi har god kontroll på det, så jeg mener det ikke er noen grunn
til å utrede dette spørsmålet, slik Senterpartiet legger opp til.
Dette arbeidet er vi allerede godt i gang med og i dialog med Finanstilsynet
om.
Sigbjørn Gjelsvik (Sp) []: Grunnen til at vi har
fremmet dette forslaget, er bl.a. at Finanstilsynet selv mener at
det bør legges opp til en bredere offentlig utredning for å vurdere
behov for nye løsninger og regler. Norges Bank følger også opp dette,
og det sies i finansmarkedsmeldingen at Norges Bank har pekt på
et behov for tydeligere krav til geografisk tilgjengelighet når
det gjelder kontanter. Men er det da slik å forstå, dersom vårt
forslag blir omgjort til et oversendelsesforslag, at den utredningen
som Finanstilsynet har pekt på, er et arbeid som vil bli gjennomført?
Statsråd Siv Jensen []: Regjeringen har varslet i
finansmarkedsmeldingen at vi vil følge opp disse spørsmålene i samarbeid
med både Finanstilsynet og Norges Bank og gi Stortinget en oppdatert
orientering i neste års finansmarkedsmelding.
Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Jeg lyttet med interesse
til finansministerens omtale av rentetak, og også finansministeren
er inne på at man med et sånt rentetak kan forhindre at ulike aktører
knyttet til smålån som har kreditt, kan få innpass i det norske markedet.
Mitt spørsmål er: Ser ikke finansministeren og Finansdepartementet
at det er en fordel å kunne forhindre at de i det hele tatt får
fotfeste her? Jeg kan vanskelig se at det er gode grunner til at
man skal åpne opp for at aktører som dem skal få et fotfeste i det
norske markedet, all den tid tilgangen på kreditt må sies å kunne
være ganske god.
Statsråd Siv Jensen []: Jeg tror det er viktig at
vi holder oss med reguleringer og virkemidler som løser utfordringer
som vi har. Når det gjelder spørsmålet om et rentetak, mener jeg
at vi har utredet det ganske grundig og kommentert det i årets melding,
men jeg har også varslet at vi vil komme tilbake til det og følge det
nærmere opp, basert på en utvikling vi foreløpig ikke kjenner. Jeg
tror ikke det er noen stor uenighet om dette, vi følger denne utviklingen
tett og nøye, og er det behov, vil vi selvfølgelig komme med nye
tiltak.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
De talerne som heretter får ordet,
har en taletid på inntil 3 minutter.
Rigmor Aasrud (A) []: Det er noen temaer som har
gått igjen i debatten i dag, og jeg vil også dvele litt ved den
store veksten i forbrukslån. For Arbeiderpartiets del mener vi den
er bekymringsfull. Det hevdes at flere unge uten foreldre som kan
hjelpe dem inn i boligmarkedet, tar opp forbrukslån for å finansiere
egenkapitalen. Det finnes lite faktakunnskap om dette, men ifølge
en rapport fra Samfunnsøkonomen er det en sammenheng.
Rentenivået på forbrukslån er høyere
enn på andre lån, og de markedsføres fortsatt ganske intenst. Risikoen legitimerer
et høyere rentenivå, men i rapporten fra Samfunnsøkonomen finner
man at forbrukslån som ikke blir betalt tilbake, ikke gir reell
risiko for utlånerne. På grunn av boliglånsforskriften har boligen
ledig sikkerhet. Utlegg kan derfor tas i boligen, og risikoen for
utlånerne blir minimal. Men renten er fortsatt høy selv om risikoen
reelt sett begrenses for utlånerne.
Mange investerer i forbruksbanker,
og det skyldes muligheten for raske penger. Markedsføringen er fortsatt
intens, selv med de endringene som ble gjort av regjeringen. En
undersøkelse gjort av Forbrukerrådet viser at respekten for de nye
reglene ikke synes å være særlig påtrengende. Vi mener derfor det
er grunn til å skjerpe reglene for markedsføring, og vi mener det
må ha konsekvenser å ikke følge dem. Derfor tror vi at en forskriftsfesting
av regler for god utlånspraksis kan være veien å gå.
Vi er glade for at regjeringen
nå sier at man ønsker å gå videre og se på rentetak. Det kan være
nødvendig om det ikke skjer endringer i bransjen.
Så til et annet tema – om finansnæringen
som næring behøver en egen stortingsmelding. Vi har kryptovaluta,
crowdfunding, Facebook og Amazon som formidlere av betaling, IKT-løsninger
som gjør oss stadig mer selvhjulpne, mobilteknologi, hacking, IT-systemer
som ligger nede, kontanter som forsvinner fra bankene, og samfunnssikkerhet
for at betalingssystemer fungerer. Utfordringene er mange, og dette
er en næring som er i stor endring.
Det er ganske grunnleggende for
et samfunn å ha et finansmarked og en finansnæring som fungerer.
Det er en stor næring, som forvalter en forvaltningskapital på høyde
med oljefondet. Det er også en næring som bl.a. påvirkes av de store
klimaendringene og de konsekvensene det har, bl.a. for forsikringsdelen
av næringen. Derfor foreslår vi at denne næringen bør ses nærmere
på. En stortingsmelding bør kunne analysere og gi oss noen retninger.
Vi mener det er nødvendig, og vi håper på flertall for det i salen
i dag.
Til slutt trekker jeg forslag nr. 4.
Det er endret gjennom mindretallsforslaget i salen og har en presisering der.
Presidenten: Representanten
Rigmor Aasrud har trukket det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til
sakene nr. 8 og 9.