Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir
begrenset til 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til
medlemmer av regjeringen.
Videre foreslås
det at det ikke blir gitt anledning til replikkordskifte, og at
de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen og ordførar
for saka): Eg vil med dette vise til Prop. 31 S for 2018–2019 om
samtykke til godtaking av forordning 2017/458 om endringar i EUs
grenseforordning artikkel 8, som gjeld innføring av forsterka personkontroll
ved passering av ytre grenser, ei vidareutvikling av Schengen-regelverket.
I dei seinare
åra har det vist seg at borgarar av EU-/EØS-statar har vore involverte
i terrorhendingar i Europa, og at òg eigne borgarar kan utgjere
ein fare for den indre sikkerheita til Schengen-området. Det har
i samanheng med dette oppstått behov for i større grad å kunne kontrollere
EU-/EØS-borgarar ved inn- og utreise over dei felles yttergrensene
for å avdekkje framandkrigarar som ønskjer å returnere til Europa.
Dei vedtekne endringane
i artikkel 8 inneber at òg EU-/EØS-borgarar ved inn- og utreise
over ytre land- og sjøgrenser og i lufthamner ved innkomst og avgang
til ikkje-Schengen-destinasjonar skal kontrollerast på linje med
tredjelandsborgarar, dvs. at reisedokumentet skal granskast for
å fastslå at det er ekte og gyldig, og at identiteten til personen
er sikker. Dessutan skal dei reisande bli kontrollerte mot relevante
nasjonale dataregister, Schengens informasjonssystem og Interpols
database over stolne og tapte pass. Her er hensikta å kunne avdekkje
og stanse personar som kan utgjere ein fare for den alminnelege
sikkerheita i Schengen-området.
Forordninga slår
fast at kontrollane skal gjennomførast i fullt samsvar med EUs reglar
for personvern og med respekt for integriteten til dei reisande.
I medhald av avtalen
om deltaking i Schengen-samarbeidet har Noreg delteke i utforminga
av rettsakta gjennom diskusjonar i rådsstrukturen. Noreg skal på sjølvstendig
grunnlag ta stilling til om rettsakta skal godtakast frå Noregs
side, og om ho skal gjennomførast i norsk rett.
Som ein kan lese
i proposisjonen frå regjeringa, er denne forordninga å sjå på som
særdeles viktig. Stortingets samtykke til godtaking av rettsakta
er difor heilt nødvendig i medhald av Grunnloven § 26 andre ledd.
Òg i denne saka
er det ein samla justiskomité som sluttar seg til proposisjonen,
og slik sett òg støttar forslaget om samtykke til godtaking av denne
forordninga.
Statsråd Jøran Kallmyr []: Jeg er glad for at Stortinget
nå behandler regjeringens forslag om å godta endringer i EUs grenseforordning
– om forsterket personkontroll for passering av Schengen-landenes
ytre grenser.
Som representanten
Vågslid også nevnte i sitt innlegg, har vi de siste årene sett eksempler
på at borgere av EU-land har vært involvert i alvorlige terrorhendelser
i Europa. Også egne innbyggere kan dermed utgjøre en fare for Schengen-områdets
indre sikkerhet. Det er derfor nødvendig å kunne grensekontrollere
EU- og EØS-borgere grundigere ved inn- og utreise over de felles
yttergrensene, bl.a. for å kunne avdekke fremmedkrigere, med reisedokumenter
fra et EU- eller EØS-land, som kan være på vei tilbake til Europa.
Til nå har EU-
og EØS-borgere vært gjenstand for en forenklet grensekontroll, der
det kun har blitt kontrollert om de reisende var i besittelse av
et gyldig reisedokument. Endringene i grenseforordningen betyr nå
at EU- og EØS-borgere skal kontrolleres på samme måte som tredjelands
innbyggere. Dette betyr at reisedokumenter granskes for å fastslå
om de er ekte og gyldige, og om personens identitet er sikker. Dessuten
skal opplysningene om den reisende kontrolleres mot relevante nasjonale
dataregistre, mot Schengens informasjonssystem og mot Interpols
database over stjålne og tapte pass.
Dette regelverket
har allerede vært praktisert i Norge siden 1. mai 2017 på Schengens
yttergrense. I 2018 ble det kontrollert ca. 5,5 millioner reisende
over luftgrensen. Av disse var ca. 4,6 millioner EU- eller EØS-borgere.
Det utgjør ca. 80 pst. Regelverket slår tydelig fast at grensekontrollene
skal gjennomføres i overensstemmelse med EUs personregelverk, med
respekt for de reisendes integritet.
Grenseforordningen
vil også gjelde norske borgere, og endringene vil også medføre at
norske borgere blir grensekontrollert mer grundig nå enn tidligere.
Jeg mener imidlertid at økningen i sikkerhet og trygghet i Schengen-området
som følge av endringene, oppveier de begrensede ulempene den enkelte
reisende vil kunne oppleve som følge av disse endringene.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.