Jan Tore Sanner (H) [12:09:15]: I snart to år har pandemien påvirket barn og unge, elever og studenter gjennom varierende grad av smitteverntiltak, hjemmeskole og karantene. Mange elever og studenter har mistet faglige og sosiale møteplasser og ikke oppnådd den læringen og utviklingen de normalt sett skulle hatt. Elevene som starter på videregående skole til høsten, har hatt over to av tre år på ungdomsskolen under pandemien. Mange opplever nok at de har mistet viktige ungdomsår og møter faglig mindre forberedt til videregående skolegang. Det samme gjelder ungdommene som skal starte på høyere utdanning til høsten, og i barneskolen er det elever som aldri har opplevd skolens 17. mai-tog.

Skolene og lærerne har gjort en enorm innsats under hele pandemien. Mange har strukket seg langt for å tilrettelegge for en så normal undervisning som mulig, og for å ivareta de mest sårbare elevene. Men det er liten tvil om at barn og unge har betalt en høy pris. De endelige konsekvensene vet vi ennå ikke nok om, men dette er en av de mest bekymringsfulle sidene av pandemien, som må håndteres i både et kort og langsiktig perspektiv. Jeg håper regjeringen vil fortsette å hente inn kunnskap om hvordan tiltakene har virket, både smitteverntiltakene og de kompenserende tiltakene, som digital hjemmeskole, som vi kan lære av når det gjelder å gi elevene god og variert undervisning.

På vei ut av pandemien må vi sørge for at vi tar skolehverdagen tilbake. Det er grunn til å være bekymret for at det for mange elever vil være en stor overgang tilbake til en normal skolehverdag. Mange elever har fått kunnskapshull som kan vokse seg større. Det blir svært viktig å fange opp elever som ligger på etterskudd, og sette inn innsatsen så tidlig som mulig. Det er viktig at kommunene og fylkene som skoleeiere setter dette høyt på prioriteringslisten, og at det lages planer nasjonalt og lokalt for hvordan elevene kan ta igjen faglig og sosial læring. En normal fraværsoppfølging av elevene både i grunnskolen og i videregående skole må være en del av dette.

En arbeidsgruppe nedsatt av Solberg-regjeringen og ledet av utdanningsdirektør ved statsforvalteren i Oslo og Viken, Grethe Hovde Parr, la før sommeren 2021 frem rapporten Skolen etter koronapandemien. Rapporten har samlet innsikt om konsekvensene av pandemien fra flere kilder, deriblant koronakommisjonen og en rekke forskningsrapporter.

Rapporten pekte på noen hovedutfordringer. Hovedutfordring én: mangel på tilhørighet i det faglige og sosiale læringsfellesskapet gjennom økt ensomhet, svekket psykisk helse, nedgang i motivasjon og mestring og bekymringsfullt fravær. Hovedutfordring to: Noen elever og elevgrupper er særlig hardt rammet og har opplevd bl.a. redusert kvalitet og omfang på spesialundervisning, færre timer med språkopplæring og svekket lag rundt eleven, vanskeligere skolestart og overgang, manglende grunnlag inn i videregående og tapt praksisopplæring.

Dette er utfordringer som spenner vidt og har hatt ulik grad av utslag avhengig av restriksjoner og smitte i kommunene. Derfor krever også oppfølgingen av dette stor grad av lokal tilpasning og prioritering og oppfølging av skoleeiere og skoleledere.

Fra dag én av pandemien var budskapet fra Solberg-regjeringen at barn og unge skulle prioriteres først, og at man ville stille opp med midler slik at barnehager og skoler kunne gi et så normalt tilbud som mulig. Både i 2020 og i 2021 ble det bevilget øremerkede tilskudd for å legge til rette slik at barn og ungdom kunne ta igjen tapt læring. Dette tilbudet ble foreslått videreført i 2022, men kuttet med 10 pst. i budsjettforliket mellom regjeringen og SV.

Jeg tviler ikke på at kunnskapsministeren deler problembeskrivelsen, men foreløpig preges oppfølgingen av en vente-og-se-holdning. Så langt er det ingen nye tiltak, men kuttet i midlene til oppfølging er videreført, til tross for milliardbevilgninger i krisepakker til andre grupper. Fraværsgrensen i videregående skole er opphevet frem til høsten, og det vurderes fortsatt om eksamen skal avlyses denne våren.

Mitt spørsmål til kunnskapsministeren er hvilken plan man har, både for på kort og lengre sikt å sørge for at barn og unge kan ta igjen faglig og sosial læring.

Statsråd Tonje Brenna [12:14:38]: Jeg er enig i representanten Sanners bekymring og beskrivelse og deler engasjementet. De to siste årene har vært spesielle for alle barn og unge og de som jobber i utdanningssektoren. Alle har vært igjennom en eller flere perioder med nedstenging, hjemmeskole og digital undervisning. Mange har også i perioder fått redusert det fysiske tilbudet med kortere åpningstider i barnehagen, halve dager eller halve uker på skolen som følge av gult og rødt tiltaksnivå.

Det er kanskje noe overraskende, men statistikken fra nasjonale prøver, grunnskolepoengene, standpunktkarakterer og studiepoeng viser foreløpig stabilitet og få spor av pandemien i resultatene. Selv om det i utgangspunktet er gledelig, er det ikke noe jeg mener vi kan slå oss til ro med. Regjeringen tar utgangspunkt i at pandemien har hatt store konsekvenser for mange av barna og elevene, og at konsekvensene kan komme enda mer til syne i årene som kommer.

Som representanten Sanner peker på, har vi fått flere rapporter som dokumenterer negative konsekvenser for barn og unge som følge av smitteverntiltakene i barnehage og skole. Det er forskningsmessig belegg for å si at pandemien har forsterket forskjellene mellom barn og unge, at de sosiale forskjellene kan vokse, og at en del sårbare barn og unge har fått det vanskeligere.

I skolen vet vi at det er vanskeligere å lage praktisk og variert undervisning over skjerm, og mange elever rapporterer om mindre læring og motivasjon. Vi vet også at barn og unges livskvalitet og psykiske helse kan bli dårligere av isolasjon og manglende fysisk aktivitet. Samtidig hører det med til historien at en del elever og deres foreldre mener at de har klart seg forholdsvis bra.

For en del studenter har hele eller store deler av utdanningen blitt gjennomført under ulike smitteverntiltak og med en stor andel digital undervisning. Studenter har opplevd ensomhet, manglende motivasjon, konsentrasjonsvansker og psykiske problemer. I en NIFU-undersøkelse, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning, som ble gjennomført i 2020, mente et stort flertall av studentene og de faglig ansatte ved universiteter og høyskoler at studentene ville lært mer med undervisning på campus.

I morges la NOKUT, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen, fram Studiebarometeret for 2021. Det viser at studentene overordnet sett er fornøyd med studieprogrammet de går på, og at koronapandemien har påvirket dette kun i marginal grad. Svarene tyder på at institusjonene i all hovedsak har gjort en god jobb med å motvirke eventuelle negative konsekvenser av tiltak rettet mot universitets- og høyskolesektoren. Likevel er det åpenbart at pandemien har gått ut over studentenes sosiale og faglige læringsmiljø.

Et flertall av studentene opplever nettundervisningen som mindre god sammenlignet med fysisk undervisning. Et klart flertall av studentene er også tydelige på at nettundervisning er mindre motiverende en fysisk undervisning. Det var derfor viktig at vi i forrige uke endret tiltakene for universiteter, høyskoler og fagskoler, slik at studentene igjen kan få en mer normalisert studiehverdag og et bedre studiemiljø.

Støre-regjeringen har økt kommunerammene med mer enn det dobbelte av hva Solberg-regjeringen foreslo. I 2022 utgjør veksten i de frie inntektene 2,5 mrd. kr mer enn budsjettforslaget fra Solberg-regjeringen la opp til. Det gir kommunesektoren større handlingsrom til å følge opp barn og unge og konsekvensene pandemien har hatt for dem. Regjeringen er også tydelig på at vi dekker kommuner og fylkeskommuners ekstra kostnader av pandemien. Det inkluderer utgifter til vikarer og overtidsarbeid for ansatte i skoler og barnehager. Det er viktig framover, når vi vet at sykefraværet kommer til å fortsette å være en utfordring.

Selv om jeg har tillit til kommunene og institusjonene i høyere utdanning, skal vi ikke lene oss tilbake og overlate ansvaret for oppfølging til kommunene og institusjonene. Derfor har vi nå satt i gang et omfattende arbeid for å kartlegge hvordan pandemien påvirker barn og unge, og hvordan vi best kan kompensere. Vi henter nå kunnskap om hvordan pandemien rammer ut fra aldersgruppe, bosted og sosial bakgrunn. Dette har jeg gitt i egne oppdrag til Utdanningsdirektoratet.

Kunnskap om konsekvensene av pandemitiltakene i barnehagen, for de yngste elevene, for elevene på ungdomstrinnet og for barn og unge som av ulike grunner er sårbare og i en utsatt situasjon, er avgjørende for at vi skal være sikre på at barn og unge får den oppfølgingen de trenger, også i årene framover.

I tillegg er det viktig å få kunnskap om virkningen av de tiltakene som allerede er i gang, for å se hva som virker best i fortsettelsen. Utover den omfattende kartleggingen jeg allerede har bestilt, følger vi selvsagt også med på statistikk gjennom Elevundersøkelsen, nasjonale prøver og jevnlig rapportering fra statsforvalterne. Jeg ser også fram til å diskutere videre med Stortinget hva vi kan gjøre i fortsettelsen for å bedre situasjonen.

Jan Tore Sanner (H) [12:19:58]: Det er bra at vi er enige om virkelighetsbeskrivelsen – at barn og ungdom har betalt en høy pris. Heldigvis er det også noen lyspunkter, men det er ingen tvil om at mange har mistet mye verdifull tid. Det gjelder både den faglige og den sosiale læringen.

Det er bra at statsråden har bedt om mer kunnskap, både om hvordan tiltakene har virket, både smitteverntiltak og kompenserende tiltak, og hvordan pandemien har slått ut for barn og unge, men vi taper mye tid hvis vi ikke bruker denne våren til å tette kunnskapshull. Det er nå helt avgjørende at skolene, universiteter, høyskoler og fagskolene tar skolehverdagen tilbake. Det betyr at arbeidet med å tette kunnskapshull må starte nå. Det kan ikke utsettes til det kommer en ny rapport, og at det så skal vurderes tiltak. Regjeringen startet jo dette arbeidet med å kutte i de bevilgningene som var målrettet til barnehager og skoler, slik at man kunne ta igjen tapt læring.

Jeg er også bekymret for at regjeringen har satt fraværsgrensen på vent til høsten. Det er ingen grunn til at man ikke nå skal starte med normal fraværsoppfølging i både grunnskole og videregående skole. Det er også bekymringsfullt at venstresiden presser på for å avlyse eksamen denne våren.

Det er viktig at skolen nå tar hverdagen tilbake, og at arbeidet med å tette kunnskapshullene starter opp. Høyre, med støtte fra andre borgerlige partier i Stortinget, har også tatt til orde for at vi må få mer sommerskole. Det var svært vellykket i fjor, hvor regjeringen stilte opp med 500 mill. kr, som ga barn og ungdom både faglig og sosialt påfyll, med lek og læring og nye opplevelser.

Jeg vil utfordre statsråden på om man vil ta initiativ overfor skoleeierne til nå å starte kartlegging av konsekvensene i egen kommune og få på plass planer for å tette kunnskapshull. Jeg vil også utfordre på når statsråden vil komme på banen med regjeringens tiltak for å tette kunnskapshull og sørge for at barn og ungdom kan ta igjen både den faglige og den sosiale læringen.

Statsråd Tonje Brenna [12:23:11]: Som representanten understreker, og som rapporten fra Parr-utvalget pekte tydelig på, er det aller viktigste at elevene opplever tilhørighet til de faglige og sosiale fellesskapene. Derfor håper jeg at vi kan være enige om det viktigste først, nemlig at skoler og barnehager nå kan ta en mer normal hverdag tilbake.

Jeg er bekymret for sykefraværet, som jeg er redd for legger begrensninger i noen uker til for barn og unge, fordi det rett og slett er for få voksne på jobb, også for barn som må være hjemme fra skolen fordi de selv er smittet av korona.

Men la det ikke være noen tvil om at vi vil følge dette tett. Jeg er, som representanten Sanner, opptatt av at vi ikke lar tiden løpe fra oss, at vi setter inn tiltak så raskt vi kan, og jeg vet at skolene jobber veldig godt med dette. Jeg vet også at kommunene har et stort engasjement for å få oversikt og sette inn tiltak der det kan kompenseres for både tapt faglig og sosial læring.

Jeg er også opptatt av at vi vet hva som virker, og at vi vet hvem som er rammet av tiltakene, og på hvilken måte. For det er forskjell på det å oppleve å ikke kunne ha frihet til å leke med hvem man vil, eller være sammen med hvem man vil fordi vi har strenge smittevernregler, og det å kartlegge hvilke fag – på hvilken måte, hvilke elever – en eventuelt skulle henge etter i, i det videre. Derfor må vi gjøre begge deler på samme tid: Vi må sørge for en mest mulig normal hverdag for barn og unge, og vi må samtidig følge tett hvilke tiltak vi har behov for å sette inn for å sørge for at pandemien ikke får lengre konsekvenser på det faglige enn nødvendig.

Så tror jeg, når det gjelder diskusjonen om både fraværsgrense og eksamen, at vi skal være litt forsiktige med å si at det er enklere eller vanskeligere for høyre- eller venstresiden å bestemme at vi avlyser eller gjennomfører eksamen. Spørsmålet om vi gjennomfører eksamen, handler om kjernen av det representanten Sanner også er opptatt av, nemlig hvordan vi bruker tiden best mulig videre.

Jeg har fått en helt klar anbefaling fra Utdanningsdirektoratet. Jeg kommer ikke til å forskuttere konklusjonen fra regjeringen på spørsmålet om eksamen skal gjennomføres eller ikke, men det som er kjernen i spørsmålet, er: Hvordan får elevene det best mulig sosialt og faglig ut dette skoleåret, når vi vet hvor mange som har vært under tiltak over så lang tid? Vi har behov for at de får både sosial og faglig tilhørighet, særlig ut dette skoleåret.

Jeg tror ikke dette er siste gang vi diskuterer dette. Jeg tror heller ikke at noen av oss kan forskuttere her og nå hva som vil være det aller beste tiltaket å sette i verk, men jeg har stor tillit til kommunene, og jeg har stor tillit til Stortinget, og dette skal vi diskutere i det videre. Så skal jeg begynne med å hente inn den kunnskapen jeg kan, og så skal vi sette inn tiltak når vi vet hva som virker.

Lise Selnes (A) [12:26:24]: Først av alt vil jeg takke representanten Sanner for interpellasjonen. Det er klart at dette er noe av det viktigste vi driver med nå, overfor både barn og unge og alle i Norges samfunn. Vi er alle sårbare etter en pandemi.

To år med pandemi har virkelig gjort noe med oss, og min personlige erfaring som mor og voksenperson i et sånt samfunn er at det preger veldig. Representanten Sanner pekte på barn som aldri har opplevd 17. mai-tog. Jeg har en fireåring som ikke vet hva det er lenger, og han vet heller ikke hva det vil si å gå i en barnebursdag. Så det sosiale for de yngste barna våre er også viktig når vi ser på tiltak for å løse utfordringene etter en pandemi. Men jeg har også ungdom som går i videregående skole, og det er det mange i samfunnet som har, og de faglige utfordringene som de har møtt på gjennom pandemien, har både vært positive for deres utvikling, og negative, ved at de ikke har fått erfart og gjort det de normalt skulle gjort.

Og hva skal et samfunn gjøre for å møte disse utfordringene på kort og lang sikt, som representanten spør etter i sin interpellasjon? Alle de svarene har vi ikke i dag. Det er nettopp derfor jeg er veldig glad for at statsråden peker på at det er etterspurt tall og kunnskap om hvordan og hva som bør gjøres overfor barn og unge.

I dag kom Studiebarometeret, og det viste hva våre studenter svarer på i disse undersøkelsene. Overraskende nok er det ganske ålreite resultater. Det er ikke så ille som vi kanskje hadde forestilt oss. Jeg var også og hørte på NOKUTs presentasjon i dag tidlig, der også Crina Damsa, som er visedekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet, snakket om sin forskning rundt overgangen fra analog til digital undervisning, og hvilke utfordringer som ligger der. Dette handler om kunnskap, om hvordan lære og om kvalitet – ikke om det som er mine tenåringers største utfordring i pandemien; hvordan de skal få øvd seg på å bli russ, for det sosiale er også en utfordring. Men det som Crina Damsa faktisk peker på som veldig viktig, er at læring ikke er noe som skjer individuelt. Læring skjer sosialt, og der er det store utfordringer. Derfor er jeg veldig glad for at statsråden for høyere utdanning raskt var ute og fjernet meteren i høyere utdanningsinstitusjoner, slik at normal undervisning kan foregå der.

Det er helt klart at når vi skal lære, når vi skal være studenter, er det annerledes å delta på en digital arena enn på andre, og de mest sårbare sliter mest. Men mitt poeng er at vi alle er sårbare etter en pandemi, og derfor er det så viktig, det statsråd Brenna peker på, at vi må hente inn den riktige kunnskapen for å gjøre de beste tiltakene.

Så vet jeg, som tidligere ordfører og om å drifte en kommune gjennom en pandemi, at det allerede foregår veldig mange gode tiltak der ute i kommunene. Er det noe våre kommuner, våre skoleeiere og andre brenner for, er det å finne de gode tiltakene og gode løsningene for å hjelpe de mest sårbare elevene.

Jeg ser fram til at vi i Stortinget og i vår komité skal jobbe spesielt for å møte utfordringene for sårbare barn og unge, men også for alle barn og unge når det gjelder å få god utdanning videre og få muligheten til å øve seg på å ha en god russetid.

Mathilde Tybring-Gjedde (H) [12:31:06]: De siste årene har jeg møtt lærere i Oslo-skolen som har måttet fortelle gråtende elever at de nok en gang skulle i karantene i svært små leiligheter og med store søskenflokker. Jeg snakket med en rektor som kunne fortelle om en elev som satt på toalettet under Teams-undervisningen, for det var det eneste stedet i en liten leilighet han fikk fred. Så ble jeg med på en Teams-undervisning med yrkesfagelever, der det var mange sorte skjermer, høyt fravær og veldig vanskelig å få den relevante, varierte og praktiske fagopplæringen som elevene har krav på.

De siste ukene har det slått meg at mens smittetallene har skutt i været, har mange ungdommer og barn på grunn av karantenereglene sittet friske hjemme, uten krav på oppfølging og undervisning fra skolen, i ganske lange perioder. Det er egentlig veldig inngripende, når vi vet at utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. Jeg er glad for at statsråden understreker at man nå legger til grunn at det har vært negative konsekvenser for elevene. Ja, det er mange som også kan fortelle om positive erfaringer med digital undervisning, og lærerne har jobbet beinhardt for å få det til. Men det er ingen tvil om at mange av de rapportene vi har foreløpig, peker i én retning.

Da vil jeg særlig trekke fram elever som har fått vedtak om spesialundervisning, elever på barneskolen, på småtrinnet, som nå faller etter i grunnleggende ferdigheter. Vi vet at det er kunnskapshull som forplanter seg, og også fører til manglende mestringstro. Så har vi elever med høyt fravær, og til sist har vi yrkesfagelever. To år med tapt læring på dette planet går ikke over av seg selv fordi trafikklyset er blitt grønt i stedet for rødt, og det trengs en veldig tydelig strategi.

Så vet jeg at vi har en desentralisert skolestruktur, og at det er kommunene, som skoleeiere, som har en stor plikt til å følge opp. Men regjeringen kan også vise vei. Regjeringen kan f.eks. velge å styrke og ikke kutte i støtten til skoler som har vært hardt rammet av pandemien. Man kan velge å gjeninnføre fraværsgrensen og innføre klare retningslinjer for oppfølging av fravær på barne- og ungdomsskolen. Det er ganske urovekkende at vi har mange kommuner som ikke har oversikt – og det har man heller ikke på nasjonalt nivå – over ugyldig fravær i norsk skole de siste årene.

Regjeringen kan videre samarbeide med kommunene om å styrke innsatsen de neste årene for elevene som henger igjen etter pandemien, bruke kartleggingsverktøy på en god måte for å følge opp skoler med støtte, gi intensivopplæring til elever som henger etter i grunnleggende ferdigheter, og arrangere sommerskole og andre skolefaglige tilbud utenfor skoletid for elever i grunnskolen. Man kan også vurdere å ha innføringsfag for elever med svake karakterer fra ungdomsskolen i norsk, matte og engelsk, som også Lied-utvalget foreslo som en mer permanent ordning, og å ha et ekstratilbud til elever som starter i 8. klasse med store kunnskapshull. Med andre ord: Man kan fokusere særlig på de sårbare overgangene mellom barnehage og skole, barneskole og ungdomsskole, og over til videregående.

Jeg mener også at regjeringen må være veldig tydelig overfor kommunene på at man skal strekke seg veldig langt, f.eks. for å ha vikarer til stede, for å ha beredskapsplaner når det er høyt sykefravær, og at det ikke kan brukes som et ankepunkt for å sende elever hjem på digital undervisning. Jeg er litt redd for at vi nå nesten er blitt vant til at en har en back up-plan med nettopp å kutte ned på undervisningstid, eller at elever skal være mer hjemme når skolen og systemet ikke klarer å strekke seg langt nok. Det må være siste nødløsning, for igjen: Utdanning er en grunnleggende rettighet.

Jeg vil også advare mot at man nå møter unge som har gått glipp av mye læring, ved å svekke våre faglige ambisjoner og forventninger. Jeg mener helt oppriktig at jeg synes det gjennomsyrer noen av argumentene mot eksamen, som jeg håper statsråden ikke vil lytte til. Det har f.eks. aldri vært en motsetning mellom det å ha eksamen og vurderingsformer og det å lære, som Udir argumenterer for. Jeg synes også det er overraskende at Udir ikke sjekker hvor mange skoler og kommuner som faktisk satte standpunktkarakterer senere i juni, og i hvor mange skoler og kommuner det egentlig bare ble tidligere sommerferie, selv om det er tilbakemeldingen fra veldig mange elever.

Det kommer til å være et langsiktig arbeid framover, og det vil kreve at vi strekker oss lenger, og at noen taler elevenes sak og elevenes grunnleggende rett til læring. En aktiv skoleeier må kartlegge hvordan elevene ligger an og følge opp skolene med støtte og ressurser.

Så vil jeg si at det pandemien også har vist, er at det viktigste vi gjør for god beredskap, er å prioritere riktig i skolen over lang tid. For eksempel i Oslo-skolen er det klart at pandemien slo hardere til fordi man over to–tre år hadde bygd ned mye av støtteapparatet, og det var flere elever som slet. Bruker man de store pengene på kompetanseløft for lærere, tverrfaglige lag på skolene, intensivopplæring og gode profesjonsfellesskap, er man også bedre beredt for nettopp å kunne sikre at man ikke har elever som faller fra, selv om det kommer uventede hendelser også i framtiden.

Marit Knutsdatter Strand (Sp) [12:36:20]: Tre skoleår med pandemi er snart bak oss. Også nå i dette skoleåret har smittespredningen – og smitteverntiltakene – vært betydelig. Det er bra vi har debatt i dag.

I områder med høy smitte og strenge lokale tiltak har dette hatt – og har – store konsekvenser for elevenes skolehverdag, mens i andre områder har opplæringen vært tilnærmet normal. Det som er sikkert, er at nasjonalt har ungdomstiden på ingen måte vært normal. Verdifulle og sprudlende år i stor personlig vekst og utvikling har blitt lagt lokk på av usikkerhet, frykt for smitte og konkrete smitteverntiltak.

For lærere og familier har arbeids- og livssituasjonen blitt snudd på hodet. Enten det har vært permittering fra jobb eller hjemmekontor og hjemmeskole om hverandre, har ting ikke blitt som man så for seg. Elevenes og studentenes motivasjon, trivsel og læring og praktisk gjennomføring av undervisning er satt på alvorlig prøve. Rettferdighet, likebehandling og sluttvurdering har ikke stått til forventningene. Samtidig vet vi at folk har jobbet beinhardt for nettopp å tilrettelegge for elevene og studentene og sikre framdrift i læringen.

Rapporten Skolen etter koronapandemien peker på redusert tilhørighet til det faglige og sosiale fellesskapet som følge av pandemien som en generell utfordring. Dette kan ramme elever som allerede hadde svak tilknytning til skolen, ekstra hardt. Rapporten peker på at annerledes undervisning rammer de elevene som har slitt mest med å prestere fra før, og at pandemien kan styrke forskjeller i skolen. Det er fortsatt for tidlig å se langsiktige konsekvenser av pandemien. Læringsresultater og gjennomføring vet vi lite om ennå. Derfor er jeg glad for at statsråden varsler at vi skal få mer kunnskap om dette. Samtidig vet vi at læring, motivasjon og trivsel har blitt sterkt påvirket og for mange svekket. Dette kom også fram i Studiebarometeret som ble lagt fram i dag.

I budsjettforliket for 2022 kom det på plass 216 mill. kr for å sette skoler og barnehager i bedre stand til å ta igjen tapt læring og sosial utvikling. Områder som har hatt høyt smittetrykk, fikk mer enn områder med lavere smittetrykk. Skoler i fylker og kommuner fikk midler som kom godt med for å bøte på kostnadene som har vært med å tilrettelegge for raske skifter i smitte og arbeidsforhold. 170 mill. kr kom på plass til høyere utdanning og sosiale tiltak for studentene.

Samtidig er arbeidet med å følge opp ikke over.

Hvordan barn og unge har det videre, avgjør hva som trengs av tiltak. Ulike instanser må bidra. Noen grupper barn og unge er særlig sårbare under pandemien. Parr-gruppen foreslår tiltak for å ta igjen tapt faglig og sosial læring og støtter dette. Samtidig peker den på at flere blir «sårbare», fordi smittesituasjonen varer. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen vil styrke laget rundt eleven og den tidlige tverrfaglige innsatsen med bl.a. barne- og ungdomsfaglig kompetanse, miljøarbeidere, miljøterapeuter og skolehelsetjeneste.

Når sosiale forskjeller har økt under pandemien, vet vi også at det gir utslag i barn og unges læring og mestring i skolen. Samarbeidet mellom barnehage, skole og andre tjenester skal ivareta behov og utjevne sosiale forskjeller.

For å styrke kompetansen i laget rundt barna og elevene er det allerede satt i gang et kompetanseløft i spesialpedagogikk og inkluderende praksis for ansatte i nettopp barnehager, skoler, PP-tjeneste og andre relevante tjenester. Kommunene må ha tilstrekkelig kompetanse for å forebygge, fange opp og følge opp alle barn og elever, inkludert barn med behov for særskilt tilrettelegging.

Tilbudet om videreutdanning i spesialpedagogikk for lærere i barnehage og skole er styrket med 50 mill. kr i 2022, kombinert med at flere lærere får tilbud om videreutdanning i praktisk-estetiske fag. Tiltak som skal bidra til at elever kan ta igjen tapt faglig og sosial læring, kommer oppå dette.

Regjeringen viderefører og fornyer koordineringsgruppen som fra april 2020 har sett på tjenestetilbudet til utsatte barn og unge under covid-19-pandemien, men nå vil også tjenestetilbudet til alle barn og unge bli sett på.

Pandemien har påvirket kvaliteten i opplæringen, men i ulik grad. Elevene har derfor hatt ulike rammer for opplæring og vil ha ulikt grunnlag for sluttvurdering denne våren. Elevene trenger ekstra oppfølging for å holde oppe framdriften i utdanningsløpet sitt og få minst like gode muligheter for framtiden som tidligere elevkull. Det vil regjeringen sørge for.

Hege Bae Nyholt (R) [12:41:26]: Vi har snart vært gjennom to veldig spesielle år. Det har vært to år hvor verden plutselig ble snudd på hodet – selv om jeg har behov for å si at det nok har vært verre andre steder i verden. I dag skal vi snakke om hvordan dette har påvirket barn og unge og studenter, og det er viktig at vi snakker om nettopp den gruppen av befolkningen.

Jeg jobbet selv som pedagog i starten av pandemien og har brukt starten av min arbeidsdag på å dele inn uteområdet med sperrebånd – ja, med sperrebånd i barnehagen. Vi diskuterte kvelningsfare opp mot smittefare. Det var den nye hverdagen. Vi måtte også planlegge når vi skulle på do – hvis vi ikke gjorde det, gikk ikke kohortene opp. Det betyr: Hvor mye kaffe kan man drikke? Jeg har hatt barn som har vært skuffet over at deres kohort igjen fikk tildelt fotballbanen som eneste uteområde, for der lå det en og en halv meter snø.

Virkeligheten for våre barn og unge og studenter har vært ulik rundt omkring i landet. Men det som har vært felles, er at den har vært uforutsigbar. Man har ikke visst når neste gang man havnet i karantene kom til å slå inn igjen, man har nesten ikke turt å planlegge barnebursdager eller jul, 17. mai osv. – dette til tross for at ansatte i barnehager, i skoler og på universiteter og høyskoler har strukket seg langt, og det har de både for at hverdagen skal være så normal som mulig for barn og unge, og for at undervisningen skal være så god som mulig. Jeg har sett folk undervise fra vaskerommet med et laken, og jeg har selv deltatt på Teams-møter fra badet, for det var det eneste stedet som var mulig, osv. – man har funnet kreative løsninger.

Men vi vet, som også interpellanten tar opp, at dette har kostet, og det har kostet ganske mye for våre barn og unge og ikke minst for studentene. Nå når det kanskje kan se ut som om hverdagen skal normaliseres noe etter koronaen, er det ganske viktig at vi gjenoppretter forutsetningene for læring, for læring skjer i relasjonen. Det er det viktigste vi legger til grunn nå. Det er ikke å tette læringshullene, slik enkelte politikere ser ut til å være særlig opptatt av. Trygghet, forutsigbarhet og gjenvinning av mestringstro og lærelyst for barn som sliter etter koronaen, er helt avgjørende. For et barn som under pandemien har mistet tro på egen mestring, er det bare skadelig å fylle på med flere timer med voksenstyrte læringssituasjoner. Det blir bare mer av det som er fratatt i troen på egne evner. Mer kartlegging av ekstra skoleundervisning er ikke løsningen. Det gir inntrykk av et syn på barn som passive beholdere som skal fylles med kunnskap. Ord som læringstrykk forsterker det inntrykket. Det presses mer på utenfra, og beholdningen vil fylles opp fortere. Men det er ikke slik. Det er et tiltak som bygger på et gammelt menneskesyn, og det er avleggs.

Vi må sørge for at våre barn og unge og studenter har tro på framtiden igjen. Og så må vi ta inn over oss at vi vil ha med oss disse to årene. Vi er også nødt til å ta inn over oss at pandemien avslørte at vi hadde en velferdsstat som ikke var rigget for en pandemi. Vi må øke bemanningen i barnehage og skole. Vi kan ikke kreve vikarer hvis det ikke finnes vikarer å sette inn, vi må sikre at vi har nok bemanning i barnehage og skole. Vi er nødt til å styrke helsetjenestene for studentene, og vi er nødt til å sikre at kommunene har de midlene, ressursene og musklene som trengs for å gi sine innbyggere et best mulig tjenestetilbud.

For Rødt er det viktig at vi går ut av denne pandemien med en plan om å bygge opp velferdsstaten. Pandemien har avslørt at sikkerhetsnettene er altfor finmaskede, hullene er for store, og for mange faller igjennom. Vi er nødt til å sikre at vi har nok ansatte i barnehagen til å tåle sykdomsperioder, at vi har nok lærere som har tid til å møte barna, ikke bare med tanke på læring og utfordringer knyttet til lesing og skriving, men kanskje også bekymring hvis mamma eller pappa har blitt permittert, eller man ikke har sett bestemor eller bestefar på lang tid. Læring er komplekst.

I tillegg må vi satse på studentene våre. Vi er nødt til å jobbe for flere lavterskeltilbud og helsetilbud for studentene, slik at de også kan ha den tryggheten i relasjonen som trengs for å lære.

Maren Grøthe (Sp) [12:46:21]: I snart to år har vi levd med smitteverntiltak. Disse har loset oss godt gjennom pandemien, men de har også en kostnad for den oppvoksende generasjonen, både faglig og sosialt. Det tar Arbeiderpartiet og Senterpartiet på det største alvor.

12. mars for to år siden er en dato som går inn i historiebøkene, og som korona-russ i 2020 er jeg glad for at vi den dagen ikke hadde noen anelse om hvor lenge denne pandemien skulle vare. Vi var nok mange videregåendeelever som dro hjem den dagen og var litt glad for at vi kunne ha noen dager hjemme som var litt rolige, og vi var fornøyd med at vi fikk jobbe litt hjemmefra. Lite visste vi om hvor mye det ville påvirke ungdomstiden vår, og ungdomstiden til dem som kom etter oss.

For pandemien har forsterket de problemstillingene vi hadde i skolen og i ungdomstiden vår fra før. Det var lett å se hvordan noen måneder med hjemmeskole gjorde de tilbaketrukne elevene enda litt mer tilbaketrukne, hvordan de som hang litt etter faglig, ble hengende enda litt ekstra etter, eller hvordan en russetid med antallsbegrensning gjorde at de ungdommene som ikke følte seg inkludert, ble med på enda færre ting.

Derfor er jeg glad for at regjeringen gjennom sine første 100 dager nå har tatt tak. For det vil bety noe for det sosiale når bevilgningene til lavterskeltilbud innenfor psykisk helse i kommunene økes. Det vil bety noe at det bevilges mer penger til Nav, så de kan starte arbeidet med å følge opp unge ledige tettere, eller at frivillige lag og organisasjoner nå får full momskompensasjon, noe som kan hjelpe dem med å skape aktivitet på vei ut av pandemien. Og som interpellanten etterspør, betyr det også noe for det faglige når kommunene nå får over dobbelt så stor økning i frie inntekter som de ville ha fått med Solberg-regjeringen. Det gir kommunesektoren større handlingsrom til å følge opp barn og unge i årene framover. I tillegg til dette har vi bevilget 200 mill. kr i høst til oppfølging av det faglige i de kommunene som har vært ekstra utsatt, og studentsamskipnadene, fagskolene, høgskolene og universitetene får nå 170 mill. kr ekstra for å følge opp studentene, både faglig og sosialt.

For mitt hjemfylke, Trøndelag, er tallenes klare tale tydelig: NTNU får 14,12 mill. kr ekstra. Studentsamskipnadene for Trondheim, Ålesund og Gjøvik får 9 mill. kr ekstra, og fagskolene i Trøndelag får 1,2 mill. kr. ekstra. Disse midlene skal brukes i samråd med studentene der de ser det er behov lokalt. Akkurat det ordet, «lokalt», er en viktig presisering, for vi må anerkjenne at selv om vi ser de samme utfordringene i store deler av landet, så krever en pandemi som har rammet ulikt, ulike tiltak.

Parr-rapporten, som flere representanter også refererer til, legger vekt på akkurat dette. De trekker fram at vi skal bygge videre på det gode utviklingsarbeidet som allerede drives i skoler og barnehager, og de legger også stor vekt på at det er skoleeier og skolelederne lokalt som vet hvilke tiltak som er relevant for dem. Det har regjeringen tillit til, samtidig som vi skal følge dem opp tett i tiden framover.

Avslutningsvis må jeg bare si at jeg stusser når jeg ser at Høyre bl.a. trekker fram at å få tilbake fraværsgrensen er det store svaret i tiden framover. Det vitner om liten forståelse for situasjonen både elever og ansatte står i om dagen, for skoler som til nå nærmest ikke har hatt smitte, opplever nå å ha flere smittede i hver eneste klasse hver eneste dag. FHI melder at fire millioner kan bli smittet de neste månedene, og at det kan bli oppimot 20 pst. sykefravær. At man da skal innføre fraværsgrensen igjen, som nok et uromoment oppi alt det rotet, er unødvendig, og det skaper uro i sektoren, noe som ikke kommer elevene til gode. For jeg tror at skolene nå, ansatte og elever, trenger forutsigbarhet, de trenger tid og rom til faktisk å gjøre det de skal, bruke tid på skolen og bruke tid på å bygge opp det sosiale igjen – ikke på mer rapportering eller på å sitte i kø på et allerede overbelastet fastlegekontor.

Avslutningsvis vil jeg bare si at vi i Senterpartiet og Arbeiderpartiet skal gjøre vårt ytterste for at regjeringen fortsetter å levere for ungdommen, for veien ut av pandemien skal vi greie i lag.

Jan Tore Sanner (H) [12:51:24]: Denne debatten har vært preget av mer alvor enn ganske mange andre debatter i Stortinget. Det er bra, for barn og ungdom har ikke noe tid å miste etter snart to år med pandemi, hjemmeskole, sykdom, karantene og mangel på sosiale arenaer hvor de kan treffe venner og andre voksenpersoner.

Samtidig gleder det meg å se hvilken entusiasme barn og ungdom går tilbake til skolen med. De gleder seg til å komme tilbake til skolen – helt sikkert for å treffe venner, men også fordi, tror jeg, mange har et ønske om å komme tilbake til en normal læringssituasjon.

Som jeg også sa i et tidligere innlegg, er jeg glad for at regjeringen ber om mer kunnskap, men ønsket om mer kunnskap, både om hva som har fungert, hva som ikke har fungert, og hva man nå skal gjøre, må ikke være en unnskyldning for ikke å iverksette tiltak nå, for mange av de elevene som nå har våren foran seg, skal over i et nytt skoleslag til høsten. Da skal noen starte på videregående skole, andre skal starte på universitet eller høyskole, og det er en alvorlig fare for at det som er kunnskapshull i dag, får lov til å vokse seg større hvis man ikke tar tak i det.

Jeg er helt sikker på at mange kommuner har gledet seg over at regjeringen økte bevilgningene i frie inntekter, men som tidligere kommunalminister vet jeg at skal man få til gode resultater, trenger man et samspill mellom kommune og stat. På dette området er det også behov for målrettede tiltak og målrettede midler hvor det stilles krav og forventninger til skoleeiere, slik at de følger opp. Derfor var det en dårlig start da de rød-grønne partiene, i samarbeid med SV, kuttet i bevilgningene som var ment å gå til å ta igjen tapt læring. Det er også beklagelig at regjeringen ikke støttet opp om initiativet til sommerskole, som også er et godt tilbud til barn og unge.

Nå håper jeg at statsråden vil varsle at regjeringen snart vil komme med tiltak, at det vil gis en tydelig marsjordre til skoleeiere om at nå skal man ta skolehverdagen tilbake. Og ja, det må også innbefatte en normal fraværsoppfølging, både i grunnskole og i videregående skole, for vi vet også at har man vært lenge borte fra skolen, kan veien tilbake bli veldig lang.

Statsråd Tonje Brenna [12:54:35]: La meg begynne med å takke for interpellasjonen og debatten.

Det har vært referert til Parr-rapporten ved flere anledninger, og det er riktig, som også representanten Grøthe var inne på, at noe av det viktigste som blir understreket i rapporten, er å støtte opp under det viktige utviklingsarbeidet som gjøres allerede. Men en av de andre tingene rapporten var tydelig på, var at det å innføre nye tiltak, som f.eks. sommerskole, var krevende å følge opp i praksis. Derfor tror jeg vi skal være litt edruelige med hensyn til hvilke nye tiltak vi finner på, og heller søke mer kunnskap om hvordan vi kan forsterke det viktige arbeidet som gjøres ute i skolen allerede.

Representanten Mathilde Tybring-Gjeddes beskrivelse av hvor vanskelig det kan være å følge hjemmeskole, deler jeg. Jeg tror det er underkommunisert hvor vanskelig det har vært for mange elever. Samtidig tror jeg hun tar feil når hun beskriver oppfølgingen av fravær blant elever som fraværende fordi vi ikke har en fraværsgrense. Det faller på sin egen urimelighet når representanten sier at hun er bekymret for at elever sitter hjemme i isolasjon, og samtidig mener at fraværsgrensen skal gjeninnføres nå. Det er viktig med ro rundt elevene og skolene våre nå. Jeg tror ikke vi skal skape støy ved raske skifter og ved å gå vekk fra lovnadene vi har hatt om at fraværsgrensen er på pause ut dette skoleåret.

For å oppsummere litt: Regjeringen øker overføringene til kommunene. Vi setter av midler til å følge opp dokumenterte utfordringer som følge av pandemien, og vi kartlegger systematisk konsekvensene av pandemien for barn og unge. Jeg nevner ikke dette med kunnskapsinnhenting spesielt bare fordi representanten Sanner etterspør det, men også fordi vi har hatt flere runder med generøse kompensasjonsordninger på andre felt som har vist seg å treffe galt. Det må vi ikke tillate at skjer innenfor skole og barnehage.

Parr-utvalget peker på en del utfordringer som nok allerede lå i skolen fra før. Derfor må vi styrke det gode utviklingsarbeidet som gjøres der ute. Vi må styrke laget rundt eleven, vi må sørge for at elever som har rett til spesialundervisning, får det, og vi må sørge for at kommuner har rammer til å følge opp alt dette. I tillegg mener jeg at vi må følge tett hvilke erfaringer vi har gjort oss så langt.

Jeg vil også, i anledning denne debatten, få sende en stor og ektefølt takk til ansatte i skoler og barnehager, som har stått i en krevende situasjon og strukket seg enormt langt for at vanskelige hverdager for de viktigste blant oss, nemlig de aller minste, skulle bli så gode som mulig. Så ser jeg fram til at vi fortsetter å diskutere hvordan vi kan gjøre livet, både sosialt og faglig, best mulig for de yngste blant oss også i fortsettelsen.