Hans Gunnar Holand (Sp) [11:56:39] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid i en viktig sak.

Representantforslaget om å styrke matsikkerheten i Norge gjennom økt matkornproduksjon som følge av krigen i Ukraina setter fokus på en problemstilling og en bekymring som et samlet storting stiller seg bak. Ukraina og Russland står for en svært stor del av verdens matvareeksport og er også en viktig eksportør av fôrråvarer og andre innsatsfaktorer for verdens matvareproduksjon.

Med dette som bakteppe inneholder representantforslaget to konkrete forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen raskt gjennomføre ekstraordinære tiltak for å stimulere til økt matkornproduksjon i Norge, herunder økning i kornpris til bøndene og kompensasjon for økte gjødsel- og energipriser.

• 2. Stortinget ber regjeringen vurdere en risikoavlastningsordning slik at bøndene sår matkorn og får økonomi i produksjonen selv om avlingene ikke blir av matkvalitet.»

En ellers samlet komité skilte lag i disse to forslagene, men en samlet komité ser viktigheten av å sikre mat til egen befolkning gjennom forsvarlig og bærekraftig bruk av ressursene i Norge. Komiteen understreker også betydningen av at det i størst mulig grad produseres korn på de arealene som er godt egnet for det, mens den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen hovedsakelig lokaliseres i områder med gras- og beitearealer. Denne kanaliseringspolitikken er avgjørende for å sikre en høyest mulig samlet norsk matproduksjon og dermed også en høyest mulig selvforsyningsgrad. Komiteen ser det som avgjørende med et sterkt fokus på matsikkerhet og beredskap.

Regjeringen har tydelig kommunisert at tilbudet i årets jordbruksoppgjør vil inneholde en økning i målpris for matkorn og økte tilskudd for matkornproduksjonen slik at det kompenseres for den ekstra veksten i gjødselprisene og bidrar til økt lønnsomhet. Statsråden peker på jordbruksforhandlingene som den riktige arena for dette.

I morgen legger landbruksorganisasjonene fram jordbrukets krav til årets jordbruksoppgjør. Her vil et vesentlig element være kompensasjon for den voldsomme kostnadsøkningen på landbrukets innsatsfaktorer siden tilleggsforhandlingene i høst.

Når det gjelder forslaget om en risikoavlastningsordning, vurderer flertallet en slik ordning som ikke hensiktsmessig og at den på noen områder kan virke mot sin hensikt.

Ovennevnte vurderinger er med på å danne grunnlaget for flertallets innstilling.

Per Vidar Kjølmoen (A) [11:59:38]: Situasjonen for norsk landbruk er alvorlig, og situasjonen for norsk matsikkerhet er sårbar. Krigen i Ukraina viser det med all mulig tydelighet.

Jeg synes det er bra at Fremskrittspartiet nå kaster seg på toget for å bedre situasjonen for både norsk landbruk og norsk matsikkerhet i form av et kjapt representantforslag. Men politikk måles ikke på utspill i opposisjon, politikk måles på resultater i posisjon. Fremskrittspartiet har de siste åtte årene styrt norsk landbrukspolitikk – ja, forslagsstiller Listhaug har til og med vært landbruksminister – og resultatene har vært oppsiktsvekkende svake i landbrukspolitikken. Mens Høyre og Fremskrittspartiet brukte titalls milliarder på skattekutt for landets rikeste, ville de ikke bruke en eneste krone for å sikre Norges befolkning tilgang på korn i krisetider. Da høyreregjeringen i fjor, omtrent på denne tiden, la fram et tilbud på stakkarslige 954 mill. kr i jordbruksoppgjøret, var responsen fra Fremskrittspartiets landbrukspolitiske talsperson, Sivert Bjørnstad, til NTB følgende:

«Etter flere år med god inntektsutvikling i landbruket, mener vi det nå er andres tur.»

Resultatene etter åtte år med Høyre og Fremskrittspartiet er oppsiktsvekkende svake i landbrukspolitikken. Det er muligens den svakeste regjeringen vi har hatt helt siden annen verdenskrig, akkurat på landbruk. Men nå er det Arbeiderpartiet og Senterpartiets tur til å levere resultater for norsk landbruk, og resultater skal vi levere.

Jeg er glad for at Fremskrittspartiet gjør en kuvending i politikken, og jeg ser fram til å diskutere hvordan vi sammen kan styrke landbrukets kår og selvforsyningen for vår nasjon i tiden som kommer. Men troverdigheten til Fremskrittspartiet henger på at partiet faktisk er villig til å foreta en reell politisk kursendring, og ikke minst erkjenne at Fremskrittspartiets landbrukspolitikk inntil i dag har vært feilslått – og ikke minst for lavt prioritert i budsjettene. Jeg vil oppfordre Fremskrittspartiet til å ta ordet her i dag, i denne salen, i denne debatten og gi en skikkelig beklagelse både til den norske bonden og til Norges befolkning. Så kan vi legge de siste åtte årene bak oss og jobbe sammen videre for å bedre landbrukets kår. Jeg håper virkelig at Fremskrittspartiet vil vise en sånn raushet overfor den norske bonden og oss alle.

Lene Westgaard-Halle (H) [12:02:50]: Jeg noterer meg at Arbeiderpartiets fraksjonsleder bruker hele sitt innlegg til å snakke ned et opposisjonsparti, og jeg må helt ærlig innrømme at det var en litt merkelig forestilling.

Fremskrittspartiet løfter her en viktig og aktuell sak. Det er helt avgjørende at Norge kan sikre nok mat til den norske befolkningen i krisetid, og Høyre – i motsetning til Arbeiderpartiet, åpenbart – deler forslagsstillernes utålmodighet knyttet til tiltak og berømmer dem for å ha løftet dem.

Vi lever i en turbulent tid, vi har gått fra én krise til en annen. Ikke før pandemien var over, invaderte Russland Ukraina, og konsekvensene av disse krisene – begge to – er at matprisene kryper oppover, og diskusjonene rundt selvforsyning og mat engasjerer flere. Det er forståelig. Samtidig skal vi huske på én ting: Vi er trygge i Norge, vi er heldige i Norge, vi har nok mat, og vi er godt rustet til å håndtere det som nå skjer i verden.

Likevel må vi ta på alvor at det er full stopp i korneksport fra Russland og Ukraina, og det setter global matproduksjon under press. Dette vil sannsynligvis også føre til økte kornpriser. Det kommer på toppen av de økte kostnadene for innsatsfaktorene til jordbruket. Norge bør være forberedt på å håndtere dette, og det er viktig at denne situasjonen spesielt inngår i Norges arbeid med beredskap generelt. Selv om denne situasjonen nå er akutt, handler dette like mye om å være forberedt på framtidige situasjoner som setter norsk matproduksjon under press.

Forrige taler hadde også et par–tre feil i innlegget sitt. Blant annet hadde Solberg-regjeringen som hovedprioritet å styrke kornøkonomien i de siste jordbruksoppgjørene – det registrerer jeg at Arbeiderpartiet ikke har fått med seg. Det ble gjort gjennom å styrke bl.a. ordningen til beredskapslagring av såkorn vesentlig, og ved å prioritere støtte til mindre, lokale tørke- og lageranlegg for korn på gårdsbruk. Jeg er veldig glad – i motsetning til forrige taler – for at Støre-regjeringen faktisk har fulgt opp denne linjen, og at Senterpartiet også har snudd i saken så det er bred politisk enighet om denne strategien.

Det er også viktig å holde tunga rett i munnen og huske hva de ulike begrepene innbefatter når vi snakker om selvforsyning osv. Vi trenger å huske at Norges dekningsgrad er til sammen nesten 90 pst. Vi er selvforsynte på en rekke produkter, og det legger et svært godt grunnlag for å ha nok mat i en kriseperiode.

I en tid da nasjonalisme og egoisme ser ut til å knytte tettere bånd, er det viktig for oss i Høyre å være tydelige på at internasjonalt samarbeid og handel er helt avgjørende for Norge – ikke bare i en krisetid, men også ellers. Derfor må vi se utover våre egne landegrenser når det gjelder matsikkerhet og forsyningsberedskap.

Terje Hansen (FrP) [12:07:11]: Avisene er fulle av historier om bønder som sliter. Årsaken er bl.a. høye drivstoff- og energipriser og gjødselpriser som har skutt i været. I en sak i Klassekampen på lørdag kom det fram at gjødsel som kostet 300 000 kr i fjor, koster nesten 1 mill. kr i år.

Nationen i går fortalte at det er særlig kornbøndene som har en nedgang i inntekt i år. Akkurat i år har vi et særlig behov for å sikre kornproduksjonen i Norge. Ukraina er blant verdens største eksportører av korn sammen med Russland. Disse to landene sto for 25 pst. av all hveteeksporten i verden i 2020. I tillegg er Russland stor eksportør av råvarer til gjødsel. Selv om krigen er et stykke unna geografisk, kan vi fort kjenne konsekvensene i vår egen lommebok og se dem på vårt eget kjøkkenbord. Det er svært usikkert hvor mye kornproduksjon som kan bli opprettholdt i Ukraina i år.

Norge er for så vidt et dårlig egnet land til å drive storskala kornproduksjon. Klima, værforhold og jordsmonn er med på å drive produksjonskostnadene opp. I år gjør de ekstraordinære høye energi- og gjødselprisene at lønnsomheten blir enda lavere enn normalt. Vanligvis vil vi i slike år kjøpe mer korn på verdensmarkedet, men i år forventes det knapphet i kornproduksjonen. Derfor bør vi ta et ekstra grep for å få opp kornproduksjonen her hjemme i år av beredskapshensyn, og det haster.

Det er nå – akkurat nå – bøndene planlegger hva de skal så og dyrke, men landbruksministeren vil vente til jordbruksoppgjøret med å sikre lønnsomhet i produksjonen av mathvete og fôrkorn. Jordbruksoppgjøret vedtas gjerne som kjent i første halvdel av juni, altså om en og en halv måned. Det er vanskelig å skjønne den passive stillingen som Senterpartiet har tatt overfor bøndene. På lørdag hadde Klassekampen en artikkel hvor over 40 storfebønder ville slakte alle dyrene. En av bøndene sier det sånn:

«Det var tørke i 2018. Då var det Frp som sat i regjering, men det kom ein tørkepakke. Og han kom fort. Det er flaut å vera Sp-medlem no.»

Jeg synes samtidig at det er sært at Arbeiderpartiet snakker om gårsdagens landbrukspolitikk istedenfor å være litt mer på hugget med tanke på å kunne bistå bøndene i det som er problemstillingen i dag.

Jeg tar opp forslagene Fremskrittspartiet har sammen med andre partier i saken.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:10:37]: Det er dramatiske tider for jordbruket, både nasjonalt og internasjonalt – og dei tinga heng også nøye saman. Matprisane internasjonalt har ikkje vore høgre på fleire tiår, og det fører til at vi no går inn i ein vekstsesong og ein sommar der produksjonen i veldig mange land kjem til å stupe. Det er innsatsfaktorar vi her snakkar om, som er det første problemet, og det forplantar seg vidare til endå høgre matvareprisar. Ein vil få uro og svolt i eit heilt anna omfang enn vi har vore vitne til på lang, lang tid.

Midt oppe i dette står også norsk jordbruk. Jordbruket i Noreg har ein stor del av inntekta si knytt til jordbruksavtalen. Den tekniske jordbruksavtalen angir kva prisen på gjødsel er forventa å vere, kva innsatsfaktorar som bensin skal koste osv. – ting som er heilt avgjerande om ein skal halde oppe og drive produksjon av jordbruksvarer. Når dei prisane går i vêret, er det klart at vi har problem. Vi har no tilfelle der mange bønder omtrent betalar sjølve for den produksjonen dei har for fellesskapet. Mange har også varsla at dei ikkje kan fortsetje; nokon har allereie sagt at dei vil slakte ned buskapen sin eller trekkje seg ut av verksemda. I mange fylke seier dei at den største aktiviteten er taksering av eigedom i jordbruket, for å sjå kva verdiar ein har, og på kva måte det er mogleg å kome seg ut.

Dette står i grell kontrast til det som er det overordna målet for det nye fleirtalet i norsk politikk, og det er at ein ikkje skal fortsetje å byggje ned jordbruket. Det skal ikkje bli færre bønder, meir jord skal ikkje gå ut av drift. Den utviklinga skal snuast. Det skal bli auka produksjon med utgangspunkt i norske arealressursar, vi skal ta tilbake jord som har gått ut av bruk, og det skal bli fleire bønder. Det er det som er det store løpet inn mot jordbruksforhandlingane.

Men det vi står i no, før jordbruksforhandlingane, før dei første utbetalingane knytt til oppgjeret kjem, er dramatisk i seg sjølv. Det var også litt av bakteppet for at SV i samband med straumpakka til jordbruket tok opp forslag som vi også fekk gjennomslag for, om at Stortinget bad regjeringa følgje med på utviklinga, og dersom det ville kome til kritiske tilstandar der bønder var i ferd med å leggje ned eller redusere produksjonen, såg vi fram til at dei kom tilbake med tiltak. Difor oppmodar eg Stortinget om å be om ei utgreiing, sånn at Stortinget kan sjå på kva som er den faktiske situasjonen, og kan kome tilbake med forslag om det.

Med det tar eg opp det forslaget SV står inne i.

Hege Bae Nyholt (R) [12:13:54]: Vi i Rødt er enig med forslagsstillerne om at det er svært viktig for norsk selvforsyning å øke matkornproduksjonen i Norge. Vi registrerer at regjeringen mener de har kommet med signaler om at det vil komme ordninger for matkorn, men samtidig vet vi at det har vært usikkerhet blant jordbrukere om det vil være lønnsomt å dyrke matkorn denne våren.

Bønder kan ikke gå ned i banken med et oppslag om landbruksministeren fra Nationen. De må ha klare vedtak. Et vedtak om en risikoavlastningsordning eller en prisgaranti for bønder som dyrker matkorn, ville være garantier for lønnsomhet og kan være avgjørende for hvorvidt bønder velger å dyrke matkorn denne våren.

Produksjon og også lagring av matkorn er essensielt for matsikkerheten vår. Vi er veldig fornøyd med at det kan virke å ha blitt en bred enighet på Stortinget om at vi igjen skal bygge opp lagringskapasiteten, og at regjeringen har satt i gang et arbeid med å utrede hvordan lagringsanlegg for matkorn kan se ut. Samtidig står anlegg som tidligere har vært i bruk til kornlagring, i fare for å bygges ned og selges som leiligheter. I Stavanger vil Felleskjøpet selge havnesiloen – Norges største kornlagringsanlegg – for å bygge leiligheter.

Vi i Rødt mener det ville være uansvarlig å bygge leiligheter i de få lagringsanleggene vi har igjen, inntil vi har fått fullgode erstatninger på bordet. Vi fremmer derfor i dag et løst forslag der vi ber regjeringen komme med tiltak som sikrer at vi ikke bygger ned lagringskapasiteten og infrastrukturen til lagring av matkorn inntil vi har fullgode erstatninger, og vi inviterer alle partier til å støtte dette forslaget.

Rødt mener den beste beredskapen Norge kan ha, er et levende landbruk basert på norsk ressursgrunnlag. Vi er nå i en situasjon hvor bønder over hele landet melder dyr til slakt og virkelig vurderer å legge ned driften – midt i en global råvarekrise. Det er det hovedsakelig to grunner til: den ekstreme prisøkningen på gjødsel, drivstoff og strøm og den store inntektsforskjellen mellom bønder og andre arbeidstakere.

I løpet av våren har regjeringspartiene stilt seg imot flere initiativer til å få på plass kompensasjonsordninger som kunne ha hjulpet på det store prissjokket bøndene nå møter, og henvist til jordbruksforhandlingene. Vi i Rødt forventer at regjeringen i dette jordbruksoppgjøret tar ansvar for den norske bonden og norsk matproduksjon og legger pengene som trengs på bordet for å sikre en ny giv i norsk landbruk.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Alfred Jens Bjørlo (V) [12:16:40]: Landbruket er inne i ei kritisk tid. Det trur eg alle som er til stades i denne salen, er klare over, og vi får ny kunnskap om den dramatiske situasjonen for landbruket nær sagt veke for veke.

Det har også skjedd mykje berre sidan dette representantforslaget blei lagt fram, for eit par månader sidan. Vi ser galopperande prisar på råvarer, og vi ser konturane av ei global matvarekrise. Førre veke fekk vi også ein ny OECD-rapport om norsk klimapolitikk, som var tydeleg på at vi ikkje lenger kan skilje landbrukspolitikk og klimapolitikk i Noreg – vi er nøydde til å sjå dette sterkare i samanheng. Og i morgon kjem landbruket sine krav til landbruksforhandlingane på bakgrunn av ny kunnskap vi har fått om inntektsutviklinga i landbruket. Alt dette gjer at landbrukspolitikken kjem til å bli eit av dei tyngste og viktigaste politiske temaa i Noreg i åra framover, og noko som angår alle parti.

Eg registrerer at Arbeidarpartiet er provosert over at andre parti har meiningar om landbrukspolitikk. Det trur eg ikkje eg skal kommentere noko vidare – eg er gamal nok til å hugse korleis landbruket opplevde det då Arbeidarpartiet sat med landbruksministeren gjennom heile 1990-talet, og eg trur ikkje nokon vil tilbake til den tida iallfall.

Men uansett: Matberedskap er viktig. Vi er nøydde til å auke norsk matproduksjon, spesielt korn- og grøntproduksjon, og vi må ta eit samla politisk grep for å gje norske bønder nødvendig tryggleik før årets vekstsesong – ikkje minst for å sikre at det no blir sådd meir matkorn i Noreg. Det er det dette representantframlegget frå Framstegspartiet handlar om, og det er det dei framlegga som ligg til votering her i dag, handlar om, der Venstre er med på mindretalsframlegg, frå Framstegspartiet, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne, og frå SV, Raudt, Venstre og Miljøpartiet Dei Grøne. Alt handlar om at vi frå Stortinget si side også no skal vere med og gje norske bønder nødvendig tryggleik for framtida i ei kritisk tid.

Eg synest det er merkeleg at regjeringa – gjentekne gonger eigentleg i det seinare – ikkje tek imot dei utstrekte hendene som kjem frå denne salen frå mange parti om å gå i lag, om å gje norske bønder framtidstru og økonomisk tryggleik. Når det gjeld forsvarspolitikk, inviterer regjeringa Stortinget med på eit breitt forlik. Når det gjeld landbrukspolitikken, som òg er særs viktig for nasjonal beredskap, seier regjeringa og regjeringspartia: Nei, dette skal vi ordne sjølve. Det konstaterer eg, det registrerer eg – eg trur ikkje det er klokt i det lange løp. Men frå Venstre og mange andre parti i denne sal si side er bodskapen klar: Vi ønskjer å vere med og gje norske bønder og norsk landbruk framtidstru.

Rasmus Hansson (MDG) [12:19:58]: Når verdens største hveteeksportør overfaller verdens sjette største, får det dramatiske konsekvenser for verdens matforsyning. Ukraina-krigen kan ifølge FAO presse matvareprisene 22 pst. opp bare i år. Det kan føre til at minst 13 millioner mennesker går ut i underernæring, i tillegg til dem som er der fra før. Bakom dette truer klimaendringene, som kommer til å føre til redusert matproduksjon. Derfor har FNs klimapanel oppfordret ekstra sterkt, i sin siste delrapport, til at alle land produserer mest mulig mat selv. Den oppfordringen gjelder selvfølgelig ikke minst Norge, med sin lave selvforsyningsgrad.

Dette skjer altså akkurat når det er mer krevende enn noen gang å få opp produksjonen fordi gjødselpriser, drivstoffpriser og strømpriser undergraver økonomien i landbruket. Det gir Stortinget og regjeringen et ekstra stort ansvar for nå å sikre bønders økonomiske grunnlag. Derfor vil jeg for en gangs skyld takke Fremskrittspartiet for viktige forslag. Vi støtter forslagene, og vi håper at Fremskrittspartiet vil støtte MDGs forslag om å ta vare på matjorda, noe som kommer til behandling litt senere. Det kommer ikke mat fra jord under betong.

Norge trenger mer matproduksjon, ikke mindre. Derfor trenger vi flere bønder, ikke færre. Da må bøndene kunne føle seg trygge på at de ikke taper penger på å produsere mat. Inntektsgapet mellom norske bønder og andre yrkesgrupper må tettes, og jeg merker meg at flertallet i komiteen sier de er enig i det. Det kommer også bøndene til å merke seg foran jordbruksoppgjøret. Budsjettnemnda for jordbruket anslår at bøndenes inntektstap i år kan bli 40 000 kr, og det går jo ikke når økonomien er trang fra før. Årets jordbruksoppgjør blir derfor, som mange har påpekt, det viktigste på tiår, for nå står det om å hindre at norske bønder avvikler driften – i en tid hvor vi trenger flere av dem enn noensinne.

Tiden for å la bøndene leve i total uvisshet om den grunnleggende økonomien i næringen må være over med dette jordbruksoppgjøret. At flertallet stemmer ned forslagene som vi nå debatterer, pålegger regjeringen et enda større ansvar for å holde løftene sine i det jordbruksoppgjøret som kommer. Vi har alle hørt hvor oppsiktsvekkende mye bedre jordbrukspolitikken skal bli nå når Arbeiderpartiet og Senterpartiet sitter i regjering. Dette har mange hørt. Om en dag legger jordbruksorganisasjonene fram sine krav. Da kan det bare være ett svar fra regjeringens side: De kravene må innfris.

Statsråd Sandra Borch [12:23:14]: Det er et tungt alvor som danner bakteppe for dagens debatt om norsk matproduksjon, nå like før årets jordbruksforhandlinger. Krigen i Ukraina rammer mange, og den rammer på mange måter. Det var høye matvarepriser internasjonalt før krigen, og matvareprisene på verdensmarkedet har nå nådd historisk høye nivåer. Mye tyder også på at de vil bli værende på et høyt nivå en tid framover. Høye matvarepriser rammer først og fremst folk i land med lav kjøpekraft og stor avhengighet av importerte basisvarer. Det er stor bekymring for de humanitære konsekvensene av dette. Det er derfor viktig, ikke bare for Norge, at vi produserer mest mulig av den maten folk etterspør, her til lands og ikke minst på norske ressurser.

Jeg merker meg at betydningen av et sterkt norsk landbruk nå ser ut til å ha blitt oppfattet av langt flere enn før, også av dem som tidligere har uttalte målsettinger om å svekke viktige elementer i norsk landbrukspolitikk og dermed også norsk matproduksjon. Et lønnsomt norsk landbruk er et fundament for nasjonal matvareberedskap. Matproduksjonen kan ikke skrus av eller på når behov brått oppstår. Det krever lønnsomhet i næringen. Det krever forutsigbarhet i næringen som står seg over tid, og som vil ta vare på produksjonsgrunnlaget.

Alvoret ligger tungt over norsk landbruk nå. Tallene fra Budsjettnemnda bekrefter det. I disse dagene kjører kornbønder ut våronna. De investerer arbeidsinnsats og kostbare innsatsfaktorer for best mulig resultat til høsten. Med skyhøye gjødselkostnader var mange usikre på om det ville være lønnsomt å så og gjødsle for matkorn i år. Det var derfor veldig viktig å være tydelig, før våronna og før årets jordbruksforhandlinger, på at lønnsomheten i kornproduksjonen vil bli ivaretatt. Regjeringen har derfor tydelig kommunisert at tilbudet i årets jordbruksoppgjør vil inneholde økning i målpris for matkorn og økte tilskudd for matkornproduksjonen som kompenserer for de ekstra kostnadene som har vært. Jeg har vært tydelig på at det vil komme utbetalinger i 2022, selv om vi forhandler for 2023. Jeg legger også dette til grunn når vi nå går inn i jordbruksforhandlingene.

I morgen skal Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag legge fram sitt krav framfor årets jordbruksforhandlinger. Statens tilbud legges fram om en uke. Det er ingen tvil om at dette kommer til å bli et viktig oppgjør for regjeringen.

Guro Angell Gimse (H) [12:40:57]: Vi befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Det er en urolig verden rundt oss, og vi vet at jordbruksoppgjøret blir spesielt viktig i år. Vi har den siste tiden blitt veldig gode på å snu oss fort og komme med gode løsninger i vanskelige situasjoner, og forventningene til jordbruksoppgjøret er store. Bonden opplever økte strømpriser, gjødselpriser og dieselpriser. Noe av dette er kompensert gjennom økt produksjonstillegg, men riktig adressat for de store tiltakene er faktisk jordbruksoppgjøret.

Vi må være forsiktige så vi ikke uthuler det viktige instituttet som jordbruksoppgjøret er. Faglagene og staten sitter rundt bordet på like vilkår og finner gode løsninger for jordbruket. Det kan selvfølgelig være fristende å gripe inn med tiltak utenom. Det tror jeg ikke er særlig lurt, men vi i Høyre støtter intensjonen i forslaget fra Fremskrittspartiet som er lagt fram her i dag.

Matsikkerhet har høy prioritet for Høyre. Vi ønsker å produsere mest mulig av den maten innbyggerne trenger – at vi basert på det vi greier ut fra værforhold og andre naturgitte muligheter, skal produsere det selv. Det viktigste vi gjør for matsikkerheten, er å sørge for økende kontinuerlig matproduksjon.

Vi må også ha i mente, som representanten Lene Westgaard-Halle vektla i sitt innlegg, at vi har en stor dekningsgrad på mat i Norge. Det snakkes veldig lite om dekningsgrad i debatten om matsikkerhet. Vi snakker mer om selvforsyningsgraden, men dekningsgraden er det viktig å merke seg, for den sier noe om den totale produksjonen av mat i Norge, og den er – som Westgaard-Halle var inne på – på over 90 pst. når vi regner med fisken. Fisken er en viktig del av den totale beredskapen i Norge. Skulle det virkelig knipe, har vi den, og det er sentralt for folk å kjenne til, sånn at de er trygge på at vi faktisk har flere bein å stå på. Når det er sagt, er det viktig at vi produserer mer selv av de jordbruksproduktene innbyggerne våre trenger.

Nå ser vi fram til at partene i jordbruksoppgjøret skal sette seg rundt bordet. Disse folkene sitter tettest på jordbruket, og de kjenner detaljene, noe som er viktig for å finne de beste løsningene for økt produksjon og god matsikkerhet.

Per Olav Tyldum (Sp) [12:44:14]: La meg først få lov til å takke forslagsstillerne for å løfte et svært aktuelt tema til debatt.

Det er en samlet komité som ser viktigheten av å sikre mat til egen befolkning gjennom forsvarlig og bærekraftig bruk av våre ressurser. Vi er også samlet om betydningen av at det i størst mulig grad skal produseres korn på de arealene som er best egnet for det, mens den grovfôrbaserte husdyrproduksjonen lokaliseres i de deler av landet der gras- og beiteareal har sitt fortrinn.

I lys av et verdensbilde som har endret seg dramatisk bare det siste året, har samfunnet måttet forberede seg på svært krevende tider. Derfor er matsikkerhet og beredskap igjen aktualisert, i tillegg til selvforsyningsgraden.

Senterpartiets langsiktige politikk har vært tydelig og klar. Det viser en rekke forslag som er fremmet av partiet i tidligere perioder også. Da er det viktig for meg å understreke at den aller beste beredskapen vi har, er et levende landbruk som baserer seg på norske ressurser i hele landet. Det er – og har alltid vært – Senterpartiets mantra.

En viktig forutsetning for matsikkerhet og beredskap er å sikre lønnsomhet og forutsigbarhet for næringen over tid. Da er det interessant å lese i innstillingen at medlemmene fra Høyre og Venstre bl.a. hadde som hovedprioritet å styrke kornøkonomien i de siste jordbruksforhandlingene under Solberg-regjeringen. Jeg minner om at det er flere år siden det var enighet i forhandlingene. Utgangen for Solberg-regjeringen var vel å løpe fra de ekstraordinære kostnadene som næringen tydelig adressert i fjor.

Ny regjering og ny landbruks- og matminister brakte partene sammen straks man overtok, og kravet fra næringen om å kompenseres for økte kostnader til bl.a. gjødsel ble innfridd med 754 mill. kr, i tillegg til en ekstra investeringspakke til små og mellomstore bruk på 200 mill. kr og en strømstøttepakke – som er nevnt.

Dagens regjering tar ansvar for situasjonen i næringen. Det er levert et historisk høyt tall i tidsrommet mellom hovedforhandlingene i jordbruksoppgjøret. Regjeringsplattformens ambisjoner på vegne av jordbruket står fast, men det er ikke til å legge skjul på at det blir svært krevende.

Økte inntekter til bonden er et middel i tillegg til et mål. Økte inntekter er et middel for å sikre trygg og sikker matproduksjon i hele landet. Det er en ny retning i landbrukspolitikken med en Senterparti–Arbeiderparti-basert regjering.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:47:26]: Norges matvaresikkerhet for jordbruksmat er dårligst i Europa. Jordbruksmat produsert på norske jordbruksarealer tilsvarer 40 pst. av energikaloriene vi spiste i 2020. I tillegg kommer fisk, som utgjør 1,7 pst. – det må Høyre merke seg – av energikaloriene i 2020. Det er fakta – til representanten Gimse. Høyre snakker om en dekningsgrad på 90 pst. inklusiv fisk. Senterpartiets spørsmål er da: Hvorfor i all verden rasjonerte en da korn, kjøtt og melk under de siste to verdenskrigene når man hadde nok fisk? Det henger ikke på greip.

Jordbruksarealet er redusert fra 2,3 dekar per innbygger i 1999 til 1,8 dekar per innbygger i 2021. Det er kritisk. Representanten Westgaard-Halle sier at Norge er godt rustet. Sannheten er at Norge aldri har vært dårligere rustet enn i dag. Representanten Westgaard-Halle sier at Høyre har styrket kornøkonomien. Referansebruket fra budsjettnemnda på 513 dekar korn har et vederlag til arbeid og egenkapital på minus 32 300 kr per årsverk, samtidig som Høyre har greid det kunststykket å få bevilgninger over statsbudsjettet til det samme bruket på 690 538 kr per årsverk. Det er de kalde fakta.

Økt sjølforsyning betyr økt planteproduksjon. Høyre og Fremskrittspartiet er uenig i det. Økt planteproduksjon kommer bare med økt lønnsomhet, og på kort sikt må vi da øke avlingene. Den vanligste fullgjødselen til korn i dag koster 11,50 kr per kilo – opp fra 3,80 kr per kilo som gjennomsnitt i 2021. Ifølge Yara kan prisene fra 2021 økes med firegangen. Dagens mathvetepriser er på om lag 3,65 kr per kilo. Kornprisene må opp med minst 1,50 kr per kilo for at det skal lønne seg å drive med kornproduksjon til mat.

Men det største arealet i Norge er gras, og hvis vi ikke gjør det slik at de økte kornprisene slår direkte ut i økte kraftfôrpriser, vil det ikke lønne seg å dyrke gras i Nord-Norge. Jeg vil oppfordre statsråden til å gjennomføre en fordeling av pengene slik at det blir slutt med beitepusseren i Målselv, at beitepusseren erstattes av slåmaskinen. Men da må det lønne seg å dyrke gras i Målselv, i Balsfjord, i Lavangen og i Salangen.

Det er den store utfordringen. Vi står overfor en gigantisk snuoperasjon. Det må lønne seg å dyrke gras og korn i Norge – og da må prisene på produktene opp.

Hans Gunnar Holand (Sp) [12:50:47]: Behandlingen av dette representantforslaget viser at store deler av jordbruksnæringen er inne i en ekstremt krevende tid, med bakgrunn i den situasjonen vi ser i Europa nå. Igjen setter krisesituasjoner matvaresikkerhet og nasjonens evne til å brødfø egen befolkning i fokus.

I den situasjonen vi er i nå, er jeg svært glad for at vi i Sandra Borch har en landbruks- og matminister som tar disse utfordringene på ytterste alvor, og som er helt «fremst i kjeledressen» når det gjelder å gripe tak i utfordringene.

Senterpartiets næringsfraksjon har lagt stor innsats i å reise rundt og besøke næringen og tilknyttede næringer. Vi sitter igjen med tydelige og samstemte tilbakemeldinger fra hele landet. Vi føler at vi har dannet oss et reelt bilde av situasjonen. Det er en utfordrende situasjon, og mange brukere er i en svært, svært vanskelig økonomisk situasjon.

Senterpartiet har gitt klare signaler om at den riktige arenaen for å kompensere for den voldsomme kostnadsveksten er gjennom årets ordinære jordbruksforhandlinger. Det er viktig at den delen av forhandlingene som gjelder kostnadskompensasjon, blir utbetalt i inneværende år og så raskt som mulig. I den forbindelse er det veldig bra at jordbruksoppgjøret starter i morgen, med framlegging av jordbrukets krav.

Den beste matvareberedskapen har vi, som flere representanter har nevnt, gjennom løpende nasjonal matproduksjon. Derfor mener vi det er bra for landbruket og den norske forbrukeren at vi nå har en regjering som består av partier som har prioritert matvareberedskap og landbrukets inntjening over tid. Regjeringen har som mål å tette inntektsgapet i løpet av en 4–6-årsperiode samt å øke selvforsyningsgraden til minimum 50 pst., korrigert for importerte fôrråvarer.

Dette er et ambisiøst mål som det kreves prioriteringer og innsats for å nå. Vi er helt avhengig av et landbruk i hele landet hvor matkornproduksjonen foregår på den beste kornjorda, og hvor grovfôrbaserte produksjoner foregår der det ligger til rette for det. Inntjeningsevnen til landbruket vil i den forbindelse være et virkemiddel for å sikre matvareberedskapen gjennom løpende produksjon. Det er selvfølgelig også et mål å sikre bonden forutsigbare rammer og en inntekt på linje med andre grupper.

Jordbruksforhandlingene er den rette arenaen for å kompensere kostnadsveksten, snu utviklingen samt sikre økt selvforsyning og matvareberedskap. Forbrukernes og landbrukets interesser ivaretas etter vår mening best gjennom avtaleinstituttet og reelle forhandlinger mellom partene, ikke gjennom representantforslag og enkeltvedtak i Stortinget.

Sivert Bjørnstad (FrP) [12:53:57]: Det var representanten Kjølmoens lille visitt som fikk meg til å ta ordet. Den var i grunnen ikke så rent liten heller, for hele hans innlegg handlet om forslagsstillerne og partiet Fremskrittspartiet. Hvis man skreller bort retorikken, var det ikke mye igjen i det innlegget. Det var nesten som å være tilbake på skoledebatt. Nå er det en viss aldersforskjell mellom representanten Kjølmoen og meg, så jeg fikk aldri oppleve ham live i skoledebatt, men jeg kan jo tenke meg hvordan det var.

Det kan bero på en viss erindringsforskyving at han ikke husker situasjonen i landbruket de siste åtte årene, og representanten skal ikke lastes for det. Han var ikke representant da, han var travelt opptatt i fylkeskommunen i Møre og Romsdal, og da er det ikke nødvendigvis så enkelt å følge med på den nasjonale debatten.

Men det var altså sånn at færre heltidsbruk ble nedlagt under Solberg-regjeringen enn under den rød-grønne regjeringen. Veksten i landbruksproduksjonen var vesentlig høyere enn under den rød-grønne regjeringen. Det ble omdisponert over 30 pst. mindre jordbruksareal enn under den rød-grønne regjeringen, og inntektsveksten per bonde var på 116 000 kr i perioden, 20 000 kr mer enn andre grupper i samfunnet. Ergo ble gapet mellom bøndene og de andre gruppene mindre i den perioden. Vi har imidlertid ikke, som Kjølmoen og Arbeiderpartiet, lovet å fjerne inntektsgapet på fire år. Men det har altså Kjølmoen og dagens regjering gjort. De vet imidlertid ikke hvor mye det koster – et eller annet sted mellom 13 og 20 mrd. kr.

Så kan en si at uttrykket «bondeanger» har fått en ny betydning, for nå er representanten Kjølmoen ute i avis etter avis og driver med forventningsavklaring. Nå har vi fått inflasjon, og vi har høye renter. Det er ikke måte på hvor mye vi har som gjør at Arbeiderpartiet ikke kan levere på lovnaden sin om å fjerne inntektsgapet på fire år.

Situasjonen som ligner mest på den vi har nå, men som likevel var langt mindre alvorlig, var tørkesituasjonen i 2018. Da leverte regjeringen kraftfulle tiltak allerede den sommeren. Det står i grell kontrast til hva dagens regjering og regjeringspartier foretar seg. De foretar seg ingenting, men sitter og toer sine hender og venter og håper på bedre vær.

Morten Stordalen (FrP) [12:57:20]: Noen har gode dager på jobb, andre har dårligere dager på jobb. Bøndene er også av dem. Arbeiderpartiets representant må kanskje ha hatt sin dårligste dag med å sende en slik hilsen til landbruket, som står i de utfordringer man gjør, ved å bruke et helt innlegg på å radbrekke et forslag som handler om å ta landbruket på alvor.

Ekstraordinære situasjoner krever ekstraordinære tiltak. Det har denne salen vært ganske unisont enige om gjennom pandemien og også under andre pakker nå senere, unntatt når det gjelder den situasjonen vi står i, med matproduksjon.

Man sier at det ikke er egnet å ta dette som et representantforslag i Stortinget. Nei vel? Man skal vente på forhandlingene i forbindelse med landbruksoppgjøret. I mitt fylke, i mitt område, Vestfold, har nå de fleste allerede sådd ferdig. Det er situasjonen man står i. Jeg kommer fra gamle Re, i nye Tønsberg kommune, og det er ganske store matprodusenter som ligger der. Jeg fikk en melding derfra i mars, hvor Fremskrittspartiet ble takket for at vi tok initiativ. Produsenten sto nemlig i en situasjon der han for første gang dyrket til fôrvekster, normalt dyrket han mye mathvete.

Jeg har snakket med flere, også matprodusenter med kyr, og Nortura kan melde om at det særlig i østlandsområdet er rekordnedslakting. Rakkenes, som er kommunikasjonsdirektør der, sier ikke antallet. På grunn av konkurransehensyn kan man ikke si antallet, men det er dramatisk og vil få store konsekvenser flere år fram i tid. Alle som driver med landbruk og med kyr, vet at det tar tre år å dyrke opp igjen.

Når man da stå her og sier at det er spesielt, og at man bør unnskylde seg, mener jeg først og fremst Kjølmoen fra Arbeiderpartiet bør unnskylde seg fra talerstolen. Jeg tror ingen av disse matprodusentene ble veldig beroliget, men det føyer seg inn i rekken – en lang, lang rekke – av uttalelser fra spesielt Arbeiderpartiet, men også fra Senterpartiet, for den saks skyld, om at de følger situasjonen nøye. Det hjelper ingenting.

Når det gjelder drivstoffprisene: Hvis vi sammenligner dieselprisen i forrige måned med mars i fjor, vet vi at den var 51 pst. høyere. Strømutgiftene: Man har gjort noen tiltak for bøndene, men ikke for alle. For pakkeriene av poteter og grønnsaker dekker man ikke noe, og det er de samme som eier dem. Man har heller ikke gjort noe med hensyn til gjødsel. Det hjelper ikke å si at vi skal kompensere. Det er allerede sådd flere steder i landet, så det er for sent. Men man kunne rettet opp skaden ved å støtte Fremskrittspartiet nå, og reddet flere andre lenger nord i landet.

Lene Westgaard-Halle (H) [13:00:37]: Først vil jeg takke forslagsstillerne for å ha tatt initiativ til en viktig debatt. Dernest vil jeg takke alle dem i salen som har bidratt med gode og nyanserte innlegg i debatten. Det fortjener både saken og forslagsstillerne, og så har vi alle litt ulike tilnærminger til den situasjonen vi står i.

Ellers må jeg innrømme at jeg synes det var interessant å høre representanten Lundteigen foredra for egen statsråd om hvordan landbrukspolitikken skulle ordnes. Han hadde dessverre også en lang rekke faktafeil i sitt innlegg, men vi får spare det til en senere debatt.

Det som er litt uklart etter denne debatten, er hva det største regjeringspartiet mener om saken vi diskuterer i dag. Jeg må innrømme at jeg noterte meg det samme som Bjørnstad – jeg skrev skoledebatt i hjørnet på arket mitt – og jeg må innrømme at jeg tror at jeg hadde blitt bedre informert i en gjennomsnittlig skoledebatt enn jeg ble av innlegget til Arbeiderpartiets fraksjonsleder. Det sier litt, all den tid jeg var Høyres heldige representant i Martin Schanches første og siste opptreden i en skoledebatt.

Så håpet jeg, må jeg innrømme, kanskje litt naivt, i det lengste at Arbeiderpartiet ville ta ordet på nytt og redegjøre for hva de faktisk mener om saken. Derfor, med respekt, må jeg nesten be Arbeiderpartiet om å delta i samme debatt som resten av oss, og komme opp og redegjøre for hva Arbeiderpartiet mener om matsikkerhet og matkornproduksjon. Vi vet alle hva han mener om Fremskrittspartiet.

Per Vidar Kjølmoen (A) [13:02:23]: Representanten Westgaard-Halle og representanten Bjørnstad lurer på hvordan undertegnede har opptrådt i skoledebatter tidligere. Til det er det å svare at undertegnede ikke har deltatt i skoledebatter, han har hatt et liv utenfor politikken og har jobbet i vanlig inntektsbringende arbeid. Det kan komme godt med når man skal ha et utenfraperspektiv i salen her også, kanskje – hva vet jeg?

Aller først har jeg lyst til å gi opposisjonen litt rett. Undertegnede var litt upresis i det første innlegget knyttet til hvor mye det var satset på beredskapslagring. Riktignok stemte Høyre og Fremskrittspartiet systematisk ned alle forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å bygge kornlagring, men det er riktig at det kom kanskje 0,1 promille, som ble satt av av det man brukte for å sette ned formuesskatten for landets rikeste – litt til fôrkorn og litt til å utrede. Det skal jeg gi opposisjonen rett i.

Fremskrittspartiet lurer på hvorfor ikke Arbeiderpartiet og Senterpartiet er mer på hugget. Da tror jeg det er viktig å si at Arbeiderpartiet og Senterpartiet i kroner har levert 50 pst. mer til landbruket mellom oppgjørene enn den forrige regjeringen leverte i det forrige oppgjøret, og det var altså et oppgjør Fremskrittspartiet mente var mer enn bra nok.

Så til forslaget som er fremmet her i dag. Dette omhandler ting som går direkte inn i de forhandlingene, der vi skal få et utspill fra faglagene i morgen. Enhver ansvarlig politiker vil da forstå at å begynne å signalisere på talerstolen her i dag hvordan man stiller seg til forslagene, fullstendig vil kortslutte det forhandlingsinstituttet. Derfor er det helt umulig for et ansvarlig parti å begynne å signalisere rundt det nå, i hvert fall hvis man er et parti som er opptatt av å verne rundt bøndenes rett til å forhandle om sin egen hverdag.

Arbeiderpartiet og undertegnede mener at spørsmålene her er viktige – ja. Det er ting som det må kikkes på, men det er ikke noe vi skal sitte ensidig på Stortinget og gjøre beslutninger rundt nå. Dette er noe det politiske systemet og bøndene sammen skal finne ut av.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:05:20]: Vi som er vitne til desse verbale sverdslaga som står mellom Framstegspartiet og Arbeidarpartiet, er noko i tvil om korleis vi skal handtere det. Skal vi ta fram pisken mot Framstegspartiet, eller skal vi gi dei ein klem for det ein kan spore som ei nyorientering i landbrukspolitikken? Bondeopprøret var jo eine og aleine eit oppgjer med den politikken som den førre regjeringa førte, og som sette speed på ei samfunnsutvikling der ein berre skulle gjere seg stadig meir avhengig av innsatsfaktorar frå utlandet, i den samanhengen var det som kom frå utlandet, bra, ein skulle berre ta i bruk dei mest produktive areala og byggja ned dei andre.

Rundt 30 pst. av jorda i heimfylket mitt, Troms, har gått ut av drift under blått styre – 30 pst. Det er resultatet, det er eit faktum. I sitt alternative statsbudsjett har vel Framstegspartiet tatt til orde for litt over 1 mrd. kr i kutt til bøndene. Så i eit slikt perspektiv er det viktig å ha klart for seg at Framstegspartiet har vore på ei anna side i jordbrukspolitikken, dei har vore i strid med bøndene, dei ønskjer å bruke minst mogleg pengar på bøndene og ønskjer å drive ein nyliberal politikk på det feltet. Det at dei kjem med forslag no, er positivt. Dei ønskjer i den situasjonen vi er i no, å bruke meir pengar på jordbruket, for dei ser og anerkjenner at her er det ei krise som vi må kome oss ut av. Det er grunnleggjande positivt.

Vi i SV er veldig spente på om det kan bety at også Framstegspartiet kan vere villige til å vere einige i målet om at inntektsgapet mellom bønder og andre grupper i samfunnet skal tettast. Vi tenkjer at det er det naturlege neste steget, der vi kunne få breidde – frå høgresida til venstresida – av parti som faktisk ønskjer å tette det inntektsgapet ut frå ei erkjenning av at i den tida vi lever, der jorda vert pint ut rundt omkring i verda, der matprisane i verda går i taket, må vi ta jorda tilbake og i bruk igjen. Ein må løfte fjellandbruket, ein må løfte kystjordbruket, ein må ta i bruk dei teigane vi har rundt omkring og gjere det lønsamt for bønder å drive, ikkje gjere det om til ei gjeldsfelle, som veldig mange står i i dag.

Summa summarum trur eg at ein i denne samanhengen skal la det vere eit heilt ope spørsmål om det skal vere pisk eller klem – kanskje litt av begge delar – til Framstegspartiet, ønskje velkommen gode forslag og rette peikefinger mot at det snart er eit jordbruksoppgjer, og det er snart eit alternativt statsbudsjett. Der ventar vi å sjå resultat av nyorienteringa.

Morten Stordalen (FrP) [13:08:36]: La meg kommentere representanten Kjølmoens innlegg lite grann. Jeg forventer jo at man leser forslagene før man går på talerstolen og debatterer dem. Når man egentlig kanskje ikke har lest innholdet, vil jeg bare minne om at Ukraina-krigen startet den 24. februar, det var altså etter at man tidligere hadde snakket om behandling og bevilgninger til landbruket og bøndene. Jeg vil bare minne Arbeiderpartiet om at forslaget tar opp i seg den krisen man står i. Når to så store land, matprodusenter, er i krig, og det er en varslet nedgang i eksport og produksjon, står hele verdenssamfunnet i en kritisk utfordring, også her i Norge.

Når man da klarer å få seg til å si at det nærmest vil ødelegge forhandlingsinstituttet når man fremmer forslag, er det litt merkelig gitt mitt forrige innlegg. Jeg sa at under hele pandemien og kriser har dette Stortinget de siste par årene klart å snu seg rundt og komme med tiltak man ikke trodde var mulig, man hadde ikke engang tenkt tanken før pandemien. Da er det veldig rart å bli tatt til inntekt for å skulle mene noe helt annet. Vi tar opp et forslag som faktisk gjelder langt flere enn bare Kjølmoen. Det gjelder alle innbyggerne våre – å sørge for matsikkerhet.

Hvis man ikke har fått det med seg: Som jeg sa, har jeg registrert at regjeringen er veldig flink til å si at de følger situasjonen nøye, de gir tydelige signaler. Ja, det hjelper ikke dem som har latt være å så mathvete, det hjelper altså ikke dem som har levert inn kyr, det hjelper ikke at det blir rekordnedslakting, det hjelper ikke dem som velger å gi opp, det hjelper ikke dem som velger å selge og gå ut av landbruket. Det er det signalet Stortinget sender i dag. Man kan gjerne vente på forhandlingene, det blir ikke noe lettere av den grunn.

Jeg forventer derfor litt mer respekt, man skulle i hvert fall tro at det fra landets største parti, et regjeringsparti som Arbeiderpartiet, var en litt mer anstendig debatt og litt mer respekt for dem som sliter, som driver innenfor landbruket og ikke lenger får sove om natten. Jeg møtte senest i går noen som jeg har stor sympati med. Det er stort sett flinke, driftige bønder, i hvert fall i Vestfold – og for øvrig landet rundt. Jeg vet at de som følger debatten her i dag, ikke er veldig imponerte, men det får være Arbeiderpartiet og regjeringens problem.

Så hilser jeg heller velkommen senere og håper virkelig at regjeringen følger opp det man har sagt – i hvert fall landbruksministeren. Jeg synes det er synd at man ikke klarer å samle seg om ekstraordinære tiltak i en ekstraordinær situasjon – når det er krise.

Statsråd Sandra Borch [13:11:47]: Jeg må først få takke for det som har vært en god debatt. Jeg er også glad for at alle partiene har deltatt i debatten. Det vitner om at dette er en alvorlig situasjon. Det ligger et alvor over norsk landbruk nå. Tallene fra Budsjettnemnda for jordbruket er nå lagt fram, med en vesentlig større usikkerhet enn normalt, men tallene viser i aller største grad tydeligheten av at kostnadene ved økte priser på bl.a. gjødsel, drivstoff og fôrråvarer treffer næringen veldig hardt.

Det er naturlig at det er store forventninger til jordbruksoppgjøret, enten det er fra bønder, ordførere, folkevalgte eller vanlige folk. De ser at norske bønder gjør en viktig jobb. De ser at kostnadene vokser, og at lønnsomheten over tid har vært veldig lav. At det er store forventninger til oss, er helt naturlig. Vi har vært offensive på jordbrukets vegne, og det er vi fortsatt.

Det er viktig å minne om at regjeringen har gjort mer mellom to jordbruksoppgjør enn noen annen regjering. Vi gjennomførte tilleggsforhandlingene som forrige regjering ikke evnet å lande. Vi har innført strømstøtte, økt potten for investeringsstøtte og gitt muligheter for at prisen for egg og kjøtt kan økes. I tillegg har regjeringen og jeg sagt at det blir ekstra utbetalinger for 2022. Det er også langt utenfor det som er normalt.

Jeg har stor forståelse for at det er veldig mange som er utålmodige. Samtidig tror jeg ikke jordbruket ville vært tjent med å ha en løpende forhandling om enkeltelementer uten at man ser totaliteten. Nettopp derfor er forhandlingsinstituttet og de forhandlingene vi nå skal inn i, så viktige.

Jeg vil minne om at det er bare fem måneder siden det satt partier i salen her og kuttet 1,3 mrd. kr i årets jordbruksforhandlinger, i årets beløp. Jeg er veldig glad for at jeg ikke styrer Landbruksdepartementet på deres budsjett.

Helt avslutningsvis: Min og regjeringens ambisjon er at vi nå gjennom forhandlinger med jordbrukets faglag skal komme fram til en enighet om jordbruksoppgjøret som både håndterer den svært krevende situasjonen jordbruket står i nå, og viser en retning mot bedre inntektsmuligheter for den svært viktige næringen framover. Det er ingen tvil om at dette trengs etter veldig mange år med økonomisk utrygghet for norsk landbruk og norsk matproduksjon.

Alfred Jens Bjørlo (V) [13:15:01]: Representanten Fylkesnes var usikker på om han skulle svinge pisken eller gje ein varm klem til alle dei som no engasjerer seg for norsk landbruk og norsk matproduksjon. I desse pride-tider er det freistande å seie at det ikkje treng å vere nokon motsetnad mellom det, pisk og kjærleik kan hengje i hop, men eg trur vel at vi i det store biletet skal sjå positivt på at det no er eit breitt og stadig veksande engasjement for norsk landbruk og norsk matproduksjon, noko eg òg trur var konklusjonen i innlegget til representanten Fylkesnes.

Det eg tok ordet for, var representanten Kjølmoen og Arbeidarpartiet, som på sitt andre forsøk i alle fall kom med noko som kunne nærme seg nokre argument for kvifor Arbeidarpartiet er imot dei framlegga som det blir votert over i dag. Dei argumenta kan ikkje stå uimotsagt frå Venstre si side. For det fyrste stemmer Arbeidarpartiet mot desse framlegga fordi det kjem for seint; vi er for tett opp i vårens landbruksoppgjer. Vel, då vil eg minne om at Arbeidarpartiet og Senterpartiet har hatt høve til å vere med på tilsvarande initiativ også tidlegare. Det har vore fleire høve i denne salen tidlegare i vinter, som representantforslag frå Raudt og forslag i salen frå Venstre, Miljøpartiet Dei Grøne og Kristeleg Folkeparti – som alle har vore invitasjonar til å vere med og gje breiare sikring for at norske bønder vil ha økonomi til auka norsk matkornproduksjon. Høvet har vore her tidlegare, Arbeidarpartiet har stemt imot då, og då held det ikkje som argument å kome her i dag og seie at no er det for seint.

Det andre argumentet er at regjeringa har levert så utruleg mykje pengar til norsk landbruk mellom landbruksoppgjera. Det er isolert sett rett, men den delen av historia ein hoppar over, er at det fyrst og fremst handlar om tre ting: Det handlar om eit tilleggsoppgjer som kom på grunn av auka prisar, som blei vedteke av eit breitt fleirtal i Stortinget, der også dei tidlegare regjeringspartia, Venstre, Høgre og Kristeleg Folkeparti, har slutta seg til alle løyvingar som er gjorde, så vidt eg kan hugse, krone for krone. Dei neste pakkane vi snakkar om, er pakkar med ekstraordinær straumstøtte i to rundar. Også det var framlegg det var brei politiske støtte til – eg trur, etter det eg hugsar, det var samrøystes politisk støtte til det i Stortinget, at alle parti i denne salen har vore med på det.

Så det er korrekt at det er gjeve mykje ekstra midlar til norsk landbruk mellom landbruksoppgjera, men det er gjeve ut frå ein ekstraordinær situasjon, og med brei støtte i denne salen. Det er ein viktig del av biletet som vi må ha med oss her i dag. Eg må difor endå seie eg er undrande over at ikkje regjeringspartia tek imot invitasjonen som er her i dag, til å vere med og gje norske bønder endå breiare tillit og tryggleik for den viktige jobben dei skal gjere i tida framover.