Stortinget - Møte tirsdag den 31. mai 2022

Dato: 31.05.2022
President: Morten Wold
Dokument: (Innst. 332 S (2021–2022), jf. Dokument 8:173 S (2021–2022))

Søk

Innhald

Sak nr.1 [10:05:53]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Sigbjørn Framnes, Silje Hjemdal, Terje Hansen, May Helen Hetland Ervik og Gisle Meininger Saudland om kraftfulle kutt i ferge- og båtprisene (Innst. 332 S (2021–2022), jf. Dokument 8:173 S (2021–2022))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Adelsten Iversen (Sp) [] (ordfører for saken): Dette er et representantforslag fra Frank Edvard Sve, Morten Stordalen, Sigbjørn Framnes, Silje Hjemdal, Terje Hansen, May Helen Hetland Ervik og Gisle Meininger Saudland om kraftfulle kutt i ferge- og båtprisene. I dokumentet fremmes følgende forslag:

«1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å halvere fergetakstene på riks- og fylkesveiferger i revidert nasjonalbudsjett for 2022 sammenliknet med fergetakstene 1. oktober 2021.

2. Stortinget ber regjeringen i forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2022 sørge for at øysamfunn uten fastlandsforbindelse med under 100 000 passasjerer årlig får gratis ferge- og/eller båtsamband.

3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å kutte ytterligere i fergetakstene i statsbudsjettet for 2023 og i forbindelse med budsjettforslaget legge frem en forpliktende plan for ytterligere kutt i takstene frem mot gratis ferge- og båtsamband.»

Komiteens tilråding fremmes av medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Komiteen viser til representantforslaget og rår Stortinget til å gjøre følgende vedtak: Representantforslaget fra Fremskrittspartiet om kraftfulle kutt i ferge- og båtprisene vedtas ikke.

Den 9. mai var flaggdag i Hasvik kommune. Vi feiret da at vi skulle få gratis ferge fra 1. juli. Dette hadde regjeringen bestemt. Alle fergereiser på strekninger med under 100 000 passasjerer blir gratis fra 1. juli. Regjeringen mener at det kan gjøre små kystsamfunn mer attraktive. Det er en enorm verdiskaping langt kysten, men mange har utfordringer med bosetting. Fergebillettene er dyre, og dette er et konkret bidrag som vil gjøre det lettere for næring og fastboende. For oss som bor som vi gjør, er dette enormt viktig.

Jeg snakket med en bedrift i min kommune som sier at dette vil gjøre det enklere framover. De sparer inntil 1 mill. kr; diesel-, bensin- og matvarepriser vil bli billigere. Fra 1. juli får alle råd til å ta fergen, og næringslivet får andre vilkår, så nå gleder vi oss over det som skal skje.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg bor på en halvøy ytterst ved Trondheimsfjorden, og her er vi helt avhengig av ferje i det daglige. I mange år har kystfolket fått stadig økte ferjekostnader, årlig. Spesielt økte billettprisene ved etableringen av AutoPASS-regulativet, og ikke minst når det har blitt stilt krav til nullutslippsferjer.

Den 23. februar 2021 ba Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, SV og Rødt regjeringen om å komme med forslag til lavere ferjetakster i revidert nasjonalbudsjett, og siden en halvering av takstene. Dette er bakgrunnen for at vi allerede 1. juli i fjor fikk en takstnedgang. For inneværende budsjett var det fra Solberg-regjeringen lagt opp til en økning i ferjetakstene. Dette fikk den nye regjeringen endret, slik at vi nå har fått en nedgang på 30 pst. siden 1. januar 2021 – veldig gledelig.

Strukturen i dagens ferjetakstsystem og riksregulativ ble utformet allerede i 1977. Riksregulativet sikret at takstene skulle være like i hele landet. En målsetting for takstpolitikken på riksveiferjene var også at det ikke skulle koste mer å benytte ferje enn å kjøre tilsvarende strekning på vei.

Vi vil følge opp Hurdalsplattformen med en dialog med fylkeskommunen om hvordan tilbudet ved hvert samband skal utvikles, med mål om et felles takstregulativ for riks- og fylkesveiferjer, og vi må fortsette arbeidet med å få sambandene våre utslippsfrie. Gratis ferjetransport, som vi nå i revidert nasjonalbudsjett har gitt øysamfunn uten veiforbindelse, er viktig, men en må også regne med at det noen steder kan gi en svært stor etterspørselsøkning, kanskje spesielt i reiselivssammenheng. Det må også være en sammenheng mellom antall avganger, kapasitet og billettpris og det behovet som er.

Det er mye å rydde opp i når målet er et enkelt, lett forståelig og rettferdig system. Jeg er utrolig glad på kystfolkets vegne for at vi nå endelig har en regjering som lytter til det. Kysten har en høy verdiskaping, og vi trenger folk der, ikke avfolking.

Liv Kari Eskeland (H) []: For oss langs kysten er det gledeleg å registrera at regjeringa følgjer opp arbeidet me starta då me sat i regjering, nemleg å få på plass monalege kutt i ferjetakstane. Det betyr mykje for oss som bur langs kysten. Mange er avhengige av ferje for å koma seg til og frå arbeid, skule og fritidsordningar. Ikkje minst er det viktig for næringslivet langs kysten vår, som er avhengig av å få varer og tenester fram.

Då me sat i regjering, auka me rammetilskotet til fylkeskommunane for å kunna innføra låg- og nullutsleppsteknologi på ferjer og hurtigbåtar. Me endra kostnadsnøklane slik at kostnadsauken innan båt- og ferjesektoren vart fanga raskare opp i inntektssystemet til fylkeskommunane. I tillegg la me opp til tilleggsløyvingar som reduserte kostnadene for dei reisande på ferjene.

Det me no merkar oss, er at regjeringa i sitt framlegg til statsbudsjett legg opp til at ferje til mindre øysamfunn skal verta gratis for dei reisande. Det meiner me kan slå uheldig ut for næringsliv og fastbuande på øysamfunn som har anløp av hurtigbåt og ikkje ferje. Dersom ferjeanløp til småsamfunn vert gratis, vert det mindre attraktivt å bu og driva næring på øyar som er utan ferjeanløp og berre har hurtigbåtanløp. Det er òg ein del uavklarte spørsmål i det regjeringa no legg opp til, når det gjeld kva som skal skje dersom gratis tilbod fører til meir trafikk og ein går over desse gylne 100 000 reisande passasjerane. Det er fint om statsråden kjem nærare tilbake til dette i innlegget sitt.

Likevel opplever me at forslaget frå Framstegspartiet er krevjande, ettersom det ikkje vert peika på inndekning for eit framtidig gratis ferje- og hurtigbåttilbod. Med aukande inflasjon vil det vera uansvarleg å ta dette gjennom auka oljepengebruk.

Det er likevel bra at rammevilkåra for næringsdrivande langs kysten får ein høgare aktualitet i dei debattane som no vert reiste, at statlege bidrag til ferjeutgifter på sikt vil bidra til større mobilitet, og at ferjeavløysingsprosjekt med det vert endå meir samfunnsøkonomisk lønsame. Det vil igjen gje grunnlag for å byta ut ferjer og båtar med fastsamband og bruer.

Oppsummert: Me er glade for reduksjon i ferjebillettar og båtprisar, men baksida av medaljen – som kan vera auka inflasjon og høgare rentekostnader for vanlege folk – skulle me gjerne hatt betre oversikt over. Det er som kjent lite hensiktsmessig å gje med den eine handa og ta med den andre.

Frank Edvard Sve (FrP) []: I valkampen, som enda med valet i september, var det alt frå gratis ferje til halvering av ferjeprisane som var på agendaen til mange parti. Og eg må seie: Eg er så lei av å høyre om den inflasjonen! For kvar krone ein eventuelt skal bruke på ting som folk betaler for, er det inflasjon ditt og inflasjon datt. 3 mrd. kr kostar det å få gratis ferje på alle ferjesamband i landet, både riksvegferjer og fylkesvegferjer – 3 mrd. kr. Vert det inflasjon av å bruke 3 mrd. kr når regjeringa berre med eit pennestrøk brukar 11 mrd. kr på landbruksoppgjeret, og på miljø- og klimasymbolsaker titals milliardar, m.a. 50–70 mrd. kr på elektrifisering av sokkelen? Då høyrer eg ikkje eit pip om inflasjon.

Ferje er bompengar til evig tid. Ferje er folk langs heile kysten, i heile landet, aldeles avhengige av, kvar dag. Det er fylkesvegen deira, det er riksvegen deira, som alle andre i landet ser som ei sjølvfølgje skal vere open heile tida. Det er ikkje ferjene. Veldig mange ferjesamband har ikkje nattferje og har dårleg frekvens. Det er realiteten, og grunnlaget for at vi i Framstegspartiet meiner at gratis ferje må vere målet.

I valkampen var det halv pris på ferje som var det store både for Senterpartiet, i programmet deira, og for Arbeidarpartiet. Eg veit ikkje heilt kva Høgre meiner; dei snakkar mest om inflasjon og problematiserer det meste dersom ein skal bruke ei krone på å kutte ferjekostnader. Så eg skjøner ikkje heilt kva Høgre eigentleg vil. Dei prøvde å setje opp ferjeprisane, men vi i Framstegspartiet fekk sett dei ned. I juli i fjor vart dei kutta med 25 pst., rett nok justert litt utover hausten, med indeksregulering. Men når regjeringa snakka om å kutte 30 pst., var det i realiteten 11 pst. frå nyttår no, og kanskje berre 5–6 pst. når ein ser på realitetane totalt sett.

Forslaget vårt går på også å kutte prisane når det gjeld hurtigbåtsambanda, som også har vore nemnt av andre her, for det er viktig. Det er mange øysamfunn som har ferjer, og andre har berre hurtigbåt, så her må det kuttast begge stader.

Målet om å halvere ferjetakstane fort, frå dei prisane som er i dag, er reelt. Det er det folk er opptekne av, ikkje kva som var i januar 2021. Så det er våre forslag, vi har tre forslag som er synleggjorde, og eg brukar anledninga til å ta opp dei tre forslaga.

Presidenten: Da har representanten Frank Edvard Sve tatt opp de forslagene han refererte til.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Ferjene er vegen når han ikkje er der på grunn av ein fjord eller eit havstykke, og for veldig mange av oss som bur i dette landet, er ferjer ein del av kvardagen. Ferjene er nødvendige for å bringe folk til og frå arbeid og skule, og ikkje minst er ein veldig stor del av den verdiskapinga som skjer langs heile kysten vår, avhengig av å kome inn på hovudstamnettet gjennom tilførselsvegar og ferjer. Difor er det som Arbeidarpartiet og Senterpartiet no gjer i regjeringssamarbeidet, nemleg først å redusere prisane på ferjene og dernest no gjere ferjestrekningar med under 100 000 passasjerar gratis, eit stort gjennombrot for alle oss som er opptekne av auka verdiskaping, busetjing, aktivitet og livskraftige samfunn langs heile kysten. Det er mange som har snakka om dette i lang tid – vi gjer det.

Eg vil rose forslagsstillarane bak dette forslaget for eit engasjement for det same, reduserte ferje- og båtprisar, men politikk er å prioritere. Vi opplever jo – og hadde seinast ein debatt i går – at Framstegspartiet stadig kjem med nye forslag som kostar pengar. Syretesten på kva ein synest er viktigast, viser seg når ein sit med makta. I åtte år sat Framstegspartiet med avgjerande makt i dette landet og prioriterte ikkje gratis ferjer. Det er eit faktum. Denne regjeringa prioriterer gratis ferjer og prioriterer lågare kostnader for dei ferjereisande og for næringslivet langs kysten.

Eg har òg lyst til å utfordre Høgre, som her og no uttrykkjer begeistring over lågare ferjeprisar og gratis ferjer. Det er eit noko anna signal enn det representanten Tina Bru sende då revidert nasjonalbudsjett kom, då dette nesten blei framstilt som uansvarleg. Og det er eit anna signal enn det vi såg i haust, då regjeringa reelt sett føreslo reduserte ferjeprisar og Høgre stemde imot. Så det er interessant å lytte til kva Høgre eigentleg meiner om dette. Er det enkeltrepresentantar som synest dette er ei god nyheit, eller kjem Høgre til å støtte forslaget om gratis ferjer i revidert budsjett? Og kjem Høgre til å stille seg bak ytterlegare reduksjon i ferjeprisar, som regjeringa har varsla i regjeringserklæringa?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Ferjepolitikk engasjerer. Det gjelder tydeligvis i alle partier. Ambisjonene er store, det har vi sett tydelig de siste par årene.

Det er, som flere allerede har sagt, et godt ferjetilbud. Det er viktig for mange av flere grunner. Det handler om folks mobilitet i hverdagen, om arbeidsliv og transport, og det handler selvfølgelig om verdiskaping. Regjeringen har i Hurdalsplattformen en målsetting om å halvere ferjetakstene på riksvei- og fylkessamband i løpet av fireårsperioden. Det er da målt mot 1. januar 2021. Videre ønsker regjeringen å innføre en ordning med gratis ferjer til øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og å gjøre alle ferjesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis.

Mye er gjort. Ferjetakstene er i dag redusert med om lag 30 pst. sammenliknet med nivået 1. januar 2021, og det er satt av midler til å innføre gratis ferje i trafikksvake samband i andre halvår i år. Videre er det foreslått avsatt midler som gjør det mulig å innføre gratis ferje på strekninger innenfor flerkantsamband som går til øyer og samfunn uten veiforbindelse til fastlandet.

Den amerikanske presidenten Joe Biden har et uttrykk: Ikke fortell meg hva du verdsetter, vis meg budsjettet ditt, så skal jeg fortelle deg hva du verdsetter. Under Fremskrittspartiet i Samferdselsdepartementet steg ferjeprisene med 30 pst., og under oss har de blitt kuttet med 30 pst.

Det er en tydelig kursendring under denne regjeringen som gjør hverdagen til folk langs kysten enklere. Vi har gjort og skal fortsette å gjøre kraftfulle kutt i ferjeprisene. Forslag nr. 2 gjelder gratis ferje, eller båtsamband til øysamfunn uten fastlandsforbindelse med under 100 000 passasjerer årlig. Det er mer enn oppfylt for ferjene. Fra andre halvår i år legges det til rette for at fylkeskommunene kan innføre gratis ferje i alle fylkeskommunale ferjesamband i helårsdrift med under 100 000 passasjerer på årsbasis.

Forslag nr. 3 gjelder ytterligere kutt i ferjetakstene i statsbudsjettet for 2023. Det spørsmålet kommer selvfølgelig regjeringen tilbake til når budsjettet for 2023 blir lagt fram i oktober. Videre foreslås det en forpliktende plan for ytterligere kutt i takstene fram mot gratis ferje- og båtsamband. Til det er det å si at ambisjonene i Hurdalsplattformen er ambisiøse, og regjeringen er i gang med å realisere disse ambisjonene. Målsettingen for denne stortingsperioden er en halvering av ferjetakstene generelt og gratis ferje i trafikksvake samband og til øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg synest verkeleg eg høyrde ministeren sa at førre regjering auka ferjetakstane med 30 pst., og at denne regjeringa kuttar dei med 30 pst. Det må eg ha ei forklaring på, for 1. juli 2021 kutta førre regjering – med hjelp frå Framstegspartiet – 25 pst. Når dagens regjering hevdar at dei kuttar 30 pst. frå 1. januar 2021, er eg veldig spent på å høyre reknestykket til samferdselsministeren for korleis ein klarer å få det til at regjeringa har kutta 30 pst. reelt, når førre regjering faktisk kutta 25 pst. frå 1. juli 2021. Forklar!

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det har vi vært gjennom noen runder i salen her tidligere. Det handler om at det ble gjeninnført moms på ferjepriser i oktober, og dermed steg prisene tilsvarende momsen. Så var det sånn at den avgåtte regjeringen, høyreregjeringen, la fram et budsjettforslag hvor ferjeprisene ville steget ytterligere målt mot det som var gjeldende satser på det tidspunktet. Da vi tok over, brukte vi om lag 0,5 mrd. kr på å redusere prisen, slik at det ble 30 pst. reduksjon målt mot 1. januar 2021. Målt mot nyttår, mellom det ene året og det andre, ble nedgangen om lag 12 pst. – 11,7 pst. for å være helt nøyaktig.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er kreativ rekning, for realiteten er noko heilt anna. Førre regjering hadde aldri fått fleirtal for å auke ferjetakstane, for dei måtte faktisk gjort det i lag med Framstegspartiet, noko dei også gjorde før 1. juli. Eg trur nok ministeren veit veldig godt at det ikkje hadde skjedd. Realiteten er at dagens regjering ikkje har kutta ferjeprisane med 30 pst. Dei har kutta dei med 11 pst. – ut frå det som er gått gjennom også av andre og av media – frå 1. januar 2021. Det er realiteten.

Eit anna spørsmål: Ministeren har sagt at det vert gratis ferje på alle plassar i landet der det er mindre enn 100 000 reisande. Det er ikkje riktig. På rute 22 i Møre og Romsdal, frå Brattvåg til Dryna, Fjørtofta og Harøya, er det langt under 100 000, men der skal ein altså ikkje få gratis ferje. Det vart slått fast i Prop. 93 S for 2021–2022, også frå statsråden. Kva er grunnlaget for at det ikkje er tilfelle at dei også får gratis ferje?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Først vil jeg replisere til det som blir sagt om ferjeprisene: Det er et uomtvistelig faktum at det er en 30 pst. reduksjon målt mot 1. januar 2021 – det kommer man ikke bort fra – og 11,7 pst. målt fra overgangen mellom det ene og det andre året. Under den forrige regjeringen og med Fremskrittspartiet i regjeringskontorene steg altså prisene med 30 pst. Det er harde fakta.

Når det gjelder gratissamband, er det selvfølgelig sånn at det enkelte steder vil være noen teknikaliteter som gjør at det er krevende å gjennomføre det. Det har vært tilfeller der det er konkurranse mellom ulike ferjetilbud, og det er selvfølgelig også sånn at det er fylkeskommunene som må gjennomføre denne politikken når det gjelder fylkesveiferjer. Da vil det kunne være enkelte avtaler og gode grunner som gjør at man ikke gjør det akkurat slik vi foreslår i proposisjonen. Det er da innen fylkeskommunenes selvstyre, og det må de vurdere selv.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Eg er nok av den oppfatninga at ein statsråd i denne salen, i Stortinget, må vere utruleg nøyaktig på realitetane. Realiteten er at 1. juli 2021 kutta førre regjering 25 pst. i ferjetakstane. Momsen på det er ikkje 25 pst. på dei totale kutta. Det betyr at det ikkje er riktig at dagens regjering har kutta 30 pst. sidan 1. januar 2021. Eg kjem til å kontrollere det, for det vert sagt i stortingssalen at regjeringa skal ha æra for at dei har kutta 30 pst. Det er altså å gå bort frå den realiteten at førre regjering kutta 25 pst.

Står samferdselsministeren framleis fast på at det er dagens regjering som har kutta 30 pst., og at dei 25 pst. som førre regjering kutta, ikkje betyr noko som helst i det reknestykket?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det har jeg ikke sagt. Jeg har forsøkt å forklare at vi måler mot 1. januar 2021. Det er det som har vært lagt til grunn. Det er den bestillingen Stortinget i sin tid ga, og det er riktig som representanten Sve sier: Det ble gjort endringer i juli 2021, men så fikk vi igjen en prisøkning fordi momsen ble gjeninnført, og så kom det et statsbudsjett hvor den avgåtte regjeringen foreslo en økning i takstene. Det vi har gjort, er å måle mot det Stortinget i sin tid var enige om, nemlig 1. januar 2021. Da er det en 30 pst. reduksjon. Det er et uomtvistelig faktum, og så er det et faktum at det steg med 30 pst. under den foregående regjeringen og med Fremskrittspartiet i regjeringskontorene.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg hører at flere representanter fra regjeringen jubler over gratis ferge fra 1. juli, og jeg skjønner jubelen godt. Ferge er viktig for øysamfunn. Ferge er viktig for kystsamfunn. Men – og det er et stort men – ordningen blir ikke rettferdig gjennomført, og det er svært frustrerende for disse kystsamfunnene. Ta sambandet over Tysfjorden til Drag i Nordland: Dette står ikke på listen til statsråd Nygård over gratis ferge, på tross av at sambandet har under 100 000 passasjerer. For lokalsamfunn, næringsliv og pendlere oppleves dette urettferdig og uforståelig. Også dette lokalsamfunnet er lovet gratis ferge. Burde ikke regelen om 100 000 passasjerer gjelde alle fergesamband, også sambandet over Tysfjorden til Drag?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Som jeg sa i mitt foregående svar til representanten Sve, er det noen steder slik at det vil kunne være uheldig konkurranse mellom ulike ferjesamband, som gjør at hvis en hadde innført gratis ferje for passasjerene der, ville en fått en overføring av passasjerstrømmene til bare ett samband, og da vil det selvfølgelig være krevende å gjennomføre. Og som jeg også sa: Når det gjelder fylkesveiferjene, vil det være opp til fylkeskommunene. Det er frie midler vi bevilger, men vi har god tro på at fylkeskommunene etter beste evne finner gode løsninger, slik at flest mulig samband blir gratis fra neste halvår.

Mona Fagerås (SV) []: Når det gjelder sambandet over Tysfjorden til Drag, har ordføreren i Hamarøy foreslått en løsning som jeg håper ministeren vil se på, nemlig at begge sambandene blir gratis, slik at ikke dette ene fergesambandet blir rammet så urettferdig hardt.

Men urettferdigheten stopper ikke der. For om regjeringen innfører gratis ferge til enkelte lokalsamfunn, er det mange lokalsamfunn rundt omkring, kanskje særlig i Nord-Norge, som er avhengige av hurtigbåt. Hvorfor vil ikke ministeren også hjelpe disse lokalsamfunnene? Ta f.eks. Helligvær utenfor Bodø, der en er avhengig av hurtigbåten for å komme seg til Bodø, til lege og til annen viktig infrastruktur i kommunen. Vil regjeringen utvide ordningen, slik at alle kystsamfunn som er avhengig av hurtigbåt og ferge, blir innlemmet i ordningen?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Regjeringen har i Hurdalsplattformen en politikk som gjelder ferjer, og det var det som var utgangspunktet også for Stortinget i anmodningsvedtakene fra i fjor. Det var ferjer som var saken. Hurtigbåter er noe annet, og det er selvfølgelig fritt opp til fylkeskommunene å vurdere hva slags takster de vil ha på sambandene rundt omkring, både på båt- og ferjeruter. Men vi har ikke i Hurdalsplattformen signalisert at båtruter er en del av det vi jobber med. Så skjønner jeg selvfølgelig at det kan være slik at når man gjør noe, vil man flytte fokus til det som da er neste skritt. Men det er en litt annen debatt. Det er ferjepriser som vi har gått til valg på.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Sigbjørn Framnes (FrP) []: Eg er glad for at regjeringa kjem Framstegspartiet i møte med å redusere prisane på ferjebillettar og gjer dei gratis på enkelte strekningar. Men me i Framstegspartiet er utolmodige og meiner at regjeringa må strekkje seg endå lenger.

Øysamfunn må likebehandlast. Kvifor dei som ikkje har fått ferjetilbod før, men berre båtruter, også no skal vere taparane, er ikkje så lett å forstå. Difor er det viktig at båt og ferjer faktisk blir likebehandla når ein no set ned prisane. Målet må vere at ein skal kunne bu og leve i heile Noreg.

Eit eksempel er frå Bømlo kommune, der det går båtruter mellom Eidesvik og Espevær. «Espeværekspressen» blir operert av båten «Rose Ekspress». Han er registrert og har sertifikat som ferje. Talet på reisande i året er ca. 36 000 passasjerar, altså godt innanfor den magiske grensa på 100 000. Kvifor denne ruta ikkje blir gratis frå 1. juli, blir heller ikkje oppfatta som likebehandling, spesielt sidan ei anna strekning litt lenger nord på Vestlandet som blir operert av båt bygd på same skrog som «Rose Ekspress», blir gratis frå 1. juli. Det kan ikkje vere slik at det er tilfeldigheiter som rår over kva fylkeskommunen har definert denne strekninga som. Det er vanskeleg for fylkeskommunane å vite kva tiltak som kjem frå regjeringa, før ein definerer om det skal vere ei båtrute eller ei ferje. Begge desse rutene fraktar bilar.

Det er slik at det kan gjerne gå litt fort når ein fattar vedtak, men eg trur at likskapsprinsippet bør gjelde. Det må ikkje vere slik at folk der ute oppfattar positive vedtak, som dette faktisk er, som lite gjennomtenkte skrivebordsvedtak. Eg håpar statsråden eller andre frå posisjonen kan gje nokre tankar rundt dette med likskapsprinsippet og kva ein tenkjer om det. Eg trur det er viktig for å få ei forståing ute for kvifor ein fattar vedtak.

Irene Ojala (PF) []: Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen at den ville sørge for en storsatsing på kraftfullt kutt i ferjeprisene. I Hurdalsplattformen sier regjeringen at den vil innføre «en ordning med gratis ferje for øyer og andre samfunn uten veiforbindelse til fastlandet og gjøre alle ferjesamband med under 100 000 passasjerer årlig gratis.» Jeg regner med at offentlig infrastruktur skal være tilgjengelig for alle. Det må jo være hovedmålsettingen vår.

Fremskrittspartiet foreslår i punkt 2 i representantforslaget likebehandling av båt og ferjer i distriktene. Pasientfokus støtter en likebehandling av båt og ferjer. Øysamfunn uten veiforbindelse må bli likebehandlet, uavhengig av om de har ferje- eller båtforbindelse til fastlandet. Det må altså gjelde hele landet.

Som en digresjon nevner jeg Årøya-sambandet i Altafjorden. Årøya er en livskraftig bygd som har mistet ferjen sin, melkebilen og snart ferjeleiet, som legges ut for salg. I stedet er det satt inn en hurtigbåt som ikke tjener øysamfunnets behov. Man kan altså ikke bli syk på Årøya. Melkebilen kommer ikke når bonden trenger det, og melken tømmes i bakken. Var det noen som snakket om at det skal bo folk på øynene? Vi er nødt til å se landet under ett, uansett hvem som betaler regningen.

Men det er flere utfordringer. En rekke øysamfunn langs kysten, mange av dem i Nord-Norge, på Helgeland, på Mørekysten og ellers i landet, har i dag hurtigbåt og ikke ferje. Hurtigbåtene er livsnerven til fastlandet og storsamfunnet. All arbeids- og skolependling og det meste av varetransporten skjer med hurtigbåt, på samme måte som det skjer med ferje til andre øysamfunn.

Pasientfokus mener det kunstige skillet som regjeringen setter mellom ferje og hurtigbåt, er enkelt sagt ganske urimelig, for det er slik at mange av disse hurtigbåtavhengige øysamfunnene er livskraftige samfunn med stor aktivitet og blomstrende næringsliv, med akkurat de samme utfordringene som ferjeavhengige øysamfunn har med høye reiseutgifter. Ofte er prisen for å bruke hurtigbåt til og med høyere enn tilsvarende ferjekostnader i ellers sammenlignbare kystsamfunn.

Vi i Pasientfokus er ikke begeistret for urimelig forskjellsbehandling av distriktene. Hurtigbåtavhengige øysamfunn representerer også vanlige folk. Syke, eldre, gravide kvinner som skal føde, og deres familier har ofte kun hurtigbåten eller egen båt. Så er det også slik at hvis næringslivet får svekkede rammevilkår, blir det mindre attraktivt for potensielle tilflyttere. Vi er vel enige om at vi ønsker levende kystsamfunn. Da vil jeg anbefale at både regjering og storting tar et helhetlig ansvar, for hurtigbåtfolket er også en del av Norge.

Geir Inge Lien (Sp) []: Det er interessant å diskutere ferje og samferdsel, og eg er for så vidt glad for all fokus vi kan få på det. Eg er òg veldig godt fornøgd med den kursen som dagens regjering har sett, og det som kom med i Hurdalsplattforma.

Eg må berre seie at den dagen då revidert vart lagt fram, og ein kunne reise rundt om og møte små øysamfunn som nettopp hadde fått innfridd ønsket og behovet sitt for å ferdast fritt – kva det betyr – var utruleg kjekt. Folk frå øysamfunna kom til fastlandet og møtte oss politikarar og kunne med norske flagg og jubelbrus fortelje at dette er utruleg viktig for øysamfunn.

Dette er starten, starten var at vi senka ferjeprisane, og då er det interessant å høyre på Høgre, for i deira statsbudsjett var nemleg prisane sette opp. Så eg vil ikkje seie at Høgre har vore så framoverlente når det gjeld å senke ferjeprisane rundt om. Ferjene er viktige. Ferjene er ein del av vegen, som vi seier i Møre og Romsdal. Og ein betaler evige bompengar på slike prosjekt, for det er ofte det ein kan seie om ferjer – ein må bestandig betale og betale, og det vil vere ein kostnadsauke om ein vil eller ei. Og vi ser kor lite staten her eigentleg må bruke av midlar for å kunne få til gode løysingar for folk langs kysten. Dette betyr utruleg mykje for oss som bur der.

No har regjeringa, Senterpartiet og Arbeidarpartiet, starta med å senke prisane frå 2021 med 30 pst. Vi har sagt 50 pst. på alle samband. Det betyr utruleg mykje. I tillegg til det har no øysamfunn med under 100 000 reisande fått gratisferje, som det blir sagt. Det er utruleg bra av dagens regjering. Og så skal øysamfunn utan vegforbindelse òg få innført gratis ferje.

Eg synest regjeringa innfrir, og dette er ein god start på å byggje distrikta og kome folket ute i Noreg og langs kysten i møte – og næringslivet, ikkje minst. Her har førre regjering, med Framstegspartiet og Høgre, hatt moglegheita til å gjere det same – vi gjer det, vi leverer.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Dette er en sak som opptar undertegnede sterkt. Gjennom et langt liv som fylkespolitiker har jeg vært med i flere runder og behandlet inntektsnøklene til ferjer og hurtigbåter. Sist ble det forandret i 2016. Da ble underdekningen på ferjene kompensert ved at man påla fylkeskommunene å dekke en større del av regningen for hurtigbåter. Det er realiteten. Før den tid var hurtigbåtutgiftene til fylkeskommunene nærmest 95 pst. direkte refusjon fra staten. I dag er de ikke lenger det.

Da man endret inntektsnøklene, gjorde man det også på følgende måte: Man sa at fjorder ikke skulle være med i regnestykket. Det vil si at Troms og Finnmark, som har de fleste fjordene i dette landet, og Nordland, med 25 pst. av Norges kystlinje, fikk mindre dekning for de kostnadene de har, enn de burde fått. Det er realiteten.

Så må man spørre seg: Hva betyr det å gjøre ferjene og hurtigbåtene gratis? Min påstand er at den samfunnsøkonomiske kostnaden ikke vil være til stede. Det vil faktisk være et regnestykke som går i pluss, fordi verdiskapingen langs kysten vil bli større. Så kan man klappe seg på brystet så mye man bare vil av at man har redusert – og legger premisser til grunn for at man skal få redusert – kostnadene for dem som bor i øysamfunn med færre reisende enn 100 000. Men den 27. oktober stilte jeg ministeren spørsmålet: Hva er den logiske forklaringen på at de som bor på øyer hvor det er flere enn 100 000 mennesker, har større betalingsevne enn andre? Det skulle han komme tilbake til i statsbudsjettet. Jeg har fortsatt ikke fått svar. Jeg har heller ikke fått svar i denne forbindelse med RNB, og den logiske forklaringen uteblir. Den finnes ikke.

Ministeren var opptatt av konkurranse mellom ferjesamband. Hva med konkurransen mellom næringsaktørene i de forskjellige øysamfunnene? Hva med konkurransen i turistnæringen, f.eks. mellom Lurøy kommune, som nå skal få gratis ferje, og Herøy og Dønna, som ikke får det, og mellom Lovund i Lurøy kommune, hvor det ligger et lakseslakteri som heter Nova Sea, som får gratis transport, mens Mowi, som ligger mellom Herøy og Dønna, ikke får det? Jeg er sannelig ikke sikker på at dette er lov engang i henhold til ESAs regelverk. Det blir interessant å følge den saken.

Jeg må si at denne saken har opptatt meg mye, men det som opptar meg enda mer, er den logiske forklaringen på hvorfor noen skal få, og andre ikke skal få. Den skjønner jeg ikke, og den har uteblitt fra ministeren, og jeg tror sannelig ikke man er i stand til å si det heller.

Liv Kari Eskeland (H) []: Historieskrivinga til Arbeidarpartiet om reduksjonen av ferjeprisane til den førre regjeringa er vorte godt belyst, så eg lar det liggja. Det same gjeld den forskjellsbehandlinga som no vert mellom snøggbåtsamfunn og ferjesamfunn – men òg det som går på den magiske grensa på 100 000 passasjerar.

Det eg har lyst til å trekkja fram, er at like viktig som at det er billig transport, er det å hugsa på at ferjene faktisk går. For det at ferjene skal vera teknisk kapable til å handtera eit samband, er faktisk like viktig som at dei er billige. Me var nettopp i Finnmark og fekk demonstrert at der var det problem med at ferjene ikkje gjekk. Det same har me på Vestlandet, og det er eit større problem for næringslivet enn det ferjebilletten kostar. For vår del må me faktisk reisa éi ferje tidlegare for å vera sikre på at me kjem med på ferja, og det er ein større kostnad for næringslivet enn billetten.

Så til representanten Sande: Høgre ønskjer primært ei anna innretning enn det me har fått presentert frå regjeringa, nemleg ein reduksjon i både snøggbåt- og ferjeprisar, og ikkje den forskjellsbehandlinga som regjeringa no legg opp til. Samtidig er me bekymra for den inflasjonen som dette kan medføra. Det belyste eg òg i innlegget mitt, så eg håpar representanten Sande fekk svar på det.

Ivar B. Prestbakmo (Sp) []: Diskusjonen om ferger og kystsamfunn engasjerer – og har engasjert – og det er en interessant debatt å være vitne til. På den ene siden kan man registrere Høyres bekymring for samfunn som ikke får gratis ferge. Det er en type sammenligning og bekymring som i alle fall jeg aldri har hørt når man har snakket om å satse på kollektivtrafikk i byene eller satse på jernbane – at det er noen andre som ikke nyter godt av det. Poenget er at logikken til Høyre blir litt som at hvis ikke jeg får asfalt, så skal heller ikke naboen få asfalt.

Man må jo tenke seg om og ta historikken litt med i betraktningen. Hva var situasjonen for Kyst-Norge under forrige regjering når det gjaldt samband, lokalsamfunn, prisutvikling og teknologi? Jo, det var bl.a. at den regjeringen endret kostnadsnøklene på en slik måte at fergefylkene tapte. Det betydde enten at fergefylkene måtte bruke mer av egne penger, som er blitt nevnt, eller at fergeprisene måtte gå opp. Så realiteten er at med Hurdalsplattformen og med de grepene denne regjeringen har begynt med, er vi faktisk i ferd med å få en fergepolitikk for Kyst-Norge – der vi nå har begynt med å få gratis fergesamband for dem med under 100 000 passasjerer, men der vi har ambisjoner som forteller mer om hva vi vil med kysten av Norge, som handler om livskraftige lokalsamfunn og å skape verdier, og som handler om at det faktisk er noen kystsamfunn som er mer sårbare enn andre. I et kystsamfunn med flere hundre tusen innbyggere er totaliteten at det er flere til å dekke regningen enn det er i et kystsamfunn med hundre. Logikken er ikke vanskeligere enn det. Men logikken er også like fornuftig i det at når man begynner en plass, så fortsetter man – og man skuler ikke på naboen og sier at hvis ikke jeg får, så skal ikke du få.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det er litt underlig å høre at en sånn gladsak for kystfolket blir både tåkelagt og sådd tvil om, og historiefortellingen er ganske annerledes når vi hører representanten Frank Sve snakke om prosentregning. Jeg satt i transportkomiteen også i forrige periode. I forbindelse med budsjettene for både 2018 og 2019 fremmet Arbeiderpartiet forslag om å sette av midler til ferjefylkene for å få redusert ferjetakstene. Det var det første.

Så var jeg også med på et representantforslag i oktober 2020 om å få 50 pst. rabatt også til dem som ikke har råd til innskudd. Det ble også stemt ned av Fremskrittspartiet. I januar 2021 fremmet Arbeiderpartiet et forslag om 50 pst. reduksjon av ferjetakstene, og det avstedkom et forslag på Stortinget 23. februar, som også Fremskrittspartiet, som ikke satt i regjering, støttet. Det gjorde at Solberg-regjeringen gikk på et nederlag og måtte redusere takstene. Det var ikke Høyre som gjorde det – eller: Det var Høyre som gjorde det, men etter pålegg fra Stortinget. De hadde ikke noe ønske om å redusere takstene. Derfor synes jeg at debatten blir underlig, og at man fokuserer på noe som er helt feil. Så konklusjonen er at statsråden har rett: Fremskrittspartiet i regjering har ikke løftet en finger for ferjefylkene.

Så til dette med urettferdighet: Ja, det er en del urettferdighet, men det er sannelig mye å rydde opp i også, både dette med ferjedatabase og at det ikke finnes noen database for hurtigbåter, men dette er vi i gang med. Det skal være en dialog mellom ferjefylkene og staten for både å få oversikt og rettferdighet i det som blir det endelige resultatet. Så nå er vi godt i gang med målet om å få en rettferdig og lik ferjetakst i hele landet.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Ikkje løfta ein finger for ferjefylka, vart det sagt av representanten frå Senterpartiet. Det vart også sagt frå ein annan representant frå Senterpartiet at ferjefylka fekk ingenting, og at det var så ille. Møre og Romsdal har 1 mrd. kr på bok – etter at Møre og Romsdal har bestilt flunkande nye og mykje større ferjer, med mykje høgare frekvens og med eit mykje betre tilbod på ferjeflåten i Møre og Romsdal, som altså er landets største ferjefylke, enn nasjonal ferjestandard, som denne salen har vedteke. «Ikkje løfta ein finger ferjefylka» – merkeleg.

Eg oppdaga at Nordland er i same situasjon. Dei har enorme summar på bok. Er det ikkje slik at dei pengane som fylka får, også skal brukast til dei tenestene dei skal drive, eller er det slik at ein skal lagre dei under hovudputa? Ein må ikkje gløyme at fylka også har eit ansvar sjølve. Det er ein nasjonal ferjestandard, og fylka vel sjølve om dei vil liggje over eller på den nasjonale ferjestandarden. Vi i Møre og Romsdal har valt å leggje oss langt over, vel vitande om at då må vi ta dette av eigne prioriteringar, for det er ein realitet.

Kvifor var det sånn at vi, etter åtte år med raud-grøn regjering, ikkje hadde nåla i veggen, på bok, i fylkeskommunen Møre og Romsdal? I dag, etter åtte år med borgarleg regjering, har vi 1 mrd. kr på bok, og vi har vesentleg betre tenester både når det gjeld vidaregåande skular, ferjedrift osv. Men vi har altså ikkje løfta ein finger for ferjefylka – det heng rett og slett ikkje på greip å påstå noko sånt, for det er rett og slett ikkje sant. Realiteten er at den førre regjeringa hadde ein god økonomipolitikk for fylka, som gjorde at fylka var i stand til å utvikle ferjeflåten.

Det saka gjeld no, er å få gratis ferje i små øysamfunn. Vi ønskjer at dette også skal gjelde hurtigbåtar, for det er viktig. Den andre store saka er å få gratis ferje til alle samband. Det vil jo vere den einaste måten å få det rettferdig på, mellom dei ulike øysamfunna og resten av kysten. Den einaste måten å gjere det rettferdig på er gratis ferje eller kutt, monalege kutt, på alle ferjesamband. Det er bra å kutte, som det no vert gjort for dei som har mindre enn 100 000 reisande. Vi ønskjer også å ha med hurtigbåtsamband, og vi ønskjer at ferjeprisane må ned i heile landet, og at det skal jobbast mot å få gratis ferje. Det er vårt mål, og det burde vere denne salen sitt mål.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg hadde egentlig tenkt at jeg var siste taler, men det kommer en fra Fremskrittspartiet i tillegg. Så jeg regner med at det ikke stopper der når man skal fortelle hva man har gjort.

Faktum er at det er nå det skjer, og det er denne regjeringen som setter i gang et arbeid for å gjøre det gratis. Vi holder på å få en fergepolitikk som gjør det levelig på kysten, og det er viktig. Jeg tror ikke jeg skal si så veldig mye mer enn at det er dette som er viktig. Vi går videre nå. Det som gjelder hurtigbåter og alt det andre, må løses etter hvert, og jeg er helt sikker på at denne regjeringen kommer til å løse det til beste for folket på kysten.

Dagfinn Henrik Olsen (FrP) []: Representanten fra Arbeiderpartiet sa at den forrige regjeringen ikke hadde løftet en finger. Nei, det er ikke riktig. Sakens kjerne er at man over mange år hadde et inntektssystem for ferjer som gjorde at man fikk x antall millioner. I 2018 var det 16,3 mill. kr per ferjesamband, uavhengig av om ferjesambandet hadde 30 nautiske mil og 6 stoppesteder, eller om det var 400 meter med en start og et stopp. Det var realiteten.

Så endret man det inntektssystemet, og det var etter pådriv fra fylkeskommunene. Men for å kompensere for det forverret man for hurtigbåter. Men det var akseptert av fylkeskommunene, deriblant Nordland fylke, som aksepterte at man gjorde det på den måten. Det er uheldig. For som det er sagt, den eneste løsningen og det mest fornuftige, tror jeg, er at man får gratis ferje, som vi har programfestet i Fremskrittspartiet, og at man ser på ferjene som en del av veien, men også at man reverserer endringene i inntektsnøklene for hurtigbåter. Det er en nødvendighet hvis man skal komme noen vei med dette.

Så er det riktig, som representanten fra Arbeiderpartiet sa, at det er en inntektsbase for hurtigbåter som ikke er god, og som ikke er til å bygge på. Det er rett, for den er ikke god. Der har man en jobb å gjøre. Det er bra at man er i gang, slik at man kan få et system som er bærekraftig. Men vi kan ikke ha et system langs kysten som gjør at de øysamfunnene som har brukt energi på å få tilreisende og besøk, nå skal bruke mest mulig tid på å få færrest mulig til å komme for at de skal komme under 100 000, som gjør at de får gratis billett til de fastboende, eller at de som bor på et øysamfunn som bare har hurtigbåt, velger å flytte derifra fordi de har større kostnader med å pendle.

Så den logiske forklaringen som Senterpartiets representant prøvde seg på, var ganske grunn. Jeg vil vel si det sånn at var det et vann og jeg var i båt, hadde jeg ikke tort å ro over det vannet engang, så grunn var den logikken. Jeg håper ministeren på et eller annet tidspunkt kan komme med den logiske forklaringen på at betalingsevnen er større der det er 100 000 reisende, enn der det er 99 999.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Votering, sjå voteringskapittel
Førre kapittel
Neste kapittel