Stortinget - Møte tirsdag den 31. mai 2022

Dato: 31.05.2022
President: Morten Wold
Dokument: (Innst. 356 S (2021–2022), jf. Dokument 8:228 S (2021–2022))

Søk

Innhald

Sak nr. 7 [12:52:20]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kathy Lie, Kari Elisabeth Kaski og Grete Wold om bemanning i barnevernet (Innst. 356 S (2021–2022), jf. Dokument 8:228 S (2021–2022))

Talarar

Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Ragnhild Male Hartviksen (A) [] (ordfører for saken): Som saksordfører vil jeg først benytte anledningen til igjen å takke for en god behandling av saken i komiteen. Jeg vil også takke barne- og familieminister Kjersti Toppe, som på forespørsel fra komiteen har sendt en uttalelse i saken, og de syv som sendte skriftlige innspill da vi sendte saken ut på høring. Dette bidro samlet til at komiteen fikk til en god behandling.

Til sist vil jeg takke forslagsstillerne for å sette saken på dagsordenen, og for deres redegjørelse for at den beste investeringen et samfunn kan gjøre, er å sikre at barn får en trygg og god oppvekst.

Komiteen har merket seg at forslagsstillerne er opptatt av at barn og unge og deres familier skal møte et faglig sterkt barnevern, et barnevern som har nok tid og ressurser til å følge opp. Denne ambisjonen støttes i brev fra statsråden, og den støttes av komiteen. I svarbrevet beskriver statsråden at kommunene i perioden 2012–2021 har hatt en økning i antall ansatte, og videre understrekes det at den nye regjeringen har sørget for en sterk vekst i kommunene som gir grunnlag for ytterligere vekst i årsverkene på barnevernsområdet.

Komiteen viser også til at statsråden peker på sammenhengen mellom muligheten for lokaldemokrati og selvstyre og en rammefinansiert kommunesektor. Statsråden trakk i sitt svarbrev fram at øremerking kan redusere handlingsrommet kommunene har til å kunne prioritere ut fra hva de trenger i de lokale forholdene. I tillegg skrev statsråden at innføringen av barnevernsreformen skal gi økt ansvar til kommunene og i økt grad fokusere på tidlig innsats. Komiteen merker seg at statsråden på bakgrunn av ovennevnte ser at dette samlet medfører et mer helhetlig finansieringsansvar for barnevernet.

Komiteen ser det som avgjørende viktig at barn og familier som sliter, møter et barnevern med god kunnskap og kompetanse, og mer tid til å følge opp den enkelte. Kun slik kan vi sikre et best mulig grunnlag for å bedre hverdagen og mulighetene til den enkelte familie og det enkelte barn.

Som komité vil vi understreke at det i dag gjøres svært mye godt barnevernsarbeid, men ser samtidig at det er behov for flere og viktige initiativer til forbedringer. Dette framgår i både møter med og innspill fra barnevernsbarnas organisasjoner, ansatte i barnevernet og andre som jobber for å gi barn en bedre hverdag.

Jeg vil benytte anledningen – utover å være saksordfører – til avslutningsvis å si noen få ord på vegne av Arbeiderpartiet og Senterpartiet og vise til Hurdalsplattformen, der utviklingen av barnevernet har en sentral plass, og der det vises til behovet for å gjennomføre en kvalitetsreform. Sammen vil dette gi et løft for barnevernet, som vi gleder oss til å arbeide videre med.

Tage Pettersen (H) []: Jeg vil starte med å takke forslagsstillerne for å reise en svært viktig problemstilling, selv om vi nok er uenige om hva som er de rette løsningene. Vi er alle enige om at den beste investeringen vi som samfunn kan gjøre, er å sikre at barna våre får en trygg og god oppvekst. Det er viktig for den enkelte, og det er viktig for samfunnet.

Så skal jeg også være med på at antall årsverk er av betydning, men å utelukkende være opptatt av å telle hender eller hoder har lite for seg hvis man er opptatt av kvalitet. Uavhengig av dette viser tall fra KS at antallet årsverk i barnevernet har økt fra 3 900 i 2009 til 6 700 i 2021, en vekst på 72 pst. Fra 2011 er det bevilget et øremerket tilskudd til økning i bemanningen, som i 2021 tilsvarte om lag 1 000 stillinger, og fra 2022 ble dette tilskuddet innlemmet i rammetilskuddet. I sitt høringsinnspill i denne saken er KS veldig tydelig på at organisasjonen ikke støtter forslaget om å innføre en veiledende bemanningsnorm i det kommunale barnevernet. Dette forslaget er riktig nok avvist tatt opp til behandling, men det sender like fullt et tydelig signal om viktigheten av det lokale selvstyret. Sakene i det kommunale barnevernet er svært ulike i både omfang og kompleksitet, og derfor krever de også ulik grad av ressurser. I enkelte saker må man ta høyde for at saksbehandleren må bruke all sin kapasitet på svært få barn, mens andre kan håndtere vesentlig flere. Da er det både fornuftig og formålstjenlig at det er det lokale selvstyret som dimensjonerer sitt lokale barnevern.

Solberg-regjeringen satset på barnevernet gjennom åtte år, og det er bl.a. vedtatt en ny barnevernslov og en viktig barnevernsreform. Hele ideen bak reformen er nettopp å flytte beslutningene nærmest mulig barna det gjelder, både for å få til et kraftig trykk på forebygging og for å sikre mest mulig tilpassede tilbud til hvert enkelt barn der hvor de har behov for dette. Statsråd Toppe er inne på det samme i sitt svarbrev til komiteen, der hun skriver at øremerking kan redusere handlingsrommet kommunene har, og at innføring av barnevernsreformen skal gi økt ansvar til kommunene og økt fokus på tidlig innsats.

Solberg-regjeringen fikk som nevnt på plass både ny barnevernslov og barnevernsreform i den forrige stortingsperioden. Den nye loven løfter fram nettopp kompetanse som det viktigste virkemiddelet for et bedre barnevern, og barnevernsreformens mål er som sagt mer lokalt selvstyre og økt satsing på forebygging.

Margrethe Haarr (Sp) []: Det er ikke noen tvil om at dette temaet engasjerer oss alle. Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt, er en av samfunnets mest sårbare grupper, og det er vår jobb å sikre at disse får god hjelp til rett tid. Senterpartiet deler forslagsstillernes ambisjoner om å styrke det kommunale barnevernet.

Regjeringen har store ambisjoner for barnevernsfeltet, og Hurdalsplattformen angir tydelige målsettinger, bl.a. skal vi gjennomføre en kvalitetsreform som skal sikre hensiktsmessig organisering og kompetanseheving, gi ansatte mer tid og tillit i møte med barna, og sørge for finansiering og bemanning som følge av barnevernsreformen. Regjeringen har også igangsatt arbeidet med å fase ut de store kommersielle barnevernskonsernene. I sum er dette mål jeg tror SV står sammen med oss om.

Regjeringen jobber nå langs flere spor for å heve og styrke kvaliteten i barnevernet. Når det gjelder bemanningen, viser tall at den i perioden 2013–2021 gikk opp med 1 580 årsverk i det kommunale barnevernet. Det er også viktig å ha med seg at bemanning alene ikke kan løse de utfordringene barnevernet står i.

Senterpartiets grunnholdning er at kommunene selv må ha frihet til å organisere tjenestetilbudet, da de er best i stand til å vurdere hva som trengs i deres kommune. Jeg viser til statsrådens vurdering av forslaget, og jeg er enig i at ettersom kommunene nå har fått økt ansvar gjennom barnevernsreformen, er det naturlig at de også har handlingsrom til å disponere inntektene fritt. Men det er ikke slik at vi overlater kommunene til seg selv, for denne regjeringen har uttalte mål om å sikre bemanning og finansiering som følge av reformen.

Jeg vil også legge til at det jobbes kontinuerlig med å skjerpe og forbedre kravene til kompetanse. Staten har en sentral rolle i kvalitetsutviklingen av institusjonsbarnevernet. Det gir gode muligheter til å styre utviklingen i både innhold og kvalitet. Som statsråden viser i sitt svarbrev, har Bufdir utarbeidet en grunnmodell for nødvendig kompetanse i institusjon. Modellen skal bl.a. bidra til at de ansatte får den kompetansehevingen og treningen som trengs i arbeidshverdagen.

Senterpartiet og Arbeiderpartiet deler mange av de samme ambisjonene for barnevernet som forslagsstillerne, og Hurdalsplattformen setter rammene for det arbeidet regjeringen skal igangsette. Samtidig pågår det innenfor barnevernsområdet utredningsarbeid, og resultatet av dette arbeidet bør foreligge før vi tar stilling til om det skal settes nye krav til bemanning.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Kathy Lie (SV) []: Den beste investeringen et samfunn kan gjøre, er å sikre at barn får en trygg og god oppvekst. Jeg vil understreke behovet for å sikre et barnevern som har nok tid og ressurser til å følge opp barn, unge og deres familier på en god og faglig sterk måte. Det offentlige må bli bedre på å oppdage de barna som trenger hjelp, lytte til dem og sette inn gode hjelpetiltak tidlig. Dette krever midler til god nok bemanning i det kommunale barnevernet.

Jeg er glad for at statsråden i sitt svarbrev 29. april 2022 skriver at hun deler ambisjonene i forslaget. Men jeg mener at det vil være vanskelig å oppfylle ambisjonene uten øremerking av midler til kommunene. SV vil skape et trygt barnevern på barnas premisser, uten profittmotiv og markedstenkning. Hver krone bevilget til barnevernet skal faktisk gå til å gjøre tilbudet bedre for barna, f.eks. til et barnevernsløft, hvor øremerkede midler skal sikre økt bemanning i det kommunale barnevernet.

I komiteens skriftlige høring er Barneombudet, FO, Voksne for Barn, SOS-barnebyer og Landsforeningen for barnevernsbarn positive til forslagene, mens KS støtter intensjonen. Barneombudet skriver i sitt svar at selv om ansvaret for barnevernet er delegert til kommunen, fritar det ikke staten for forpliktelsene i Grunnloven og barnekonvensjonen om å sørge for at barn i Norge får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse.

Det er en risiko for at midlene som tidligere var øremerket stillinger i barnevernet, kan benyttes i andre deler av en presset kommuneøkonomi når de nå er en del av kommunens rammetilskudd. Barneombudet, i likhet med SV, mener at det å ha en opptrappingsplan med øremerkede midler for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet er avgjørende for å kunne realisere intensjonene i barnevernsreformen. Derfor fremmer SV følgende to forslag, som jeg herved tar opp:

«Stortinget ber regjeringen i forlaget til statsbudsjett for 2023 utarbeide en opptrappingsplan med øremerkede midler for å øke bemanningen i det kommunale barnevernet.»

Og videre:

«Stortinget ber regjeringen utrede hva faglig ansvarlig bemanning i institusjonsbarnevernet er med tanke på det miljøterapeutiske tilbudet knyttet til god omsorg og behandling samt et trygt bo- og arbeidsmiljø for både barn, unge og ansatte, med særlig fokus på utfordringene knyttet til alenearbeid.»

Statsråd Toppe trekker fram at både barnevernsloven § 1–4, ny barnevernslov § 10–16, Prop. 133 L for 2020–2021 samt Bufdirs grunnmodell for kompetanse på institusjon er dekkende for å ivareta ønsket om utredning.

Det er mulig at loven og grunnmodellen er bra saker, men virkeligheten der ute er langt fra rosenrød. Jeg hører stadig om barnevernsansatte som føler seg utrygge på jobb, og som føler at de ikke strekker til, og at utfordringene er for store. At ungdom rømmer, selvskader seg eller skader andre, skjer også. Derfor er det trist at komiteen ikke ser behov for å se nærmere på dette.

Presidenten: Da har representanten Kathy Lie tatt opp dei forslaga ho refererte.

Hege Bae Nyholt (R) []: Alle barn og unge har rett til å vokse opp i trygge omgivelser. Gjennom fellesskapet har barnevernet ansvaret for å beskytte og ivareta de mest sårbare barna i samfunnet. Det er et stort behov for å styrke barnevernstjenesten, og en forsvarlig bemanning er et sentralt tiltak. Utviklingen av barnevernet må være basert på barnets beste og legges av barna og fagprofesjonene. Det er for mange barn og familier som ikke får den hjelpen de har behov for.

Barn og unge må sikres kunnskap om hvilke rettigheter de har. Familier med utfordringer må få mer hjelp, og de mest utsatte barna og ungdommene må få det tilbudet de trenger. Å lykkes med dette og et minste inngreps prinsipp krever godt barnevernsarbeid. Da er det avgjørende at saksbehandlerne har tid til å følge opp, og tid til å finne de beste løsningene for hver enkelt familie. I dag er situasjonen dessverre den motsatte. Bemanningen i barnevernet er ikke bra nok. Det går ut over oppfølgingen av kvaliteten på tjenestene som tilbys dem som trenger det aller mest. De som bærer byrden av dette, er barna og familiene som trenger nettopp barnevernets hjelp og oppfølging. På den andre siden er anstendige arbeidsvilkår og lønnsvilkår avgjørende for å sikre gode tjenester, og at kompetansen forblir i barnevernet.

Jeg registrerer at vi venter på nok en utredning og nok et utvalg som er satt ned, i tråd med regjeringsplattformen. Det er mildt sagt en gjenganger i svarbrevene fra departementet i flere saker om dagen, og det fører til at god politikk blir stående på stedet hvil mens vi venter.

Bemanning i barnevernet må etter Rødts syn styrkes, og det sikres ved at det lovfestes en bemanningsnorm i barnevernet, slik det opprinnelig ble foreslått i denne saken. Det er synd at det per dags dato ikke er et flertall i denne sal for å få til det, og det er synd at barna og de ansatte må vente på regjeringen, som ikke engang vil forplikte seg til en opptrapping av bemanningen. Barneombudet ønsker både veiledende bemanningsnorm og opptrappingsplan og påpeker at Stortinget har et ansvar for å påse at alle kommunale barnevernstjenester til enhver tid er rustet til å utføre de oppgavene de skal. Som de påpeker, har tilsyn de siste årene avdekket at så ikke er tilfellet, og at så mye som 80 pst. av de ansatte i barnevernet melder at for stor arbeidsmengde hindrer dem i å gjøre en god nok jobb. Dette er alvorlige tall. Hvis regjeringen fortsetter å hoppe bukk over gode forslag, frarøver man denne salen muligheten til å ta ansvar for barna våre fullt ut.

Grunde Almeland (V) [] (komiteens leder): Som flere av mine kollegaer vil jeg også påpeke at det er et samfunnsansvar å sikre at barn får en trygg og god oppvekst. En god barndom danner grunnlaget for et godt liv, men ikke alle barn er så heldig at de vokser opp i trygge hjem. I de tilfellene hvor familiene ikke strekker til, har storsamfunnet en plikt til å intervenere og sørge for at barna får den omsorgen de trenger og fortjener.

Barnevernet spiller en essensiell rolle i å gi disse barna bedre oppvekstvilkår. Barna og deres familier fortjener å bli møtt med et faglig sterkt barnevern, som evner å følge opp barna på en god måte. Derfor var det også en prioritet i Solberg-regjeringen å få til store kvalitetsløft i barnevernet. Jeg vil spesielt peke på den nye barnevernsloven. Loven styrker rettssikkerheten for barna og stiller økte krav til kompetanse og forsvarlig saksbehandling, og den løfter fram kompetanse som det viktigste virkemiddelet for et bedre barnevern. Kravet om relevant bachelorutdanning for institusjonsansatte er også et viktig tiltak for å styrke kompetansen i barnevernsinstitusjonene. Men som forslagsstillerne anerkjenner også jeg at vi nok trenger flere grep i løpet av perioden, og jeg ser fram til mange gode diskusjoner om konkrete forslag som kommer.

Til de to forslagene som ligger i denne saken, vil jeg si først til forslaget om øremerkede midler til økt bemanning: Det er nettopp fordi det er store variasjoner i kommunene når det gjelder hva slags utfordringer de står overfor, at øremerking ikke alltid er det riktige virkemiddelet. Barnevernsreformen har plassert primæransvaret for barnevernstjenestene hos kommunene, og det er kommunene selv som best kan vurdere hvilke behov de har, og hvordan pengene skal brukes for å imøtekomme disse behovene.

Det kommunale selvstyret sikrer den tilstrekkelige fleksibiliteten til å skreddersy løsninger for den enkelte kommune. Kommunesektoren bør som hovedregel være rammefinansiert. Øremerking gir ikke i seg selv flere midler til kommunene eller bøter på forskjellene. Tvert imot reduserer øremerkingen kommunenes handlingsrom til å prioritere midler etter de lokale forholdene.

I dag følger det av en av barnevernslovens formålsparagrafer at alle tjenester og tiltak etter loven skal være forsvarlige. Av kvalitetsforskriften framgår det at barnevernsinstitusjonene skal ha forsvarlig bemanning og kompetanse. I den nye barnevernsloven er kravet til forsvarlig bemanning og kompetanse løftet inn i lovteksten. I den nye loven står det også at institusjonene skal ha ansatte med tilstrekkelig nivå og bredde i kompetansen osv. Av den grunn mener jeg at det per i dag heller ikke er behov for å se på det konkrete forslaget om utredning av faglig forsvarlig bemanning.

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg delar ambisjonen til representantane om at barn, unge og familiane deira skal møta eit fagleg sterkt barnevern som har tid og ressursar til å følgja opp behova til familiane.

Dei tilsette er den viktigaste ressursen i barnevernet, og utan tilstrekkeleg tid får ikkje den tilsette brukt kompetansen sin og gitt moglegheit til at barn og foreldre får reell medverknad. Vi treng stabilitet og tilsette med erfaring som kjenner ungane og behova deira, og som kan rettleia nyutdanna som skal inn i yrket. Barnevernet er tryggleiksnettet i samfunnet som skal sjå til at dei barna og familiane som treng det, får den hjelpa dei har behov for.

Det heiter seg i Hurdalsplattforma at eit «levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret og en forutsetning for tillit og legitimitet til det nasjonale folkestyret». Det er store forskjellar mellom kommunar når det gjeld kva utfordringar dei står overfor, og det er kommunane sjølve som er best i stand til å vurdera kva som trengst mest i deira kommune. Det er det kommunale sjølvstyret som gir rom for skreddarsydde løysingar for kvart enkelt lokalsamfunn. Difor meiner regjeringa at kommunesektoren i all hovudsak skal vera rammefinansiert. Øyremerking gir ikkje i seg sjølv meir midlar, men kan redusera handlingsrommet kommunane har til å prioritera ut frå lokale forhold.

Denne regjeringa har sørgt for ein sterk vekst i inntektene til kommunane, og det gir grunnlag òg for framhald i veksten i årsverk i barnevernet. Barnevernsreforma gir meir ansvar til kommunane og styrkjer det førebyggjande arbeidet til kommunane og tidleg innsats i heile oppvekstsektoren. Samtidig med at kommunane fekk eit større ansvar for barnevernet, vart altså det øyremerkte tilskotet til kommunale stillingar som vart bygde opp frå 2011 til 2018, innlemma i rammetilskotet. Dette skal gi kommunane eit meir heilskapleg finansieringsansvar for årsverk og bemanning. Innlemminga har òg gitt kommunane eit handlingsrom og inntekter som dei kan disponera fritt.

Det har over tid vore brei einigheit om at hovudmodellen for finansiering av kommunane er frie inntekter, og når kommunane får eit auka ansvar gjennom reforma, meiner eg det er naturleg at dei òg har fullt finansieringsansvar for bemanning gjennom ramma.

Eg har visst ikkje tid til meir.

Presidenten: Det vil bli tid under replikkordskiftet, for det kjem no.

Tage Pettersen (H) []: La meg starte der statsråden slapp. I 2021 sa Vedum at det var en svært trang kommuneøkonomi. I revidert nasjonalbudsjett skriver regjeringen at kommuneøkonomien er i svært god økonomisk tilstand. Så noen må ha tryllet i løpet av et års tid, og samtidig vet vi at man har arvet rekordmye penger på bok for kommunene, og ROBEK-listen har aldri vært kortere over lengre periode historisk sett.

Samtidig ser man nå i revidert nasjonalbudsjett at man foreslår å dra inn 11,5 mrd. kr i ekstra skatteinntekter. Vi ser at kommunene roper om stor usikkerhet knyttet til koronamidlene, hvor regjeringen er litt hemmelighetsfull med hva de ønsker å gjøre. Med andre ord er det en annen virkelighet der ute enn den virkeligheten regjeringen selv beskriver. Da er spørsmålet til statsråden: Hvor er den forutsigbarheten rundt kommuneøkonomi som statsråden omtalte også i brevet til komiteen i denne saken?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det er ei kjensgjerning at da vi kom i regjeringsposisjon, prioriterte vi om statsbudsjettet for 2022 og prioriterte 2,5 mrd. kr meir til kommunane, i tillegg til det som låg på bordet frå den førre regjeringa. Det viser at vi prioriterer kommuneøkonomien. Det heng saman med at vi har tru på det kommunale sjølvstyret, og at frie midlar gjer at ein får dei beste prioriteringane lokalt.

Ein annan ting vi gjorde som gjeld barnevernet spesielt, gjeld barnevernsreforma, som tredde i kraft ved nyttår, der vi utvida overgangsordninga frå to til tre år, noko som gjer at det vert meir føreseieleg for dei kommunane som det gjeld i den nye reforma når usikkerheita rundt økonomien er der.

Tage Pettersen (H) []: Statsråden hoppet glatt over kuttet på 11,5 mrd. kr i skatteinntektene i revidert nasjonalbudsjett. Men jeg lar det ligge og går over på kvaliteten i tjenesten, som jeg opplever at vi alle sammen er opptatt av, og som statsråden også beskriver i sitt brev til komiteen. Jeg retter oppmerksomheten mot tildelingsbrevet til Bufdir for 2022, hvor man omtaler ulike modeller for ambulante team som er prøvd ut for å øke kvaliteten i barnevernet, og man viser til gode resultater. Der gis det et oppdrag i 2022 om å gjennomføre noen samfunnsøkonomiske analyser angående både barn på institusjon og barn i fosterhjem, og så er man veldig tydelig på at dette forutsetter et samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet.

Jeg opplever at i flere saker – også helsekartlegging, som var en sak vi diskuterte for kort tid siden – er det av og til Helse- og omsorgsdepartementet som er utfordringen eller hemskoen for å oppnå noe. Hva gjør statsråden for at Helse- og omsorgsdepartementet skal være med på å løfte denne viktige ambulante tjenesten i det videre arbeidet?

Statsråd Kjersti Toppe []: Dette er ei veldig viktig problemstilling, og eg trur den utfordringa som representanten skisserer, har vore kjend i mange år, og eg skal gjerne innrømma at tilgangen til helsehjelp for barn i barnevernet ikkje er god nok i dag. Eg er veldig opptatt av dette, for barn i barnevernet har akkurat same rett til helsehjelp som alle andre barn i Noreg. Det er ei kjend problemstilling, dette med å få til samarbeid på tvers av departement, akkurat slik som det er på tvers av tenester der ute. Eg tar dette på stort alvor, og eg er i tett kontakt med helseministeren om dette, bl.a. når det gjeld dei prosjekta som er i gang, gjennom tildelingsbrev. Men òg det at vi ser på kva vi kan gjera av andre meir forsterka samarbeid no, både på kort sikt og på lengre sikt, er veldig viktig.

Tage Pettersen (H) []: Det er helt riktig som statsråden påpeker, at disse barna selvfølgelig har de samme rettighetene, men utfordringen er at veldig mange av dem har mye større behov enn resten av befolkningen, og derfor blir også opplevelsen av ikke å få de tjenestene enda sterkere.

Jeg er også enig med statsråden i at dette er utfordringer mellom to departementer som har vedvart over tid, og som sikkert kommer til å vedvare. Jeg er glad for at statsråden sier at hun har en god dialog med helseministeren, sin kollega. Spørsmålet til statsråden blir da: Hva kan vi i denne sal gjøre for å bidra til å pushe på for å løfte problemstillingen, ikke minst ved å fokusere på behovet for tverrfaglighet, for å hjelpe denne viktige, men sårbare gruppen når det gjelder å øke kvaliteten på de tjenestene de får?

Statsråd Kjersti Toppe []: Takk for spørsmålet og for ein invitasjon til kva vi kan gjera i fellesskap – det set eg stor pris på. Når det gjeld kva Stortinget kan gjera, er eg veldig open for innspel og tips, at ein tar opp òg dei gode eksempla der ute på kva som faktisk fungerer – for det må vi heller ikkje gløyma, nokre plassar fungerer faktisk dette godt – og korleis vi kan bruka det til å laga nasjonale modellar, slik at det ikkje vert den store variasjonen. Ikkje minst er det veldig bra for meg – og eg trur for barnevernet – at komiteen er tett på og er opptatt av å vera engasjert og løfta desse sakene, og det på ein måte som gjer at det ikkje berre skjer når ein har dei største overskriftene i avisene, men gjennom det kontinuerlege arbeidet for å sikra kvaliteten i barnevernet. Så det set eg stor pris på.

Kathy Lie (SV) []: I statsrådens svarbrev til komiteen sier statsråden at hun deler ambisjonen til forslagsstillerne. Hun trekker fram at de ansatte er den viktigste ressursen i barnevernet. Så vet vi at mange ansatte i institusjonene opplever utrygge forhold på jobb, hvor de er redde for både ungdommenes og egen helse. Det har vært flere alvorlige voldshendelser, og mange snakker om at dette henger sammen med at de står alene i mange situasjoner. Det gir utfordringer med både å rekruttere ansatte og å beholde gode ansatte.

Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke grep vil statsråden foreta seg for å sikre gode arbeidsforhold og stabilitet for både ansatte og de barna og unge som er i institusjonene?

Statsråd Kjersti Toppe []: Dette er òg ei veldig viktig problemstilling ute i barnevernstenestene. Det er godt kjent og dokumentert at mange i barnevernet har ein tøff jobbsituasjon. Dei kan oppleva vald og utryggleik, og det er ein risiko. Da kjem vi inn på det eg meiner kanskje er den aller største utfordringa, og det er at det er for høg turnover i barnevernet. Vi mister gode tilsette, og det går òg ut over barna og kvaliteten når det vert så stort skifte. Ein av grunnane til at ein søkjer seg vekk, er kanskje at det vert opplevd som utrygt. Da er det mange ting ein kan gjera, men det er eit enormt viktig arbeid. Vi kan gjera meir lokalt for å sikra ei god oppfølging, at ein ikkje må vera aleine, og at ein har ei god leiing lokalt. Da er bemanning, som SV er opptatt av, òg viktig, og i det heile at ein fokuserer meir på akkurat dette.

Kathy Lie (SV) []: Statsråden peker også på sammenhengen mellom mulighetene for lokaldemokrati og selvstyre og den rammefinansierte kommunesektoren, og at øremerking kan redusere det lokale handlingsrommet. Innføringen av barnevernsreformen overfører mer ansvar og oppgaver til kommunene, og det skal bl.a. gjøres mye mer forebyggende arbeid. Jeg er enig i at lokaldemokrati er viktig, men som tidligere kommunestyrerepresentant har jeg også erfart at hvor høyt enkelte oppgaver prioriteres, avhenger av det til enhver tid sittende flertall i kommunen, og det skifter jo med jevne mellomrom.

Hvordan tenker statsråden at hun vil sikre at den økte kommunerammen faktisk brukes til å sikre at barn og familier som sliter, møter et barnevern med god kunnskap og kompetanse og med tid til å følge opp den enkelte?

Statsråd Kjersti Toppe []: Da barnevernsreforma tok til å gjelda, var poenget at kommunane kunne få anledning til å prioritera heile oppvekstfeltet. Ein del kommunar kallar ho jo for ei oppvekstreform. Det betyr at det i enkelte kommunar kanskje er ei viktig barnevernssatsing å sørgja for fleire helsesjukepleiarar og sørgja for at ein er tett på barn og unge. Det er den tankegangen som gjer at ei øyremerking til berre barnevernet kanskje ikkje er den rette måten å styrkja oppvekstfeltet på.

Når det gjeld barnevernsreforma, er det og ei bekymring hos meg og oss kva effektane er. Eg har sagt mange gonger, og kan gjenta det her, at eg følgjer nøye med på evalueringa – dette vert følgjeevaluert – og at det faktisk fører til ei satsing ute i kommunane. Eg følgjer med på årsverk osv., slik at det ikkje vert ei reform som går ut over barna. Ho skal jo òg styrkja oppfølginga av barna der ute.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, sjå voteringskapittel
Førre kapittel
Neste kapittel