Alfred Jens Bjørlo (V) []: Noreg står framfor enorme
utfordringar i åra framover med å skaffe meir energi. Tittelen på
energikommisjonen sin rapport oppsummerer det presist: «Mer av alt
– raskere».
Dimensjonane
på energiomstillinga vi skal gjennom, er enorme. For å setje det
i perspektiv: Det er om lag 150 år sidan vi starta å byggje ut elektrisk
kraft i Noreg. På dei 150 åra har vi bygd ut produksjonskapasitet på
150 TWh. No har vi grovt sagt mål om å byggje ut ytterlegare 40 TWh
i løpet av sju år – altså på sju år byggje ut meir enn ein fjerdepart
av det vi til no har brukt 150 år på. Det er ei seksdobling av gjennomsnittstempoet
dei siste 150 åra.
Det er mildt
sagt ambisiøst. Det betyr at vi i tillegg til storstilt utbygging
av ny elektrisk kraft også må ta i bruk alle andre moglege verkemiddel
for å skaffe tilstrekkeleg med berekraftig energi, samtidig som
vi tek vare på naturen. Det handlar m.a. om storstilt satsing på
energieffektivisering og energisparing, som rapporten frå energikommisjonen
peikar tydeleg på.
Det må også handle
om meir enn elektrisitet. Sist månad kom ein ny rapport som syner
at vi over tid kan få opptil 20 TWh inn i energisystemet i Noreg
frå biogass, og at relativt mykje av det, kanskje opptil 10 TWh, kan
kome på plass raskt, dvs. innan 2030–2035. Ja, alt ligg eigentleg
til rette for det. Råstoffa har vi: avløpsslam, matavfall og fiskeensilasje,
husdyrgjødsel og eit stadig aukande volum gjødsel og slam frå havbruk.
Det er avfall som i dag er eit miljøproblem, men som gjennom satsing
på biogass kan gå frå å vere eit problem til å bli ein del av løysinga
i framtidas sirkulærøkonomi, der vi i framtida også kan fange og
lagre CO2 frå biogassanlegga og
dermed gjere biogass til ei endå betre klimaløysing enn det allereie
er.
Kompetansen har
vi også. Vi har gode fagmiljø på både biogassproduksjon og biogassteknologi
over store delar av landet. Aktørane finst, og dei er klare både
til å ta ei mykje større rolle i norsk energiforsyning enn i dag og
til å bli ein ny stor norsk eksportindustri av både teknologi og
ferdige produkt.
Og ikkje minst:
Andre land klarer det. Sverige, Danmark og andre EU-land satsar
allereie tungt på biogass. EU har sett eit produksjonsmål om å tidoble
produksjonen av biogass frå 30 til 340 TWh innan 2030 og har vedteke
ein tipunkts plan for å nå målet. Sverige set no av 700 mill. svenske
kroner årleg for å auke produksjonen av biogass, med eit tydeleg
definert støtteregime som gjer det mogleg å satse langsiktig og
industrielt på nye storskala biogassanlegg. Tilsvarande langsiktige,
kraftige verkemiddelpakkar retta inn mot auka biogassproduksjon
er på plass i Danmark.
I Noreg heng
vi etter. Vi har enno ikkje vedteke eit forpliktande nasjonalt mål
om kvar vi skal med norsk biogass-satsing, sjølv om Venstre og fleire
andre parti på Stortinget har ønskt det. Enova har ikkje noko eige «oppdrag»
på biogass. Det er ikkje etablert eit støtteregime som løyser ut
det industrielle potensialet vi veit at vi har. Nye Bionova blir
for alle praktiske formål som småpengar å rekne med i denne samanhengen,
ute av stand til å løfte større industrielle anlegg som kan få opp
produksjonsvolumet av biogass raskt og kraftig.
Kort sagt: Vi
manglar mål. Vi har ikkje rydda på verkemiddelrommet. Vi manglar
ein reell politisk vilje til å seie at biogass skal og må vere ein
viktig del av løysinga for å sørgje for nok rein energi i Noreg
fram mot 2030 – faktisk også noko av det som kan vere med på å motverke
eit varsla mogleg energiunderskot i Noreg så tidleg som i 2026.
I motsetnad til ein del andre mykje omtalte nye energiformer som
er meir «fuglar på taket», kan vi med biogass klare å realisere
det raskt og utan store planprosessar og omstendeleg teknologiutvikling.
Her snakkar vi i stor grad om gryteklar teknologi der råvarene allereie
finst. Det er politikken for skalering og industrialisering som
manglar. Den biogasspolitikken er det etter underteikna sitt syn
eit felles politisk ansvar å få på plass.
La meg mot slutten
presisere dette: Eg skal ikkje stå her i dag og seie at tidlegare
regjeringar har gjort alt rett, og at denne regjeringa gjer alt
feil. At vi ikkje er komne lenger på biogass i Noreg, er ein situasjon
heile det politiske miljøet må ta medansvar for. For å ta eit konkret døme:
Heilt tilbake i 2009 blei det fastsett eit nasjonalt mål om at 20 pst.
av husdyrgjødsla skulle fangast opp og nyttast til å produsere biogass.
I dag – 14 år etter – har vekselvis SV, Arbeidarpartiet, Senterpartiet,
Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og til og med Venstre
styrt landet. Fasiten er framleis under 1 pst. – ikkje 20 pst.
Vi kan ikkje
lenger stå på staden kvil mens resten av Europa set full biogass
framover. No må vi få opp tempoet, og det er bakgrunnen for min
interpellasjon i dag.
Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg vil, helt oppriktig,
takke interpellanten Bjørlo for å løfte et stort og viktig spørsmål.
Jeg deler veldig mye av analysen, ikke minst når det gjelder betydningen
av biogass og potensialet for å utnytte biogass mer enn hva som
har vært tilfellet fram til nå. Klimaloven slår fast at Norge skal
være et lavutslippssamfunn innen 2050. Det er ingen tvil om at interpellanten
har helt rett i at bærekraftig bruk av bioressurser er en forutsetning
for at vi kan klare å lykkes i overgangen til lavutslippssamfunnet.
Som det ble beskrevet
grundig i innlegget fra interpellanten, er biogass en form for bioressurs
som kan produseres på lokale avfalls- og biprodukter, og er et godt
eksempel på sirkulærøkonomi i praksis. Vi løser faktisk flere problemer
på en gang. Vi bidrar til å løse utfordringen med å få tilstrekkelig
fornybar energi, eller tilstrekkelig ren utslippsfri energi, og
vi kan samtidig løse seriøse avfallsproblemer, bl.a. med gjødseloverskudd
og de miljøproblemene det kan skape i både bekker, elver, innsjøer
og havet – avløpssystemer ditto. Slik sett er vi enig i denne beskrivelsen.
Det er flere problemer som kan løses med biogass.
Derfor gjør denne
regjeringen en rekke ting for å stimulere til økt etterspørsel etter
og produksjon av biogass. Enova har støttet ganske betydelig opp
om investeringer i biogassproduksjon, og det er spesielt knyttet
til teknologier og løsninger med spredningspotensial utover det
enkelte prosjekt. De innovative teknologiene og løsningene skal
på sikt bidra til videre kostnadsreduksjoner og/eller inntektsøkninger
og økt lønnsomhet for bransjen. Støtten skal gjennom dette bidra
til at industrielle produksjonsanlegg i framtiden kan etableres uten
investeringsstøtte. Siden 2009 har Enova bidratt til å utvikle biogassverdikjeden
med støtte til produksjon, fylleinfrastruktur og kjøretøy med om
lag 1,2 mrd. kr. Det går til biogasskjøretøy, fyllestasjoner og
produksjonsanlegg.
Det er gledelig
å se at det norske markedet for biogass er under utvikling, og at
etterspørselen etter biogass nå øker i flere sektorer. Vi vet at
det er et stort marked for fossilgass – eksempelvis innen sjøfart,
industri og oppvarming – der også biogass vil kunne konkurrere.
Jeg har lyst til å understreke at den jevne årlige økningen av CO2-avgiften i seg selv er
et viktig virkemiddel som vil bidra til at biogass blir stadig mer
konkurransedyktig på sikt, også i disse markedene. Det kan også
være andre tiltak – krav, standarder, forbud, påbud – som kan brukes slik
at det fossile fortrenges til fordel for bl.a. biogass.
Lavere bomtakst
for biogasskjøretøy har vært et ønsket virkemiddel fra Stortinget
og fra lokale myndigheter en rekke steder. Statens vegvesen opprettet 1. september
2022 en løsning innenfor AutoPASS-ordningen, som gir en egen takstgruppe
– såkalt gass – som åpner for at lokale myndigheter i byområder
med et miljødifferensiert takstopplegg kan innføre fritak eller redusert
bomtakst for tyngre gasskjøretøy. Det har skjedd i flere kommuner.
Jeg vil gjerne
trekke fram det som heter verdiskapingsprogrammet for fornybar energi
i landbruket. I 2022 bevilget dette støtte til flere nye gårdsanlegg.
Nettopp husdyrgjødsel er en viktig ressurs i produksjonen av biogass,
altså gjødsel vi har for mye av på enkelte steder, og det kan bidra
til å kutte klimagassutslipp av metan og lystgass fra lagring av
gjødsel. Over jordbruksavtalen gis det tilskudd for levering av
husdyrgjødsel og biogassanlegg. Som Stortinget vil være kjent med,
er vi på vei inn i nye forhandlinger om ny jordbruksavtale. Dette
er et tema som landbruksministeren og jeg tar med oss inn i den
diskusjonen.
Når man utvikler
biogass fra slike produkter, får man biorest. Denne bioresten kan
brukes som gjødsel og bidrar igjen til å skape et kretsløp for verdifulle
næringsstoffer – som nitrogen, fosfor og andre næringsstoffer –
som kan brukes på nytt. Utfordringen her er ofte geografisk avstand
og det å lage verdikjeder som gjør at denne bioresten kommer dit
den gjør mest nytte for seg.
Når det vises
til andre nordiske land, vil jeg helt generelt si at ulike nordiske
land ofte har samme retning, men ulike virkemidler. Jeg er ikke
helt enig i at de nødvendigvis ligger så fryktelig mye lenger framme,
men de har valgt et annet sett av virkemidler. For oss er det viktig
å bruke både Innovasjon Norge, Enova og andre tiltak for å støtte
teknologiutvikling og markedsintroduksjon og ikke minst å videreføre
en ambisiøs opptrapping av CO2-avgiften.
Alfred Jens Bjørlo (V) []: Eg takkar statsråden for
svaret, eit godt og grundig svar som tydeleg viser at dette er eit
område der vi har felles politiske ambisjonar. Vi ser eit potensial,
og vi ser at biogass er noko som det òg kan bli volum på. Det er
ikkje berre ei symbolsk løysing, men det kan bli volum, og det kan
reelt vere med og inngå som eit relativt tungt element i ein framtidig
rein energimiks i Noreg.
Det er òg rett,
som statsråden seier, at det har vore ei til dels tung offentleg
satsing på f.eks. pilotanlegg, å kome i gang med dei første anlegga,
å ha eigne verkemiddel i landbruket osv. Men når ein snakkar med
bransjeaktørane og dei som har anlegg oppe i dag, er det som blir
etterlyst av dei aller fleste, for det første at vi har nokre tydelege
mål om kor vi skal og kor vi vil, og at vi greier å gå frå denne
pilotfasen og over til faktisk å få opp ei industriell satsing på
større anlegg og ein infrastruktur som heng saman, for å ta opp
dette. Litt av utfordringa oppfattar eg då er nettopp at det er
ulike verkemiddelaktørar. Ein har Enova, som har sine verkemiddel, Innovasjon
Noreg, som har sine, og no snart også Bionova, som har sine. Mens
verkemidla til Innovasjon Noreg er relativt små og avgrensa, og
det same vil dei til Bionova bli, sit Enova på ein svær verkemiddelportefølje
samla sett, men når det gjeld biogass, har dei ikkje eit definert
og tydeleg oppdrag som gjer det mogleg å setje retning og ha eit
større og tydeleg program som gjer det mogleg og langsiktig for
dei store aktørane å gå inn og investere, fordi ein veit kor vi
skal i volum, og at Enova har retta verkemiddel inn mot biogass.
Dette har vore
tema i Stortinget, i energimeldinga og på andre måtar, at tida er
inne for faktisk å setje nokre nasjonale mål, gje Enova eit tydelegare
oppdrag, og at det er eit mål dei spesifikt med sine verkemiddel
skal bidra til å nå. Det har foreløpig ikkje vore fleirtal for å
vedta det frå Stortinget si side, men eg oppfattar at regjeringspartia
òg er einige i at vi må gå ein runde for å sjå om det er meir som
kan gjerast her. Det er då mi utfordring til statsråden. Oppfølgingsspørsmålet
mitt til statsråden er: Er det aktuelt no, i relativt nær framtid,
å setje tydelegare mål, å gje Enova eit tydelegare definert oppdrag
om korleis vi skal løfte det potensialet som vi veit ligg i biogass
i Noreg, på fem–ti års sikt?
Statsråd Espen Barth Eide []: Jeg vil igjen takke
for gode spørsmål fra interpellanten. Jeg er ikke uenig i det som
blir sagt, ikke i det hele tatt. Vi er nok enige om at biogass vil
spille en mye større rolle i framtiden enn det har gjort fram til
nå, og være en viktig del av en rekke av de løsningene vi begge
nå har nevnt.
Jeg har lyst
til å si at når det gjelder å sette krav til Enova, opplever jeg
at de har et veldig tydelig og klart mandat for en omfattende energiomstilling
og klimakutt, og at de, faktisk helt automatisk og uten at vi trenger
å fortelle dem det, også vil prioritere tiltak som dette. Det er
derfor det har gått en god del penger fra Enova til de tiltakene
jeg nevnte, uten at vi har detaljstyrt det. Jeg tror vi – storting
og regjering – står oss på å ha noen overordnede føringer istedenfor
å gå inn med altfor mange delmål. Det betyr ikke nei til alle delmål, det
betyr bare at vi skal tenke oss om med hensyn til om det er det
vi først og fremst gjør.
Jeg kunne også
legge til f.eks. vårt arbeid med grønt industriløft, hele satsingen
på en omstilling og klimakutt i landbruket, hvor vi har en ambisiøs
avtale med landbrukets organisasjoner om å kutte utslipp, og hele omstillingen
av transportsektoren. Det er nesten umulig å lykkes uten at biogass
er en del av svaret. Da er spørsmålet: Er målene for biogassproduksjon,
eller er de for utslippskutt og energitilfang?
Jeg tar med meg
det som nevnes her, inn i det arbeidet vi gjør nå, både inn mot
neste Grønn bok – hvor vi jo skal rapportere på hvordan det er,
og hvor vi har sagt at vi skal rapportere usminket og ærlig om hvordan
vi ligger an, hvilke tiltak som kommer, hvilke som mangler, og hvilke
som bør komme etter hvert – og inn mot den klimameldingen vi jobber
med, på lengre sikt, som blir et litt større og mer helhetlig svar
på det.
Som interpellanten
helt riktig påpekte, kommer vi til å få knapphet på energi. Vi må
produsere mer energi selv om vi skal bruke den smartere. Olje- og
energiministeren og jeg er veldig opptatt av å formidle, alle steder vi
er, at vi også må prioritere hvilken energi som går til hva. Der
hvor elektrifisering er et modent tilgjengelig alternativ, burde
vi ikke bruke biogass, rett og slett fordi vi trenger den til andre
sektorer som ikke har kommet så langt.
Det at det enkelte
utslippet kuttes, er bare delvis en del av svaret. Man må også sørge
for at den samlede energipakken blir minst mulig fossil fortest
mulig, og da må man innrette riktig energibruk mot mye. Jeg tror
at det åpenbart økte behovet for bioressurser i energibruk kanskje
særlig må innrettes mot de sektorene som ligger bak, f.eks. personbilen,
som jo for alle praktiske formål bør bli elektrisk i sin helhet.
Med det sagt
så er dette viktige og sentrale tema som regjeringen jobber med,
og kommer til å jobbe enda mer med. Jeg er glad for det engasjementet
interpellanten Bjørlo har vist.
Presidenten
[]: Med det er interpellasjonsdebatten i sak nr.
12 avsluttet.