Presidenten
[]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletiden,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Cecilie Myrseth (A) [] (ordfører for saken): Jeg
vil takke medlemmene i komiteen for samarbeidet i saken. Komiteen
har ikke fått noen høringsinnspill, men vi har fått flere innspill
etter høringsfristen.
Saken handler
om å forenkle og forbedre registrering av ventetid og pasientforløp
i spesialisthelsetjenesten. I tillegg er det en rekke forslag om
korrigeringer i lovverket, opprydninger og forenklinger. Jeg regner med
at representantene vil bruke anledningen til å fremme sine synspunkter
i debatten, så jeg bruker tiden på å presentere Arbeiderpartiets
syn.
Arbeiderpartiet
støtter proposisjonen sånn den er foreslått fra regjeringen. Arbeidet
med dette startet under den forrige regjeringen og har vært godt
utredet og sendt ut på bred høring. Dagens ordning for venteliste med
to frister, en for oppstart av utredning og en for oppstart av behandling,
kan gi uheldige insentiver. Vi risikerer at pasientene i større
grad enn det som er medisinsk nødvendig, får satt en frist for oppstart
av utredninger framfor oppstart av behandling. Helsedirektoratet
har dokumentert en uønsket variasjon i praksis for registrering
og fastsettelse av frister, og sånn kan det ikke være.
Forslaget vil
gjøre praksisen for føring av venteliste likere over hele landet
og sikre at vi får en mer reell oversikt over ventetidene i helsetjenesten.
Endringene vil ikke føre til at pasienter må vente lenger, eller
til at pasientene får svakere rettigheter, men ventelistene vil
kunne brukes på en bedre måte for å styre tjenestene og til å sammenligne
tjenestene på tvers. På den måten kan vi få ned antall fristbrudd
og skape en bedre tjeneste for pasientene.
Pasient- og brukerrettighetsloven
er en av de viktigste lovene for norske pasienter. Det har derfor
vært et mål at loven er lett å forstå både for pasienter og for
helsepersonell. Loven har vært endret 93 ganger siden den ble vedtatt
i 1999, nå blir det 94. Jeg er derfor glad for innspillet fra Kreftforeningen
og 22 andre pasient- og brukerorganisasjoner om at det er behov
for en full gjennomgang av lovverket. Det er Arbeiderpartiet enig
i. Selv med forenklinger som vedtas i dag, er det fortsatt behov
for forenklinger og forbedringer i framtiden.
Med det tar jeg
opp forslaget Arbeiderpartiet er med på.
Presidenten
[]: Representanten Cecilie Myrseth har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) [] (komiteens leder): I
denne saken har vi i Høyre merket oss alle de innkomne innspillene,
både dem fra da departementet under vår tid sendte det ut på høring,
og de innspillene vi har fått i behandlingen av saken i komiteen.
Det er innspill som advarer mot endringene som regjeringen foreslår,
når det gjelder å oppheve skillet mellom fastsettelse av tidspunkt
for oppstart av utredning og oppstart av behandling i spesialisthelsetjenesten.
Mange mener, og
Høyre deler den oppfatningen, at det mangler et mer helhetlig forslag
for hele pasientforløpet, og at det enkeltstående forslaget vil
bidra til å svekke pasienters rettigheter. Det er også grunn til
å tvile på at forslaget vil avhjelpe utfordringene i praksis, men at
det heller vil bidra til å svekke de formelle pasientrettighetene.
I et fellesinnspill fra 23 organisasjoner til komiteen uttrykkes
det en alvorlig bekymring for forslagene i proposisjonen. Organisasjonene
sier:
«Forslaget innebærer en oppheving
av skillet mellom tidspunkt for utredning og tidspunkt for behandling,
og vil i realiteten frata alvorlig syke pasienter en viktig sikkerhetsventil
for å hevde sin rett ved fristbrudd når systemet unntaksvis svikter.»
For Høyre veier
det tungt at det er bekymring for at forslaget vil svekke forutberegnelighet,
trygghet, etterprøvbarhet og kontrollmulighet for pasientene. Høyre vil
derfor ikke støtte regjeringens forslag. Tvert imot har komiteens
flertall, alle utenom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, samlet
seg om å sende lovforslaget tilbake til regjeringen og ber regjeringen
komme tilbake til Stortinget med et helhetlig forslag som sikrer
helheten i pasientforløpet, og som ivaretar pasientenes rettsstilling.
Selv om det er
grunn til å tro at regjeringspartiene og støttepartiet SV vil danne
flertall for regjeringens forslag i dag likevel, er det et viktig
signal å merke seg at hele resten av Stortinget mener regjeringen
bør komme tilbake til Stortinget med et mer helhetlig forslag. Det
er synd at ikke regjeringen velger å lytte til et så bredt og tverrpolitisk
signal her i Stortinget, særlig når komiteens flertalls synspunkt
får svært bred støtte i innspillene i høringen.
Det er lov til
– og noen ganger er det ganske fornuftig – å lytte for en mindretallsregjering
når et så stort flertall på Stortinget ber regjeringen tenke seg
om en gang til. Vi har ennå ikke votert, så muligheten ligger der fortsatt.
Hans Inge Myrvold (Sp) []: Lovbehandlinga av denne
saka tek utgangspunkt i tre viktige hovudforslag. Samla vil dette
tydeleggjera både rettar og faktiske og praktiske forhold knytte
til korleis spesialisthelsetenesta skal følgja opp pasientar.
Det er viktig
og naudsynt å ha tydelege krav som ikkje gjev uvisse for tilsette
i tenester, men ikkje minst for pasientane, som skal få gode behandlingsforløp. Samstundes
bør dette også vera med på å forenkla kvardagen til dei same gruppene
og sikra betre oversikt og transparens i tenesta.
Det er nettopp
oppheving av skiljet mellom tidspunkt for oppstart av utredning
og oppstart av behandling som er av veldig definerande karakter
i lovforslaget. Helsedirektoratet peika på dette i ein rapport attende
i 2017, «Utredning av ventetidsregistrering i spesialisthelsetjenesten».
Her kom det tydeleg fram at praksis i og mellom helseføretak var
ulik, noko som igjen har resultert i mangelfull eller ikkje tilstrekkeleg
rapportering, og i ei undergraving av likeverdige helsetenester.
Eg er trygg på at Stortingets lovvedtak i dag vil gje oss alle tydelegare
rammer.
Samstundes er
det viktig for meg å vera tydeleg i dei forholda som omhandlar endringar
i pasient- og brukarrettslova. Fleire innspel, frå bl.a. Kreftforeningen, peikar
på at lova framleis har eit stort potensial i å gjera seg betre
forstått for pasientar og tilsette. Det er difor avgjerande at endringane
knytte til oppheving av tidsskilje får god forankring og forståing
i heile spesialisthelsetenesta. Dette er for at det ikkje skal vera
nokon tvil om dei faktiske pasientrettane som her blir formidla
gjennom lov.
Det vil nok vera
eit behov for å ha ein meir heilskapleg gjennomgang av pasient-
og brukarrettslova nettopp basert på å gjera innhaldet meir forståeleg
for alle partar.
Avslutningsvis:
Synet til fleirtalet i komiteen på dagens fristbrotordning er særs
viktig. Frå Stortingets side legg ein ein tydeleg marsjordre om
å setja i gang eit arbeid for å vurdera endringar og eventuelle
lovendringar for å unngå at pasientar går i lange, dyre og sviktande
pasientforløp hjå private leverandørar som følgje av fristbrot.
Dagens fristbrotordning kan ikkje ha tilfredsstillande måloppnåing,
gjeve at denne i dag er utanfor all kontroll når det gjeld økonomi
i helseføretaka.
Lang og dårleg
tilrettelagd behandling, og for høge prisar frå fristbrotaktørane,
er med på å uthola helsetenesta. Difor er både lovsaka og framhaldet
til den eit stort steg i riktig retning.
Morten Wold (FrP) []: Jeg skal fatte meg i korthet.
Fremskrittspartiet
er bekymret for dette forslaget og viser til fellesinnspillet som
er kommet fra 23 ulike organisasjoner. De er alvorlig bekymret for
at forslaget vil bety store inngrep i pasienters og brukeres rettigheter,
uten at konsekvensene er godt nok utredet. Når så mange uttrykker
skepsis til disse forslagene, mener Fremskrittspartiet det må tas
på alvor.
Organisasjonene
uttrykker også bekymring for at det kan bli enda vanskeligere å
synliggjøre ventetid og fristbrudd for pasientbehandling dersom
dette forslaget vedtas. Det er uholdbart dersom det skulle bli konsekvensen
av vedtak i denne saken. Derfor kommer ikke Fremskrittspartiet til
å støtte forslaget.
Marian Hussein (SV) []: Det er viktig at vi vedtar
lover som understøtter gode pasientforløp og ikke fører til unødvendig
merarbeid eller er til hinder for god planlegging i spesialisthelsetjenesten.
Det bør også være et mål å minimere unødvendig byråkrati og administrasjon
i spesialisthelsetjenestens arbeid med gode pasientforløp. For mange
detaljerte rettighetsbestemmelser som skal regulere pasientforløpene,
kan ta søkelyset vekk fra helsepersonellets primæroppgaver.
Jeg merker meg
at flere her viser til de innspillene komiteen fikk i behandlingen
av denne saken. Jeg vil også minne om at det kom 41 høringssvar
da departementet hadde denne saken til høring, hvorav flertallet var
positive. Jeg vil sitere pasient- og brukerombudenes uttalelser:
«Pasient- og brukerombudene uttaler
at dagens ordning med et skille mellom rett til utredning og rett
til behandling har vist seg å være vanskelig å forstå for pasientene
og vanskelig å praktisere for spesialisthelsetjenesten. De mener
at oppheving av skillet kan bidra til mer forutsigbarhet for pasientene,
enklere arbeid med rettighetsvurderinger for spesialisthelsetjenesten
og en mer enhetlig registreringspraksis som igjen skal bidra til
å sikre pasienter likeverdige helsetjenester.»
Det er også viktig
å merke seg at Norsk psykologforening støtter departementets forslag
og skillet mellom utredning og behandling, og sier at
«dette er i tråd med god psykologfaglig
tenkning og god praksis. Psykiske lidelser og rusmiddellidelser
er komplekse tilstander, og det er individuell variasjon når det
gjelder hjelpebehov og hva som kjennetegner effektiv og god behandling».
Dette er innspill
som vil sørge for at våre helsetjenester blir bedre i stand til
å ta gode beslutninger, men som også vil styrke helsetjenestene
våre, som i veldig lang tid har slitt med å avklare disse juridiske
overgangene.
Irene Ojala (PF) []: Jeg skal bare gi en kort merknad
også i denne saken.
For Pasientfokus
er det alltid viktig å stille spørsmålet: Hva er best for pasientene?
I denne saken har ulike organisasjoner vært bekymret for at pasienter
og brukere med denne lovendringen kan få svekkede rettigheter. Pasientfokus
stemmer ikke for regjeringens forslag til endring i pasient- og
brukerrettighetsloven fordi vi ikke er overbevist om at lovendringen
vil være til pasientens beste. Vi mener derfor det er fornuftig
at Stortinget ber regjeringen komme tilbake med et bedre og mer
helhetlig forslag som vil sikre helheten i pasientforløpet, og som
vi alle kan være trygge på vil styrke og ikke svekke pasientenes
rettsstilling.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Proposisjonen inneholder
tre hovedforslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven.
Jeg foreslår å
oppheve skillet mellom fastsettelse av tidspunkt for oppstart av
utredning og oppstart av behandling ved vurdering av henvisninger
til spesialisthelsetjenesten. Skillet kan ofte være uklart og føre
til vanskeligheter med å konkludere entydig. Funn viser at helsepersonells
forståelse og praksis varierer.
Opphevingen vil
gjøre det enklere å få en mer enhetlig praksis knyttet til oppstarten
av helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten på regionalt og nasjonalt
nivå. Samtidig vil den bidra til å redusere faren for uheldige vridningseffekter
og andre prioriteringer enn hva helsefaglige vurderinger tilsier.
Den vil også kunne føre til at ventelistestatistikken gir et enda
mer presist bilde av reell ventetid. Opphevingen vil dessuten bidra
til at de viktige rettighetene knyttet til oppstart av helsehjelpen
i spesialisthelsetjenesten blir enklere å forstå og forholde seg
til, og dermed at det blir enklere å sikre ivaretakelsen av dem.
Avslutningsvis vil jeg framheve at opphevingen vil bidra til å redusere
unødvendig merarbeid og gi helsepersonell tillit samt mer tid og
ressurser til det aller viktigste: å yte selve helsehjelpen.
Jeg foreslår videre
omformuleringer og omstruktureringer av reguleringen av pasientrettighetene
knyttet til pasientforløpet i spesialisthelsetjenesten. Flere høringsinstanser
har påpekt at dagens regulering er en egen utfordring. Disse endringene
er ikke materielle, men viktige fordi de presiserer, klargjør og
tilgjengeliggjør disse sentrale pasientrettighetene, både for pasientene
og helsepersonellet. Jeg foreslår også å innføre de overordnede
og viktige kriteriene for rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
i loven.
Forslagene i lovproposisjonen
inngår i et større arbeid for å forbedre pasientforløpene. Forslagene
er i tråd med dette arbeidets mål om å unngå ytterligere rettsliggjøring
og å forenkle og klargjøre dagens pasientrettigheter.
Pasientrettighetene
bør være enklest mulig utformet, samtidig som de gir nødvendige
og tilstrekkelige rettslige garantier og bidrar til likeverdige
og gode pasientforløp. Jeg mener at disse lovforslagene bidrar til
det.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det er ingen som er
uenig i at det er viktig at vi har en pasient- og brukerrettighetslov
som er både enkel å praktisere og enkel å forstå. Det er også grunnen
til at vi, da vi satt i regjering, sendte det ut på høring. Men
det som nå presenteres, blir bl.a. av Den norske legeforening omtalt som
et
«enkeltstående kortsiktig tiltak,
som ikke understøttes av annen nødvendig virkemiddelbruk, vil både bidra
til å svekke pasientens reelle rettigheter og skape utilsiktede
vridningseffekter i prioriteringer og ressursforvaltning, i tillegg
til å være ressurskrevende og skape usikkerhet hos både helsepersonell
og pasienter».
Gjør det ikke
noe inntrykk på helseministeren at det er så tydelige motforestillinger
og advarsler mot å gjennomføre dette? Hvorfor ser ikke helseministeren det
som både flertallet i komiteen og høringsinnspillene sier, at man
bør ta det tilbake og presentere et mer helhetlig forslag?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg er glad for innspillene
fra både Kreftforeningen, Legeforeningen og over 20 andre pasient-
og brukerorganisasjoner, og de peker på at det er behov for en full
gjennomgang av loven. Sitatet som Trøen trekker fram, er jo ikke
en kritikk av denne endringen; kritikken går på at det bare er én
endring, og at det er behov for flere.
Forslagene i denne
lovproposisjon inngår i et større arbeid for å forbedre pasientforløpene,
og de er i tråd med arbeidets mål om å unngå en ytterligere rettsliggjøring
og forenkle og klargjøre dagens pasientrettigheter. Selv om loven
blir forbedret med de forenklingene som vedtas i dag, er det fortsatt
behov for forenklinger og forbedringer i framtiden, og det er et
arbeid som vi viderefører i departementet, og vi vil lytte til de
høringsinnspillene som har kommet, i det videre arbeidet.
Tone Wilhelmsen Trøen (H) []: Det svaret fra helseministeren
synes jeg viser at hun er immun mot den kritikken som har kommet,
for det er jo et sterkt signal når Legeforeningen også konkluderer
med at man anbefaler å sende det tilbake. Det er altså ikke slik
at Legeforeningen kun kritiserer at regjeringen plukker én bit av
dette og ønsker å få det igjennom i Stortinget. Det er slik at veldig
mange her mener at det burde vært gjort et mye bredere arbeid, og
at det burde vært et mer helhetlig forslag som ble presentert for Stortinget.
Er det noe som
er viktig for oss i Høyre, så er det at pasienter skal ha tydelige
rettigheter. Det er viktig at pasienter som opplever svikt – i den
tiden det tar, de fristene som brytes – skal ha tydelige rettigheter,
men det er også viktig at helsepersonellet kan forholde seg til
det. Hvorfor vil ikke regjeringen lytte mer?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg mener jo at de endringene
som vi foreslår, er viktige fordi de presiserer, klargjør og tilgjengeliggjør
sentrale pasientrettigheter, både for pasientene og for helsepersonellet,
slik som representanten Trøen er opptatt av.
Jeg foreslår også
å innføre de overordnede og viktige kriteriene for rett til helsehjelp
i spesialisthelsetjenesten i loven. Det mener jeg er en viktig klargjøring
som skal bidra til at alle kan gjøre seg nytte av de pasientrettighetene
Stortinget har gitt dem.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talere som
heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.
Bård Hoksrud (FrP) []: Representanten Myrseth viste
til at dette er 94. gang vi endrer loven. Ja, det er riktig – vi
skal endre lover når de ikke er sånn de bør være. Men jeg synes
det er litt trist at representanten Hussein fra SV egentlig ikke
vil lytte når det kommer gode innspill til komiteen. Selv om det
var litt for sent, kom det gode innspill fra både Legeforeningen
og 23 andre organisasjoner, deriblant Kreftforeningen. Statsråden
sier hun er glad for at det kommer innspill fra Legeforeningen og
de 23 andre organisasjonene, men at man ikke har tenkt å ta hensyn
til det. Da synes jeg det er viktig faktisk å vise til hva disse
organisasjonene påpeker i sine høringsinnspill:
«Forslaget innebærer en oppheving
av skillet mellom tidspunkt for utredning og tidspunkt for behandling,
og vil i realiteten frata alvorlig syke pasienter en viktig sikkerhetsventil
for å hevde sin rett ved fristbrudd når systemet unntaksvis svikter.
Oppsummert er vi bekymret for at forslaget:
-
–
avskaffer pasientrettigheter uten å ivareta pasientene på en forsvarlig
måte
-
–
prøver å løse organisatoriske utfordringer ved å avskaffe pasient-
og brukerrettigheter
-
–
gjør et vanskelig regelverk enda vanskeligere.»
Dette er bekymringer
som i hvert fall jeg er opptatt av for å ivareta og sikre pasientenes
rettigheter på en god måte. Jeg trodde og forventer vel egentlig
at alle i denne salen er enige om at det handler om at vi ønsker at
pasientrettighetene skal styrkes og være best mulig og enklest mulig
å forholde seg til. Det er litt trist at SV, som sitter på vektskålen
her, nå sørger for at man gjennomfører noe som både Kreftforeningen
og 22 andre organisasjoner pluss Legeforeningen er svært kritiske
til.
Jeg håper SV tenker
seg om en gang til før vi skal stemme litt senere i dag, og faktisk
støtter mindretallet og sørger for at saken blir sendt tilbake for
å få en enda bedre gjennomgang og sikre at vi får en bedre lov som ivaretar
pasientrettighetene på en enda bedre måte. Det er i hvert fall Fremskrittspartiets
utgangspunkt.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
Votering, sjå voteringskapittel