Stortinget - Møte torsdag den 20. april 2023

Dato: 20.04.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 273 L (2022–2023), jf. Prop. 34 L (2022–2023))

Søk

Innhald

Sak nr. 7 [12:56:58]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i tvisteloven mv. (rettsmekling, ankenektelse mv.) (Innst. 273 L (2022–2023), jf. Prop. 34 L (2022–2023))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen. Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Per-Willy Amundsen (FrP) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Denne proposisjonen handler om endringer i tvisteloven, i domstolloven, i jordskiftelova og i barnevernsloven.

Det er et overordnet mål med forslagene å oppnå en mer effektiv rettspleie og aktiv saksstyring, og da også en større grad av profesjonalitet i prosessen, og på den måten skape grunnlag for lavere kostnader, både for partene og for samfunnet, og at tilgangen til domstolene ivaretas.

Det fremmes forslag om endringer i reglene om rettsmekling, og det er for at flere saker skal kunne løses med rettsmekling, og da foreslås det at retten skal beslutte rettsmekling når saken egner seg for det. Det legges videre til rette for at saker kan finne sin løsning på et så tidlig tidspunkt som mulig og før det påløper ytterligere kostnader for samfunnet og for partene.

Det ligger også i proposisjonen et forslag om at terskelen for å nekte anke fremmet til lagmannsretten skal senkes noe. Formålet med dette forslaget er å unngå belastninger og kostnader for partene og for samfunnet med full, ny muntlig forhandling i saker som ligger slik an at det ikke er grunn for det. Etter forslaget vil dermed noen flere saker kunne avsluttes etter en skriftlig realitetsbehandling – og det er viktig – av anken.

Videre foreslås det en bestemmelse om at det i sivile saker som et utgangspunkt ikke kan føres bevis om politiets og påtalemyndighetens interne straffesaksforberedelser, med mindre Riksadvokaten samtykker, eller at retten bestemmer at beviset skal føres.

Det er også et forslag som skal ivareta at vitner som forklarer seg i barnevernssaker ved skjult adresse, ikke skal tvinges til å oppgi navn og andre personalia som kan bidra til å avsløre den skjulte adressen. Det foreslås videre at bestemmelsen gis tilsvarende anvendelse i saker for barneverns- og helsenemnda. Det er også en viktig del av proposisjonen.

Det er altså sånn at komiteen er omforent; det er en enstemmig komité som slutter seg til lovendringen. Videre fremmer en samlet komité ytterligere to forslag, hvor man ber regjeringen vurdere ytterligere endringer på to punkter.

Så har det seg sånn at helt i sluttfasen, det jeg vil kalle i tolvte time, etter at vi egentlig var klare for å avgi saken, fikk vi det jeg vil kalle for et svært viktig innspill. Det var en svært oppegående tingrettsdommer, Rikke Lassen, som tok kontakt med medlemmene av komiteen og påpekte problemstillinger som ikke ivaretas av den lovendringen vi har til behandling i dag. Det gjelder i saker som handler om foreldretvister der en av partene lever på sperret adresse. Dette er noe som komiteen er svært opptatt av at blir ivaretatt. Og da vil jeg, egentlig, skryte av et veldig godt samarbeid i komiteen, som gjør at vi kan legge på bordet et forslag i dag som søker å løse dette så raskt som mulig, nemlig at vi kan hensynta også det åpenbare behovet som personer som lever på sperret adresse måtte ha, og sikre dem best mulig.

Så en oppriktig og innstendig takk til godt samarbeid i komiteen, i særdeleshet med regjeringspartiene, men også med justisministeren, for at vi har kommet frem til en så rask behandling som mulig, og som kommer opp som et løst forslag fra en omforent komité.

Med det vil jeg ta opp det forslaget Fremskrittspartiet er en del av.

Nils T. Bjørke hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten []: Då har representanten Per-Willy Amundsen teke opp det forslaget han refererte til.

Sveinung Stensland (H) []: Som saksordføreren var inne på, er det en omforent komité som stiller seg bak endringene i tvisteloven, så jeg skal ikke gå mer inn i det enn saksordføreren har gjort rede for. Jeg vil heller bruke litt tid på I og II under punkt B, de to forslagene som det er en enstemmig innstilling på – takk for samarbeidet der. Jeg kunne, for å være helt ærlig, tenkt meg at vi gikk enda lenger, men her klarte vi å få med alle partiene, inkludert regjeringspartiene, på to viktige forslag.

I under punkt B gjelder saker som etter dagens lov kan bli innstilt etter en tidsfrist. Vi har sett at det f.eks. i forbindelse med ikke-navngitte flyselskap som har mange tvistesaker, kan se ut som at en legger opp til at tidsfristen skal løpe ut, slik at sakene ikke kommer for retten. Det har vært en viss utfordring, samtidig som kapasiteten i enkelte tvisteorganer har vært begrenset.

II under punkt B gjelder dette med at en ikke kan gjøre noe med sivile saker, selv om en person er frikjent i en straffesak. Dette er noe vi omtrent kunne kalt «Lex Tengs», for dette handler om saken etter Birgitte Tengs, der en person først ble straffedømt, så frikjent, men der erstatningssaken ikke kan gjøres noe med på grunn av at tiden har gått ut. Dette er noe flere har tatt til orde for å gjøre endringer på. Nå sier Stortinget at vi ber om at en ser på endringer for gjenåpning av sivile saker som er pådømt som del av en straffesak. Jeg er veldig glad for at alle partiene er enige. Jeg er også veldig glad for dialogen vi har hatt med regjeringspartiene her, og jeg håper virkelig at dette blir fulgt opp raskt av justisministeren, slik at vi kan få ryddet opp i dette. Det har vært krevende. Dette er et regelverk som har stått lenge, og vi vet at det er vanskelige avveininger.

Når det gjelder det forholdet saksordføreren tok opp angående adresser, det som nå er et løst forslag, er jeg veldig glad for at det ble fanget opp på slutten, og at vi fant en minnelig løsning også på det.

Else Marie Rødby (Sp) []: Proposisjonen vi har til behandling i dag, har, som saksordføreren har vært inne på, et lengre bakteppe med både høringsrunder, en tvistelovsevaluering og domstolkolkommisjonens utredning fra 2020.

Selv om proposisjonen bringer viktige endringer vi skal vedta her i dag, meldes det likevel om behov for å utrede enkelte forslag ytterligere, noe som har kommet fram av både høringsrundene og domstolkommisjonens arbeid. Nå har vi også fått redegjort for noen forslag som er kommet under komiteens og Stortingets behandling av saken. Disse vil nødvendigvis måtte komme til behandling på et senere tidspunkt, så vi er ikke ferdige med framtidens tvistelov ved denne saken.

Tvisteloven kan man fort tenke at kanskje er for de litt spesielt interesserte, men den etablerer en veldig viktig grunnplanke rent rettssikkerhetsmessig for alle dem som skal prøve saken sin for en domstol.

Målet med proposisjonen er, som det heter i saken, å legge til rette for en mer effektiv rettspleie, og at adgangen til domstolsbehandling ikke skal være uforholdsmessig ressurskrevende og ikke uforholdsmessig dyr. Det kan være både dyrt og krevende for enkeltpersoner å få sin sak behandlet gjennom rettssystemet vårt. Det er en erkjennelse, og det er flere faktorer som spiller inn. En del er faktorer som staten ikke rår over, og derfor er det viktig at vi ser på de faktorene vi faktisk kan gjøre noe med.

Forslaget som allerede er nevnt, om å gjennomføre rettsmekling i flere saker, er f.eks. en viktig faktor vi kan gjøre noe med. Én ting er at det har en lavere prislapp enn ordinær domstolsbehandling vanligvis har, men man kan også tenke seg at dette er en mindre belastende måte for partene å få løst sin sak på i det store og hele. Det vurderes også som en samfunnsøkonomisk god løsning å øke andelen saker som kan avgjøres ved rettsmekling.

Fram til nå har det vært ganske stor forskjell på hvor mye rettsmekling som anvendes av domstolene, og det som har vært et uttalt mål, nemlig at flere saker skal løses på denne måten, har ikke vært nådd.

Flere domstoler har vist til veldig gode erfaringer med rettsmeklinger, også i saker hvor én eller flere av partene har vært negative til denne løsningsmetoden i utgangspunktet. Derfor foreslås det en plikt for domstolene til å vurdere om det skal foretas rettsmekling i det enkelte tilfelle. En rekke høringsinstanser har også gitt uttrykk for at det er et uutnyttet potensial for denne løsningen, og uttrykker støtte til forslaget. Dette synes derfor som en god løsning for å nå målet om å øke andelen saker som løses ved rettsmekling.

Et annet tema som er berørt i proposisjonen, er sakskostnader, som også er av stor betydning for folk. Det ligger inne forslag til endringer som peker i riktig retning, og som har som formål å dempe sakskostnadene i domstolene. Samtidig erkjennes det gjennom proposisjonen at dette alene ikke kan bringe sakskostnadene ned på det nivået som var intensjonen ved innføringen av tvisteloven i sin tid.

Vi deler bekymringen for den betydelige veksten i sakskostnader og ser utfordringene knyttet til rettssikkerhetsaspektene ved dette. Det er positivt at det er pågående arbeid på dette området som skal munne ut i tiltak og forslag for å bidra til lavere sakskostnader. Senterpartiet og Arbeiderpartiet foreslår, sammen med SV, likevel at regjeringen kommer tilbake til Stortinget etter utredningen av hvordan man kan senke partenes sakskostnader i sivile saker. Dette er et viktig politisk spørsmål som Stortinget må få anledning til å drøfte.

Det er noen ganger vi politikere får bidra til å løse litt mer konkrete problemer. Jeg mener forslaget om en bestemmelse som skal ivareta at vitner som forklarer seg i barnevernssaker med skjult adresse, ikke må oppgi navn og andre personalia for åpen rett, er et sånt tilfelle. Det er viktig. Ikke minst er det noe bl.a. domstolene har etterspurt lenge. I barnevernssaker kan konfliktnivået være høyt og sakene komplekse og langvarige. Kanskje skal man gjennom flere runder over år. Vedtak om skjult adresse kan være helt avgjørende for sikkerheten til barn, og jeg er veldig glad for at komiteen og Stortinget nå kan bidra til økt trygghet for utsatte barn i disse sakene.

Det er redegjort for hva som kom fram under behandlingen av saken i komiteen på en nær sammenfallende problemstilling når det gjelder foreldretvister, som proposisjonen ikke hadde en løsning for. Som redegjort for av flere, er det nå forsøkt løst av en samlet komité. Jeg vil også takke for samarbeidet i komiteen, for at dette blir tatt opp, og for at det blir satt i gang et arbeid på dette.

Det er flere store og små endringer som kunne vært nevnt. Det viktigste er likevel det overordnede målet om å ivareta tilgangene til domstolene generelt, og at det ikke er unødvendig dyrt og ressurskrevende for innbyggerne våre å få sin sak behandlet i rettssystemet. Det er helt grunnleggende for rettssikkerheten og tilliten til domstolene.

Det er stor oppslutning om de foreslåtte endringene både blant høringsinstanser og politisk, og det tyder på en god proposisjon som vi trygt kan vedta.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Det er en rekke positive endringer i dette forslaget som vil sikre at flere saker skal kunne løses ved rettsmekling. Ved å endre terskelen for ankenektelse i sivile saker vil domstolen kunne arbeide mer ressurseffektivt, noe som er viktig for samfunnet, men også for partene, for det kan bidra til å dempe prosessrisikoen i sivile saker.

Det er positivt at en samlet komité er tydelig på at man vil endre fristene for gjenåpning i de saker der personer som har fått straffesaken gjenopptatt, og av den grunn blir frikjent, også skal kunne gjenoppta erstatningssaken. Her må det gjøres et grundig arbeid for å sikre at reglene i tvisteloven sikrer en god prosess i de tilfellene en gjenåpning er aktuelt.

Domstolen er et tvisteløsningsorgan som nyter høy tillit. Det er et organ der partene kan sette sin lit til at prosessen er så god og rettferdig at de kan slå seg til ro med resultatet i betente konflikter, nettopp fordi prosessen i seg selv vekker tillit. Da er det et problem når sakskostnadene i sivile saker har økt mye de siste årene. Høye sakskostnader i sivile saker er et alvorlig rettssikkerhetsproblem. Høye sakskostnader gjør terskelen for å få sin sak avklart i retten høyere for den enkelte, og det reduserer domstolens relevans som tvisteløsningsorgan.

I domstolkommisjonens NOU 2020: 11, Den tredje statsmakt – Domstolene i endring, ble nivået på tilkjente sakskostnader i tingrettene kartlagt. Undersøkelsen omfattet alminnelige tvistesaker som ble behandlet ved allmennprosess og avgjort ved dom i 2009 og 2018. Målt ved medianverdien viser domstolkommisjonens kartlegging at nivået på sakskostnadene økte med 54 pst. i den perioden, og nivået på sakskostnadene økte med 92 pst. målt ved gjennomsnitt. Ifølge departementet anslås medianverdien for sakskostnader i 2022 å være om lag 175 000 kr. For få år siden skrev Finansavisen at timeprisen hos de største firmaene hadde passert 6 000 kr med god margin.

Hovedregelen i tvisteloven § 20-5 er at parten som tilkjennes sakskostnadene, skal gis full erstatning for alle nødvendige kostnader ved saken. Her viser jeg til side 43 i proposisjonen, der det slås fast at det i evalueringsrapporten av tvisteloven fra 2013 framgår at rettens praksis med overprøving av sakskostnadsoppgavene neppe har endret seg særlig med tvisteloven, og at retten fortsatt i nokså liten grad nedsetter kravene. For å få ned kostnadene må det vurderes å sette et øvre tak for hvor mye man kan kreve dekket av advokatkostnader fra motparten. Det kan gjøres gjennom et makstak, fastsatte timesatser knyttet til en modell som tar utgangspunkt i det offentlige salæret, eller det kan gjøres gjennom å knytte sakskostnadene til en annen del av tvistesummen, som ble foreslått av departementet i et høringsnotat fra 2018. Her er mulighetene mange dersom man er villig til å ta tak.

Jeg er glad for at det er flertall for å utrede hvordan man kan få ned sakskostnadene, men vi hadde håpet at det var et ønske om å gå enda lenger, og at man kunne støtte forslaget til SV, der det spesifikt bes om en utredning av en prisbegrensning på hvor mye advokatkostnader man kan kreve dekket av motparten. Dette handler om at domstolen ikke skal bli et irrelevant tvisteløsningsorgan. Dersom den kostnadsutviklingen vi har sett, fortsetter, er domstolen et tvisteløsningsorgan kun for rike folk.

Det er positivt at reglene om at retten kan fastsette partenes egen godtgjøring, blir mer pedagogisk, men her skulle vi også ønsket at regjeringen gikk lenger, i tråd med forslagene i høringen, der Det juridiske fakultet i Oslo, Finans Norge, Forbrukertilsynet, KS, LO, Statens sivilrettsforvaltning og Utlendingsnemnda mfl. mener at det bør inntas en regel om at retten skal gjøre partene oppmerksom på adgangen til å be om rettens fastsetting av prosessfullmektigenes godtgjøring. Det vil kunne bidra til en større grad av moderasjon og en tydeligere begrensning av sakskostnadene.

Jeg tar med dette opp SVs forslag og ser fram til videre behandling av denne saken.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har teke opp dei forslaga han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: I en moderne liberal rettsstat må rettspleien både holde høy kvalitet og være effektiv. Vi er de siste tiårene inne i en tid hvor domstolene får større betydning. Det er flere og flere rettsforhold som kan påkalle behov for at domstolene håndhever eller avklarer rettsreglenes innhold.

Etter formålet i § 1 i tvisteloven skal loven legge til rette for en rettferdig, forsvarlig, rask, effektiv og tillitsskapende behandling av rettstvister gjennom offentlig rettergang for uavhengige og upartiske domstoler. Loven skal ivareta den enkeltes behov for å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister og samfunnets behov for å få respektert og avklart rettsreglene.

Denne bakgrunnen i hovedformålet må være førende for retningen loven skal gå i. På den ene siden er det et mål at tvister om mulig skal bli løst uten hovedforhandling, eller utenfor domstolene. Reglene om å avklare tvistens innhold og bevis før saken reises, og vektlegging av mekling før stevning, tilgodeser dette momentet. På den annen side skal loven lette tilgangen til domstolene der det er behov for det.

De to momentene må ses i sammenheng. At begge parter har en reell tilgang til domstolene, er en viktig forutsetning for at det oppnås minnelige løsninger i samsvar med rettsreglene, slik at disse får gjennomslag med minst mulig kostnader for den som har en rettighet å påberope. Endringene gjør flere viktige grep som vil gjøre prosessen mer effektiv for partene, gi mer aktiv saksstyring og føre til en større grad av proporsjonalitet i prosessen. Endringene ivaretar behovet for at domstolene skal være den konfliktløseren som står for den mest betryggende og kvalifiserte saksbehandlingen.

Loven brukes av både profesjonelle og ikke-profesjonelle aktører. Det er derfor avgjørende at reglene er klare og kan forstås ut fra lovteksten uten å lese forarbeider og rettspraksis. Dette er også slått fast av Høyesterett.

I mange tilfeller er det best at en tvist løses utenfor domstolene, eller at det i domstolene legges til rette for en løsning basert på mekling. Vi har de siste årene sett en viktig satsing på mekling som tvisteløsningsverktøy. Det er bra at endringene i tvisteloven legger opp til ytterligere fokusering og satsing på mekling som tvisteløsningsverktøy.

Jeg er veldig glad for at det blir flertall for å se på fristene for forliksrådsbehandling, etter forslag fra Høyre. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i forliksrådene var ved utgangen av oktober 2021 på 107 dager. Tvisteloven § 6-11 åpner for at behandlingen i forliksrådet kan innstilles etter krav fra en part dersom saken ikke er avsluttet innen tre måneder etter at forliksklagen ble forkynt. Det vil si at en sterkere part vil kunne tvinge en sak over i de ordinære domstolene kun ved å vente, og ordinær domstolsbehandling og prosessrisikoen dette medfører, er ikke mulig for alle.

Dette er en del av det vi har bedt regjeringen om å se på i forslaget vårt, som vi fikk flertall for, om en utredning av forliksrådsordningen. Jeg er veldig glad for at en samlet komité ønsker fortgang i dette allerede nå, og ber regjeringen om å vurdere disse endringene.

Vi har sett en enorm økning i kostnader ved å ta en sivil sak til domstolene de siste årene. Dette utgjør et rettssikkerhetsproblem. Det bør være praktisk mulig for alle, uten hensyn til inntekts- og formuesforhold, å få håndhevet sine rettigheter og løst sine tvister. Derfor er det så viktig at spesielt saker som gjelder små verdier, må kunne behandles på en måte som partene er tjent med. Jeg er glad for at endringene legger til rette for dette.

I tillegg bør tiltak og forslag for å bidra til lavere sakskostnader utredes. Ved en inkurie står ikke Venstre inne i merknadene og i forslaget fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV om at regjeringen bes utrede partenes sakskostnader i sivile saker.

Jeg vil også knytte en kort kommentar til forslaget om ny § 22-6 a. Utgangspunktet er at parter i rettssaker har en plikt til å opplyse saken sannferdig og fullstendig. Dette innebærer at staten som saksøkt i en sivil sak har plikt til å framlegge dokumenter og bevis som taler for at borgeren har retten på sin side. Gode grunner taler for å holde interne straffesaksdokumenter utenfor innsyn i en pågående straffesak, men etter avsluttet straffesak er det derimot få hensyn som taler for å nekte bruk av interne straffesaksdokumenter i sivile saker. Advokatforeningen påpeker at det nettopp i slike saker, hvor en person mener seg urettmessig straffeforfulgt, er svært viktig å framlegge disse dokumentene for å kartlegge de vurderingene som er gjort fra påtalemyndighetene og politiet, fordi dette er den eneste praktiske måten å gjøre dette på.

Jeg er glad for at komiteen i fellesskap sørger for å be regjeringen om å komme tilbake med en sak vedrørende skjulte og sperrede adresser.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg takker for samarbeidet og er glad for at en samlet komité støtter hovedtrekkene i regjeringens forslag. Tvisteloven har nå virket en stund. Lovendringene som debatteres i dag, skal bidra til å forbedre prosessen i sivile tvistesaker. Dette er også viktige brikker for å redusere kostnadene ved behandling av saker for domstolene, slik at vi kan sikre en reell tilgang til domstolene.

Rettsmekling er en mulighet for å få løst tvister uten at det påløper store kostnader. At flere saker kan bli løst gjennom mekling, er et gode for partene, men også for saksavviklingen i domstolene. Det er verdt å merke seg at det i de siste årene er inngått forlik i om lag 68 pst. av sakene ved rettsmekling i første instans.

Det er potensial for å rettsmekle flere saker enn i dag. Derfor er det foreslått endringer som går ut på at retten skal beslutte rettsmekling i alle saker som egner seg for det.

Sakskostnader for behandling av en sak i to instanser kan gjøre at terskelen for å ta ut sak i første omgang blir for høy. For at partene ikke skal belastes med en ny full hovedforhandling i saker som ligger slik an at det ikke er grunn til det, bør lagmannsretten i noe større grad enn i dag kunne nekte anker fremmet. Det er viktig for meg å understreke at det skjer en realitetsbehandling og en grundig overprøving av anken forut for en eventuell ankenektelse. Loven krever at en beslutning om ankenektelse skal begrunnes. Begrunnelsen må vise at lagmannsretten har foretatt en reell prøving. Dette er en viktig rettssikkerhetsgaranti.

Innenfor bevisreglene er det foreslått to nye bestemmelser. Den ene gjelder for barnevernssaker og skal ivareta at vitner ikke må gi opplysninger som kan avsløre en skjult adresse for et barn. Den andre fastsetter at det i utgangspunktet ikke kan føres bevis om politiets og påtalemyndighetens interne straffesaksforberedelse. Rettspraksis har vist at det er behov for lovregulering i begge tilfellene.

Enkeltsaker kan også vise at det er behov for flere lovendringer. Jeg ser at reglene om gjenåpning kan få utilsiktede virkninger når personer som er frikjent – eller etter gjenopptakelse av en straffesak blir frikjent – ikke har mulighet til gjenåpne erstatningssaken når det har gått mer enn ti år siden dommen falt. Som flere her har vært inne på, er dette f.eks. noe vi har diskutert i forbindelse med Tengs-saken, selv om den saken heldigvis har løst seg i domstolene.

For meg er det viktig å få endret disse reglene. Derfor har departementet allerede satt i gang et arbeid med det, og jeg setter pris på at hele Stortinget – slik jeg skjønner det – står bak det. Det vil kreve et grundig lovarbeid, og vi vil komme tilbake så snart det er mulig.

Det er også foreslått flere endringer samlet for å gjøre behandlingen av saker for domstolene mer effektiv. Sentralt i dette er også å redusere partenes kostander. Dette er et prioritert arbeid i departementet. I samarbeid med de ulike aktørene i rettssystemet er det viktig at vi får et godt og bredt grunnlag for å foreslå tiltak. Det er vi nå i ferd med å gjøre. Jeg stiller meg bak det anmodningsforslaget, som har flertall i komiteen, og også de øvrige.

Til slutt vil jeg takke for samarbeidet med komitélederen og komiteen for øvrig om det som handler om flere mulige lovendringer for sperrede og skjulte adresser, som vi vil komme tilbake med i tråd med anmodningsvedtaket.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Statsråden var for så vidt inne på det i sitt innlegg, nemlig anmodningsforslaget for også å ivareta parter i foreldresaker som bor på sperret adresse, som en enstemmig komité stiller seg bak. Anmodningsforslaget handler om at man innen 1. juli i år får sendt et slikt forslag på høring. Jeg forstår på statsråden at hun er veldig tydelig på at hun har til hensikt å følge opp dette, og det er veldig bra, men jeg ønsker bare en ytterligere bekreftelse på at man etter at høringen har blitt gjennomført, får fram en lovendring til Stortinget så raskt som mulig.

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg er som sagt glad for det samarbeidet vi fikk til, slik at man kom fram til et omforent forslag i komiteen som også bør være realistisk å klare å gjennomføre, for det er jo en kort tidsfrist her. Det kan nok bety at man må finne en avgrensning på det som blir sendt på høring, slik at det blir realistisk å få til innenfor tidsfristen.

Det er klare intensjoner om å komme tilbake til Stortinget med et konkret forslag på området, men det er litt tidlig å forskuttere hva innholdet vil være, hvordan det skal være utformet, fordi vi nå må sette i gang et arbeid i lys av det løse forslaget som ligger an til å få flertall.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Tor André Johnsen (FrP) []: Denne saken, om endringer i tvisteloven mv. om bl.a. riksmegling og ankesiling, kan ved første øyekast framstå som at det skal bli vanskeligere for folk flest å anke – vanskeligere å få en ny sjanse, vanskeligere å få en mulighet til å få saken sin sett på på nytt, vanskeligere å få sett på den med nye innfallsvinkler eller nye argumenter, eventuelt nye bevis, etc. – for i denne saken foreslår departementet at terskelen for å nekte anke fremmet til lagmannsretten skal senkes noe.

Årsaken til det er ikke å gjøre livet til folk vanskeligere, årsaken er ikke at folk ikke skal få nye muligheter eller en ny sjanse, eller mulighet til å få saken sin sett på på nytt med nye dommere og nye øyne. Årsaken er rett og slett å unngå at partene i en rettssak bruker mye penger helt unødvendig på en anke som uansett ikke ville ført fram. Det å anke saker der mulighetene for et annet utfall er små, fører bare til at folk flest bruker mye penger helt unødvendig, og at rettsapparatet helt unødvendig blir belastet med mange saker og mange oppgaver.

Prinsippet om å få en ny mulighet, prinsippet om mulighet til å anke, er avgjørende viktig. I f.eks. barnefordelingssaker ser vi at flere saker får et annet utfall etter en anke til lagmannsretten enn det som ble dommen i tingretten. Følgelig er det viktig å presisere at det ikke er Stortingets intensjon å gjøre det vanskeligere å anke, spesielt ikke i de sakene der det faktisk er sannsynlig at man kan få et annet utfall ved en anke. Dersom vi ser at denne lovendringen vil få negative og utilsiktede konsekvenser, må saken vurderes på nytt.

Basert på forslaget fra regjeringen gjøres det ingen endringer i muligheten for en skriftlig anke, men flere saker kan nå avgjøres etter en skriftlig realitetsbehandling. Slik sett vil partene få en ny form for mulighet til å behandle saken, men den vil bli skriftlig, og ikke fysisk i en rettssal.

Det er for øvrig viktig å presisere at utvidet bruk av ankesiling så absolutt bør framskynde arbeidet med lyd og bilde i rettssalene. Det vil gjøre arbeidet for lagmannsretten enklere ved ankesaker, og ikke minst vil det bidra til økt rettssikkerhet.

Presidenten []: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 7.

Votering, sjå tysdag 25. april
Førre kapittel
Neste kapittel