Presidenten
[]: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil
presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe
og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Sandra Bruflot (H) [] (ordfører for saken): Først
vil jeg takke komiteen for godt samarbeid.
Det er bred enighet
i komiteen om at tilgang til prevensjon og god seksualitetsundervisning
bidrar til å gi ungdommer og voksne gode rutiner for prevensjon
og kunnskap om seksuell og reproduktiv helse, og at det bidrar til
å redusere antallet uønskede og avbrutte svangerskap. Det skiller
seg dessverre fra en del land, også dem vi ellers liker å sammenligne
oss med, der både seksuelle og reproduktive rettigheter og helse
har blitt en slags rød klut.
Det er i alt
ni forslag fra Kristelig Folkeparti som skal sørge for at antallet
avbrutte svangerskap går ned, og jeg forutsetter at partiene vil
redegjøre for sin politikk og hvilke forslag de støtter, og ikke.
Fra Høyres side
støtter vi forslaget om at vi trenger en ny handlingsplan. Dagens
plan går ut i 2024, og selv om det legges fram en ny strategi for
seksuell helse, tar den bare for seg en del av dette. Vi er helt
enig med Kristelig Folkeparti i at det har noe å si hvordan vi tilrettelegger
økonomisk for å få barn. Når du kan forvente å få opptil 700 000 kr
i foreldrepenger dersom du har stått i full jobb når du får barn,
mens du kan få en engangsstønad på 90 000 kr dersom du ikke står
i jobb, kan det også ha en innvirkning på hva du tenker dersom du
skulle bli uplanlagt gravid.
Det er flere
av forslagene hvor Høyre er enig i intensjonen, men der det likevel
er budsjettspørsmål. Jeg tror likevel ikke det skal være noen tvil
om at barnefamilier er en prioritet, og at vi er helt enig i at
det har betydning at samfunnet legger til rette for at en føler
seg trygg på å gjennomføre et svangerskap, også dersom det ikke
var planlagt, hvis man ønsker det.
Så er Høyre helt
enig i at kvinner skal ha god tilgang på trygge aborter. Intensjonen
i forslaget til SV og Rødt om abort i primærhelsetjenesten tror
jeg er god, men min bekymring er at dette kan føre til at kvinner
får dårligere oppfølging når de tar abort. Fastlegene sier de ikke har
god nok tid til pasientene sine slik situasjonen er i dag uten den
oppgaven. I dag får man ikke ta medikamentell abort hjemme dersom
avstanden til sykehuset er for lang. Man må avgjøre hvor langt på
vei i svangerskapet man er, om svangerskapet sitter i livmoren,
og man må være ni uker på vei før man får ta medikamentell abort
hjemme.
Så vet vi at
en del andre land tilbyr abort i primærhelsetjenesten, og Verdens
helseorganisasjon anbefaler det. Men Verdens helseorganisasjon har
ikke tatt utgangspunkt i Norge og vår situasjon her. For veldig
mange er det en styrking av deres rett og tilgang til abort når det
kan ordnes i primærhelsetjenesten, fordi alternativet er å ikke
ha tilgang. I Norge er det jo motsatt. Hos oss har man tilgang til
spesialistene, og selv om en abort kan være både selvbestemt og
uproblematisk for den som gjennomfører den, kan det oppstå komplikasjoner.
Derfor er jeg usikker på om dette er veien å gå, men tilgangen til
trygge medikamentelle aborter skal være god. Vi må bare sørge for
at vi ikke får dårligere oppfølging av kvinner på veien mot det
målet.
Med det tar jeg
opp forslaget som Høyre er med på.
Presidenten
[]: Representanten Sandra Bruflot har tatt opp det
forslaget hun refererte til.
Camilla Maria Brekke (A) []: Til tross for en liten
økning i antall svangerskapsavbrudd mellom 2021 og 2022 viser trenden
at antall aborter har falt i Norge de siste 15 årene. Dette er en
utvikling vi kan takke tilgang til prevensjon kombinert med god
kunnskap og veiledning for. Vi bygger videre på dette, og vi har fortsatt
en jobb å gjøre. Det er en intensjon jeg deler med forslagsstillerne.
Arbeiderpartiet
og Senterpartiet vil styrke dette arbeidet, og regjeringen er allerede
godt i gang med å gjennomføre en rekke gode tiltak. I folkehelsemeldingen
har regjeringen varslet at den tar sikte på å lansere en ny strategi
for seksuell helse hvor svangerskapsavbrudd blir et viktig tema.
Det er også nedsatt et offentlig utvalg som skal se på abortlovens
bestemmelser, inkludert oppfølging av kvinner som tar abort. I tillegg
vil regjeringens kvinnehelsestrategi ta for seg temaet abort.
Det satses på
forskning om seksuell helse og kvinnehelse gjennom en rekke ulike
forskningsprogrammer. Dette inkluderer årsaken til og ettervirkninger
av svangerskapsavbrudd og forskning på prevensjon for menn.
Vi har et ekstra
ansvar for å sikre at ungdom har trygg sex. Dette innebærer sex
ved samtykke, enkel tilgang på prevensjon og kunnskap om seksuell
helse og grensesetting. I år ble den nedre aldersgrensen for bidragsordningen
til prevensjon opphevet. Det gir flere ungdommer, også under 16
år, enkel og billig tilgang på hormonell prevensjon. Det er jeg
glad for. Arbeiderpartiet mener det bør være en særlig prioritet
nå å nå ut til unge i forebyggingsarbeidet. Her spiller skolene
en viktig rolle. I tillegg treffer informasjonskanaler som ung.no
og DigiUng-programmet unge svært godt med informasjon om hormonell
prevensjon. Vi støtter en videre styrking av disse plattformene
som statens primære informasjonskanaler til barn og unge, inkludert
helsenorge.no.
Det er viktige
og riktige prioriteringer fra regjeringen, og det viser at det allerede
gjøres mye for å forebygge uønsket graviditet og svangerskapsavbrudd
og fremme god seksuell helse. Arbeiderpartiet mener det nå er mer
fornuftig å lene seg på regjeringens helhetlige arbeid på dette
området enn å gå inn for de tiltakene som forslagsstillerne har
fremmet.
Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Eg må ærleg seie
at eg er litt usikker på hovudmålet med dette representantforslaget.
Det ligg ei rekkje forslag her som kan vere noko sjølvmotseiande.
Dersom målet til forslagsstillarane er fleire barn, er kanskje ikkje
meir prevensjon vegen å gå.
Uansett er eg
glad for at me lever i ei tid då medisinsk forsking har gjort at
me kan unngå å bli gravide viss me ikkje ønskjer det, og i ei tid
då me har moglegheit til å avbryte uønskte svangerskap. Me kjem
aldri til å kome i ein situasjon med null uønskte svangerskap eller
null svangerskapsavbrot. Me er heldige som lever i eit land der
det er trygt og lovleg å gjennomføre svangerskapsavbrot.
Prosessen fram
mot eit slikt avbrot er ikkje nødvendigvis lett for den enkelte.
Eg meiner difor det er bra at regjeringa har sett ned eit abortutval
som skal sjå på tenesta og på tilbodet, slik at informasjonen om
og eventuelt gjennomføringa av eit svangerskapsavbrot blir best
mogleg. Rådgjeving og rettleiing av kvinner som vurderer svangerskapsavbrot,
organisering av dagens tilbod og oppfølging av kvinner som opplever
eit svangerskapsavbrot, er nettopp noko av det utvalet skal sjå på.
Det kjem til å bli viktige debattar her i salen om dette temaet
òg framover.
Eit anna element
er å leggje til rette for familielivet og at folk vil ha barn, som
nemnt i mange av forslaga. Eg meiner ikkje å blanda uønskte svangerskap
med det å få større familie, det er det viktig for meg å få sagt,
men me må leggje til rette for at dei som ønskjer det, føler at
dei har moglegheit til å starte ein familie. Me lever i ei tid då stadig
færre av oss får barn og særleg fleire barn.
I 2022 fekk norske
kvinner rekordlåge 1,41 barn. Eg synest det er bekymringsfullt viss
det er slik at folk får færre barn enn det dei eigentleg kunne tenkje
seg. Barne- og familieministeren var førre veke i VG om nettopp dette
temaet. Statsråden er villig til å gjere store endringar i norsk
familiepolitikk for å få fleire barn i Noreg og yngre foreldre.
Me må finne ut kvifor folk ikkje får barn, og kva som skal til for
at folk vil ha barn. Kva barrierar er i vegen for å få barn og fleire
barn? Statsråd Toppe peiker på økonomisk støtte til studentar, utvida
rett til barnehageplass og endra bustadpolitikk som nokre eksempel.
Dette er gode tiltak som eg ser fram til å jobbe med og diskutere.
Bård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiet er veldig
positiv til forslaget om å reversere kuttene som ble gjort til Stiftelsen
Amathea. De driver et tilbud som i dag ikke tilbys i tilstrekkelig
grad gjennom det offentlige helsevesenet. Det er viktig at de kan
fortsette å gi støtte til kvinner og familier som har behov for
det, både før, under og etter abort.
Fremskrittspartiet
mener de voldsomme kuttene som kom til en del organisasjoner, var
svært bekymringsfullt, spesielt når det rammer tilbud som ikke har alternativer
i det offentlige helsevesenet. Det man gjør da, er å frata folk
nødvendig hjelp og oppfølging, og at tilbudet blir tilgjengelig
for færre.
Fremskrittspartiet
er også bekymret over forslaget fra Rødt og SV om at abort skal
tilbys i primærhelsetjenesten. Det er en presset situasjon for fastlegene
våre, og løsningen er ikke å gi dem flere oppgaver. Det er også mange
helsemessige årsaker til at en abort bør gjennomføres i spesialisthelsetjenesten.
Jeg synes det er uansvarlig å foreslå at det skal bli økt risiko
ved å ta abort, som man gjør når man foreslår at dette også skal
være mulig å gjennomføre i primærhelsetjenesten.
Fremskrittspartiet
vil støtte forslag nr. 4, om jevnlig kompetansepåfyll til lærerne,
slik at de kan være trygge voksenpersoner i møte med barna.
Jeg vil ta opp
det forslaget Fremskrittspartiet er med på i saken.
Presidenten
[]: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det
forslaget han refererte til.
Marian Hussein (SV) []: Innledningsvis vil jeg understreke
at selv om SV og forslagsstillerne ofte står langt fra hverandre
i spørsmål om svangerskapsavbrudd, deler vi synet om god oppfølging,
anstendig foreldrebetaling, god seksualundervisning, god tilgang
på prevensjon og god oppfølging etter svangerskapsavbrudd.
Det er et mål
å unngå uønskede svangerskap, og det er viktig at vi gjør det vi
kan for å både opplyse og jobbe for at alle barn som kommer til
verden i Norge, skal være ønskede barn. Videre merker jeg meg at
regjeringen har en rekke tiltak, utvalg og varslede strategier som
bl.a. skal tilrettelegge for bedre kunnskap om seksuell helse og
redusere antall uønskede svangerskap.
Her kommer vi
inn på det som forrige taler var inne på: hvorvidt kvinner skal
få lov til å ha en bedre oppfølging enn det de får i dag, ved medikamentell
abort. Det er slik at kvinner allerede i dag får tatt abort hjemme.
De må bare innom en poliklinikk, hvor de i en studie forteller at
de føler seg som en del av et samlebånd. Veldig mange kvinner opplever
også ganske mye smerte i forbindelse med medikamentell abort fordi
de får altfor lite smertestillende medikamenter.
Hvis man hadde
hatt en medikamentell abortmulighet i primærhelsetjenesten, ville
man kanskje fått oppfølgingen av en fastlege eller en spesialsykepleier som
kjenner kvinnen godt, og som kunne vært mer tilgjengelig enn det
man opplever ved poliklinikkene i dag. Verdens helseorganisasjon
kjenner til situasjonen i Norge, og de jobber også for å forbedre
norske kvinners muligheter til abort. Da må vi også kunne ta til
oss den kunnskapen. Jeg ser fram til å debattere dette når lovforslagene
til slutt kommer hit.
Før man kommer
til svangerskapsavbrudd, er det viktig at man jobber for god og
helhetlig seksualundervisning. SV har vært opptatt av dette, og
jeg vil i den sammenheng vise til representantforslaget om seksualitetsundervisning
i skolen, der vi gjennom utdannings- og forskningskomiteen fremmet
en rekke forslag som dessverre ble nedstemt. Så partigruppene må
også bli flinkere til å snakke sammen.
Med det tar jeg
opp de forslagene SV er med på.
Presidenten
[]: Representanten Marian Hussein har tatt opp de
forslagene hun refererte til.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Bakgrunnen for dette
representantforslaget er at vi i dag har en handlingsplan for å
redusere antall uønskede svangerskap, og den går ut i 2024. Det
har vært bred enighet i denne salen om at det er et mål å redusere
dette fordi det er en påkjenning for kvinner. Da betyr prevensjon utrolig
mye.
Jeg har også
lyst til å si, når representanten Klungland sier at hun ikke helt
forstår, at det også er tiltak og forslag her som handler om valg
for dem som ønsker å bære fram. Økning av engangsstønaden er ett
av dem, og videre er det forskning på hvorfor folk velger svangerskapsavbrudd.
Hvorfor gjør de det, og kan vi komme med andre forslag som gjør
at de velger annerledes for nettopp å slippe å ta så vanskelige
valg? Bare så det er sagt: Dette ligger i noen av de forslagene.
Det viktigste for oss er uansett ikke å komme med en dømmende pekefinger,
det er faktisk å fortsette det arbeidet vi har gjort i denne salen
som gjør at antallet svangerskapsavbrudd har gått ned.
Det som bekymrer
meg, er at vi de siste årene har sett at tallene har begynt å gå
opp igjen. Det vi også ser, er at unge kvinner bruker personlige
historier fra TikTok for å ta disse valgene. Influensere som bruker
sin historie om bruk og bivirkninger av prevensjon, gjør at kvinner
velger å slutte, ikke basert på faglig kunnskap, men på én subjektiv
erfaring. Derfor har vi også vært utrolig opptatt av gode plasser
hvor kvinner faktisk kan få de opplysningene hver enkelt trenger
om hva slags prevensjonsmiddel de kan ha bruk for, og ikke minst
få god informasjon, enten det er av helsesykepleier, av jordmor eller
av fastlegen sin. Nettopp denne utfordringen bekymrer meg: Hvem
er det som skal gi helseopplysninger? Jeg synes de har et stort
ansvar, influenserne som bruker egne historier, som gjør at kvinner
tar valg som de absolutt ikke skulle ha tatt.
Det andre som
bekymrer meg, er at regjeringen har kuttet støtten til Amathea,
som har vært den eneste organisasjonen på utsiden av sykehusene
som har hjulpet kvinner, både før de tar et valg, og etter at de
har tatt et valg. Det er viktig for Kristelig Folkeparti å legge
til rette for at vi faktisk sikrer at kvinner blir ivaretatt.
Det er også viktig
for oss å legge til rette for at det skal passe å få barn, at det
skal være slik at vi kan innføre foreldrepenger for alle – ikke
minst det med 2 G på engangsstønaden, med månedlige utbetalinger
– og at vi har penger som bør følge barna, og ikke bare tenke arbeidslivets
linje. Dette er vi riktignok ikke enige om, men de debattene kan
vi ta, nettopp fordi jeg mener det er viktig at vi i fellesskap
klarer å gjøre det vi kan for å redusere antall uønskede svangerskap,
fordi det er en påkjenning for kvinner å gå gjennom det.
Jeg tar opp forslagene
nr. 5–9.
Presidenten
[]: Representanten Olaug Vervik Bollestad har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er et mål for regjeringen
å forebygge uønskede svangerskap. Selv om antallet svangerskapsavbrudd
i Norge har steget fra 2021 til 2022, har trenden vært fallende
de siste 15 årene. Kunnskap, veiledning, gode tjenester og enkel
tilgang på prevensjon har spilt en viktig rolle for denne utviklingen,
i tillegg til trygg og sikker tilgang på lovlig abort.
I Hurdalsplattformen
sier vi at vi vil forbedre informasjonsarbeidet og tilbudet innen
seksuell og reproduktiv helse. Regjeringen har allerede satt ned
et offentlig utvalg som bl.a. skal se på abortlovens bestemmelser og
oppfølgingen av kvinner som tar abort. Jeg vil også trekke frem
kvinnehelsestrategien som regjeringen tar sikte på å legge fram
våren 2024, og som vil omhandle temaer som spontanabort og provosert
abort.
Det er en prioritet
for oss å nå ut til våre unge, som er en særlig sårbar gruppe i
møte med uønskede svangerskap. Fra 1. januar i år fjernet vi den
nedre aldersgrensen for bidrag til prevensjon gjennom bidragsordningen. Det
innebærer enklere tilgang til hormonell prevensjon for unge. Jeg
vil også trekke fram ung.no og DigiUng-programmet, som treffer veldig
godt med informasjon som er kvalitetssikret, om hormonell prevensjon
til ungdom, og jeg deler de samme bekymringene som representanten
Bollestad for hvordan ikke-kvalifisert informasjon tilflyter ungdommene
våre gjennom andre kanaler.
Skolen spiller
også en viktig rolle, og det er viktig at vi sikrer god undervisningskompetanse
i seksuell helse. I tillegg er FHI i ferd med å etablere et kompetansemiljø for
helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Det blir også viktig for
å utvikle god kompetanse i de tjenestene som når alle våre unge.
Når det gjelder
forslagene knyttet til engangsstøtten og foreldrepengeordningen,
vil det kreve en del utredninger. Her vil jeg vise til at Stortinget
allerede har bedt om en utredning av alternativ til dekningsgradene
vi har i dag i foreldrepengeordningen. I tillegg vil regjeringen
sette i gang et arbeid for å endre dagens ordning slik at utbetalingen
ved å velge 80 pst. eller 100 pst. uttak av foreldrepenger blir
lik. Det er bl.a. for å gjøre det enklere for mor å kunne amme lenger.
Regjeringen vil heller prioritere å følge opp utredning av disse
punktene.
Presidenten
[]: Det blir replikkordskifte.
Sandra Bruflot (H) []: Jeg vet at det er satt ned
et abortutvalg som bl.a. skal se på oppfølging og dagens organisering,
men jeg lurer likevel på om statsråden har noen tanker om hvorvidt
abort er en oppgave som bør flyttes til primærhelsetjenesten og
fastlegene, eller om det fremdeles bør ligge hos spesialisthelsetjenesten.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er et tilbud som
i dag ligger i spesialisthelsetjenesten, og det er faglige vurderinger
som ligger til grunn for at det er plassert der. Hvis vi skulle
ønske å flytte det eller utforske den muligheten, ville jeg som
statsråd bedt om å få en faglig vurdering av det. Det har jeg ingen
planer om å gjøre nå rett og slett fordi jeg mener det ikke er gode nok
argumenter for en sånn type prioritering.
Så har jeg lyst
til å si at kvinner som gjennomfører medikamentell abort hjemme
og opplever ubehag, skal kunne følges opp av fastlegen sin for det
ubehaget. Det at dette er noe som utøves i spesialisthelsetjenesten,
sikrer oss den spisse kompetansen for de få gangene det blir komplikasjoner.
Sandra Bruflot (H) []: Målet om lett tilgang til
abort deler vi, så det synes jeg var fint å høre. Men er det da
sånn at selv om dette utvalget skal se på organisering, er ikke
det å flytte denne oppgaven en del av mandatet deres?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er det ikke. De
skal se på hvordan oppfølgingen kan bli bedre. De har ikke i sitt
mandat å se på å flytte ansvaret for selve svangerskapsavbruddet
fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Det er fastlegene
vi snakker om da.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg har lyst å takke
statsråden for engasjementet for å redusere antallet uønskete svangerskapsavbrudd.
Så vet vi om det som har vært i det siste, som gjelder unge som
ser på sosiale medier og tar personlige valg ut ifra det, og som dermed
sitter med en utfordring. Hva tenker statsråden at utfordringene
er, og hva kan vi gjøre?
Jeg er opptatt
av hvordan vi skal kunne møte ungdommen på deres plattformer, men
med kompetente opplysninger og ikke bare med egenerfaring, for jeg
tror ungdommene trenger mer enn det.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Bollestad
peker på en viktig utfordring vi som fellesskap står overfor, i
og med at våre unge henter informasjonen sin på veldig mange ulike
plattformer i dag. Jeg er veldig fornøyd med den samlingen vi har
gjort gjennom DigiUng-programmet, og at vi har prøvd å etablere
ung.no som den foretrukne kanalen hvor ungdom kan hente offentlig
informasjon og rådgivning, og at vi sørger for at det som ligger
der, er trygt og godt. Det er en tjeneste hvor en også kan klikke
seg videre til innloggingsbaserte helsetjenester. De bruker også
et ungdomspanel, og de har veldig mange registrerte brukere. Det er
i hvert fall en god plattform å søke å bredde, sånn at den når alle
våre barn. Så er det også det å utvikle skolehelsetjenesten, som
er lavterskeltilbudet vårt, hvor vi når alle barna i skolen.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg er også opptatt
av skolehelsetjenesten og helsesykepleiernes rolle i det. Det er
ikke så mange år siden vi hadde Helsesista, som på en måte var i
en litt annen kategori, og som fikk utrolig mange følgere, og som
har det, nettopp fordi hun kommuniserte på den plattformen. Det
å lage en egen kanal kan være bra. Men hvordan skal vi få ungdommen
inn der, for de er på de ordinære, populære plattformene? Hva tenker
statsråden om å få det inn i skolen, få inn opplysningen om at du
må gå inn der? Jeg er redd for at de velger det som er det nære,
og det er ofte TikTok og Snapchat, som er helt andre aktører for
å få faglig god kunnskap.
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg tror vi må jobbe
bredt med disse utfordringene. Regjeringen er i ferd med å sette
ned et utvalg som skal se på barn og unges skjermbruk. Fra ca. 2010
har vi alle fått en smarttelefon i hånden med tilgang til hele verden.
Det er klart at det er en utvikling vi er nødt til å reflektere
over. Skolen må også, og det opplever jeg at skolen gjør, gjennomføre
sitt ansvar som allmenndannende i utdanningen av ungene våre, at
man er kritisk til den informasjonen man henter. Jeg er bekymret
over at unge jenter henter kunnskap fra mer eller mindre kvalifiserte
kanaler, at de velger f.eks. å ta en hormonpause, med det det kan
innebære av risiko for uønskede svangerskap og den typen utfordringer.
Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Statsråden skal
vite at Kristelig Folkeparti er med på tanken om å se på skjermbruk,
for vi tror det ikke bare virker inn på den fysiske helsen, men
også den psykiske helsen til barn og unge.
Tilbake til det
som er debatten. Om å kunne velge å bære fram barnet en venter,
sa statsråden at en skulle se på ulike tiltak framover. Til det
tenker jeg: Hvordan skal vi møte unge kvinner som er moderne kvinner,
og samtidig ønsker å få flere barn? Hvordan vil en få opplysningene
fra kvinner om hva de trenger? De har spurt om tredelingen, om at
den f.eks. er for rigid. De tenker at penger avgjør noe. Hvilke
tiltak har regjeringen for å legge til rette for flere barn for
dem som ønsker det?
Statsråd Ingvild Kjerkol []: Den politiske debatten
om hva politikerne kan og bør gjøre for at norske kvinner skal få
flere barn, synes jeg er krevende. Det er dypt personlige valg for
den enkelte. Vi har hatt store barnekull i Norge sammenlignet med
andre land. Det er et uttrykk for at vi er et godt land og et godt
samfunn å bo i, men det er veldig sammensatte forhold som gjør at
en kvinne velger å få barn eller ikke. Så jeg er litt skeptisk til
å koble arbeidet med å forebygge uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd
som følge av det til det å skulle motivere og stimulere norske kvinner
til å få barn. Jeg ser ganske mange fallgruver for oss politikere
ved en slik kobling.
Presidenten
[]: Replikkordskiftet er omme.
Sandra Bruflot (H) []: Jeg skjønner at det er meg
som står mellom oss og solnedgangen, så jeg skal ikke bruke lang
tid på verken oppsummering eller noe annet.
Jeg synes ikke
det er så veldig vanskelig å skjønne hva Kristelig Folkeparti ønsker
med dette forslaget, men jeg synes det er vanskelig å skjønne hva
Senterpartiet ikke skjønner. Uplanlagte svangerskap kan bidra til både
ønskede og høyt elskede barn. Det har noe å si hvordan vi rigger
samfunnet, slik at de som blir uplanlagt gravide, ikke tenker at
den eneste muligheten derfra er å avbryte svangerskapet. Samtidig
som vi som samfunn har et ansvar for å sørge for at vi er rigget
slik, har vi også et ansvar for å unngå uønskede svangerskap og
avbrutte svangerskap.
Flere barn er
hyggelig, og det er bra, men det er ikke en motsetning til tilgang
til prevensjonsmidler, seksualitetsundervisning osv. Det kan ikke
være slik at vi får flere barn fordi vi ikke er gode nok på prevensjon,
eller fordi vi ikke vet hvordan barn lages eller ikke lages.
SV sier at abort
i primærhelsetjenesten gjør at en kan få oppfølging av en lege som
kjenner kvinnen. Ja, det kan godt hende, men det er ikke nødvendigvis
en som kjenner til mulige komplikasjoner, hva som er symptomer på
en abort som ikke er fullført, eller andre ting. Jeg tror ikke det
er den norske standarden Verdens helseorganisasjon baserer seg på
når de lager anbefalinger for hvordan verdens kvinner skal ha tilgang
på abort.
Som sagt synes
jeg ikke det er vanskelig å skjønne hva Kristelig Folkeparti ønsker.
Det er en stor belastning for kvinnekroppen å ta abort, og det er
ikke en motsetning mellom å rigge samfunnet slik at alle som blir uplanlagt
gravide, fullfører svangerskapet hvis de ønsker det, og å sørge
for at vi har god seksualitetsundervisning og god tilgang på prevensjon.
Presidenten
[]: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.
Votering, sjå torsdag 1. juni