Stortinget - Møte onsdag den 31. mai 2023

Dato: 31.05.2023
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 437 S (2022–2023), jf. Dokument 8:160 S (2022–2023))

Søk

Innhold

Sak nr. 22 [20:19:20]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Olaug Vervik Bollestad, Dag-Inge Ulstein og Kjell Ingolf Ropstad om flere tiltak og en ny handlingsplan for fortsatt reduksjon i antall svangerskapsavbrudd (Innst. 437 S (2022–2023), jf. Dokument 8:160 S (2022–2023))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sandra Bruflot (H) [] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid.

Det er bred enighet i komiteen om at tilgang til prevensjon og god seksualitetsundervisning bidrar til å gi ungdommer og voksne gode rutiner for prevensjon og kunnskap om seksuell og reproduktiv helse, og at det bidrar til å redusere antallet uønskede og avbrutte svangerskap. Det skiller seg dessverre fra en del land, også dem vi ellers liker å sammenligne oss med, der både seksuelle og reproduktive rettigheter og helse har blitt en slags rød klut.

Det er i alt ni forslag fra Kristelig Folkeparti som skal sørge for at antallet avbrutte svangerskap går ned, og jeg forutsetter at partiene vil redegjøre for sin politikk og hvilke forslag de støtter, og ikke.

Fra Høyres side støtter vi forslaget om at vi trenger en ny handlingsplan. Dagens plan går ut i 2024, og selv om det legges fram en ny strategi for seksuell helse, tar den bare for seg en del av dette. Vi er helt enig med Kristelig Folkeparti i at det har noe å si hvordan vi tilrettelegger økonomisk for å få barn. Når du kan forvente å få opptil 700 000 kr i foreldrepenger dersom du har stått i full jobb når du får barn, mens du kan få en engangsstønad på 90 000 kr dersom du ikke står i jobb, kan det også ha en innvirkning på hva du tenker dersom du skulle bli uplanlagt gravid.

Det er flere av forslagene hvor Høyre er enig i intensjonen, men der det likevel er budsjettspørsmål. Jeg tror likevel ikke det skal være noen tvil om at barnefamilier er en prioritet, og at vi er helt enig i at det har betydning at samfunnet legger til rette for at en føler seg trygg på å gjennomføre et svangerskap, også dersom det ikke var planlagt, hvis man ønsker det.

Så er Høyre helt enig i at kvinner skal ha god tilgang på trygge aborter. Intensjonen i forslaget til SV og Rødt om abort i primærhelsetjenesten tror jeg er god, men min bekymring er at dette kan føre til at kvinner får dårligere oppfølging når de tar abort. Fastlegene sier de ikke har god nok tid til pasientene sine slik situasjonen er i dag uten den oppgaven. I dag får man ikke ta medikamentell abort hjemme dersom avstanden til sykehuset er for lang. Man må avgjøre hvor langt på vei i svangerskapet man er, om svangerskapet sitter i livmoren, og man må være ni uker på vei før man får ta medikamentell abort hjemme.

Så vet vi at en del andre land tilbyr abort i primærhelsetjenesten, og Verdens helseorganisasjon anbefaler det. Men Verdens helseorganisasjon har ikke tatt utgangspunkt i Norge og vår situasjon her. For veldig mange er det en styrking av deres rett og tilgang til abort når det kan ordnes i primærhelsetjenesten, fordi alternativet er å ikke ha tilgang. I Norge er det jo motsatt. Hos oss har man tilgang til spesialistene, og selv om en abort kan være både selvbestemt og uproblematisk for den som gjennomfører den, kan det oppstå komplikasjoner. Derfor er jeg usikker på om dette er veien å gå, men tilgangen til trygge medikamentelle aborter skal være god. Vi må bare sørge for at vi ikke får dårligere oppfølging av kvinner på veien mot det målet.

Med det tar jeg opp forslaget som Høyre er med på.

Presidenten []: Representanten Sandra Bruflot har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Camilla Maria Brekke (A) []: Til tross for en liten økning i antall svangerskapsavbrudd mellom 2021 og 2022 viser trenden at antall aborter har falt i Norge de siste 15 årene. Dette er en utvikling vi kan takke tilgang til prevensjon kombinert med god kunnskap og veiledning for. Vi bygger videre på dette, og vi har fortsatt en jobb å gjøre. Det er en intensjon jeg deler med forslagsstillerne.

Arbeiderpartiet og Senterpartiet vil styrke dette arbeidet, og regjeringen er allerede godt i gang med å gjennomføre en rekke gode tiltak. I folkehelsemeldingen har regjeringen varslet at den tar sikte på å lansere en ny strategi for seksuell helse hvor svangerskapsavbrudd blir et viktig tema. Det er også nedsatt et offentlig utvalg som skal se på abortlovens bestemmelser, inkludert oppfølging av kvinner som tar abort. I tillegg vil regjeringens kvinnehelsestrategi ta for seg temaet abort.

Det satses på forskning om seksuell helse og kvinnehelse gjennom en rekke ulike forskningsprogrammer. Dette inkluderer årsaken til og ettervirkninger av svangerskapsavbrudd og forskning på prevensjon for menn.

Vi har et ekstra ansvar for å sikre at ungdom har trygg sex. Dette innebærer sex ved samtykke, enkel tilgang på prevensjon og kunnskap om seksuell helse og grensesetting. I år ble den nedre aldersgrensen for bidragsordningen til prevensjon opphevet. Det gir flere ungdommer, også under 16 år, enkel og billig tilgang på hormonell prevensjon. Det er jeg glad for. Arbeiderpartiet mener det bør være en særlig prioritet nå å nå ut til unge i forebyggingsarbeidet. Her spiller skolene en viktig rolle. I tillegg treffer informasjonskanaler som ung.no og DigiUng-programmet unge svært godt med informasjon om hormonell prevensjon. Vi støtter en videre styrking av disse plattformene som statens primære informasjonskanaler til barn og unge, inkludert helsenorge.no.

Det er viktige og riktige prioriteringer fra regjeringen, og det viser at det allerede gjøres mye for å forebygge uønsket graviditet og svangerskapsavbrudd og fremme god seksuell helse. Arbeiderpartiet mener det nå er mer fornuftig å lene seg på regjeringens helhetlige arbeid på dette området enn å gå inn for de tiltakene som forslagsstillerne har fremmet.

Lisa Marie Ness Klungland (Sp) []: Eg må ærleg seie at eg er litt usikker på hovudmålet med dette representantforslaget. Det ligg ei rekkje forslag her som kan vere noko sjølvmotseiande. Dersom målet til forslagsstillarane er fleire barn, er kanskje ikkje meir prevensjon vegen å gå.

Uansett er eg glad for at me lever i ei tid då medisinsk forsking har gjort at me kan unngå å bli gravide viss me ikkje ønskjer det, og i ei tid då me har moglegheit til å avbryte uønskte svangerskap. Me kjem aldri til å kome i ein situasjon med null uønskte svangerskap eller null svangerskapsavbrot. Me er heldige som lever i eit land der det er trygt og lovleg å gjennomføre svangerskapsavbrot.

Prosessen fram mot eit slikt avbrot er ikkje nødvendigvis lett for den enkelte. Eg meiner difor det er bra at regjeringa har sett ned eit abortutval som skal sjå på tenesta og på tilbodet, slik at informasjonen om og eventuelt gjennomføringa av eit svangerskapsavbrot blir best mogleg. Rådgjeving og rettleiing av kvinner som vurderer svangerskapsavbrot, organisering av dagens tilbod og oppfølging av kvinner som opplever eit svangerskapsavbrot, er nettopp noko av det utvalet skal sjå på. Det kjem til å bli viktige debattar her i salen om dette temaet òg framover.

Eit anna element er å leggje til rette for familielivet og at folk vil ha barn, som nemnt i mange av forslaga. Eg meiner ikkje å blanda uønskte svangerskap med det å få større familie, det er det viktig for meg å få sagt, men me må leggje til rette for at dei som ønskjer det, føler at dei har moglegheit til å starte ein familie. Me lever i ei tid då stadig færre av oss får barn og særleg fleire barn.

I 2022 fekk norske kvinner rekordlåge 1,41 barn. Eg synest det er bekymringsfullt viss det er slik at folk får færre barn enn det dei eigentleg kunne tenkje seg. Barne- og familieministeren var førre veke i VG om nettopp dette temaet. Statsråden er villig til å gjere store endringar i norsk familiepolitikk for å få fleire barn i Noreg og yngre foreldre. Me må finne ut kvifor folk ikkje får barn, og kva som skal til for at folk vil ha barn. Kva barrierar er i vegen for å få barn og fleire barn? Statsråd Toppe peiker på økonomisk støtte til studentar, utvida rett til barnehageplass og endra bustadpolitikk som nokre eksempel. Dette er gode tiltak som eg ser fram til å jobbe med og diskutere.

Bård Hoksrud (FrP) []: Fremskrittspartiet er veldig positiv til forslaget om å reversere kuttene som ble gjort til Stiftelsen Amathea. De driver et tilbud som i dag ikke tilbys i tilstrekkelig grad gjennom det offentlige helsevesenet. Det er viktig at de kan fortsette å gi støtte til kvinner og familier som har behov for det, både før, under og etter abort.

Fremskrittspartiet mener de voldsomme kuttene som kom til en del organisasjoner, var svært bekymringsfullt, spesielt når det rammer tilbud som ikke har alternativer i det offentlige helsevesenet. Det man gjør da, er å frata folk nødvendig hjelp og oppfølging, og at tilbudet blir tilgjengelig for færre.

Fremskrittspartiet er også bekymret over forslaget fra Rødt og SV om at abort skal tilbys i primærhelsetjenesten. Det er en presset situasjon for fastlegene våre, og løsningen er ikke å gi dem flere oppgaver. Det er også mange helsemessige årsaker til at en abort bør gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. Jeg synes det er uansvarlig å foreslå at det skal bli økt risiko ved å ta abort, som man gjør når man foreslår at dette også skal være mulig å gjennomføre i primærhelsetjenesten.

Fremskrittspartiet vil støtte forslag nr. 4, om jevnlig kompetansepåfyll til lærerne, slik at de kan være trygge voksenpersoner i møte med barna.

Jeg vil ta opp det forslaget Fremskrittspartiet er med på i saken.

Presidenten []: Representanten Bård Hoksrud har tatt opp det forslaget han refererte til.

Marian Hussein (SV) []: Innledningsvis vil jeg understreke at selv om SV og forslagsstillerne ofte står langt fra hverandre i spørsmål om svangerskapsavbrudd, deler vi synet om god oppfølging, anstendig foreldrebetaling, god seksualundervisning, god tilgang på prevensjon og god oppfølging etter svangerskapsavbrudd.

Det er et mål å unngå uønskede svangerskap, og det er viktig at vi gjør det vi kan for å både opplyse og jobbe for at alle barn som kommer til verden i Norge, skal være ønskede barn. Videre merker jeg meg at regjeringen har en rekke tiltak, utvalg og varslede strategier som bl.a. skal tilrettelegge for bedre kunnskap om seksuell helse og redusere antall uønskede svangerskap.

Her kommer vi inn på det som forrige taler var inne på: hvorvidt kvinner skal få lov til å ha en bedre oppfølging enn det de får i dag, ved medikamentell abort. Det er slik at kvinner allerede i dag får tatt abort hjemme. De må bare innom en poliklinikk, hvor de i en studie forteller at de føler seg som en del av et samlebånd. Veldig mange kvinner opplever også ganske mye smerte i forbindelse med medikamentell abort fordi de får altfor lite smertestillende medikamenter.

Hvis man hadde hatt en medikamentell abortmulighet i primærhelsetjenesten, ville man kanskje fått oppfølgingen av en fastlege eller en spesialsykepleier som kjenner kvinnen godt, og som kunne vært mer tilgjengelig enn det man opplever ved poliklinikkene i dag. Verdens helseorganisasjon kjenner til situasjonen i Norge, og de jobber også for å forbedre norske kvinners muligheter til abort. Da må vi også kunne ta til oss den kunnskapen. Jeg ser fram til å debattere dette når lovforslagene til slutt kommer hit.

Før man kommer til svangerskapsavbrudd, er det viktig at man jobber for god og helhetlig seksualundervisning. SV har vært opptatt av dette, og jeg vil i den sammenheng vise til representantforslaget om seksualitetsundervisning i skolen, der vi gjennom utdannings- og forskningskomiteen fremmet en rekke forslag som dessverre ble nedstemt. Så partigruppene må også bli flinkere til å snakke sammen.

Med det tar jeg opp de forslagene SV er med på.

Presidenten []: Representanten Marian Hussein har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Bakgrunnen for dette representantforslaget er at vi i dag har en handlingsplan for å redusere antall uønskede svangerskap, og den går ut i 2024. Det har vært bred enighet i denne salen om at det er et mål å redusere dette fordi det er en påkjenning for kvinner. Da betyr prevensjon utrolig mye.

Jeg har også lyst til å si, når representanten Klungland sier at hun ikke helt forstår, at det også er tiltak og forslag her som handler om valg for dem som ønsker å bære fram. Økning av engangsstønaden er ett av dem, og videre er det forskning på hvorfor folk velger svangerskapsavbrudd. Hvorfor gjør de det, og kan vi komme med andre forslag som gjør at de velger annerledes for nettopp å slippe å ta så vanskelige valg? Bare så det er sagt: Dette ligger i noen av de forslagene. Det viktigste for oss er uansett ikke å komme med en dømmende pekefinger, det er faktisk å fortsette det arbeidet vi har gjort i denne salen som gjør at antallet svangerskapsavbrudd har gått ned.

Det som bekymrer meg, er at vi de siste årene har sett at tallene har begynt å gå opp igjen. Det vi også ser, er at unge kvinner bruker personlige historier fra TikTok for å ta disse valgene. Influensere som bruker sin historie om bruk og bivirkninger av prevensjon, gjør at kvinner velger å slutte, ikke basert på faglig kunnskap, men på én subjektiv erfaring. Derfor har vi også vært utrolig opptatt av gode plasser hvor kvinner faktisk kan få de opplysningene hver enkelt trenger om hva slags prevensjonsmiddel de kan ha bruk for, og ikke minst få god informasjon, enten det er av helsesykepleier, av jordmor eller av fastlegen sin. Nettopp denne utfordringen bekymrer meg: Hvem er det som skal gi helseopplysninger? Jeg synes de har et stort ansvar, influenserne som bruker egne historier, som gjør at kvinner tar valg som de absolutt ikke skulle ha tatt.

Det andre som bekymrer meg, er at regjeringen har kuttet støtten til Amathea, som har vært den eneste organisasjonen på utsiden av sykehusene som har hjulpet kvinner, både før de tar et valg, og etter at de har tatt et valg. Det er viktig for Kristelig Folkeparti å legge til rette for at vi faktisk sikrer at kvinner blir ivaretatt.

Det er også viktig for oss å legge til rette for at det skal passe å få barn, at det skal være slik at vi kan innføre foreldrepenger for alle – ikke minst det med 2 G på engangsstønaden, med månedlige utbetalinger – og at vi har penger som bør følge barna, og ikke bare tenke arbeidslivets linje. Dette er vi riktignok ikke enige om, men de debattene kan vi ta, nettopp fordi jeg mener det er viktig at vi i fellesskap klarer å gjøre det vi kan for å redusere antall uønskede svangerskap, fordi det er en påkjenning for kvinner å gå gjennom det.

Jeg tar opp forslagene nr. 5–9.

Presidenten []: Representanten Olaug Vervik Bollestad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er et mål for regjeringen å forebygge uønskede svangerskap. Selv om antallet svangerskapsavbrudd i Norge har steget fra 2021 til 2022, har trenden vært fallende de siste 15 årene. Kunnskap, veiledning, gode tjenester og enkel tilgang på prevensjon har spilt en viktig rolle for denne utviklingen, i tillegg til trygg og sikker tilgang på lovlig abort.

I Hurdalsplattformen sier vi at vi vil forbedre informasjonsarbeidet og tilbudet innen seksuell og reproduktiv helse. Regjeringen har allerede satt ned et offentlig utvalg som bl.a. skal se på abortlovens bestemmelser og oppfølgingen av kvinner som tar abort. Jeg vil også trekke frem kvinnehelsestrategien som regjeringen tar sikte på å legge fram våren 2024, og som vil omhandle temaer som spontanabort og provosert abort.

Det er en prioritet for oss å nå ut til våre unge, som er en særlig sårbar gruppe i møte med uønskede svangerskap. Fra 1. januar i år fjernet vi den nedre aldersgrensen for bidrag til prevensjon gjennom bidragsordningen. Det innebærer enklere tilgang til hormonell prevensjon for unge. Jeg vil også trekke fram ung.no og DigiUng-programmet, som treffer veldig godt med informasjon som er kvalitetssikret, om hormonell prevensjon til ungdom, og jeg deler de samme bekymringene som representanten Bollestad for hvordan ikke-kvalifisert informasjon tilflyter ungdommene våre gjennom andre kanaler.

Skolen spiller også en viktig rolle, og det er viktig at vi sikrer god undervisningskompetanse i seksuell helse. I tillegg er FHI i ferd med å etablere et kompetansemiljø for helsestasjoner og skolehelsetjenesten. Det blir også viktig for å utvikle god kompetanse i de tjenestene som når alle våre unge.

Når det gjelder forslagene knyttet til engangsstøtten og foreldrepengeordningen, vil det kreve en del utredninger. Her vil jeg vise til at Stortinget allerede har bedt om en utredning av alternativ til dekningsgradene vi har i dag i foreldrepengeordningen. I tillegg vil regjeringen sette i gang et arbeid for å endre dagens ordning slik at utbetalingen ved å velge 80 pst. eller 100 pst. uttak av foreldrepenger blir lik. Det er bl.a. for å gjøre det enklere for mor å kunne amme lenger. Regjeringen vil heller prioritere å følge opp utredning av disse punktene.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Sandra Bruflot (H) []: Jeg vet at det er satt ned et abortutvalg som bl.a. skal se på oppfølging og dagens organisering, men jeg lurer likevel på om statsråden har noen tanker om hvorvidt abort er en oppgave som bør flyttes til primærhelsetjenesten og fastlegene, eller om det fremdeles bør ligge hos spesialisthelsetjenesten.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er et tilbud som i dag ligger i spesialisthelsetjenesten, og det er faglige vurderinger som ligger til grunn for at det er plassert der. Hvis vi skulle ønske å flytte det eller utforske den muligheten, ville jeg som statsråd bedt om å få en faglig vurdering av det. Det har jeg ingen planer om å gjøre nå rett og slett fordi jeg mener det ikke er gode nok argumenter for en sånn type prioritering.

Så har jeg lyst til å si at kvinner som gjennomfører medikamentell abort hjemme og opplever ubehag, skal kunne følges opp av fastlegen sin for det ubehaget. Det at dette er noe som utøves i spesialisthelsetjenesten, sikrer oss den spisse kompetansen for de få gangene det blir komplikasjoner.

Sandra Bruflot (H) []: Målet om lett tilgang til abort deler vi, så det synes jeg var fint å høre. Men er det da sånn at selv om dette utvalget skal se på organisering, er ikke det å flytte denne oppgaven en del av mandatet deres?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Det er det ikke. De skal se på hvordan oppfølgingen kan bli bedre. De har ikke i sitt mandat å se på å flytte ansvaret for selve svangerskapsavbruddet fra spesialisthelsetjenesten til primærhelsetjenesten. Det er fastlegene vi snakker om da.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg har lyst å takke statsråden for engasjementet for å redusere antallet uønskete svangerskapsavbrudd. Så vet vi om det som har vært i det siste, som gjelder unge som ser på sosiale medier og tar personlige valg ut ifra det, og som dermed sitter med en utfordring. Hva tenker statsråden at utfordringene er, og hva kan vi gjøre?

Jeg er opptatt av hvordan vi skal kunne møte ungdommen på deres plattformer, men med kompetente opplysninger og ikke bare med egenerfaring, for jeg tror ungdommene trenger mer enn det.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Representanten Bollestad peker på en viktig utfordring vi som fellesskap står overfor, i og med at våre unge henter informasjonen sin på veldig mange ulike plattformer i dag. Jeg er veldig fornøyd med den samlingen vi har gjort gjennom DigiUng-programmet, og at vi har prøvd å etablere ung.no som den foretrukne kanalen hvor ungdom kan hente offentlig informasjon og rådgivning, og at vi sørger for at det som ligger der, er trygt og godt. Det er en tjeneste hvor en også kan klikke seg videre til innloggingsbaserte helsetjenester. De bruker også et ungdomspanel, og de har veldig mange registrerte brukere. Det er i hvert fall en god plattform å søke å bredde, sånn at den når alle våre barn. Så er det også det å utvikle skolehelsetjenesten, som er lavterskeltilbudet vårt, hvor vi når alle barna i skolen.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Jeg er også opptatt av skolehelsetjenesten og helsesykepleiernes rolle i det. Det er ikke så mange år siden vi hadde Helsesista, som på en måte var i en litt annen kategori, og som fikk utrolig mange følgere, og som har det, nettopp fordi hun kommuniserte på den plattformen. Det å lage en egen kanal kan være bra. Men hvordan skal vi få ungdommen inn der, for de er på de ordinære, populære plattformene? Hva tenker statsråden om å få det inn i skolen, få inn opplysningen om at du må gå inn der? Jeg er redd for at de velger det som er det nære, og det er ofte TikTok og Snapchat, som er helt andre aktører for å få faglig god kunnskap.

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Jeg tror vi må jobbe bredt med disse utfordringene. Regjeringen er i ferd med å sette ned et utvalg som skal se på barn og unges skjermbruk. Fra ca. 2010 har vi alle fått en smarttelefon i hånden med tilgang til hele verden. Det er klart at det er en utvikling vi er nødt til å reflektere over. Skolen må også, og det opplever jeg at skolen gjør, gjennomføre sitt ansvar som allmenndannende i utdanningen av ungene våre, at man er kritisk til den informasjonen man henter. Jeg er bekymret over at unge jenter henter kunnskap fra mer eller mindre kvalifiserte kanaler, at de velger f.eks. å ta en hormonpause, med det det kan innebære av risiko for uønskede svangerskap og den typen utfordringer.

Olaug Vervik Bollestad (KrF) []: Statsråden skal vite at Kristelig Folkeparti er med på tanken om å se på skjermbruk, for vi tror det ikke bare virker inn på den fysiske helsen, men også den psykiske helsen til barn og unge.

Tilbake til det som er debatten. Om å kunne velge å bære fram barnet en venter, sa statsråden at en skulle se på ulike tiltak framover. Til det tenker jeg: Hvordan skal vi møte unge kvinner som er moderne kvinner, og samtidig ønsker å få flere barn? Hvordan vil en få opplysningene fra kvinner om hva de trenger? De har spurt om tredelingen, om at den f.eks. er for rigid. De tenker at penger avgjør noe. Hvilke tiltak har regjeringen for å legge til rette for flere barn for dem som ønsker det?

Statsråd Ingvild Kjerkol []: Den politiske debatten om hva politikerne kan og bør gjøre for at norske kvinner skal få flere barn, synes jeg er krevende. Det er dypt personlige valg for den enkelte. Vi har hatt store barnekull i Norge sammenlignet med andre land. Det er et uttrykk for at vi er et godt land og et godt samfunn å bo i, men det er veldig sammensatte forhold som gjør at en kvinne velger å få barn eller ikke. Så jeg er litt skeptisk til å koble arbeidet med å forebygge uønskede graviditeter og svangerskapsavbrudd som følge av det til det å skulle motivere og stimulere norske kvinner til å få barn. Jeg ser ganske mange fallgruver for oss politikere ved en slik kobling.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Sandra Bruflot (H) []: Jeg skjønner at det er meg som står mellom oss og solnedgangen, så jeg skal ikke bruke lang tid på verken oppsummering eller noe annet.

Jeg synes ikke det er så veldig vanskelig å skjønne hva Kristelig Folkeparti ønsker med dette forslaget, men jeg synes det er vanskelig å skjønne hva Senterpartiet ikke skjønner. Uplanlagte svangerskap kan bidra til både ønskede og høyt elskede barn. Det har noe å si hvordan vi rigger samfunnet, slik at de som blir uplanlagt gravide, ikke tenker at den eneste muligheten derfra er å avbryte svangerskapet. Samtidig som vi som samfunn har et ansvar for å sørge for at vi er rigget slik, har vi også et ansvar for å unngå uønskede svangerskap og avbrutte svangerskap.

Flere barn er hyggelig, og det er bra, men det er ikke en motsetning til tilgang til prevensjonsmidler, seksualitetsundervisning osv. Det kan ikke være slik at vi får flere barn fordi vi ikke er gode nok på prevensjon, eller fordi vi ikke vet hvordan barn lages eller ikke lages.

SV sier at abort i primærhelsetjenesten gjør at en kan få oppfølging av en lege som kjenner kvinnen. Ja, det kan godt hende, men det er ikke nødvendigvis en som kjenner til mulige komplikasjoner, hva som er symptomer på en abort som ikke er fullført, eller andre ting. Jeg tror ikke det er den norske standarden Verdens helseorganisasjon baserer seg på når de lager anbefalinger for hvordan verdens kvinner skal ha tilgang på abort.

Som sagt synes jeg ikke det er vanskelig å skjønne hva Kristelig Folkeparti ønsker. Det er en stor belastning for kvinnekroppen å ta abort, og det er ikke en motsetning mellom å rigge samfunnet slik at alle som blir uplanlagt gravide, fullfører svangerskapet hvis de ønsker det, og å sørge for at vi har god seksualitetsundervisning og god tilgang på prevensjon.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 22.

Votering, se torsdag 1. juni