Stortinget - Møte torsdag den 24. november 2022

Dato: 24.11.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokument: (Innst. 59 S (2022–2023), jf. Dokument 8:169 S (2021–2022))

Søk

Innhald

Sak nr. 9 [15:20:41]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby og Ingvild Wetrhus Thorsvik om klagemulighet etter avslag på innsyn etter offentlighetsloven (Innst. 59 S (2022–2023), jf. Dokument 8:169 S (2021–2022))

Talarar

Presidenten []: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Odd Harald Hovland (A) [] (ordførar for saka): Eg vil starte med å takke komiteen for godt samarbeid i behandlinga av denne saka.

Representantforslaget viser til sivilombudsloven, der det går fram at Sivilombodets arbeidsområde ikkje omfattar avgjerder gjorde i statsråd, og at avgjerder etter offentleglova kan klagast inn til det forvaltningsorganet som er nærmaste overordna til det forvaltningsorganet som har gjort vedtaket. Forslagsstillarane viser til at klagemoglegheita forsvinn dersom eit mediehus klagar på vedtaket frå departementet i staden for å sende inn klage til Sivilombodet. Forslagsstillarane meiner at dette er eit smotthol i loven som må fjernast.

Forslagsstillarane viser til at ein klage på eit departement vil setje ein stoppar for klagemoglegheitene til Sivilombodet, og at klagaren dermed står igjen utan ei reell klagemoglegheit til eit overordna organ – dette i motsetnad til klagar over vedtak i kommunale eller fylkeskommunale organ, som kan fremjast for statsforvaltaren. Forslagsstillarane ser difor eit behov for eit unntak frå sivilombudsloven § 4 andre ledd bokstav b, og dei føreslår at Stortinget ber regjeringa kome med ein lovproposisjon som sørgjer for at klagar på avslag på innsynskrav, retta til departement, ikkje skal blokkere for at ein tilsvarande klage frå andre også kan behandlast av Sivilombodet.

Forslagsstillarane viser til at Riksrevisjonen i 2021 leverte ein rapport som slår fast at gjennomsnittleg journalføringstid i staten har auka, og at meiningslause og like titlar gjer det vanskeleg å finne dokument. Forslagsstillarane påpeikar at sjølv om journalplikta består, vil store delar av saksbehandlinga og brukardialogen i tida framover verte automatiserte, og at behovet for tilsyn og kontroll dermed berre vil auke, og behovet for eit uavhengig klageorgan like eins.

Forslagsstillarane meiner at det ikkje nødvendigvis må vere slik at tilgangen til å klage berre gjeld media. Det viktigaste er å få greia ut og deretter etablert ei ny klageordning.

Forslagsstillarane viser vidare til at det er ein formell tilgang til å ta ut søksmål i innsynssaker, men at terskelen for dette er så høg at pressa ikkje har gjort det i moderne tid. Altså meiner forslagsstillarane at den formelle tilgangen til å ta ut søksmål i innsynssaker ikkje er god nok til å oppfylle Tromsø-konvensjonens krav om ein reell overprøvingstilgang. Forslagsstillarane fremjar difor òg forslag om å be regjeringa greie ut eit eige, uavhengig klageorgan for innsynskrav under offentleglova.

Eg vil gjere greie for hovudpunkta i fleirtalets syn i saka, og fleirtalet er Arbeidarpartiet, Høgre, Senterpartiet og Framstegspartiet. Fleirtalet viser til at ein klage til eit departement ikkje medfører at retten til å klage til Sivilombodet fell bort. Denne retten fell bort dersom ein klage over ei avgjerd frå eit departement vert behandla av Kongen i statsråd. Praksis er difor at ein gjerne ber om stadfesting på om ein ønskjer saka behandla i statsråd, nettopp på grunn av at saka då ikkje vil kunne klagast inn for Sivilombodet. Difor kan det ikkje reknast som eit smotthol i loven.

Dette byggjer på det grunnleggjande skiljet mellom dei ulike statsmaktene, og at Sivilombodet er Stortingets kontrollorgan med forvaltninga, og det har heilt sidan institusjonen vart oppretta, vorte lagt til grunn at avgjerder frå Kongen i statsråd, som er øvste ledd i forvaltninga, fell utanfor Sivilombodets arbeidsområde. Fleirtalet viser til at slike avgjerder er underlagde den politiske og konstitusjonelle kontrollen som Stortinget sjølv utøver, og at ei endring av dette difor vil rokke ved ei grunnleggjande side ved kontrollordninga.

Når det gjeld forslaget om eit uavhengig klageorgan, er det slik at ein klage først skal vurderast på nytt av førsteinstansen og deretter eventuelt av klageinstansen. Dermed har klagaren tilgang til ein rask overprøvingsprosedyre utan store kostnader, og det er tilgang til å ta saker om avslag på krav om innsyn inn for domstolane på vanleg måte. Fleirtalet vurderer det slik at dagens klageordning ikkje er i strid med den såkalla Tromsø-konvensjonen.

Avslutningsvis fremjar eg innstillinga frå fleirtalet om at representantforslaget ikkje vert vedteke. Vidare antek eg at mindretalet vil greie ut nærare om sitt syn og fremje sine forslag.

Andreas Sjalg Unneland (SV) []: Gode regler for innsyn i statens aktiviteter er helt avgjørende for at vi skal kunne ha et fungerende demokrati. Uten å vite hva som foregår, kan ikke vi som politikere gjøre jobben vår tilstrekkelig. Innsyn er helt fundamentalt viktig for at pressen skal kunne oppfylle sitt samfunnsansvar. Derfor er det bra at Venstre har løftet denne debatten i Stortinget gjennom å fremme disse forslagene.

Når det gjelder forslaget om å endre retten til å klage på en innsynsbegjæring som er endelig behandlet av Kongen i statsråd, slik at den skal kunne påklages til Sivilombudet, er det et forslag SV ikke støtter. Det er viktig å understreke at en klage til et departement ikke medfører at retten til å klage til Sivilombudet faller bort. Det bygger på det helt grunnleggende skillet mellom de ulike statsmaktene, og at Sivilombudet er Stortingets kontrollorgan for forvaltningen. Det har helt siden institusjonen ble opprettet, vært lagt til grunn at avgjørelser fra Kongen i statsråd, som øverste ledd i forvaltningen, faller utenfor ombudets arbeidsområde.

Når det gjelder å utrede et eget, uavhengig klageorgan for innsynsbegjæring under offentlighetsloven, er dette noe vi i SV også ønsker. Oxford Research sin evaluering av offentlighetsloven i 2016 stilte spørsmål ved om dagens klagesystem er egnet til å avklare rettslige problemstillinger. Det medfører åpenbart noen problemer at staten selv er klagemyndighet for innsynsbegjæringer. Et uavhengig organ vil kunne fungere som et viktig korrektiv og styrke innsynsretten i Norge. Derfor er det et forslag jeg håper Stortinget vil støtte. Dette gjør at mediene og andre kan utøve sitt samfunnsoppdrag og avsløre maktmisbruk og kritikkverdige forhold hos myndighetene. Manglende innsynsmuligheter gjør det vanskelig å drive kritisk journalistikk og se makten og myndighetene i kortene.

Jeg tar med dette opp SVs forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Andreas Sjalg Unneland har tatt opp det forslaget han refererte til.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Offentlighetsloven er en av bunnplankene i et åpent og fritt samfunn hvor ytrings- og informasjonsfriheten står sterkt, og hvor makt og myndigheter kan kikkes i kortene. Prinsippet er at saksdokumenter hos kommuner, fylkeskommuner, statlige organer og mange offentlig eide selskaper, mfl., som hovedregel skal være fritt tilgjengelig for hvem som helst. Dette er svært viktig.

Offentlighet er svært viktig for pressen i deres arbeid med å undersøke, belyse og kritisere maktprosesser og -strukturer. Det er også grunnleggende for folks tillit til det offentlige at de vet at man ikke skjuler noe.

Det er avgjørende at avslag på innsyn bare gis i de tilfellene der det er hjemmel for det, og ikke der det er beleilig. Derfor mener Venstre at det også er viktig at pressen og privatpersoner har reelle klagemuligheter i innsynssaker.

Som flere her allerede har vært inne på, forsvinner klagemuligheten dersom et mediehus klager på departementets vedtak istedenfor å klage til Sivilombudet, slik at klagen dermed behandles i statsråd. Som statsråden understreker i sitt svarbrev, informeres det om dette ved første avslag. Vi kan godt være sikre på at det er det som skjer i dag, men vi har ingen garanti for hva som eventuelt kan skje i framtiden.

Dersom det f.eks. er flere mediehus som klager, har vi heller ingen garanti for at ikke en av dem sender klage til Kongen i statsråd, og dermed gjør at de andre ikke får sin klage behandlet. Dermed kan man ikke bare avfeie det og si at dette ikke er problematisk. I verste fall kan dette brukes bevisst som et smutthull for å hindre pressen og andre i å få innsyn i dokumenter av allmenn interesse.

Ifølge Global RTI Rating skårer Norge bare midt på treet i Norden når det gjelder uavhengige klageorganer. Klage til Kongen i statsråd tjener særlig som et godt eksempel på behovet for forbedring av klageordningen. Det er uklart om klagebehandlingen hos Kongen i statsråd er en reell overprøving av departementets vedtak, all den tid det er departementet selv som forbereder saken til Kongen i statsråd. Som jeg nevnte, vet vi ikke hva framtiden vil bringe, og jeg mener at vi burde være føre var.

I desember 2021 leverte Riksrevisjonen en rapport som slår fast at gjennomsnittlig journalføringstid i staten har økt, og at intetsigende og like titler gjør det vanskelig å finne dokumenter. I tillegg har praksisen med forhåndsunntak økt, selv om dette egentlig bare skal brukes unntaksvis.

Norsk Presseforbund og Pressens offentlighetsutvalg har tidligere framholdt at det er nødvendig med et uavhengig klageorgan, og de ser behov for at det gjøres en uavhengig vurdering av om det er snakk om saksdokumenter som det kan være knyttet innsynsrett til eller ikke, uhindret av hvilket offentlig organ som har fattet vedtaket som det klages over. En slik klageadgang må ikke nødvendigvis være forbeholdt mediene. Det er viktig at det skal være tilgang for alle som ønsker innsyn. Dermed mener vi at dette er viktig å få utredet, og at vi deretter får etablert en slik klageordning.

Det finnes mange eksempler på at innsyn etter offentlighetsloven har stått helt sentralt i pressens arbeid med å grave fram saker som har vært viktige for oss som samfunn og offentlighet. I Oxford Researchs evaluering av offentlighetsloven fra 2016 ble det stilt spørsmål ved om dagens klagesystem er egnet til å avklare rettslige problemstillinger. Dermed er det svært viktig å få utredet et uavhengig klageorgan for innsynsbegjæringer etter offentlighetsloven.

Jeg tar med dette opp Venstres forslag i saken.

Presidenten []: Representanten Ingvild Wetrhus Thorsvik har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Statsråd Emilie Mehl []: Innledningsvis vil jeg gjøre det helt klart at regjeringen ser innsynsretten etter offentlighetsloven som veldig viktig. Innsynsretten er en helt grunnleggende del av vårt demokrati, og det er derfor viktig at avslag på innsynskrav og andre avgjørelser i innsynssaker kan prøves på nytt, på linje med hva som gjelder for enkeltvedtak. Det er også bakgrunnen for at offentlighetsloven har egne regler om klageadgang.

Når det gjelder det første forslaget som inngår i representantforslaget, medfører en klage til et departement ikke at muligheten til å klage saken inn for Sivilombudet går tapt. Det skjer først når saken har vært behandlet av Kongen i statsråd. Jeg har registrert at justiskomiteens flertall er enig i dette.

Mindretallsmerknaden fra Venstre gjentar at en klage på en avgjørelse fra et departement vil sette en stopper for klagemuligheten til Sivilombudet. Jeg presiserer derfor at dersom en innsynsavgjørelse fra et departement påklages, vil departementet foreta en fornyet vurdering av spørsmålet før saken eventuelt fremmes for Kongen i statsråd.

Etter offentlighetsloven skal det informeres om at muligheten til å klage saken inn for Sivilombudet faller bort dersom saken behandles i statsråd, og saker fremmes derfor bare for Kongen i statsråd når klageren tydelig ønsker det. Jeg har også registrert at komiteens flertall er enig i at regelen om at Sivilombudet ikke behandler saker som har vært avgjort av Kongen i statsråd, bygger på et grunnleggende skille mellom statsmaktene, og derfor ikke bør endres.

Det samme gjelder vurderingen av at ordningen ikke kan regnes som et smutthull i loven. Det følger som nevnt tydelig av offentlighetsloven at det skal informeres om at saker som behandles i statsråd, ikke kan klages inn for Sivilombudet. Jeg kan av den grunn ikke slutte meg til mindretallsmerknaden fra Venstre om at dette er et vanskelig tilgjengelig regelverk.

Når det gjelder forslaget om å utrede et uavhengig klageorgan, går det ikke fram hvilke klager et slikt organ skal behandle, eller hvilken myndighet organet ellers skal ha. Det er heller ikke sagt noe mer om dette i merknadene fra justiskomiteens mindretall.

For øvrig viser jeg til merknadene fra komiteen om en mulig avgrensning av klageadgangen til å gjelde personer med saklig grunn eller visse grupper, noe som ble nevnt i bakgrunnen for forslaget.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Nå er det tatt opp at disse klagene ikke går tapt, for å si det sånn, dersom de ikke behandles av Kongen i statsråd, og at det opplyses grundig om at dersom man klager videre dit, og de behandles der, avskjæres videre muligheter for klagebehandling. Det som derimot ikke er tatt opp, er dersom en klage fra én part blokkerer tilsvarende klage fra en eller flere andre parter. Det så vi skje bl.a. i forbindelse med en sak om en tidligere statsråd for en tid tilbake, hvor totalt åtte begjæringer fra fem medier og en privatperson fikk avslag fordi én av disse hadde sendt klagen videre til Kongen i statsråd. Hvordan vil statsråden forhindre at sånne situasjoner oppstår i framtiden?

Statsråd Emilie Mehl []: Som jeg sa i mitt første innlegg, er utgangspunktet at dersom saken skal til statsråd, skal det informeres om det overfor klageren. Så kan ikke jeg gå inn i og kommentere konkrete enkeltsaker. Det er det ikke riktig av meg som statsråd gjøre.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Det ber jeg heller ikke statsråden om. Det jeg lurer på, er hvordan man kan forhindre at man dersom flere klager og én av disse sender klagen videre til Kongen i statsråd, bruker dette for å hindre at de andre får innsyn. Hvordan kan man sørge for at slike situasjoner ikke oppstår?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg har tillit til at offentlighetslovens regler er dekkende, og at de praktiseres i tråd med gjeldende rett av de ulike instansene.

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) []: Dette er jo gjeldende rett, så det er for så vidt riktig, men her ser vi en konkret problemstilling hvor dette gjør at man ikke får innsyn fordi det blokkeres. Ettersom dette er gjeldende rett og byr på problemer, vil statsråden da vurdere å gjøre tiltak som kan forhindre at det skjer flere ganger?

Statsråd Emilie Mehl []: Jeg kan ikke se at det er mulig for meg å svare på det spørsmålet uten å gå inn på den konkrete saken som representanten selv pekte på er grunnlaget for spørsmålet.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.

Votering, sjå tysdag 29. november
Førre kapittel
Neste kapittel